Helsevesen

Helseforskjellene i Norge øker: Fortsatt forskjell på fattig og rik

Sosiale forskjeller i helse er det mest ekstreme uttrykket vi har for at det fortsatt er forskjell på fattig og rik her i landet. Verken politikere eller forskere kan overse at det er opptil 12 års forskjell i levealder mellom bydelene i Oslo, sier forskerne Camilla Stoltenberg og Jon Ivar Elstad til tidsskriftet Forskning.

Les artikkelen

Sosial- og helsedirektoratet: Helseforskjellene øker

Så langt har de siste tiårs bevissthet omkring sosiale helseforskjeller i velferdsstaten Norge ikke resultert i noen utjevning av helseforskjellene. Snarere tvert i mot, forskjellene ser ut til å øke. Selv om de fleste grupper i befolkningen har fått bedre helse de siste tretti årene, er bedringen størst blant gruppene med høy inntekt og lang utdannelse, og derfor øker også helseforskjellene, slår Sosial- og helsedirektoratet, ved direktør Bjørn-Inge Larsen, fast i en kronikk i Dagbladet.

Les kronikken i Dagbladet

Har ikke råd til å gå til lege

Fattige og unge risikerer å bli alvorlig syke, fordi de ikke kan betale egenandelene på legetimene, advarer Legeforeningen, ved president Hans Kristian Bakke. Egenandelene hos fastlegen har fordoblet seg de siste ti årene, noe som har ført til at enkelte føler at de ikke har råd til å gå til legen.

Best i vest

Menn på Oslos vestkant lever 12 år lenger enn på østkanten. De sosiale forskjellene i Oslo er enorme. Forskjellen mellom hvor lenge en person kan forvente å leve på østkanten og vestkanten i Oslo har økt de siste ti årene, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

På livet løs

Det er ikke helsepolitikerne som bestemmer. For alt det jeg vet aner ikke helseminister Sylvia Brustad at Ullevål sykehus i disse dager planlegger å selge unna deler av Sogn Senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU), og å redusere heldøgnsplassene med en tredjedel,skriver Sissel Benneche Osvold.

Sykehusbehandling: De sykeste må vente lengst

Pasienter med sykdommer som gir lovfestet rett til utredning og behandling, venter lengre på dagbehandling enn pasienter uten slik garanti. - Dette kan tyde på at det er de letteste behandlingene som har høyest prioritet. Det er grunn til å tro at dette kan ha med penger å gjøre og at sykehusene prioriterer pasienter som gir gode inntekter fremfor mer krevende pasienter, som gir mindre god netto gevinst til sykehusene, sier seniorforsker Beate M. Huseby ved Sintef Helse i Trondheim.

Noe av forklaringen kan også være knyttet til økt bruk av private sykehus. De private har oftere kortere ventetider og de slipper å behandle de tyngste pasientene, slik offentlige sykehus må. Innen dagbehandling finner du ikke de tyngste pasientene, derfor kan det slå ut slik, sier forsker Beate M. Huseby til Aftenposten.

Les mer i Aftenposten

Legene sykeliggjør arbeidsløse og arbeidsføre

Professor Arnulf Kolstad kritiserer legestanden for å skjule de egentlige grunnene til at folk blir arbeidsløse og arbeidsuføre i en artikkel i tidsskriftet Vardøger. Antallet som uførepensjoneres med psykiatriske diagnoser har steget sterkt fra slutten av 1970-årene og fram til i dag. Folks helse er ikke forverret i denne perioden. Helsa er snarere betraktelig bedret. Men «ervervsevnen» er svekket som følge av økte krav i produksjon og arbeidsliv.

Feil diagnose

"Er helsesektoren ute av styring? Bare vel en måned etter at helseforetakene har fått sine årlige bevilgninger over statsbudsjettet, kommer helseministeren med drastisk brannslukking: Først en ekstrabevilgning på 800 millioner slik at sykehusene kan fortsette uten altfor store nedskjæringer. Så pålegg om omorganisering av helseregionene uten at Stortinget, lokalpolitikere eller ansatte er hørt. Det utrolige er at disse krisetiltakene settes inn uten at behovet for helsetjenester har økt merkbart. Sykehuskrisen skyldes en kombinasjon av ressurssparing og mislykket markedstilpasning," skriver Peder Martin Lysestøl.

Les artikkelen i Klassekampen

Psykologer for den øvre middelklasse

"Vi psykologer jobber for den øvre middelklassen. Ytterst få har privat praksis på østkanten." Psykolog Peder Kjøs retter et selvransakende blikk mot seg selv og sin stand. I en kronikk i Tidsskrift for Norsk Psykologforening peker han på den skjeve og urettferdige fordelingen av psykologer i befolkningen.