Helsevesen

Legene sykeliggjør arbeidsløse og arbeidsføre

Professor Arnulf Kolstad kritiserer legestanden for å skjule de egentlige grunnene til at folk blir arbeidsløse og arbeidsuføre i en artikkel i tidsskriftet Vardøger. Antallet som uførepensjoneres med psykiatriske diagnoser har steget sterkt fra slutten av 1970-årene og fram til i dag. Folks helse er ikke forverret i denne perioden. Helsa er snarere betraktelig bedret. Men «ervervsevnen» er svekket som følge av økte krav i produksjon og arbeidsliv.

Feil diagnose

"Er helsesektoren ute av styring? Bare vel en måned etter at helseforetakene har fått sine årlige bevilgninger over statsbudsjettet, kommer helseministeren med drastisk brannslukking: Først en ekstrabevilgning på 800 millioner slik at sykehusene kan fortsette uten altfor store nedskjæringer. Så pålegg om omorganisering av helseregionene uten at Stortinget, lokalpolitikere eller ansatte er hørt. Det utrolige er at disse krisetiltakene settes inn uten at behovet for helsetjenester har økt merkbart. Sykehuskrisen skyldes en kombinasjon av ressurssparing og mislykket markedstilpasning," skriver Peder Martin Lysestøl.

Les artikkelen i Klassekampen

Psykologer for den øvre middelklasse

"Vi psykologer jobber for den øvre middelklassen. Ytterst få har privat praksis på østkanten." Psykolog Peder Kjøs retter et selvransakende blikk mot seg selv og sin stand. I en kronikk i Tidsskrift for Norsk Psykologforening peker han på den skjeve og urettferdige fordelingen av psykologer i befolkningen.

Arbeiderklassen dør først

De som utfører manuelt arbeid utsettes for større helsefare og har økt risiko for å dø tidlig. Pelemaskinfører Jim Roger Sedolfsen (53) fikk helseproblemer for ti år siden, kollapset i 2004 og utredes nå for løsemiddelskader. Han lever på trygd, og kommer aldri mer i lønnet arbeid, skriver LO-aktuelt.

Les mer

Fremtidig løsning for bedriftshelsetjenesten i Oslo kommune og Bedriftsoverlegens kontor

Bystyrets borgerlige flertall snakker ofte så vakkert om valgfrihet og brukervalg. Men i denne saken er det faktisk slik at det er SV og Arbeiderpartiet som vil ha valgfrihet, mens de borgerlige partier begrenser brukervalget og alternativene. SV og Arbeiderpartiet foreslår at virksomhetene står fritt til å kjøpe bedriftshelsetjenester der de måtte ønske,- kommunalt eller privat. Vi foreslår å opprettholde den kommunale bedriftshelsetjeneste som en selvfinansierende ordning, dimensjonert ut fra hva de får i inntekter fra brukerne. Dermed har bydeler og etater maksimal valgfrihet, og kan velge blant en kommunal - og mange private aktører. Men da sier den borgerlige flokken; nei, det tillater vi ikke. Dere kan bare velge blant private aktører, sa jeg bl.a. da bystyreflertallet vedtok å avvikle den kommunale bedriftshelsetjeneste.