Helsevesen

Mor: Vår sønn har en nevrologisk progressiv sykdom som tar han i fra oss

Mor: Vår sønn har en nevrologisk progressiv sykdom som tar han i fra oss

Ellen Marie Langnes skriver om sin sønn. "Han har nevrologisk progressiv sykdom som før eller senere tar han i fra oss. At han enda lever er et mirakel. Jeg elsker barnet mitt. Han elsker livet sitt og vil ikke dø. Vi har pleiepenger ut april. Jeg vet ikke om jeg klarer denne usikkerheten i tillegg."

Les Ellen Maries tekst:

"Nå føler jeg for å skrive litt om mitt barn. En reise som har vært hjerteskjærende i perioder, fra han kom til verden i 2004. Vi har vært en del i media i forbindelse med forskjellige problemstillinger. Bl.a var vi med i dokumentaren "Motvind" på NRK. Episoden heter"ikke en spurv..."

Gutten vår har hatt alvorlige uspesifiserte anfall som har ført han på respirator utallige ganger. Den første krisen skjedde første levedøgn. Han vokste seg til, startet i barnehage, måtte skjermes mer og mer. Gikk på spesialskole tre dager i uken,men ble til stadighet sykere. Fra å gå, snakke, synge, svømme osv ,er han nå som 13-åring 100 % pleiepasient. Han bor i hjemmet som vi har tilrettelagt til han. Han hadde nok ikke levd enda om det ikke var for vårt minisykehus i hjemmet med alt fra matpumpe, bi-pap, oxygen og akuttmedisiner.

Han har hatt vagusstimulator i ca 8 år men batteriene er nå "døde." Han overlever antageligvis ikke en ny narkose, så da får vi ta det derifra. Han er en livsglad og empatisk gutt som mister seg selv litt etter litt. I perioder fort. Han fikk etter 11 år med utredning i inn og utland diagnose. CAGNIA1A. Den eneste påviste i verden. En nevrologisk progressiv sykdom som før eller senere tar han i fra oss. At han enda lever er et mirakel. Denne gutten har sloss for livet i lange og mange perioder. I 2012 var vi tre mnd på sykehus,7 av dem på intensiv i kritisk tilstand og mesteparten på respirator.

Vi har mottatt pleiepenger siden 2005. Vi fikk avslag en gang, jeg mener det var i 2010. Klagde til trygderetten og fikk medhold. Vi har hjelp av to assistenter mellom 0800 og 1530. Da sover jeg, handler, vasker, bestiller medisiner, fyller dosetten, er på møter osv osv. 12 netter med nattevakter som kommer fra kommunen PR mnd kl 22-0800. Han medisineres gjennom pag 10 g døgnet, 4 av disse er kl 0800-1400-2000-og 0200 imot en livsfarlig epilepsi. Om de tar ifra oss pleiepengene,kan vi ikke klare oss. Far er anleggsarbeider og er borte 14, hjemme 9 DG. Ikke ønskelig,men vi må ha penger til å betale bla ombygging av hus på litt over en mill,for tilrettelegging til rullestol, bademuligheter osv osv.

Jeg elsker barnet mitt. Han elsker livet sitt og vil ikke dø. Vi har pleiepenger ut april. Jeg vet ikke om jeg klarer denne usikkerheten i tillegg."

Ellen Marie håper på tverrpolitisk engasjement og løsning på Stortinget i pleiepenger-saken.

Aleksander kjemper seg, for andre gang i løpet av sin korte levetid, tilbake til livet

Aleksander kjemper seg, for andre gang i løpet av sin korte levetid, tilbake til livet

Camilla Lund-Grøtvedt skriver:

"Dette er vår sønn, Aleksander, på 5 år. Han kjemper seg for andre gang i løpet av sin korte levetid, tilbake til livet. Alt startet da sønnen vår 3 mnd gammel fikk en luftveisinfeksjon. Den ga seg aldri. Ingen leger skjønte hva det var. Ørebetennelser, halsbetennelser, øvre luftveisinfeksjoner osv. Runde på runde.

Når han var 1 1/2 år, ble vi lagt inn på akutten. Var godt kjent der, etter flere tidligere innleggelser. Legen som var på vakt denne dagen, så noe vi foreldre ikke hadde sett. En sammenheng i alle tingene som hadde feilt vår sønn. Alt fra skjevstilling i føtter til ørebetennelse. Prøver ble tatt, og svaret som kom tilbake var hardt og vondt å takle. MPS type 2 Hunter syndrom. Hva i all verden var det? En avleirings sykdom som rett og slett ødelegger kroppen til sønnen vår. Det er en skremmende liste over sykdommer som kan ramme oss mennesker, dette er en liste man oftest først blir klar over når man selv får syke barn.

Vår sønn har nå ved to relativt enkle operasjoner, havnet i respirator. Senest nå i mai. Vi var inne for en "enkel" polypp operasjon. Sønnen vår orket ikke å puste selv etter operasjonen og blir lagt i respirator. Nå utvikler han lungebetennelse og vi er livredde for å miste han. Dette er reprise fra 3 år tilbake. Etter en uke klarer legene å få han av respiratoren og gutten vår puster for egen maskin, i 23 timer. Vi er klare for å komme oss ut fra intensiv avdelingen. Ned på vanlig avdeling, opptrening neste!

Så skjer det noe med sønnen vår. I heisen på vei ned, løsner det en slimpropp. Han får full pustestans. Etter mye slit fra anestesi leger, barneleger, sykepleiere og oss foreldre, så får de intubert han IGJEN. Halsen hans er nå så sår og irritert at anestesi legen ikke er komfortabel med det han utsetter gutten vår for. Han blir fraktet inn på operasjonsstua igjen for undersøkelser av lungene og luftveier. Det neste vi husker er en overlege som kommer løpende mot oss foreldre. De er nødt til å tracheostomere sønnen vår og de måtte ha vår tillatelse.

Sønnen vår er nå et barn med Hunter og er kanylebærer for alltid. Grunnsykdommen hans er svært progredierende. Nå når vi har et barn med kanyle, så vil det også føre til lettere infeksjoner, og vi må i lengre perioder være hjemme med han eller være på sykehuset. Vi er selv våkne nattevakter, dette fordi vi har ikke fått igang en nattevakt ordning enda.

Og med pleiepengeordningen har vi mulighet til å la sønnen vår ha korte dager i bhg, samtidig som vi har noen timer på jobb. Men det er ikke hver uke vi kan jobbe og i flere tilfeller ved innleggelser er vi nødt til å være borte fra jobb i lengre perioder. Ikke fordi vi selv ønsker det!! Men rett og slett fordi vi som foreldre ser det som vår jobb og plikt, å ta vare på og gi trygghet til vår nydelige og tapre gutt? Hvor er tankegangen til disse politikerne som vil ta fra oss dette?

Jeg tror jeg kan snakke for flere av oss i denne gruppen, med fantastisk sterke og vakre medlemmer. Kunne vi valgt mellom å jobbe fullt, fremfor å ha et eller flere syke barn. Så ville de fleste valgt jobb. Men man kan ikke velge over slike ting i livet. Man gjør så godt man kan, å når man har syke barn, så gjør man alt som står i sin makt for å beskytte de, og ta best mulig vare på dem! Vil dere virkelig ta fra oss denne muligheten, kjære politikere??

Hilsen fortvilte foreldre."

Lege Stine Sandven-Thrane: Svært syke barn trenger foreldrene

Lege Stine Sandven-Thrane: Svært syke barn trenger foreldrene

Kjære Erna.

Jeg er mamma til 4, snart 5 barn. Jeg er lege og jobber med barn hver eneste dag.

I 2012 fikk vi tvillinger født prematurt. Både min mann og jeg fikk pleiepenger, tusen takk. 3mnd gammel fikk den ene tvillingen påvist kreft i øyet. Da fikk en av oss pleiepenger, den andre var allerede hjemme i foreldrepermisjon. Men vi fikk være hjemme begge to.

Gutten vår var i narkose utallige ganger i løpet av få måneder. Han fikk hard cellegift hver 3. uke, som førte til null immunforsvar, null blodplatene i kroppen og overføring av blod og blodplater. Erna, det er grusomt å se din lille baby blek, uten matlyst og full av små blåmerker i huden fordi cellegiften kjører han så hardt. Livredd for at han ikke skal våkne neste dag. Sondenæring. I tillegg hadde vi en frisk tvilling som også trengte sitt.

Hva skulle vi gjort om ikke vi begge var hjemme? Jeg trengte min mann hjemme og på sykehuset, og 3mnd gamle babyer trenger mat av mammaen sin, så den friske gutten måtte alltid være med på sykehuset, dag og natt. Jeg kunne ikke klart det alene.

Erna, i jobben min er jeg heldig, jeg ser for det meste friske barn som har det bra. Men jeg ser også mange barn som er syke, veldig syke. Disse barna trenger foreldrene sine, hver dag, hele tiden. Barna kan ikke overlates til pleiepersonell mens foreldrene jobber. Barn trenger stabilitet og trygghet. De TRENGER foreldrene sine. Og foreldrene trenger økonomisk sikkerhet. Jeg håper inderlig du lytter til det som rører seg om dagen. Det er svært få det gjelder, jeg vet dere kan få det til!!

Mvh Stine Sandven-Thrane

Odd-Henning, 6 år: Hundre prosent pleietrengende

Odd-Henning, 6 år: Hundre prosent pleietrengende

Hei! Jeg heter Odd-Henning og er 6 år, og 100 % pleietrengende.

Jeg ble født frisk som en fisk, men en sommerdag i 2013 ble livet mitt forandret. Denne dagen skulle ferien fra barnehagen begynne. Det siste mamma sa til barnehagetantene mine var: "Det er nok store forandringer når han kommer tilbake til høsten". Jeg hadde begynt å snakke mye siden jeg var nesten 2 år, så det var det mamma mente ville være mye forandringer med til høsten. Forandringer ble det, men langt ifra det vi hadde drømt om. Jeg druknet, men mamma og ambulansepersonell hjalp meg. Jeg ble flydd til Rikshospitalet. Mamma og pappa ble kjørt i taxi. De visste ikke om jeg levde når de kom frem. Jeg ble lagt i kunstig koma for at hjernen skulle få slappe av så skadene skulle bli så små som mulig. Dessverre ble de større enn hva mamma og pappa håpet på.

Jeg er nå 100% pleietrengende. Har ikke språk, men jeg lager noen lyder når jeg har vondt, "roper" når jeg vil ha litt oppmerksomhet/kjeder meg eller når jeg er fornøyd. Jeg svarer ofte med en lyd når folk spør meg om noe, dette er mitt ja. Men du må kjenne meg GODT for å vite hva jeg "sier"! Jeg er lett mottakelig for bakterier siden jeg har et rør i halsen som jeg puster igjennom. Høst, vinter og vår er mine værste fiender. De gjør at jeg får økt slimdannelse, virus og bakterieinfeksjoner. Ofte det blir en tur på sykehuset for å få litt ekstra oksygen noen dager.Jeg har hatt lungebetennelse 1 gang, og det kostet meg nesten livet. Men jeg klarte meg!

Legene sier at jeg har det best hjemme med mamma og pappa siden de kjenner meg og vet hvilke behov jeg har. De vet også hvordan de skal forebygge sykdom. Jeg har en fantastisk primærlege på barneavdelingen på lokalsykehuset som sier at tiltakene mamma og pappa gjør har vært med på å holde meg så frisk som det går an. Det er bl.a å gi meg intensiv fysioterapi, riktige medisiner og inhalasjoner til enhver tid, unngå syke folk (borte og hjemme). Når jeg er syk så er det bare mamma jeg roer meg hos.

Jeg har noen fra kommunen her også, men de kjenner meg ikke så godt. Siden de fleste er utenlandske og har dårlig språkforståelse så blir det mye misforståelser. De har heller ikke fått tilstrekkelig informasjon om mine medisiner og tiltak som brukes føre medisiner blir eneste utvei, fra den som lærer de opp. Jeg har blitt mye feilmedisinert. 3 medisiner jobber litt på samme måte, så for mye medisiner kan bli livstruende for meg.

Jeg tåler heller ikke sondemat, så mamma må lage all mat til meg selv. Mamma har vært hjemme med meg disse 4 årene, men de 2 siste årene har hun ikke fått pleiepenger. For mitt handikap er varig. Hvorfor skal jeg og de andre barna miste vår rett til den beste hjelpen vi kan få? Som da er våre foreldre❤️

Med vennlig hilsen Odd-Henning.

Hvorfor ramme de sykeste barna, som kreftsyke Torvald?

Hvorfor ramme de sykeste barna, som kreftsyke Torvald?

Aina Natterøy Thorkildsen skriver til regjeringen om pleiepengeordningen:"Jeg er mammaen til Torvald på 2 år. Torvald er født med kreft i begge øynene, bilateral retinoblastom, en diagnose som krever hyppige øyeundersøkelser i narkose. Til nå 32 stykk. Og han er langt fra ferdig. Tilsammen 14 cellegiftsbehandlinger og mange lokalbehandlinger av forskjellige slag over de to siste to årene, samt alt som medfølger cellegiftsbehandling som lavt immunforsvar, blodprøver, blodtransfusjoner, skylling og stell av Hickmann-kateter, bildetaking og mye mye mer. Vi fikk pleiepenger for å være med Torvald.

Som om ikke det var nok bestemte Torvald seg også for å komme ut 11 uker før termin. Det betydde CPAP, pustestanser, sondeernæring og ekstra oppfølging av helsestasjon og fysioterapeut. Også her fikk vi pleiepenger.

Nå er vi tilbake i full jobb, men får fortsatt pleiepenger når han trenger øyeundersøkelser i narkose for å ha kontroll på kreften.

Jeg og min mann har de siste to årene viet livene våre for å gi Torvald de beste forutsetninger for ett godt liv, og en mer fornøyelig og glad gutt skal du lete lenge etter. Det har kostet mye, og mange tårer og bekymringer har det vært, men jeg er glad for å ha sluppet bekymringer vedrørende vår økonomi. Vi har vært prisgitt dagens pleiepengeordning.

Dessverre endres pleiepengeordningen fra 1. oktober, en forverring for oss med alvorlig syke barn. Misforstå meg ikke, jeg er glad for at flere nå får tilgang til ordningen, men jeg forstår ikke hvorfor det må gå på bekostning av de sykeste barna?

Jeg ber så inderlig om å slippe flere runder, som jeg tror alle kan forstå. Jeg er i utgangspunktet bekymret. Og redd. Nå er jeg også sint, sint på den nye pleiepengeordning som jeg ikke kan se ivaretar våres sykeste barn og som skaper unødvendig bekymring i en allerede forferdelig vanskelig situasjon," skriver hun blant annet.

Les hele henvendelsen nedenfor, under "les mer."

Hjerneskadde Sindre: Foreldre føler seg utrygge på økonomien

Hjerneskadde Sindre: Foreldre føler seg utrygge på økonomien

Presset mot regjeringen øker om endringene i pleiepengeordningen. SV varsler at de vil fremme forslag straks det nye Stortinget er samlet, og henvendelsene strømmer på til regjeringen. Mor til Daniel skriver til statsministeren:

"For snart 7 år siden, skjedde det som ikke skal skje! Sønnen vår ble funnet kvalt av en hoppestrikk i barnehagen da han var 3,5 år gammel! Han fikk ei katastrofalt stor, anoksisk hjerneskade. Anoksisk hjerneskade betyr at det har vært totalt fravær av oksygen fra da strikken strammet rundt halsen. Daniel hadde ikke hjerterytme da han ble funnet, men ble gjennopplivet på vei til sykehuset. Vi var innlagt ved Ålesund sykehus i 7 måneder med intensiv opptrening. Vi hadde pleiepenger i over et år, Daniel krevde begge foreldre til stede, både på sykehuset og da vi etter hvert fikk flytte hjem.

Med den nye pleiepengeordningen hadde både jeg og pappaen gått drastisk ned i inntekt bare etter noen få måneder, fordi vi måtte ha pleiepenger begge to. Vi hadde ikke klart oss økonomisk. Vi hadde ikke fått betalt alle regningene våres, og for å ikke snakke om de ekstrautgiftene som dukket opp etter ulykken.

Det er vel ganske tydelig at denne nye Pleiepengeordningen ikke kan være godt gjennomtenkt. Eller kanskje de som har vurdert den, ikke har kunnskap om hvilke liv vi som har barn med ulike alvorlige diagnoser lever? Vi er i akutt beredskap 24/7 for barna våres. Og har store bekymringer om liv og helse daglig. Nå skal vi også bekymre oss for økonomien!"

Les hele henvendelsen under "les mer."

Mor til 9-årige Eva Natali: Jeg venter på at hun skal dø!

Mor til 9-årige Eva: Jeg venter på at hun skal dø!

Sterkt appell fra June Wallum til statsminister og helseminister på endringen i pleiepengeordningen:

"Dette er min fantastiske datter Eva Natali. Hun er i dag 9 år. Hun er født med en veldig sjelden genfeil som heter Grin1. Hun var en av de første i verden som ble diagnoisert med denne diagnosen. Hun er alvorlig multifunksjonhemmet, trenger hjelp til alle ting, hun har ikke språk. Man må bruke lang tid på å forstå hva hun vil eller trenger. Det er kun jeg som mor som klarer å tyde tegnene. Hun har en ekstremt aggressiv epilepsi som daglig tar livet av henne. Den har spist opp nesten halve hjernen hennes. Hun kan ha opptil hundre aggressive anfall på 24 timer. I mai lå vi på intensiven på Ullevål, hun hadde et epilepsi anfall som varte i 10 dager. Legene ville koble av respirator og sa hun ikke ville overleve.

Eva Natali lever ennå. Men jeg har blitt fortalt at hennes dager er talte. Jeg er nå hos foreldrene mine og venter på neste anfall som skal stoppe livet hennes. Jeg venter på at hun skal dø! Vet dere hvor stor belastning det er for foreldre å vente på at barnet ditt skal dø?

Jeg er alene med Eva Natali og har vært det i mange år. Jeg har fått en måned med pleierpenger i løpet av alle disse årene, kanskje det var tre. Jeg husker ikke lengre i kampen med alle søknader, avslag, møter, sykehusinnleggelser, telefonsamtaler, ergo, fysio, bestillinger av utstyr, huske å bestille resepter, medisiner, listen tar aldri slutt...

Det høres fint ut med omsorgslønn, hjelpestønad og pleierpenger. Hjelpestønaden dekker ikke alle utgifter jeg har med en alvorlig sykt barn. Pleiepenger fikk jeg avslag på fordi hun var kronisk syk resten av livet og var jo ikke dårligere enn før.?! "Heldigvis" for meg så hadde jeg et brukket ben i ryggen som måtte opereres og kunne sykmeldes. Og skylder nå NAV 100.000 som jeg mottok i den fine omsorgslønnen, etter å blitt veiledet av NAV til hvordan man løser hverdagen med et så sykt barn.

Vær så snill å rydd opp i dette. Vis familier med syke barn den verdigheten de fortjener. For vi alle gjør en jobb 365 dager i året. Og der finnes det ikke ferier. Pensjonspoeng. Pauser. Ved å ikke ha Eva Natali på institusjon fra hun var liten sparer jeg samfunnet med 100 millioner, det er pluss minus av hva det ville kostet fulltid.

Vi gjør en jobb som ingen kan sette seg inn i. Ikke kast bort ressursene man har i foreldre ved å slite dem ned økonomisk også. Vi har det tøft nok som det er! Dere kan lese mer om Eva Natali sin historie på Instagramen hennes Sommerfuglprinsessen."

Du svikter oss, Erna!

Du svikter oss, Erna!

Helle Cecilie Palmer‎ skriver til Erna Solberg fordi endring i pleiepengeordningen fra 1. oktober kan tvinge henne til å velge mellom jobben og hennes syke barn.

"Bildet er av Aurora. Her er hun fem måneder, og ligger på barneintensiven med hjernehinnebetennelse. Visste du at mange som får denne sykdommen dør få timer eller døgn etter at de første symptomene har vist seg? Visste du at for mange av dem som er så heldige å overleve, så venter et liv med store utfordringer, smerte, ubehag og usikkerhet?

Aurora overlevde. Men sykdommen har satt store spor. Halvannet år etter at hun ble frisk av infeksjonen, er hun fortsatt ikke bra nok til at jeg kan gå tilbake i jobb. Hun har cerebral parese, og er sterkt motorisk og kognitivt forsinket. Hun har en hjernesynshemming. Hun har daglige epileptiske anfall og nærmest konstant epileptisk aktivitet i hjernen, som har vist seg vanskelig (kanskje umulig) å behandle. Vi har prøvd rundt 10 ulike medisiner. Hver medisin som prøves ut, må trappes opp, overvåkes for effekt og bivirkninger, og så trappes ned når den slutter å virke. Aurora har vært lagt inn på sykehus i flere runder. Bivirkningene av medisinene har vært mange, og sannsynligvis mer omfattende enn vi har sett, fordi Aurora ikke har språk til å fortelle oss hvordan hun har det eller hvor hun har vondt. Det vi vet, er at hun har fått farlig høyt blodtrykk, blitt sløv og søvnig, sluttet å spise (og er nå fullernært på sondemat) og gått ned i vekt på grunn av medisinene. Hun går og har gått på medisiner som kan gi permanent synsskade, nyrestein og depresjon.

Hva skulle vi gjort uten pleiepenger denne tiden?

Det skal lønne seg å jobbe, liker du og partiet ditt å si. (Som om det ikke allerede gjør det, både økonomisk og helsemessig!) Baksiden av dette utsagnet, er at det skal straffe seg å være syk. Nå skal det altså straffe seg å få syke barn også. Når dere strammer inn pleiepengeordningen ved å tidsbegrense den, rammer dere familier som min på to måter: dere setter oss i en usikker økonomisk situasjon. Og dere svekker vår tilknytning til arbeidslivet (noe som er det motsatte av pleiepengordningens hensikt). For det er ikke sånn at Aurora og andre alvorlig syke barn brått blir friske når familien får dårlig råd. Den dagen pleiepengene tar slutt, tvinges vi til å velge mellom jobben og vårt syke barn. Hva ville du valgt, Erna?

Vil du endre ordningen og fjerne tidsbegrensningen på pleiepengene? Vil du at foreldre skal kunne ta seg av sine alvorlig syke barn uten å være redd for å miste jobb og inntekt? Eller står du inne for sviket mot familiene med de sykeste barna?" skriver hun til statsminister Erna Solberg."

Ergoterapi: 2 års ventetid på hjelp

Ergoterapi: 2 års ventetid på hjelp

Bente Soløst skriver jeg til meg:

«Jeg ønsker å informere deg om at det er uholdbar lang ventetid på å få ergoterapitjenester i min bydel som er Søndre Nordstrand.

Jeg har sykdommen ME og søkte om ergoterapi for å søke om hjelpemidler i januar 2016. Jeg står fortsatt på venteliste etter 1 1/2 år. Jeg har etterspurt noen ganger hva som skjer og om jeg snart får hjelp, sist i april i år. Da får jeg til svar at de har lang venteliste og ikke kan svare på når jeg får hjelp. Dette anser jeg som uholdbart.

Da er du informert og kan velge om du vil gjøre noe mer ut av saken.»

Parallelt fikk Ergoterapeutforbundet dette nødropet fra Sunnaas Sykehus: "Hei! Jeg var i kontakt med bydel Søndre Nordstrand i forbindelse med behov for hjemmebesøk og vurdering av rullestol. Da dette ikke var en hastesak fikk jeg beskjed om at de har en ventetid på ca 1 (!)  år! Syntes dette er helt forferdelig i forhold til de som bor der og har behov for bistand. Er dette en sak som burde vært meldt videre til forbundet for eksempel? For 1 år ventetid kan man jo ikke akseptere når noen har behov for bistand."

John Abelsen Holdal, Seksjonsleder for Hverdagsmestring i bydelen bekrefter at sånn er det: «Ergoterapitjenesten i bydelen har en ventetid på mellom 1,5 og 2 år på de sakene som har lavest prioritet. Vi benytter prioriteringsnøkkel som benyttes av de fleste andre bydeler i Oslo kommune.

Ergoterapitjenesten har hjemmel for 2,4 årsverk per tiden. I tillegg formidles en stor del enklere hjelpemidler via innsatsteam og hverdagsrehabilitering hvor vi har ergoterapeuter i 1,2 årsverk.

Per 01.07.2017 har vi 98 saker på venteliste."

Jeg tror ikke situasjonen i bydel Søndre Nordstrand er så annerledes enn i de andre bydelene.

Jeg har spurt Ine Ulven, hovedtillitsvalgt for Norsk Ergoterapeutforbund i Oslo kommune om situasjonen på bynivå, og hennes svar ligger under "les mer."

Hvordan er situasjonen for tilgang til fysio- og ergoterapitjenester i andre bydeler? Hva er fagfolks vurdering? Og ikke minst: hva sier de hjelpetrengende?

Byrådets plan for å øke med 500 stillinger i bydelenes hjemmetjenester er et av svarene på denne situasjonen, og der tror jeg det er viktig å ha fokus på å styrke fysio- og ergoterapitjenestene.

Johanna Engen: En uke med et helsevesen som faglig og menneskelig var helt på topp

Johanna Engen: En uke med et helsevesen som faglig og menneskelig var helt på topp

Johanna Engen er tydelig i sin hyllest til vårt helsevesen, etter 2 hjerneslag:

"Når man blir syk uten å skjønne at man er alvorlig syk men tror at det går over om en halv time. Og takket være en årvåken datter som skjønte at det var alvorlig og ringte Oslo Legevakt og forklarte symptomene. De kastet seg i ambulansen og kom bare etter noen minutter. De undersøkte meg grundig og ut i ambulansen med meg og med blålys rett til Ullevål sykehus. Der ble jeg tatt i mot av sykepleiere og leger som gjorde alt for å ivareta meg på best mulig måte.

3 ganger med CT for å finne ut av hva som feilte meg. På slagposten fikk jeg pleie og omsorg. God mat og medisiner. Blodtrykk og blodsukker ble målt hvert kvarter. Intravenøst blodfortynnende behandling.

Overført til Lovisenberg sykehus. Der jeg også ble mottatt på best mulig måte. God pleie og omsorg. MR som viste hjerneslag. Fysioterapeut og ergoterapeut ble innvolvert. Her ble blodtrykk og blodsukker målt hver time. Medisiner morgen og kveld. Nydelig mat. En uke med et helsevesen som faglig og menneskelig var helt på topp. Terningkast 6 og vel så det.

Av dette betalte jeg kr 311 for medisiner jeg skulle ta med hjem. + de jeg fikk på blå resept. Sykehuset rekvirerte drosje hjem og jeg betalte kun egenandel på kr 105. Tilsammen kr 416.

Husk det Bjarne Brøndbo om du skulle bli syk og få behov for ambulanse, sykehusopphold. Pleie og omsorg. Medisiner. osv osv osv. Det er faktisk skattepengene som sørger for at vi får den hjelpen helsevesenet kan gi oss. Gratis.

Så kan vi sikkert si mye om innsparinger. Trange budsjetter. For få ressurser. Korridorpasienter. At lokalsykehus og fødeavdelinger blir lagt ned. Den debatten kan du ta med helseministeren. Din nye partikollega. Men summen er at sykehuspersonalet rundt om gjør en fantastisk jobb døgnet rundt. Alle. Fra de som vasker rom og korridorer, De som lager mat. Portørene som henter og bringer pasientene rundt til de forskjellige avdelingene. Hjelpe- og sykepleierne. Leger og terapeuter.

Husk det Bjarne Brøndbo. Vær glad for at vi bor i et land som sørger for at alle får helsehjelp. Gratis. Hadde jeg bodd i USA f eks hadde jeg antagelig dødd fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale skyhøye helseforsikringer."

Oslo-sykehusene: Økt plass for de diakonale sykehusene

Oslo-sykehusene: Økt plass for de diakonale sykehusene

En enstemmig bystyre vedtok onsdag at "Byrådet bes ha tett kontakt med HSØ og de ideelle sykehusene i Oslo og gjennom aktiv dialog fremme Oslos innbyggeres interesser i den fremtidige lokalsykehusstrukturen som planlegges for Oslo." Kanskje ikke kiosk-velter av et vedtak.

Men selv understreket jeg særlig at de to diakonale sykehusene øker dekningsgraden med utvidet sykehusdrift på sine eksisterende tomter. I dag er det slik at 71 % av innbyggerne i Lovisenbergs opptaksområde og 56 % av innbyggerne i Diakonhjemmets opptaksområde får sine sykehustjenester fra andre sykehus enn lokalsykehuset. De fleste lokalsykehus i Norge, med langt mindre opptaksområde enn Lovisenberg og Diakonhjemmet, har en dekningsgrad på rundt 60 %. Dette sikrer bedre pasientforløp der pasientene i større grad kan forholde seg til ett, i stedet for flere, sykehus, og dermed god samhandling med kommunen.

Og det opplagte: Vi trenger maksimalt trøkk i forhold til snarllig å få nytt lokalsykehus på Aker på plass.

Les mitt innlegg under "les mer."