Helsevesen

Pasienten må være naken.....

Pasienten må være naken.....

"Pasienten må være naken.

Ja, dette lærte vi, unge studenter for over 50 år siden. Skulle man undersøke en pasient man fikk inn på sykehus kunne man lett overse viktige forhold hvis pasienten hadde klær på seg. I privat praksis var det en kunstfeil ikke å kle av pasienten da også, fordi det ofte hadde gått lang tid siden man så pasienten sist. Igjen, det er lett å overse viktige forhold hvis pasienten gjemmer seg bak lag av tøy.

I dag?

10 minutter pr pasient.

Det blir penger av sånt. Mange penger, hvis legen har avtale. Denne gullkantede avtalen kalles driftstilskudd og er ment som en hjelp til å holde privat praksis i live. Dessverre har den uønskede «bivirkninger» - som det meste innen medisinen. Meningen var at den gamle huslegen skulle gjenfødes, han som hadde tid, han som kjente sine pasienter, gjerne i generasjoner, han som lyttet og forsøkte å rette til det som var skjevt, lindre det som ikke lot seg kurere og trøste der det var det beste man kunne gjøre," skriver psykiateren Dag Coucheron.

Les hele hans tekst nedenfor.

Osloskolens arbeid for elever med dysleksi og dyskalkuli

Osloskolens arbeid for elever med dysleksi og dyskalkuli

På et initiativ Marianne Borgen og meg vedtok et enstemmig bystyre tidligere i år:

«Byrådet bes oppfordre skolene i Oslo til å bli sertifisert som dysleksivennlig skole. Bystyret ber byrådet legge frem en plan innen utgangen av 2016 med konkrete tiltak for hvordan Osloskolen skal bli mer dysleksi- og dyskalkulivennlig.»

Nå har byrådet sendt fram planen for bystyret, og skriver blant annet at byrådet vil:

- utarbeide en læremiddelportal med læremidler og verktøy som Osloskolen skal bruke for elever med dysleksi og dyskalkuli

- gjøre oversikten kjent for skolene, slik at de kan ta læremidlene i bruk

- be skolene sørge for å ha gode system for å kartlegge elever med dysleksi og dyskalkuli og sikre tilpasset opplæring

- oppfordre alle Osloskoler til å gjøre en konkret vurdering av om de kan søke om å bli sertifisert som dysleksivennlig skole

- tilby kompetanseutvikling for lærere i kartlegging av vansker og i bruk av egnede læremidler ved dysleksi og dyskalkuli

- at elever med dysleksi og deres lærere skal få tilbud om sommerskolekurs

- at hver skole skal ha et velfungerende ressursteam som bistår lærerne i å prøve ut ulike læremidler og metoder tilpasset elever med ulike vansker. Ressursteamet skal gi hjelp til eleven og/eller bistå med kompetanseutvikling for læreren

- sørge for felles og forpliktende rutiner for Osloskolen knyttet til elever med rett til tilpasning ved prøver og eksamen

Dette er en bra oppfølging av vårt initiativ!

Ansvar for Tone hele døgnet

Ansvar for Tone hele døgnet

Et hjerneslag rammer sjelden bare én person. Da Ulrik Sverdrups kjære gjennom et langt liv ble lam i den ene siden og mistet taleevnen, ble livet hans snudd på hodet.

– Jeg har ansvaret for Tone 24 timer i døgnet, og organiserer alt hun trenger av behandlinger. I tillegg kommer alt husarbeid, alt som skal gjøres her hjemme, er det jeg som må gjøre, sier han til tidsskriftet Det nytter.

Ulrik Sverdrup forteller det alt for mange har opplevd: en kamp for å få tilstrekkelig helsehjelp.

Ulrik forteller at han, etter rehabiliteringen på Sunnaas sykehus, måtte slåss for at hun ikke skulle bli stuet vekk på sykehjem. Etter flere måneder vant han kampen med støtte fra helseombudet i Oslo. Fra og med januar 2011 flyttet Tone hjem etter god rehabilitering på sykehjem.

Å følge opp Tones rettigheter som pasient er et evig arbeid, påpeker Ulrik. Et arbeid som går ut over hans egen helse. Men da han søkte om avlastning, fikk han først avslag. Ni måneder senere ble vedtaket omgjort av fylkesmannen.

Vi kan ikke ha det sånn. Jeg ønsker meg en forvaltning som er på tilbudssiden, og som sier: vi ser at du har et bistandsbehov. Hvordan kan vi stille opp overfor deg og gjøre din hverdag lettere? En forvaltning som framstår som en medspiller. Her har det rødgrønne flertallet i Oslo rådhus en av sine største utfordringer.

Les hele artikkelen i tidsskriftet "Det nytter" nedenfor.

Helsearbeidermangel: Det kreves handling, nå!

Helsearbeidermangel: Det kreves handling, nå!

"Det er rene folkesporten å sitte å se litt sorgmuntert på at store katastrofer kommer vår vei om dagen.

Håndteringa av den demografiske endringa i befolkningen er et av eksemplene. Det kan være at dette ikke når den politiske dagsorden fordi vi som jobber med det ikke er gode nok til å si ifra høyt og tydelig nok.

Spør SSB, det er ikke noe å lure på lenger: vi kommer til å mangle helsefagarbeidere og sykepleiere!

Tillat meg derfor å si ifra, temmelig høyt, og temmelig tydelig; kjære politikere - dere må gjøre noe med utdanningsløpene og arbeidsforholdene i helsesektoren! Nå! Enten det, eller så får dere holde kjeft om "eldrebølgen"."

Tydelig beskjed fra Ingvar Tølløv Skjerve, styremedlem i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Les hans innlegg nedenfor, under "les mer."

Om arrete kvardagar og rosa morgonraude

Om arrete kvardagar og rosa morgonraude

Oddny Irene Miljeteig holdt appell i Bergen i går, ved starten av Rosa sløyfe-aksjonen:

"Ein sommardag i fjor vart livet mitt snudd på hovudet. Midt på ein heilt vanleg arbeidsdag. Eg klødde under armen, skikkeleg klødde. Det var ei lukke at eg klødde. For då kjende eg kulen, kulen som ikkje let seg bortforklara. Mange av dykk her har hatt same eller liknande oppleving og kjent korleis ein frys fast frå topp til tå. Det er ein slik augneblink som alle fryktar. Og somme av oss må oppleva den. Me vil ikkje, men kreften spør ikkje. Hadde han spurt, skulle me ha stemt han ned, einstemmig og samrøystes. Kvar gong.

«Du er tøff», seier folk til meg. Ja, eg er til og med kåra til Bergens tøffeste jente av kvinnegruppa Ottar i år 2000. Men eg skal seia dykk at i året som har gått, då har ikkje eg vore mykje tøff. Eg har vore mykje meir ei pingle; redd, angstfull, og somme dagar har uro og redsle teke kommandoen og eg har ikkje kunna snakka fornuft til meg sjølv. Slike dagar har eg takka Vårherre og fagrørsla og alle gode krefter ekstra for det norske helsevesenet og den norske velferdsstaten. Eller eg skulle ha takka, om eg hadde orka.

Det er gale nok å få kreft. Meir enn gale nok i seg sjølv. I vårt land har vi så langt ei folketrygd som tryggjer oss eit sikkerhetsnett. Eg er på arbeidsavklåringspengar no. Det betyr eit inntektsfall, men det går. Så snakkar somme, altfor mange om karensdagar og kutt i sjukeløna. Jaha. Nett som om vi vert friskare om sjukeløna vert kutta i? Og karensdag som eit moralsk imperativ overfor latskap og unnasluntring. Skulle eg ha vore utan sjukeløn den dagen eg sat frosen til is på Haukeland og hadde fått diagnosen bekrefta? Eg var i alle fall ikkje lat. Den dagen eg sat på venterommet for å få vita om eg hadde spreiing til skjelettet? Då var eg heller ikkje lat. Den dagen eg fekk min fyrste cellegiftdose? Ikkje det bitten lat! Du synest gjerne eg er beisk no. Men ein vert ikkje frisk av å leva i økonomisk og sosial utryggleik. Uføre vert ikkje meir arbeidsføre av å få kutt i uførepensjon – i verste fall vert ein fattig i tillegg til sjuk og ufør. Så det. Basta," sa hun blant annet.

Les hele appellen under "les mer."

Rigmor har fått et bedre liv

Rigmor har fått et bedre liv

Et nettbrett og et par enkle måleapparater gjør at lungesyke Rigmor Strande (67) kan fortsette å bo hjemme sammen med hunden Aron.  – Det er ganske enkelt. Jeg setter bare fingeren inn i denne lille boksen, så kommer oksygenmetningen og pulsen opp på iPad-en. 

For to år siden så det atskillig mørkere ut for Rigmor, som har hatt diagnosen kols i mer enn ti år. Flere ganger i måneden var pusten så dårlig at hun ble hentet av ambulanse, og oppholdene på sykehus og rehabilitering ble stadig lengre. Hun forberedte seg mentalt på at hun måtte flytte fra både hunden Aron og leiligheten sin på Tøyen i Oslo. Så ble hun spurt om hun ville være med på et kommunalt prosjekt om velferdsteknologi for kronisk syke. Via et nettbrett og et par enkle digitale måleapparater skulle hun selv sjekke sin egen helsetilstand to ganger om dagen. Gjett om hun ville! – Etter at jeg begynte med målingene, har jeg ikke vært innlagt på sykehus på grunn av pusteproblemer. Jeg har rett og slett fått et nytt liv, sier Rigmor til tidsskriftet Det nytter.

67-åringen er en av 172 brukere av hjemmesykepleien i Oslo-bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka som er med på prosjektet Velferdsteknologi i sentrum. Målet er at deltakerne skal få en bedre hverdag hjemme ved bruk av velferdsteknologi som elektronisk medisindispenser, mobil trygghetsalarm og egne helsemålinger, såkalt helseoppfølging på avstand. Prosjektet startet i 2014, og i april i år kom det en rapport som viste at antallet konsultasjoner, liggedøgn og innleggelser på sykehuset var kraftig redusert etter innføringen av velferdsteknologi. Det samme gjelder bruk av tjenester fra hjemmesykepleien.

Les hele artikkelen i tidsskriftet "Det nytter" nedenfor.

Fortvilet mor: Min sønn kan ikke fortsette å bo på sykehjem i en alder av 24 år

Fortvilet mor: Min sønn må bort fra sykehjem. Han kan ikke fortsette å bo på sykehjem i en alder av 24 år

I fjor ble Vetle utsatt for en ulykke.  Han ble første gang etter ulykken plassert på Furuset sykehjem, deretter har han vært flyttet mellom Ahus, Ski sykehus og Solvang helsehus. Dette har pågått i 14 måneder.

Moren og sønnen er fortvilet, og kjenner seg godt igjen i det 21-årige Anita Elisabeth Bjørklund skrev i en tilsvarende situasjon med Asker kommune for noen år siden: "Jeg må bort herfra. Jeg kan ikke fortsette å bo på sykehjem. Jeg skulle aldri havnet her i utgangspunktet, og nå bor jeg her på femte måneden. Jeg har det ikke bra. Panikken brer seg. Tårene renner. Jeg er i ferd med å bli sprø. Vær så snill, ta meg vekk herfra."

Noen vil si at en slik framstilling er ensidig, og selvsagt er den det. Noen vil si at de er urimelige, men en ting er sikkert: Det er den virkelighet som de føler på kroppen hver dag. Og den er reell nok.

I minst 20 år har nasjonale og lokale politikere prinsippielt slått fast at unge ikke skal bo på sykehjem mot sin vilje. Allikevel er det i øyeblikket på nasjonalt nivå mer enn 100 som har langtidsopphold på sykehjem, hvorav flere mot sin vilje. Dette har også svært lenge vært et problem i Oslo, uten at de til enhver tid sittende byråder fra Høyre, Fr.P eller Kr.F. har ryddet opp.

En ny byråd har nå mulighet. Jeg ber om en orientering om hva byråd Inga Marte Thorkildsen vil gjøre for å sikre relevant behandlings- bo- og omsorgstilbud til de som har et omfattende bistandsbehov ut over det som kan gis i eget hjem.

Takk til dyktige helsearbeidere

Takk til dyktige helsearbeidere

Hver dag behandler norsk helsevesen tusener av hjelpetrengende, og de gjør det på en utmerket måte. Min erfaring, etter at jeg 22. april ble utsatt for en ulykke, er svært god.

Oslos ambulansetjeneste var lynraskt på plass, og bragte meg til Oslo kommunale legevakt. Det ble konstatert distal radiusfraktur (håndleddsbrudd), leppeskade og alvorlig hjernerystelse.  Håndsleddbruddet ble behandlet med såkalt konservativ behandling, - dradd på plass og gipset. Leppeskaden ble sydd og jeg reiste hjem med klar beskjed om å holde meg unna TV, PC og aviser i 5 uker. Kontroll en uke senere viste glidning og økt feilstilling og jeg ble henvist til operasjon.

Jeg ble operert av dyktige leger ved A-hus. Det ble brukt såkalt nervebloggbedøvelse, og jeg merket jo ingen ting, som f.eks når de brukte meisel og kniv for å løsne bruddspalten eller når metallplaten ble skrudd på plass. Jeg er imponert over den vennlighet og hjelpsomhet som preget alle helsearbeiderne i hele behandlingsforløpet de 2,5 døgn jeg var på A-hus og ved tiden på Oslo kommunale legevakt.

Denne uka har jeg tatt stingene for håndleddsbruddet, og er i rute progresjonsmessig. Hånda er øvelses- men ikke belastningsstabil de neste fire ukene.  Har selvsagt mindre smerter fortsatt, med tidvis en del hodesmerter etter hjernerystelsen. Gradvis kommer jeg tilbake, men i praksis nok for fullt først etter en lang og god sommerferie.  Så er jeg tilbake i folkets tjeneste.

Jeg er glad for at vi har et så godt utbygd og universelt helsevesen med høy kvalitet, selv om det selvsagt foreligger forbedringsmuligheter.  Det er ikke minst for dette jeg betaler min skatt med glede.

NAVs fylkesdirektør svarer fastlegen

NAVs fylkesdirektør svarer fastlegen

Jeg ba fylkesdirektør for NAV Oslo kommentere fastlege Harald Sundbys bekymringsmelding.

Hege Farnes Hildrum, fylkesdirektør i NAV Oslo, har denne kommentaren:

"Vi i NAV Oslo ønsker å være åpne om hvordan vi behandler enkeltsaker og praktiserer regelverket. De sakene som er beskrevet i fastlege Harald Sundbys innlegg er anonyme. Vi kan derfor ikke sette oss inn i sakene, og vi kan hverken bekrefte eller avkrefte de historiene som fortelles. Dersom vi hadde kjent brukernes identitet og blitt fritatt fra taushetsplikten, ville vi hatt en mulighet til å evaluere vår egen praksis og å opplyse leserne om hva som ligger til grunn i disse sakene.

Innlegget fra Sundby illustrerer noen av dilemmaene NAV-ansatte står overfor i arbeidshverdagen. Våre ansatte skal ivareta arbeidslinjen og hjelpe brukerne inn i arbeid og aktivitet, men samtidig påse at vilkårene for å motta en ytelse er oppfylt. Vi skal ivareta den enkelte bruker, men har også et samfunnsoppdrag: Vi skal bidra til at flere er i arbeid og aktivitet, og at færre er på stønad.

Arbeid gir helse! Dersom du deltar i arbeidslivet holder du deg friskere enn hvis du står utenfor – selv om du er syk i utgangspunktet. Og det er gode muligheter for å delta i arbeid selv med helseutfordringer. Vi forvalter en rekke tiltak og virkemidler som skal bidra til å gjøre veien inn i eller tilbake til arbeid kortere og enklere.

Det politisk vedtatte regelverket for ordninger som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger reflekterer også denne tankegangen, og for de midlertidige ytelsene er det et krav om aktivitet i den grad det er mulig. Sosiale og økonomiske forhold er ikke en del av vurderingen av arbeidsuførhet i folketrygdloven, men vi har forståelse for at dette er av stor betydning for de det gjelder.

Når vi skal se på brukernes muligheter for å skaffe eller beholde arbeid, er legeerklæringer en del av denne helhetsvurderingen, men også arbeidserfaring, kompetanse, familiesituasjon og situasjonen på arbeidsmarkedet spiller inn. Derfor er det viktig at legene i tillegg til god medisinsk dokumentasjon, også tydelig beskriver hva som er konsekvensen for funksjons- og arbeidsevnen. Hvilke funksjonstap foreligger på grunn av sykdom eller skade? Vil aktivitet forverre den medisinske tilstanden? Hva skal til for at aktivitet kan prøves? Når kan pasienten eventuelt gjenoppta tidligere eller begynne i nytt arbeid?

Vårt felles mål er at flest mulig skal være i arbeid eller annen aktivitet. Det vil lønne seg både for den enkelte og for samfunnet – og vi er helt enige med Sundby om at tettere og bedre samhandling mellom NAV og helsevesenet vil være avgjørende for å få dette til."

Hva tenker du, etter dette?

Avmakt og NAV-makt - en fastleges bekymring

Avmakt og NAV-makt - en fastleges bekymring

NAV har vært hovedårsaken til flere pasienters betydelig psykiatrisk sykdom og 2.-linjes behandling, skriver fastlege Harald Sundby.

Harald Sundby er fastlege, og har vært det i ca. 25 år. Vanligvis praktiserer han i Trondheim, men de siste fire måneder har han vikariert som fastlege i Groruddalen.

«Denne reisen over Dovrefjell har gjort meg bekymret. Jeg befinner meg med ett i en svær avmaktssituasjon som rett og slett går litt på helsa løs. Det dreier seg ikke om min helse. Dette er ikke mitt eget stress. Det er strengt tatt knapt min egen avmakt. Det er NAVmakt. Mine pasienters NAVmakt og stress.

På fire måneder møter jeg flere pasienter, alle med ansvar for barn – og med alvorlig NAVmakt, som så vidt jeg har overskuet har vært hovedårsaken til betydelig psykiatrisk sykdom og 2.-linjes behandling. På disse fire månedene møter jeg alt for mange andre som, om de ikke akkurat er blitt syke av det, også opplever samarbeidet med NAV som en trusselfaktor i sine liv,» skriver fastlegen.

«I min erfaring ligger en opplevelse av NAVmakt i en alvorlig form. Den nærmest totale NAVmakt, der jeg som fastlege og behandler står helt uten muligheter til å fungere som et smidiggjørende bindeledd mellom pasientene og saksbehandlerne.»

Les hans artikkel.  Jeg har samtidig utfordret Hege Farnes Hildrum, fylkesdirektør for NAV Oslo, til å kommentere artikkelen. Her er hennes svar.

Bygg opp igjen Aker sykehus

Bygg opp igjen Aker sykehus

Dette er et av de tydelige kravene i en helsepolitisk uttalelse fra Fagforbundet i Oslo.

"Aker sykehus oppstår sakte, men sikkert som et lokalsykehus. Fagforbundet Oslo mener det er på tide å ta skrittet fullt ut, og bygge et nytt lokalsykehus på Aker med ett ansvar for Groruddalen. Radiologi, laboratorier og operasjonsstuer er intakte, og sengeressurser kan mobiliseres raskt, og det er ekstra tilgjengelig tomteareal.

Fagforbundet har alltid sett det som en betydelig fordel at byens befolkning tilhører spesialisthelsetjenesten innenfor fylkets/kommunens grenser. Det vil bl.a. ha stor betydning for nødvendig utvikling av samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Opptaksområdet for Oslo-sykehusene bør derfor omfatte hele Oslos befolkning.

Aker ble i sin tid et høystatussykehus med fokus og kompetanse på lavstatussykdommer, og kan bli det igjen.  Vi må møte de særskilte utfordringene Oslo har som storby og hovedstad. De som gir utslag i dokumenterte store helsemessige forskjeller mellom øst og vest, stor konsentrasjon av livsstilsykdommer, psykiske lidelser, rusproblemer og rusrelaterte lidelser, psykososial problematikk samt et stadig økende antall eldre. Dette forutsetter mer samhandling mellom kommunen/bydeler og sykehusene.

Med Aker kan også lokalisering av storbylegevakt lande. Prosessen med framtidig storbylegevakt har vært satt på pause mens HSØ har diskutert framtidig lokalisering. Når både Ullevål og Gaustad virker som uaktuelle alternativer, haster det med å komme i gang med prosessen igjen. Et revitalisert Aker virker som det eneste realistiske alternativet," sier Fagforbundet blant annet. Les hele deres uttalelse nedenfor.