Helsevesen

Bygg opp igjen Aker sykehus

Bygg opp igjen Aker sykehus

Dette er et av de tydelige kravene i en helsepolitisk uttalelse fra Fagforbundet i Oslo.

"Aker sykehus oppstår sakte, men sikkert som et lokalsykehus. Fagforbundet Oslo mener det er på tide å ta skrittet fullt ut, og bygge et nytt lokalsykehus på Aker med ett ansvar for Groruddalen. Radiologi, laboratorier og operasjonsstuer er intakte, og sengeressurser kan mobiliseres raskt, og det er ekstra tilgjengelig tomteareal.

Fagforbundet har alltid sett det som en betydelig fordel at byens befolkning tilhører spesialisthelsetjenesten innenfor fylkets/kommunens grenser. Det vil bl.a. ha stor betydning for nødvendig utvikling av samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Opptaksområdet for Oslo-sykehusene bør derfor omfatte hele Oslos befolkning.

Aker ble i sin tid et høystatussykehus med fokus og kompetanse på lavstatussykdommer, og kan bli det igjen.  Vi må møte de særskilte utfordringene Oslo har som storby og hovedstad. De som gir utslag i dokumenterte store helsemessige forskjeller mellom øst og vest, stor konsentrasjon av livsstilsykdommer, psykiske lidelser, rusproblemer og rusrelaterte lidelser, psykososial problematikk samt et stadig økende antall eldre. Dette forutsetter mer samhandling mellom kommunen/bydeler og sykehusene.

Med Aker kan også lokalisering av storbylegevakt lande. Prosessen med framtidig storbylegevakt har vært satt på pause mens HSØ har diskutert framtidig lokalisering. Når både Ullevål og Gaustad virker som uaktuelle alternativer, haster det med å komme i gang med prosessen igjen. Et revitalisert Aker virker som det eneste realistiske alternativet," sier Fagforbundet blant annet. Les hele deres uttalelse nedenfor.

Privatiseringsideologi i regjeringens sykehusplan

Privatiseringsideologi i regjeringens sykehusplan

Den som vil forstå utviklingstrekk i norsk helsetjeneste gjør klokt i å se til Storbritannia, skriver Jon Henrik Laake.

"I en kommentarartikkel i The Guardian i august 2014 skriver professor Allyson Pollock om følgene av at den britiske helsetjenesten (NHS) gradvis har blitt privatisert. Prosessen har tatt mange år, med «indre marked», offentlig-privat samarbeid og underfinansiering av offentlige sykehus som ingredienser.

En av mekanismene har vært å pålegge offentlige sykehus å kjøpe helse­tjenester fra private tilbydere i stedet for å bruke dem på å styrke sitt eget behand­lingstilbud. På den måten har sykehusene blitt tvunget til å sage over den greina de sitter på. I vinter er det varslet full krise i NHS: Voksende ventelister, kansellerte inngrep, umulige prioriteringsoppgaver og trussel om streik blant yngre leger er bare noe av det som skaper overskrifter.

Risikoen for en utvikling mot todeling av helsetjenesten i Norge ble nylig godt dokumentert av bransjen selv: Som svar på Helseministerens invitasjon til «dugnad» for «fritt behandlingsvalg» svarer sjefen for Privatsykehuset Haugesund, Turid Staveland Nygaard, «nei», fordi myndighetenes betalingsvilje ikke er god nok (Dagens Næringsliv, 9. november). «Vi får levere til dem som har råd til å betale for behandlingen, og til pasienter med helseforsikring», sier hun.

Pollock beskriver hvordan britiske offentlige sykehus må dekke behandlingskostnadene til pasienter som har blitt feil­behandlet eller har pådratt seg komplika­sjoner etter behand­ling i private klinikker. Ofte er det leger og sykepleiere med hovedstilling i det offentlige som arbeider i privatklinikkene. Noen som kjenner seg igjen?" skriver Jon Henrik Laake, overlege dr med ved Oslo Universitetssykehus i tidsskriftet Journalen.

Aker sykehus-området sikret til sykehusformål

Aker sykehus-området sikret til sykehusformål

Byrådet prøvde seg, men tapte.

I forslaget til kommuneplan, som bystyret nå har vedtatt, åpnet byrådet (Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti) for å "utvikle" tomta til Aker sykehus fordi de mener den er dårlig utnyttet. Med god grunn var blant annet Aker sykehus venner redd for at dette ville være starten på en storstilt boligbygging på eiendommen til det gamle lokalsykehuset.

Byrådet gikk på trynet i bystyret, først ved at et flertall i bystyrets byutviklingskomite bestående av Ap, SV, Fr.P. og MDG avviste byrådets forslag. Byrådspartiene krøp til korset og ved den senere behandling i finanskomiteen og bystyret samlet et enstemmig bystyre seg om å ta byrådets forslag vedrørende Aker Sykehus ut av kommuneplanen, og i stedet vedta: «Område Aker universitetssykehus utvikles i tråd med gjeldende formål (sykehus) til helse- og sykehusområde og utvikling i tilknytning til dette.»

Kamp nytter, og jeg synes også finanskomiteens enstemmige presisering (se nedenfor under «les mer») ble gode.

Aker sykehus som lokalsykehus - NÅ!

Groruddalen trenger Aker sykehus

Helt krystall-klart: Aker sykehus må snarest mulig reetableres som lokalsykehus for Groruddalen.

Det var et klart feilgrep fra Stortingsflertallets side (Arbeiderpartiet, Høyre, FrP og KrF) når de vedtok at Aker sykehus sine pasienter skulle overføres til Ahus.

Og det er klart bekymringsfullt når alle øvrige partier på Stortinget senest nå i juni avviste et forslag fra SV om å sette av prosjekteringsmidler til å starte byggingen og etableringen av et lokalsykehus på Aker-området. Det haster å starte opp disse planene, og samtidig gi tydelig beskjed til Oslo Universitetssykehus sin ledelse om skrinlegging av Campus-planene.

Aker sykehus som lokalsykehus har utmerkede forutsetninger for å bli et særs moderne og framtidsrettet sykehus. Dette fordi det på Aker er etablert en samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og Oslo kommune «med tilbud til pasienter med rehabiliteringsbehov, livsstilssykdommer, kroniske lidelser, psykiske problemer og rusmiddelavhengighet, samt eldre med sammensatte lidelser og mennesker i livets sluttfase." (foretaksmøtets vedtak). På Aker er det operasjonsstuer, poliklinisk virksomhet, legevakt, øyeblikkelig-hjelp-senger og rehabiliteringsavdeling. Mer enn 1200 ansatte yter viktige helsetjenester til byens befolkning.

Gjennom samlokalisering av samhandlingsarena Aker og ordinære lokalsykehusfunksjoner – og nybygg - vil Aker sykehus kunne bli et av landets fremste sykehusmiljøer, og et godt tilbud til Groruddals-befolkningen. Men det er ikke nødvendig å vente på nybygg: allerede nå kan vi begynne å flytte tilbake pasienter og aktivitet fra Ahus til Aker.

Overbehandling eller underbehandling?

Overbehandling eller underbehandling?

Risikoen for underbehandling er blitt mindre fremhevet, og er mindre politisk korrekt å omtale, skriver professor Torgeir Bruun Wyller.

"I et intervju i Vårt Land 23. juni advarer anestesilege Liv-Ellen Vangsnes mot overforbruk av høyteknologisk intensivbehandling til pasienter med svært liten sjanse for å overleve. Vangsnes' advarsler er på samme tid helt riktige og helt gale. Riktige fordi man ikke skal utsette mennesker for hensiktsløs og plagsom behandling når det uansett er klart at de er kommet til livets ugjenkallelige avslutning. Da bør de heller få hjelp til å dø en verdig død. Dessverre skjer slik overbehandling for ofte, og det har sikkert sammenheng med at vi i helsetjenesten er for dårlige til å kommunisere med pasientene og heller setter i gang enda mer avansert behandling, slik Vangnes påpeker.

Men budskapet blir feil fordi det ignorerer at saken også har en annen side, nemlig underbehandling. Spørsmålet om behandlingsnivå er en balansegang der det stadig tråkkes feil - i begge retninger. Det har vært sterkt - og rettmessig - advart mot overbehandling i mange år. Oppmerksomheten om dette problemet har derfor økt. Samtidig vil disse advarslene, selv om de ikke er ment slik, naturligvis bli sterkt fremhevet av dem som ikke har pasientenes beste for øye, men som mener samfunnet skal bruke enda mer penger på offentlig og privat brød og sirkus, og mindre på nyttige tiltak for samfunnets svakeste. Risikoen for underbehandling er blitt mindre fremhevet, og er mindre politisk korrekt å omtale. Derfor er det fare for at dette problemet vil tilta," skriver professor i geriatri Torgeir Bruun Wyller blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Hyggelig melding til alle venner av Aker Sykehus

Hyggelig melding til alle venner av Aker Sykehus

Lokalsykehus-startskudd fra Stortinget allerede nå i juni?

"SV vil allerede knyttet til revidert statsbudsjett for 2015 foreslå at det settes av prosjekteringsmidler til å starte byggingen og etableringen av et lokalsykehus på Aker-området.

Det haster å starte opp disse planene, og samtidig vil SV tydeliggjøre at Campus-planene som OUS-ledelsen har foreslått skrinlegges."

Dette er en hyggelig melding Aker Sykehus Venner har fått fra SV på spørsmål organisasjonen har stilt til alle partiene i Oslo.

Verbalt er det flertall på Stortinget for Aker sykehus, og det vil overraske meg om ikke de samme partier bidrar til å fatte de nødvendige vedtak ved denne anledningen.

Les spørsmål og svar under "les mer."

Oslo-sykehusene: Antallet re-innleggelser øker

Oslo-sykehus: Antallet re-innleggelser øker

Oslo ligger dårligere ann en landet forøvrig når det gjelder ikke-planlagte re-innleggelser.

Hver syvende eldre pasient legges inn igjen i norske sykehus innen 30 dager, men blant pasienter med kroniske lungesykdommer er andelen dobbelt så høy. Reinnleggelser i sykehus varierer mye, både mellom kommuner og mellom sykehus.

Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk (se rundt side 160) viser at for Oslos del at andelen reinnleggelser for pasienter som ble skrevet ut til helsehjelp har økt de siste årene. Helse Sør-Øst var den helseregionen som hadde den høyeste andelen reinnleggelser av pasienter som var skrevet ut for videre oppfølging i kommunene. Og: pasienter fra Oslo kommune har høyere sannsynlighet for reinnleggelse enn pasienter fra de fleste andre kommunene i Helse Sør-Øst.

De er påpekt tre mulige forklaringer til økningen i reinnleggelser:

- Reduksjonen i liggetid ved sykehusene har medført at pasientene som skrives ut til kommunene er sykere enn før. Flere har dermed behov for en reinnleggelse.

- Pasientene må reinnlegges fordi kommunens behandlingstilbud ikke er faglig godt nok.

- Pasientene fikk en tettere oppfølging fra sykehjem eller hjemmesykepleie som resulterte i en vurdering av at pasientene er så syk at en reinnleggelse er nødvendig.

Og så kan dette være en konsekvens av betalingsincentiver.

Ikke-planlagte re-innleggelser kan indikere for rask utskrivning for sykehusets del, eller for dårlig tilrettelegging/oppfølging fra kommunen. Her er det opplagt forbedringspotensiale.

Har du synspunkter eller erfaringer?

Byrådssak om rehabilitering: Treffer den?

Byrådssak om rehabilitering: Treffer den?

Rehabilitering og forebygging er et stort satsingsområde innen helse- og omsorgstjenestene. Dette gjelder både innenfor statlige og kommunale tjenester. Hensikten er å se på ressurser til den enkelte som har behov for hjelp fra det offentlige og finne ut hvordan disse kan benyttes på en god måte. Gjennom forebygging kan den enkelte borger unngå eller redusere funksjonsfall, mens god rehabilitering etter funksjonsfall bidrar til at den enkelte kan oppnå best mulig funksjon og oppleve selvstendighet i eget liv. 

Byrådet har lagt fram en sak for bystyret om rehabilitering og er aktuell i alle deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene i Oslo. Byrådet mener at rehabilitering trenger økt fokus framover. Dette skyldes særlig at andelen i aldersgruppen 67-79 vil øke sterkt, men også at flere overlever etter alvorlige skader og sykdommer fordi det er bedre behandlingstilbud. Saken avgrenses mot rehabilitering innen rus/psykiatri. 

Saken gir en beskrivelse av ulike rehabiliteringstiltak i Oslo kommune og et overblikk over den rehabiliteringsinnsatsen som gjøres. Særlig innen pleie- og omsorgstjenestene og for eldre er rehabilitering viktig. Byrådet vil videreutvikle rehabiliteringstjenestene i Oslo. Hverdagsrehabilitering skal nå innføres i alle bydelers hjemmetjenester i forbindelse med at det er utarbeidet en Oslomodell for hverdagsrehabilitering. De nye helsehusene har hovedfokuset sitt på rehabilitering. I tillegg bygges det opp gode støttefunksjoner, kunnskapsinnsamling og erfaringsutveksling om rehabilitering bl.a. gjennom det sammenslåtte utviklingssenteret på Aker Helsearena og andre innovative tiltak på Aker i samarbeid med forskningsmiljø.

Liten grunn til å være uenig i noe av dette, men treffer den i forhold til behovene? Er det perspektiver eller vinklinger som mangler?

Manglende trygghetsalarmutrykning: I strid med krav og rutiner

Manglende trygghetsalarmutrykning: I strid med krav og rutiner

Hjerteinfarkt og blodpropp skal selvsagt medføre utrykning.

Byråd Aud Kvalbeins ga et relativt utydelig svar da jeg tok opp en hendelse hvor trygghetsalarmselskapet ikke rykket ut i en situasjon hvor en 80 år gammel dame hadde hjerteinfarkt (sitt 5.) og blodpropp i armen. Å ha trygghetsalarm skal jo representere en trygghet for at man får hjelp når man trenger det. Byråden avslutter sitt svar med det relativt utydelige:"Bydelen har fulgt opp den konkrete saken som var utgangspunkt for representantens spørsmål".

Et så utydelig svar måtte jeg følge opp med nytt spørsmål:

1. Har bydelen etter gjennomgang av saken med alarmselskapet konkludert med at situasjonen burde vært håndtert annerledes?

2. Og tilsvarende: Har saken resultert i endring av alarmselskapets praksis, for å forhindre at dette i tilsvarende situasjoner skjer igjen?

Nå er byråden tydeligere: "Alarmselskapet meldte raskt til kommunen at dette enkelttilfellet var et avvik som ikke var håndtert i tråd med krav og rutiner for denne type saker. Saken ble fulgt opp både av Helseetaten og bydelen og er meldt til Fylkesmannen grunnet sakens alvorlighetsgrad. Når avvik om utrykning på trygghetsalarm meldes, må alarmselskapet gå gjennom saken og sine rutiner, og rapportere på hendelsen.  Det er gjort i denne saken Vurderingen er at det her ikke er systemsvikt. Alarmselskapet har både rutiner og praksis for å håndtere utløst trygghetsalarm, hvor personalet som sitter i mottaket trener på ulike situasjoner som kan oppstå. Alarmselskapet vurderer å øke hyppigheten på slike øvelser.I hovedsak fungerer samarbeidet med alarmselskapet godt. Dette var imidlertid en hendelse som vi ikke skal ha overfor borgere med trygghetsalarmer."

Da er denne saken avsluttet. Opplever andre svikt som dette: informer meg.

Helsevesenet: Beskjedne pasienter taper. Pågående pårørende er et krav

Beskjedne pasienter har alt å tape. Pågående pårørende er et krav

Dette er manges erfaring, som her: datter til en far som nylig døde av kreft.

"Som ansatt i helsevesenet har det vært en underlig opplevelse å være pårørende til min fars møte med helsevesenet i hans raske sykdomsutvikling.Far ønsket selv å kontakte pasientombudet, men orket ikke da han raskt ble svekket. Brev vil bli sendt rette instanser nå i ettertid.

Beskjedne pasienter har alt å tape. Pågående pårørende er et krav for alle pasienter for å sikre fremdrift ang oppfølging, diagnose, journalskriving, medisiner og innleggelse. Unngå livstruende sykdom der døden nærmer seg på helligdager.

I utallige "masete" telefonsamtaler ble jeg møtt med imøtekommende, empatiske og forståelsesfulle ansatte med følgende setning til felles "Så bra du maser!" Det finnes leger og sykepleiere som bruker sunn fornuft og gode hjerter. De trosser byråkratiet, tar "illojale" beslutninger til beste for pasient, pårørende og samfunnsøkonomi.  Er dette norsk helsevesen på sitt beste i 2015?" spør Ingun Fitje Selim.

Og hun får kommentar fra Torgeir Bruun Wyller, professor og overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Les mer nedenfor.

Hjelpetilbudet til byens prostituerte kuttes, igjen

Hjelpetilbudet til byens prostituerte kuttes, igjen

I et ekstraordinært møte i Medbestemmelsesutvalget i Velferdsetaten i morgen foreslås det at byens kanskje mest utslåtte skal få kutt i helsetilbudet sitt.

I Velferdsetatens budsjett for 2015 legges det opp til at man skal spare bort en sykepleierstilling på Pro Sentret (hjelpetilbudet til byens prostituerte). Fagfolk mener dette er en dårlig beslutning for brukerne av sentret. Helseavdelingens tilbud er en sentral del av grunnen til at brukerne oppsøker Prosenteret. De ser på dette med spesiell bekymring grunnet at man også i fjor valgte å kutte på klientnære stillinger på Pro Sentret.

Pro Sentret er mye i bruk og ble benyttet av 1060 brukere i 2014 hvorav nye brukere utgjorde 454 personer. Av disse brukte 764 brukere helseavdelingen på Pro Sentret og hadde i gjennomsnitt 8,5 antall konsultasjoner per bruker. I løpet av disse siste årene har man sett at spesielt helseavdelingen og Varmestuen (de to lavterskel tilbud på Pro Sentret) får flere og flere brukere. Det vil etter de ansattes mening være umulig å kutte på helseavdelingen uten at det skal få betydning for brukerne. Per i dag har helseavdelingen svært mye å gjøre og det vil ikke være mulig å opprettholde det samme tilbudet hvis man velger å kutte en sykepleierstilling. (se mer under "les mer.")

Byrådet foreslår gjerne at Oslo kommune skal bidra med 42 millioner til TV2s X-Games, mens helsetilbudet til noen av byens mest hjelpetrengende gradvis bygges ned. Det er vel dette som kalles å prioritere.