Helsevesen

Manglende trygghetsalarmutrykning: I strid med krav og rutiner

Manglende trygghetsalarmutrykning: I strid med krav og rutiner

Hjerteinfarkt og blodpropp skal selvsagt medføre utrykning.

Byråd Aud Kvalbeins ga et relativt utydelig svar da jeg tok opp en hendelse hvor trygghetsalarmselskapet ikke rykket ut i en situasjon hvor en 80 år gammel dame hadde hjerteinfarkt (sitt 5.) og blodpropp i armen. Å ha trygghetsalarm skal jo representere en trygghet for at man får hjelp når man trenger det. Byråden avslutter sitt svar med det relativt utydelige:"Bydelen har fulgt opp den konkrete saken som var utgangspunkt for representantens spørsmål".

Et så utydelig svar måtte jeg følge opp med nytt spørsmål:

1. Har bydelen etter gjennomgang av saken med alarmselskapet konkludert med at situasjonen burde vært håndtert annerledes?

2. Og tilsvarende: Har saken resultert i endring av alarmselskapets praksis, for å forhindre at dette i tilsvarende situasjoner skjer igjen?

Nå er byråden tydeligere: "Alarmselskapet meldte raskt til kommunen at dette enkelttilfellet var et avvik som ikke var håndtert i tråd med krav og rutiner for denne type saker. Saken ble fulgt opp både av Helseetaten og bydelen og er meldt til Fylkesmannen grunnet sakens alvorlighetsgrad. Når avvik om utrykning på trygghetsalarm meldes, må alarmselskapet gå gjennom saken og sine rutiner, og rapportere på hendelsen.  Det er gjort i denne saken Vurderingen er at det her ikke er systemsvikt. Alarmselskapet har både rutiner og praksis for å håndtere utløst trygghetsalarm, hvor personalet som sitter i mottaket trener på ulike situasjoner som kan oppstå. Alarmselskapet vurderer å øke hyppigheten på slike øvelser.I hovedsak fungerer samarbeidet med alarmselskapet godt. Dette var imidlertid en hendelse som vi ikke skal ha overfor borgere med trygghetsalarmer."

Da er denne saken avsluttet. Opplever andre svikt som dette: informer meg.

Helsevesenet: Beskjedne pasienter taper. Pågående pårørende er et krav

Beskjedne pasienter har alt å tape. Pågående pårørende er et krav

Dette er manges erfaring, som her: datter til en far som nylig døde av kreft.

"Som ansatt i helsevesenet har det vært en underlig opplevelse å være pårørende til min fars møte med helsevesenet i hans raske sykdomsutvikling.Far ønsket selv å kontakte pasientombudet, men orket ikke da han raskt ble svekket. Brev vil bli sendt rette instanser nå i ettertid.

Beskjedne pasienter har alt å tape. Pågående pårørende er et krav for alle pasienter for å sikre fremdrift ang oppfølging, diagnose, journalskriving, medisiner og innleggelse. Unngå livstruende sykdom der døden nærmer seg på helligdager.

I utallige "masete" telefonsamtaler ble jeg møtt med imøtekommende, empatiske og forståelsesfulle ansatte med følgende setning til felles "Så bra du maser!" Det finnes leger og sykepleiere som bruker sunn fornuft og gode hjerter. De trosser byråkratiet, tar "illojale" beslutninger til beste for pasient, pårørende og samfunnsøkonomi.  Er dette norsk helsevesen på sitt beste i 2015?" spør Ingun Fitje Selim.

Og hun får kommentar fra Torgeir Bruun Wyller, professor og overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Les mer nedenfor.

Fastlege Jan-Øyvind Lorgen: Fastlegeordningen eksempel på korporativisme

Fastlege Jan-Øyvind Lorgen: Fastlegeordningen eksempel på korporativisme

Friskt utspill fra en fastlege, som reaksjon på kjøp og salg av fastlegelister.

"En konsekvens av fastlegeordningen er kjøp og salg av fastlegelister. I praksis kjøper man tre ting: Pasienter, rett til refusjon og eventuelt inventaret.

Fastlegelister selges for opptil 2 millioner kroner. Noe av verdien er knyttet til inventaret og noe til å få pasienter fra dag én, men det meste av verdien er etter min mening knyttet til retten til å ha statlig refusjon. For min del er dette en aktuell problemstilling, siden mitt vikariat er ferdig i september. Da må jeg enten bli vikar på en fastlegeliste, få en ny null-liste (en ny liste uten pasienter), kjøpe en fastlegeliste eller bli privatlege og måtte ta mange ganger så høy pris dersom jeg vil ha samme inntekt som jeg har nå i dag.

Noe som jeg synes er veldig uheldig med fastlegeordningen, er at etablerte leger velger å ha vikar en eller flere dager i uken, eller opp til 100 %, og tjener penger på dette. Det er vanlig i Oslo og Akershus at nyutdannede leger er vikar og betaler 40-50 % av sin inntekt til listeeieren. Dette betyr at listeeieren tjener penger på å ha vikar. I 2008 ble dette omtalt for fysioterapeuter i Dagens Næringsliv. Daværende finanspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet FrP, Harald Nesvik, sa at det grenset til korrupsjon.

Etter min mening er dette et godt eksempel på det som kalles korporativisme. Interesseorganisasjoner (i dette tilfellet Legeforeningen) har skaffet seg fordeler ved å inngå en avtale med staten. Det slår veldig uheldig ut for nyutdannede leger, mens for de etablerte legene er det en fordel. Problemstillingen forsterkes av at kommunene ikke oppretter særlig mange nye fastlegelister, slik at prisnivået øker hele tiden.

For at fastlegehjemler skal opprettes så må kommunen se at det er et behov for en ny hjemmel i samråd med kommunelege. Deretter søker kommunen etter kandidater som en vanlig ansettelsesprosess. Imidlertid er det få nye fastlegehjemler som opprettes. Hva synes du om at leger og fysioterapeuter kan selge rettigheter til refusjon, og at etablerte leger tjener penger på å ha vikar en eller flere dager i uken, " spør fastlege Jan-Øyvind Lorgen.

Friskt innspill som jeg er sikker på det er forskjellige meninger om. Synspunkter velkomment i kommentarfeltet.

Hjelpetilbudet til byens prostituerte kuttes, igjen

Hjelpetilbudet til byens prostituerte kuttes, igjen

I et ekstraordinært møte i Medbestemmelsesutvalget i Velferdsetaten i morgen foreslås det at byens kanskje mest utslåtte skal få kutt i helsetilbudet sitt.

I Velferdsetatens budsjett for 2015 legges det opp til at man skal spare bort en sykepleierstilling på Pro Sentret (hjelpetilbudet til byens prostituerte). Fagfolk mener dette er en dårlig beslutning for brukerne av sentret. Helseavdelingens tilbud er en sentral del av grunnen til at brukerne oppsøker Prosenteret. De ser på dette med spesiell bekymring grunnet at man også i fjor valgte å kutte på klientnære stillinger på Pro Sentret.

Pro Sentret er mye i bruk og ble benyttet av 1060 brukere i 2014 hvorav nye brukere utgjorde 454 personer. Av disse brukte 764 brukere helseavdelingen på Pro Sentret og hadde i gjennomsnitt 8,5 antall konsultasjoner per bruker. I løpet av disse siste årene har man sett at spesielt helseavdelingen og Varmestuen (de to lavterskel tilbud på Pro Sentret) får flere og flere brukere. Det vil etter de ansattes mening være umulig å kutte på helseavdelingen uten at det skal få betydning for brukerne. Per i dag har helseavdelingen svært mye å gjøre og det vil ikke være mulig å opprettholde det samme tilbudet hvis man velger å kutte en sykepleierstilling. (se mer under "les mer.")

Byrådet foreslår gjerne at Oslo kommune skal bidra med 42 millioner til TV2s X-Games, mens helsetilbudet til noen av byens mest hjelpetrengende gradvis bygges ned. Det er vel dette som kalles å prioritere.

Svein Aarseth, Oslo Legeforening: Kompetanse og lederansvar i bydelene

Svein Aarseth, Oslo Legeforening: Kompetanse og lederansvar i bydelene

Levekårsforskjeller krever helsekompetanse i bydelenes ledelse, understreker Oslo Legeforening.

"Det er betydelige forskjeller på helsetilstanden i befolkningen i de forskjellige bydelene i Oslo. Sykdomspanoramaet er forskjellig – ikke minst uttrykt som livsstilsykdommer. Det er opp til ti års forskjell i forventet levealder. Folkehelseloven er viktig og pålegger kommunen et stort ansvar for å bedre folkehelsen i all sin virksomhet. Den skal også ha ansvar for å ha oversikt over folkehelsen. Med Oslos bydeler er det rimelig at dette ansvaret ligger i bydelene.

Da Oslo sist hadde en bydelsreform i 2003–04 klargjorde Byrådsavdelingen at det i hver bydel burde være minst ett legeårsverk knyttet til bydelsoverlegefunksjonen. Videre sa man: «For å kunne utøve sin funk-sjon som medisinsk-faglig rådgiver, må bydelsoverlegen ha kort vei til, og god kommunikasjon med, bydelens administrative ledelse. Dette kan oppnås ved at bydelsoverlegen inngår i lederteamet, med eller uten linjeansvar, eller på annen formalisert måte.»

Det kan virke som om dette er glemt. Oslo kommune tenker stort. Man ønsker færre etater og oppbyggingen av en stor helseetat (HEL) med samfunnsmedisinsk kompetanse er et produkt av det. Noen bydeler synes nå å mene at man ikke trenger å ha en bydelsoverlege knyttet opp mot ledelsen i bydelen, men at man i stedet kan kjøpe samfunnsmedisinske helsetjenester fra fastleger eller fra Helseetaten.

Oslo legeforening mener at dette blir feil. Bydelsoverlegen ivaretar viktige funksjoner, og særlig den nye Folkehelseloven stiller krav til samfunnsmedisinsk kompetanse i alle bydelens oppgaver. For at bydelsoverlegen skal få utøve sin funksjon, og for at bydelen skal kunne nyttiggjøre seg vedkommendes kompetanse er det helt sentralt at bydelsoverlegen har tilstrekkelig stor stillingsbrøk i bydelen og er knyttet tett nok opp mot bydelen ledergruppe. Det er også slik at det er de bydelene som har innrettet tjenesten slik som har de mest stabile og fornøyde bydelsoverlegene. Oslo legeforening er f.eks. forundret over at en bydel som Sagene med ca 38 000 innbyggere nå bare utlyser en 50 % bydelsoverlegestilling. Man må gjerne lage stillingene slik at det blir et samfunnsmedisinsk faglig fellesskap i en sentral helseetat, men tilknytningen til bydelene er helt essensiell.

Oslo legeforening mener også at bydelsoverlegen er viktig for å få til en god dialog med bydelens fastleger," skriver Svein Aarseth, leder i Oslo Legeforening i deres medlemsblad Journalen. Et klokt standpunkt.

Helsesektoren: Styring og økonomi mot fornuft og anstendighet

Styring og økonomi mot fornuft og anstendighet

Lojalitetsplikt og styringsrett fra arbeidsgivers side innskjerpes, mens pasienten reduseres til en vare som skal takseres.

"I helsesektoren protesterer fagfolk mot hvordan situasjonsbestemt faglig skjønn påvirkes og overstyres av systemenes ensidige fokus på måltall. Lojalitetsplikt og styringsrett fra arbeidsgivers side innskjerpes, mens pasienten reduseres til en vare som skal takseres. Vi får stadig flere kvantitative verktøy som skal gi "effektivitet, og derved mer omsorg for hver krone". Stoppeklokken blir det viktigste styringsverktøyet. I Tromsø kommune fikk sykepleiere beskjed fra ledelsen om at ingen pleieoppdrag skulle overstige sju (!) minutter. Målinger av målinger viser at målinger stjeler stadig mer tid fra pasientrettet arbeid," skriver Helsetjenesteaksjonens Stig Hansen.

Les hele artikkelen under "les mer."

80-årig dame, utskrevet fra sykehus mot faglige råd, akutt reinnlagt etter et døgn

80-årig dame, utskrevet fra sykehus mot faglige råd, akutt reinnlagt etter et døgn

Dette er uverdig behandling av syke og eldre mennesker.

Jeg skrev i går om en 80-år gammel dame som sist lørdag ble alvorlig syk. Hun har trygghetsalarm og brukte denne, men det private firmaet som har vunnet anbudet (SOS International Trygghetssentralen) rykket ikke ut. De ga i stedet beskjed om at hjemmetjenesten ville komme på kvelden. Heldigvis slo hun seg ikke til ro med det. Redningen ble å ringe 113. Akutt sykehusinnleggelse og operasjon. Hun hadde hatt et stort hjerteinfarkt (sitt 5.) og blodpropp i armen. Torsdag ble hun utskrevet fra sykehuset direkte til hjemmet, mot alle faglige råd.

Datteren skrev i går til meg om hva som så skjedde (se under "les mer".) :

"Jeg reiste hjem til henne etter jobb fredag. Der lå en svært medtatt dame på sofaen. Hjemmesykepleier hadde satt frem en mugge med vann på bordet. Min mor hadde ikke krefter til å løfte mugga.

Hun måtte etterhvert på toalettet. På vei ditt, var det slutt på kreftene da hun kom ut i gangen . Jeg fikk buksert henne i seng. Så kom hjemmesykepleier som jeg trodde kunne hjulpet til. Han konstaterte at her var det behov for dostol, men "nå er det helg", så kanskje til mandag.  Min mor kom hjem torsdag og i går var det fredag, begge hverdager som dostol kunne vært ordnet.

Jeg trodde at når bydelen ikke kan fremskaffe egnet sted å sende en svak pasient, så stiller de opp med personer som kan kartlegge pasientens behov ved ankomst til hjemmet og sørge for at viktige behov blir dekket.

Et nytt forsøk på å komme på toalettet endte på samme måten. Hun ble sittende i gangen å hive etter pusten. Da kunne jeg ikke gjøre annet enn å ringe 113, som kom i løpet av få minutter. De konstaterte at denne pasienten kan vi ikke forlate, men få inn et sted.  De kjørte henne til legevakta på Aker og nå er hun videresendt til sykehus."

Høyre, Venstre, Kr.F. og Fremskrittspartiet har nå styrt denne byen i mange år. Er det en slik eldreomsorg og helsetjeneste byråd Aud Kvalbein mener er tilstrekkelig?

Hjerteinfarkt og blodpropp: Trygghetsalarmselskapet rykket ikke ut

Hjerteinnfark og blodpropp: Trygghetsalarmselskapet rykket ikke ut

Klart ikke godt nok.

En 80-år gammel dame ble sist lørdag alvorlig syk. Hun har trygghetsalarm og brukte denne, men det private firmaet som har vunnet anbudet (SOS International Trygghetssentralen) rykket ikke ut. De ga i stedet beskjed om at hjemmetjenesten ville komme på kvelden. Heldigvis slo hun seg ikke til ro med det. Redningen ble å ringe 113. Akutt sykehusinnleggelse og operasjon. Hun hadde hatt et stort hjerteinfarkt (sitt 5.) og blodpropp i armen.

Noen dager senere skal hun skrives ut fra sykehuset. På sykehuset står en fortvilet sønn som mener hun er for svak, legen på sykehuset mener hun er for svak og pasienten mener det samme.  Hun er svært redd. Men ut skal hun! Bydelens innsatsteam skulle komme på kvelden engang. Sykehuset har brukt mye ressurser for å få til et rehabiliteringstilbud uten hell, men de pårørende opplever at det vi kjenner som samhandlingsreformen ikke fungerer godt nok.

Jeg tar saken opp med byrådet. Under "Les mer" ligger den henvendelsen jeg har fått, samt den svarmail byråden ga til den pårørende. Hva er andres erfaringer? 

Er halvparten av sykehusene for små?

Er halvparten av sykehusene for små?

Helseministeren mener det.

"Helseminister Bent Høie slapp katta ut av sekken i sin sykehustale 7. januar. Med utsagnet «halvparten av sykehusene er for små til å drive akuttkirurgi hele døgnet» tilfredsstilte han mange helsebyråkraters våte drøm. Helseministerens tale bekrefter det vi har sett lenge, og som Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mange andre har advart mot: En gigantisk sentralisering og et helsevesen for de store folkerike områdene der folk i distrikts-Norge er salderingsposten. En slik dramatisk sentralisering vil ødelegge fagmiljø og kompetanse i distriktene.

Dette er stikk i strid med det en av landets fremste akuttleger, Mads Gilbert, skrev i Dagbladet 28.12. 2010: «Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker," skriver Gunnvald Lindset fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene blant annet. Les mer nedenfor.

Bemanningsnorm for skolehelsetjenesten? Byrådet sier nei

Bemanningsnorm for skolehelsetjenesten? Byrådet sier nei

Bystyret ga i vinter dette pålegget til byrådet: "Bystyret ber byrådet legge frem en byrådssak med forslag til bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i Oslo i grunnskolen og videregående skole"

Nå foreligger byrådssaken, og byrådet vil slett ikke ha noen slik bemanningsnorm. Byrådet skriver blant annet:

"Byrådet anbefaler at det ikke innføres en bemanningsnormering. En normering kan bidra til å sikre et nivå for bemanning, men vil i liten grad sikre faglig kvalitet eller resultatoppnåelse i tjenesten. I en tjeneste som skolehelsetjenesten er lokale tilpasninger et sentralt element. En sentral normering av tjenesten vil svekke bydelenes muligheter for lokale tilpasninger. Normering av ressursinnsats er heller ikke forenelig med kriteriefordelingen av midler til bydelene."

Jeg mener dette er et uklokt standpunkt. Helsedirektoratet har utarbeidet forslag til anbefalt normering for bemanning i skolehelsetjenesten (IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten). Her sies det at en helsesøster i 13 % stilling kan følge opp 100 elever i videregående skole, altså kan en helsesøster i 100 % stilling følge opp en skole med ca. 800 elever.

Saken skal nå behandles i bystyret, så fortell gjerne medlemmene av bystyrets helse- og sosialkomite hva du mener. Jeg tror det vil være riktig at bystyret vedtar en bemanningsnorm. Hva mener du om dette?

Alvorlige syke Sol: Statsministeren er nedlatende overfor alvorlig syke

Alvorlige syke Sol: Statsministeren er nedlatende overfor alvorlig syke

Alenemoren Sol Kasti er alvorlig syk, og reagerer sterkt på det hun omtaler som Erna Solbergs nedlatende holdning til uføre:

"Jeg er lei av holdninger, fordommer og stigmatisering av ei gruppe mennesker som jeg selv tilhører: de syke. Vi latsabber som ikke vil jobbe. Vi snyltere som er utakknemlige og som ikke produserer noe.Vi som politikerne mistenkeliggjør og vil gjøre hverdagen vanskeligere for. Vi som sutrer og klager. Vi som bare hvis vi "vil", må komme oss opp av senga og sofaen og gjøre noe nyttig.

En mandag i april 2010 endte jeg på sykehuset. Redd og engstelig, for jeg skjønte at noe var alvorlig galt. Hjernen min er syk og den blir ikke frisk. Det oppleves skummelt og medfører mange tanker. Det å plutselig, uten forvarsel, bli alvorlig syk og takle hverdagen som kommer er ikke det letteste. Det kommer en sorg over det tapte, et arbeidsliv som betydde utrolig mye for en. I tillegg til å takle sorgen, skal en orke hverdagen.

Alenemor til en gutt som nå er 13 år og 2 jenter som er noe eldre. Gutten er mesteparten av tiden hos meg. Den beste medisinen, men også tungt. Tungt fordi jeg ikke er som før. Tungt fordi jeg kveles av dårlig samvittighet fordi jeg ikke kan være tilstede som jeg kunne før for barna mine, familien min og venner. Tungt fordi jeg har en skjønn gutt som ser sin mor i horisontalen mange timer hver dag. Tungt fordi jeg lever i et smertehelvete og må proppe i meg smertestillende i store mengder hver dag. Tungt fordi jeg glemmer mye og det går ut over omgivelsene mine. Tungt fordi jeg aner ikke hva fremtiden vil bringe - vel, det vet jo ingen av oss. Jeg kunne ramse opp i fleng. På toppen er det tungt fordi en føler seg totalt unyttig i samfunnet.

Ja, kjære Erna, jeg skulle gitt mye for å få livet mitt tilbake. Jeg ba ikke om å bli syk ! Du må gjerne bytte med meg eller med en annen som er syk. Vet ikke hvor mange dager du hadde holdt ut. Oppfordrer deg og dine medspillere til å ha litt mer respekt, empati og forståelse for at et samfunn er mangfoldig og at ikke alle har samme utgangspunkt for å leve et yrkesaktivt liv," skriver Sol Kasti blant annet i dette gjesteblogginnlegget.