Helsevesen

Mons Lie: Ullevål og Rikshospitalet må bevares som to likeverdige samarbeidspartnere

Mons Lie: Ullevål og Rikshospitalet må bevares som to likeverdige samarbeidspartnere

"Ullevål og Rikshospitalet kan sammen bli et helt unikt sykehustilbud. Men forutsetningen er at de bevares som to likeverdige samarbeidspartnere med hver sin egenart og hver sin ledelse. Man må bygge på den kultur og de resultatene de hver for seg har utviklet. Høy standard på det ene sykehuset må ikke oppfattes som trussel mot det andre, det må ikke utvikles til et A og et B sykehus.

Den største trussel mot dette sykehusprosjektet er at det ene sykehusets storhet er betinget i at det andre blir pålagt begrensninger, fratas utfordringer og utviklingspotensial. Det må ikke bli slik at det ene sykehuset skal gjøre de lette tingene, det andre de vanskelige. Aker sykehus bør bevares som et offentlig lokalsykehus," skriver Mons Lie, mangeårig lege på Ullevål, sist som direktør ved klinikk for hjerte og lungesykdommer, i dagens gjesteblogginnlegg.

Hva mener du?

Veteraner etter internasjonale operasjoner: Hva skal kommunen stille opp med?

Veteraner etter internasjonale operasjoner: Hva skal kommunen stille opp med?

Byrådet mener Oslo kommune skal bidra til at den norske flyoffiseren som slapp bombene i Libya (og øvrige veteraner) skal få større anerkjennelse, men hva med den tilsvarende hjelpearbeideren fra Leger uten grenser som hjalp libyerne på bakken, og som ble rammet av de samme bombene? Og: særs aktuelt i dag: hvilken anerkjennelse gir vi til tolken?

Jeg er noe ambivalent når byrådet i sak til bystyret beskriver det som en kommunal oppgave å bidra til at "veteranenes anerkjennelse i det offentlige øker". Jeg tenker vel at det først og fremst må være en nasjonal oppgave, mens kommunen opplagt har en oppgave - og hvor det er et stort forbedringspotensiale - i å sikre at byens rusavhengige, sosialhjelpsmottakere og folk med psykiske lidelse føler en større anerkjennelse, og ivaretas med større grad verdighet og forståelse. Og det naturligvis helt uavhengig av bakgrunnen for at en har havnet ut i problemer.

Derimot er jeg selvsagt enig når "Byrådet ønsker at Oslo  kommune skal være en god kommune for veteraner og bidra til at de ivaretas med verdighet og forståelse." Alle som bor i denne kommunen skal bli møtt slik.

Mine mange år i Stortingets ombudsmannsnemnd for Forsvaret gjør at jeg vet at svært mange av de som deltar i militære utenlandsoperasjoner får betydelige senskader og strever med psykiske problemer. De får opplagt ikke god nok støtte. Jeg heier på ethvert tiltak som kan bidra til å styrke deres helse- og sosialpolitiske oppfølging og støtteapparatet. Ikke som et tiltak for at "veteranenes anerkjennelse i det offentlige øker", men fordi de selvsagt har krav på almen-menneskelig oppfølging og støtte.

Hva tenker andre om akkurat dette? Les gjerne byrådssaken, og kom med innspill. Vi skal nå behandle saken i bystyrets finanskomite.

Sentralisering av sykehus blir ikke billigere eller gir bedre kvalitet

Sentralisering av sykehus blir ikke billigere eller gir bedre kvalitet

"Det at sengekapasi­teten er uforsvarlig redusert ved sykehusene medfører at bare de sykeste er igjen, det vil si at pleieomkostningene for disse gjennomsnittlig vil øke. Det kreves relativt større personellbehov både av leger og sykepleiere, fordi noen litt enklere pasienter tidligere krevde mindre innsats. Og den gamle vektlegging av innleggelse til observasjon er blitt borte i beruselsen fra laboratorieresultatene. Ikke rart at de større sykehusene er i ferd med å slite ut bemanningen, det ser ut til at man undervurderer behovet for personale når kompleksiteten øker," skriver Jon B. Reitan, spesialist i onkologi og sist avdelingsoverlege ved Statens strålevern, blant annet som gjesteblogger. Les hele kommentaren under "les mer."

Når helsemytene sprekker

Når helsemytene sprekker

Et innspill tiil helsedebatten fra Liv Askvik: "Så lenge politikerne trodde Norge brukte nest mest offentlige kr på helse av alle OECD-land var dette en sterk indikator. Noe å slå i bordet med. Tall å legge merke til. De "høye, norske helseutgiftene" var med å legge grunnlaget for helsereformen der nettopp pris og kr ble det bærende element gjennom DRG, stykkprisfinansiering og innsatsstyrt finansiering. Påfallende at slikt blåblått tankegods skulle bankes gjennom av en AP-dominert regjering. Og uten forutgående reelle høringsrunder og NOU. Å få kontroll med de høye helseutgiftene var helt avgjørende. At det også skulle gi "bedre behandling" har mange i ettertid stilt betimelige spørsmål ved.

Når et stadig større helseanalytisk miljø (med bl.a.  professor Bjarne Jensen, analytiker Terje Berstad, Legeforeningens statistikksjef Anders Taraldset mf l) har jobbet med å finne fakta omkring norske helseutgifter er følgende myter blitt avlivet -også av SSB:

* Norge bruker ikke nest mest på helse i OECD. Norge har rapportert inn to budsjetter ("sosiale utgifter" + 29%) i steden for ett, og paritet for lønnsforskjell er ikke blitt brukt.

* Norge ligger i snittet i vest Europa -og leder ikke an verken målt i utgifter pro capita eller i forhold til BNP.

* Norge er det landet i OECD som har økt helseutgiftene minst de siste 10 årene.

* Innsparingen i antall sykesenger ved Norske sykehus har sendt oss til bunnen av lista -sammen med Tyrkia.

* Norge har nå et uforsvarlig høyt belegg og vil stå ribbet frem ved en evnt pandemi.

Den 21. mai kommer OECD med sin rapport om helsetjenesten i Norge. Vi aner hva den vil vise når det allerede nå kommer signaler om at utgifter ikke er så relevant. På et vis har SSB-forsker Erling Holmøy rett:

Det burde ikke være så avgjørende for verdens rikeste land hva tallene viser. Det er ikke viktigere enn hvilke resultater disse tallene bringer med seg om hvilken behandling og pleie pasientene får. Men når vi etter Helsereformen har fått et helsesystem der pris og kr måles og rapporteres i alle ledd og er hele systemets bærende struktur er det ikke "irrelevant" hva OECD-rapporten viser om utgifter til norsk helsevesen.

I et møte på Litteraturhuset i Oslo i 2013 påsto daværende helsemininster Jonas Gahr Støre at han kjente til tallene og analysene til tilstedeværende helseanalytiker Terje Berstad, men han syntes heller ikke de var "så interessante". "Så lenge argumentet heller i min favør bruker jeg det for alt det er verd. Når det bikker andre veien gjelder det ikke lengre." Du snakker infantil argumentasjon!"

Helsereformer på feil premisser

Helsereformer på feil premisser

Sentralisering av sykehus blir ikke billigere. Større sykehus er hverken billigere eller gir bedre kvalitet til pasientene enn små lokalsykehus. Dette er av de viktigste funn i en rapport professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark har utarbeidet på oppdrag fra Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus. Dette er rapportens hovedkonklusjoner:

• Helseforetaksreformen og Samhandlingsreformen bygger på både tvilsomme og feil premisser.

• Helseforetakene planlegger/gjennomfører en omfattende nedbygging av halvparten av Norges lokalsykehus uten nevneverdig politisk innblanding.

• Dagens planlegging og konsekvensutredninger av strukturendringer i sykehussektoren er høyst mangelfull.

• Det er en myte at små sykehus både er dyrere og dårligere enn store sykehus.

• Det er en myte at Norge bruker mer ressurser på helse enn andre sammenliknbare land. Norges ressursinnsats til helsetjenester er på gjennomsnittet for EU-landenes innsats og som prosentandel av samlet ressursbruk blant de laveste i Europa.

• Siden 2002 har veksten i ressursbruken til rene helsetjenester knapt holdt tritt med befolkningsøkningen.

• Sentrale helsepolitikere har brukt skremselstall for å begrunne nedlegging av lokalsykehus.

Dette er nyttig lesning, og godt innspill i den helsepolitiske debatten. Hva mener/tenker du om dette?

4 måneders klagebehandlingstid akseptabelt?

4 måneders klagebehandlingstid akseptabelt?

En ung dame lider av den progressive muskelsykdommen Spinal muskel atrofi type III. NAV anså sykdommen som så alvorlig og hemmende for henne at de innvilget full støtte til sertifikat og også maksbeløp kr. 153.000 til kjøp av bil. Blant argumentene for denne avgjørelsen lå nevrologenes utredning fra Ullevål Sykehus og legeattest på at bruk av kollektivtransport blir for energiutmattende for henne.

Men mens NAV altså ga henne støtte til bil fordi de legger til grunn at hun er så bevegelseshemmet at hun ikke kan benytte ordinær kollektivtrafikk sier Oslo kommune gang etter gang nei til at hun kan tildeles parkeringsbevis for funksjonshemmede. Og rettmessig klage til Klagenemda for forflytningshemmede er ennå ikke behandlet - etter 4 måneder. Og etaten begrunner "lang saksbehandlingstid med manglende ressurser."

Må vi leve med at den kommunale forvaltning påfører hjelpetrengende slike tilleggsbelastninger? Under "les mer" står mer om bakgrunnen.

Ny IA-avtale: Hvem lurer hvem?

http://www.ebbawergeland.no/artikler/hvem_lurer_hvem.html

"Produksjonstap eller svinn på grunn av ansattes sykefravær har alltid vært et problem for arbeidsgivere og eiere. For dem er fraværet alltid for høyt. Det er dette produksjonstapet som i trepartsavtalene litt villedende kalles «sykefraværsprosenten» eller bare «sykefraværet».

Trepartssamarbeidet har opphøyd arbeidsgivers evige bekymring til et samfunnsproblem. Det er et skoleeksempel på hvordan «de herskendes tanker blir de herskende tanker», hvordan makteliter oppnår at deres problemdefinisjoner blir våre felles offentlige sannheter. «Alle vet» i 2013 at sykefraværet er for høyt. Enn om det er for lavt?"

spør lege Ebba Wergeland klokt.

Samhandlingsreformen: Betydelig press på bydelene

Samhandlingsreformen: Betydelig press på bydelene

Samhandlingsreformen har svært gode formål: Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid, på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for helse- og omsorg. Reformen skal være fullfinansiert fra Statens side, ved at kommunene har fått statsmidler i forhold til forventede kostnader.

Men nå sprekker det for Oslos del. Oslo-sykehusene utskriver pasientene raskere, og flere, enn statsbudsjettet har forutsatt:

I andre tertial 2011: Gjennomsnittlig antall meldinger til bydelene om utskrivningsklare somatiske pasienter per måned i var 554, eller 18 meldinger per dag

I andre tertial 2012 kom det gjennomsnittlig 885 meldinger per måned eller 29 meldinger per dag

I andre tertial 2013 var det i gjennomsnitt 1018 per måned eller 33 meldinger per dag

Det betyr at det er en økning på 13 % i antall meldinger fra 2012 til 2013. Dette indikerer en vesentlig aktivitetsvekst som er høyere enn forutsatt i statsbudsjettet for 2013.

Dette skaper et betydelig press på tjenesteapparatet i bydelene, ikke minst av økonomiske årsaker: Fra det tidspunkt bydelen har fått melding fra sykehuset om en utskrivningsklar pasient påløper en betalingsplikt overfor sykehuset på kr. 4.000 pr. døgn.

Det er bra at ferdigbehandlede pasienter kommer raskest mulig ut når de er ferdigbehandlet på sykehuset, blant annet for å komme i gang med rehabilitering og opptrening. Men jeg spør meg om de økonomiske incentivene nå er blitt så høye for sykehusene at pasientene skrives ut uforsvarlig tidlig? Er det syke og hjelpetrengende pasienter som nå blir skviset mellom pressede sykehusbudsjetter og de altfor knappe bydelsbudsjetter? Er bydelene dimensjonert tilstrekkelig i forhold til dette, og hvilke andre grupper av hjelpetrengende må bydelene prioritere ned?

Aleris sitt private sykehus selger produkter uten helsemessig effekt

Aleris sitt private sykehus selger produkter uten helsemessig effekt

Aleris sykehus og medisinske senter her i Oslo er et privateid, kommersielt sykehus, hvis formål er å skape maksimal profitt for sine eiere. Aleris eies av det svenske investeringsforetaket Investor, med Wallenbergstiftelsen som hovedeiere. Når du besøker deres sykehus her i Oslo blir du i resepsjonen/venterommet møtt av en stor TV-monitor med rullerende informasjon/reklame. En av tekstene er:

"Regelmessig helsekontroll er noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge sykdom og avdekke eventuelle sykdommer i tidlig fase.

Helsekontrollen inkluderer samtale med lege, fysisk undersøkelse og laboratorieprøver. Du vil få tilbakemelding fra legen med status, råd og veiledning.

Dersom din lege finner grunn til ytterligere utredning får du tilbud om utvidete undersøkelser og oppfølging hos våre spesialister."

Det finnes selvsagt ingen dokumentasjon på at "helsesjekk" er noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge sykdom. Det er vel heller omvendt: at en slik generell screening, inkl blodprøver, ofte gir falske  positive funn. Forskning oppsummeres slik i en artikkel i vinter i Tidsskrift for Den norske Legeforening: "Generelle helsekontroller fører ikke til redusert sykelighet eller dødelighet for dem som blir kontrollert, ifølge ny metaanalyse."

Jeg mener det er direkte etisk umoralsk at Aleris spiller på folks frykt og uvitenhet for å skape et forretningsområde på noe som altså som hovedregel har null helsemessig effekt. (og for ordens skyld: Aleris er slett ikke alene om dette)

Effektivisering og helse

Effektivisering og helse

En lege utfordrer oss på effektiviseringskravene og industrialiseringstenkningen i helsevesenet:

"Det hele fungerer i helsevesenet godt på de områder hvor man har enkle problemstillinger med enkle løsningsveier. For eksempel er det en rekke lidelser som veldig greit kan behandles dagkirurgisk hvor et større pasientvolum behandles med standardisert behandlingsmetode.

Men hvor ofte har man enkle problemstillinger? Hvordan er det med kronikere, f. eks pasienter med MS, leddgikt, kronisk hjertekar-lidelse, KOLS, kroniske smertepasienter, barn med kroniske sykdommer, pasienter med kreft som vet de kommer å dø ifra sine småbarn og ektefeller i løpet av kort tid, barn som får uhelbredelig kreft hvor både barna og foreldre er pasienter?

Og her hadde jeg likt å utfordre politikerne. Hvordan skal man "industrialisere" utfordringer hvor problemløsningen ikke består i å fikse noe som helst, men å bare være til stede, fritt etter Bjørn Eidsvågs sang "Eg ser". Hvilket effektivitetsmål skal man bruke? Og et direkte spørsmål til våre politikere: hvem vil man gå til med et uhelbredelig problem, til en lege som etterlever nåværende effektivitetskriterier om produktivitet, eller ville de gått til en lege som ville lyttet og brukt den tid det var nødvendig for å bedre livskvaliteten?"

Seksjonsoverlege Mikael Schuster-Røijen ved Sykehuset Østfold er gjesteblogger i dag.

Byrådet om journalsnoking, men er dette godt nok?

Byrådet om journalsnoking, men er dette godt nok?

"Stadig flere av de systemene som brukes i helse- omsorgs- og sosialtjenesten får aktivitetslogg der alle oppslag blir loggført automatisk og derfor kan brukes til å avdekke snoking. Per i dag gjelder dette de systemene som brukes i pleie- og omsorgstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, legevakten, flyktningtjenesten og barneverntjenesten. Det nye systemet for Individuell plan som er under innføring og det nye systemet for oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet som tas i bruk nå til vinteren, har også egen aktivitetslogg. Det samme gjelder Barne- og familieetatens nye fagsystem som er planlagt innført i 2014 og det nye sosialsystemet som er planlagt innført i 2015. Flere av de mindre systemene mangler imidlertidaktivitetslogg. Alle de store systemene vil ventelig ha aktivitetslogg i løpet av en 3-4 års periode, mens det ikke foreligger konkrete planer om aktivitetslogg for de mindre systemene.

I tilegg til aktivitetslogg, forebygges snoking også ved hjelp av tilgangskontroll. Tilgangskontroll vil normalt være mer effektivt mot snoking enn aktivitetslogg. Alle datasystemer i kommunens helse- omsorg- og sosialtjenester med flere brukere, har mekanismer for tilgangskontroll.Tilganger kan styres ved å begrense hvilke personer man kan få tilgang til eller ved å begrense hvilke opplysninger man får tilgang til om hver person, eventuelt en kombinasjon av disse to.

Mest utbredt er det å styre tilgangene slik at man ikke får se personer i andre bydeler enn der man selv arbeider. I tjenester som er lokalisert flere steder i bydelene/etatene, er tilgangene gjerne begrenset ytterligere slik at man kun får tilgang til personer på eget tjenestested. Eksempler på dette er pleie- og omsorgstjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten," skriver Byrådet bl.a. i et notat til bystyret som svar på spørsmål fra meg.

Men er dette godt nok? For meg synes det som om datasystemene har, eller vil få mulighetene, til å avdekke snoking, men at det overhode ikke foreligger noen instrukser eller rutiner for å avdekke at noen faktisk bedriver journalsnoking av naboer, venner og kjente. Les notatet. Hva mener andre? Er dette betryggende?