Helsevesen

Fremtidig løsning for bedriftshelsetjenesten i Oslo kommune og Bedriftsoverlegens kontor

Bystyrets borgerlige flertall snakker ofte så vakkert om valgfrihet og brukervalg. Men i denne saken er det faktisk slik at det er SV og Arbeiderpartiet som vil ha valgfrihet, mens de borgerlige partier begrenser brukervalget og alternativene. SV og Arbeiderpartiet foreslår at virksomhetene står fritt til å kjøpe bedriftshelsetjenester der de måtte ønske,- kommunalt eller privat. Vi foreslår å opprettholde den kommunale bedriftshelsetjeneste som en selvfinansierende ordning, dimensjonert ut fra hva de får i inntekter fra brukerne. Dermed har bydeler og etater maksimal valgfrihet, og kan velge blant en kommunal - og mange private aktører. Men da sier den borgerlige flokken; nei, det tillater vi ikke. Dere kan bare velge blant private aktører, sa jeg bl.a. da bystyreflertallet vedtok å avvikle den kommunale bedriftshelsetjeneste.

Oslo bystyre  6. nov. 2002
Ivar Johansen, SV
 
Sak 425 Fremtidig løsning for bedriftshelsetjenesten i Oslo kommune og Bedriftsoverlegens kontor

Ordfører,
Vi har nettopp behandlet årsberetningen for kommunens pensjonsselskap. Pensjonsforsikringens styre er svært bekymret for den økte tidligpensjoneringen gjennom midlertidig uføre, uføre, AFP-ordningen og førtidspensjon. Dette er for tiden en betydelig og økende belastning i tjenestepensjonsordningen.

Byrådet har også nylig avgitt en tertialrappport som viser at sykefraværet i kommunen er svært høyt. Til enhver tid er nesten 10 prosent av kommunens ansatte fraværende på grunn av sykdom. Dette er dramatisk høye tall.

Begge forholdene burde tilsi at det er særs viktig at kommunen sentralt har et sterkt fokus på forebyggende helsearbeid. En forutsetning for å lykkes er at kommunen selv har spisskompetanse, systematisk kartlegger arbeidsmiljøet, og gir råd og veiledning, på tvers av etater og virksomhetsskranker.

Når en derfor nedlegger Bedriftsoverlegens kontor og bedriftshelsetjenesten, nedlegger vi samtidig en enhet som kan være et viktig redskap for å drive forebyggende helsearbeid på arbeidsmiljøområdet. Når den enkelte bydel nå skal kjøpe tjenester fra eksterne firmaer, hvor en kan risikere at dette spres på svært mange firmaer, avskjærer dette kommunen muligheten for å besitte sentral kompetanse og foreta erfaringsutveksling i forebyggende helsearbeid. På sikt kan dette bli svært kostbart for kommunen.

Dernest, ordfører, overrasker saksbehandlingen meg.
Den sentrale bedriftshelsetjeneste benyttes i dag av alle bydelene og en rekke etater, og foran bystyrets behandling foreligger det ikke noe tilsynelatende massivt ønske fra brukerne om å avvikle den sentrale bedriftshelsetjenesten. Ja, byrådet har ikke engang funnet bryet verdt å spørre brukerne – virksomhetene – om hva de ønsker.

Ja, det er verre enn som så.

Bystyrets borgerlige flertall snakker ofte så vakkert om valgfrihet og brukervalg.

Men i denne saken er det faktisk slik at det er SV og Arbeiderpartiet som vil ha valgfrihet, mens de borgerlige partier begrenser brukervalget og alternativene.

SV og Arbeiderpartiet foreslår at virksomhetene står fritt til å kjøpe bedriftshelsetjenester der de måtte ønske,- kommunalt eller privat. Vi foreslår å opprettholde den kommunale bedriftshelsetjeneste som en selvfinansierende ordning, dimensjonert ut fra hva de får i inntekter fra brukerne. Dermed har bydeler og etater maksimal valgfrihet, og kan velge blant en kommunal - og mange private aktører. Men da sier den borgerlige flokken; nei, det tillater vi ikke. Dere kan bare velge blant private aktører.

Når målet er privatisering – og ikke først og fremst kvalitet og effektiv ressursutnyttelse - tør ikke de borgerlige partiene å overlate valget til brukerne selv. Tør ikke overlate til virksomhetene selv å bestemme hvor de skal kjøpe sine bedriftshelsetjenesteløsninger fra. Det er det jo grunn til å merke seg.
 

You have no rights to post comments