Helsevesen

Snu helsepyramiden

Snu helsepyramidenForebygging av helseproblemer er bedre enn reparasjon av skader. Her har kommunene i utgangspunktet unike muligheter. De rår over et bredt tjenestespekter innen helse, sosial, skole og oppvekst og er også planmyndighet. Det er hos brukerne at manglende samhandling og samordning i helsetjenesten oppleves. Også kunnskap om hva og hvordan ting kan bedres, kan hentes hos dem som bruker helsetilbudet. Fordi kommunene kjenner sine innbyggere, er de i en unik lytterposisjon i samhandlingen med foretakene.

Hovedproblemene i dagens Helse-Norge er at for mange legges inn på sykehus unødig, og for mange skrives ut uten tilstrekkelig oppfølging. Fordi organiseringen, samhandlingen og ressursfordelingen ikke er god nok. Løsningen på disse problemene må utgjøre grunnpilarene i en ny helsereform. Derfor et det på tide å snu helsepyramiden, skriver jeg bl.a. i en kronikk jeg er medforfatter av, og som står i dagens VG.


Snu helsepyramiden

Av Harald Danielsen, Ivar Johansen, Solveig Kvidal, Hilde Onarheim og Line Vennesland


Eldre mennesker blir ofte kasteballer i dagens helsevesen. Innleggelser i sykehus skjer akutt og uplanlagt, og utskrivinger fra sykehus gjennomføres uten at nødvendig oppfølging er planlagt og avtalt. Derfor trenger vi en helsereform som snur helsepyramiden på hodet.

Taperne i dagens Helse-Norge er de pasientgruppene som trenger tjenestene mest: Syke eldre, psykisk syke, rusmisbrukere og mennesker med kroniske sykdommer egner seg dårlig for stykkprisfinansiering og kjappe inn- og utskrivinger. Når samarbeidet mellom sykehusene og kommunene svikter, er det disse gruppene som blir taperne.

Behandlingspraksisen i norske sykehus har endret karakter radikalt de senere årene. Det behandles stadig flere pasienter, men de behandles på dagtid og blir sjelden liggende på sykehuset lenge om gangen. Denne utviklingen har skjedd samtidig som kommunene har mottatt nye og store grupper brukere som psykisk utviklingshemmede og psykiatriske pasienter – mennesker med store behov, gjerne livet ut. Samtidig har antall legeårsverk i kommunene siden 1990 økt med mindre enn halvparten av veksten i spesialisthelsetjenesten. Dermed har det oppstått et misforhold der presset på sykehusene er blitt blir for stort, og kapasiteten og kompetansen i kommunene for liten.

Teknologiske nyvinninger, endrede behandlingsformer og effektivisering i sykehusene har økt farten i oppgaveoverføring til kommunene. En utskrivningsklar pasient er i dag langt mer hjelpetrengende enn bare for få år siden. Stadig kortere liggetid gjør at kommunen får mindre tid til å områ seg på, og til å fremskaffe egnede tilbud. Derfor må den norske helsepyramiden snus. Kompetansen og kapasiteten må opp i primærhelsetjenesten. Grunnmuren må styrkes. Bare på denne måten kan vi unngå unødvendige sykehusinnleggelser, og sikre nødvendig oppfølging av pasienter med store behov som skrives ut av sykehusene.

Internasjonal forskning og erfaringer viser at økt satsing på primærhelse gir bedre resultater for pasientene, samtidig som det er mer kostnadseffektivt. Men det forutsetter at kompetansen og ressursene er til stede. Derfor må en effektiv helsereform bidra til å styrke kompetansen på dette nivået, samtidig som finansieringsordningene bidrar til at kompetansen i langt sterkere grad enn i dag følger pasienten. Det allmennmedisinske arbeidet må prioriteres høyere, slik at tilgangen på legetjenester til syke og pleietrengende blir langt bedre enn i dag. Det får vi neppe til uten en tydelig justering av fastlegeordningen som prioriterer dette arbeidet sterkere.

Dersom vi lykkes med en slik kompetanseoverføring er det også mulig å legge flere oppgaver til primærnivået. Oppgaver som lærings- og mestringssentra, distrikts¬psykiatriske- og distriktsmedisinske sentra, sykestuer, helsehus, observasjonsposter og så videre. Men dette kan neppe skje uten at kompetansemiljøene i kommunene blir større og mer robuste. Mange kommuner er små, og det byr på krevende utfordringer kompetansemessig å gi gode tjenester over hele tjenestespekteret.

Kommunene bør inviteres til en prosess om hvordan de kan tenke seg å løse de oppgaver som helse- og omsorgstjenestene får fremover. Denne reformen må ledsages av ekstra ressursoverføringer i en omstillingsperiode.

I dag har noen kommuner etablert både lindrende enheter for kreftpasienter som trenger en verdig avslutning av livet, og rehabiliteringsavdelinger for pasienter som trenger opptrening for å kunne klare seg selv. Slike tilbud er svært bra for innbyggerne og en kvalitets- og kostnadsmessig riktig løsning i et samfunnsperspektiv. Det finnes imidlertid ingen økonomiske incentiver for kommunene til å etablere slike tilbud. Helseforetakene har den økonomiske gevinsten av slike tilbud og innbyggerne kvalitetsgevinsten, mens kommunen tar kostnadene. For å få mer av denne typen kostnads- og kvalitetseffektive tilbud, trengs finansielle ordinger som stimulerer til etablering av dem.

Det brukes store ressurser på forskning og utvikling i Helse-Norge. Men pengene brukes stort sett i spesialisthelsetjenesten. Samtidig vet vi at vi at det snart kommer en eldrebølge som forutsetter at vi må finne bedre løsninger enn i dag utenfor sykehusene. Hvis ikke kan selv Olje-Norge knekke sin finansielle nakke. Derfor må det settes inn mye større forskningsressurser på primærhelsenivået, samtidig som attraktiviteten i primærhelseyrkene må opp.   

SINTEF  har kartlagt lokale samarbeidsavtaler og samarbeidsfora mellom kommuner og helseforetak. Resultatene viser at alle helseforetak har avtaler med kommuner i sitt opptaksområde. Den hyppigst nevnte utfordringen kommunene angir, er opplevelsen av at kommunene og helseforetakene ikke oppleves som likeverdige parter, mens den hyppigst nevnte utfordringen på foretakssiden er manglende ressurser for å utvikle samarbeidstiltak i gråsonen mellom nivåene.

Likeverdighet er nøkkelen til samhandling. Likeverdighet innebærer en anerkjennelse av hverandres ståsted, ulikheter og spesielle kompetanse i behandlingsforløpene. Likeverdighet er en forutsetning for at samhandlingsavtaler skal føre til samhandling i praksis, og for å oppnå sammenhengende og helhetlige behandlingsforløp.

Forebygging av helseproblemer er bedre enn reparasjon av skader. Dette kan synes selvsagt, men er vanskelig å gjennomføre i praksis. Kommunene har i utgangspunktet unike muligheter til forebygging da de rår over et bredt tjenestespekter innen helse, sosial, skole og oppvekst og er også planmyndighet.  Vi legger til grunn at samhandlingsreformen vektlegger forebygging, og bidrar med en hensiktsmessig økonomisk stimulans på kommunenivået som prioriterer dette arbeidet.

Brukermedvirkning i utforming av tjenestetilbudet er en selvsagt rettighet for den enkelte, men også en forutsetning for å oppnå kvalitetsmessige gode tjenester. Det er hos brukerne at manglende samhandling og samordning i helsetjenesten oppleves. Også kunnskap om hva og hvordan ting kan bedres, kan hentes hos brukerne. Kommunene har den styrke at de i stor utstrekning kjenner sine innbyggere og brukere av helsetjenesten, og slik sett er i en unik lytterposisjon i samhandlingen med foretakene.

Det formidles i dag ca. 40 millioner meldinger i helsevesenet hvert år. De fleste på papir. Dette holder ikke. En helsereform må inneholde konkrete tiltak som kan bidra til å frigjøre ressurser gjennom bedre dokumentasjon, lagring og formidling av pasientopplysninger. Vi må få på plass standardiserte løsninger som gjør at spesialisthelsetjenesten, kommunene og fastlegene kan kommunisere elektronisk på langt mer effektive måter enn i dag. Hovedproblemene i dagens Helse-Norge er at for mange legges inn på sykehus unødig, og for mange skrives ut, uten tilstrekkelig oppfølging (og legges derfor ofte inn igjen). Fordi organiseringen, samhandlingen og ressursfordelingen ikke er god nok. Løsningen på disse problemene må utgjøre grunnpilarene i en ny helsereform. Derfor et der på tide å snu helsepyramiden.  

FORFATTERNE: Rådmann Harald Danielsen, Ivar Johansen (SV), Solveig Kvidal (Ap), Hilde Onarheim (H) og Line Vennesland (Frp) er hovedstyremedlemmer i KS – Kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon.

(forkortet versjon som kronikk VG 21. mai 2009)

Kommentarer   

#1 Sigrun 21-05-2009 11:44
Når det gjelder kommunikasjon av pasientopplysni nger, er jeg svært kritisk av hensyn til personvernet. Taushetsplikten uthules mer og mer for tiden.
#2 HS 21-05-2009 11:54
Det der blir jeg med på!

Pyramidesnuing høres spennende ut. Og får vi DET til, så havner også vi garantert på en eller annen FN -liste over små og store nesten-mirakler her på Kloden. Sånn som med Keops. Også der stusser man visst litt på dette med (tyngde-)krefte r som ble beseiret. Alt er muligens mulig.

Så jeg tror vi kan definere deg til en mulig HELSEpolitiker i folkets tjeneste!
#3 Tobo 21-05-2009 13:39
Sykehusinnlegge lse for mennesker med psykiske lidelser er vel og bra, men hva med oppfølgingen ? Er det nok at de får et latterlig tilbud i bydelen, såkalt aktivitetstilbu d, men fortsatt " proppes " fulle av nedsløvende medisiner så det eneste de tenker på er om det ikke snart er mulig å få lagt seg ned på sofaen , sløven og tro at det er sundt. All dømmekraft er forsvunnet, hukommelsen blir dårligere og stell av hus og hjem er lik null.
Nei la oss få tilbud som er tilpasset gruppen, uten å bli blandet med rusbrukere. Ta tak i medisineringen slik at de kan komme ut av den vonde sirkelen. Mormor
#4 Sigrun 21-05-2009 15:44
Tobo: Personer som har en psykisk lidelse er vel heller ingen heterogen gruppe. Det blir like galt som å snakke om "mennesker med somatiske lidelser". Og ikke alle bruker medikamenter heller. Poenget mitt er at folk har ulike behov, og at bydelen bør ta hensyn til den enkelte.
#5 Ola Marstein 21-05-2009 18:40
Hei Ivar, takk for interessant lesning!
Dere i KS legger dere tett opp til BHH sin (samhandlings) og kommunehelseref orm, og bringer ikke noe nytt rent prinsipielt. Men konkret om psykiatri og psykisk helsevern: Hvilke av dagens DPS-oppgaver ønsker dere overtatt av kommunen?
Vi psykiatere kunne ønske oss at psykiatriske sykepleiere og
psykologer ble knyttet til fastlegekontore ne, slik at vi fikk virkelige sentre for fysisk og psykisk helse - altså HELSESENTRE i kommunene. Så kan DPS konsentrere seg om de mer utpregede spesialistoppga vene - utredning og behandling av de alvorligste og sammensatte tilfellene, samt oppfølging sammen med kommunehelsetje neste/fastlege osv i ansvarsgruppe der det trengs. Men vi tenker oss at DPS fortsatt er i spesialisthelse tjenesten, og ikke overtas i sin helhet slik dere er inne på, fordi spesialistkompe tansen tross dagens vanskeligheter er lettere å bygge opp i organisasjons-t ilknytning til soesialisthelse tjenesten (sykehusavdelin gene) for øvrig. Kommentar?
#6 Ivar J 21-05-2009 23:13
Gode Ola Marstein

La meg svare på egne vegne.

Rådet for psykisk helse hadde i fjor en utredning med tittelen "Spesialisthels etjeneste på brukernes arena", og som på side 11 og utover har en del tanker om akkurat det du spør om.
Se her
psykiskhelse.no/.../...

Jeg synes den peker i retning av kloke løsninger. Jeg kan vel ikke se det annerledes enn at det også må bety at psykiaterne har sin naturlige plass i det psykiske helseverns førstelinjetjen este. Altså det som kommunene må ha ansvar for.
#7 Sigrun 22-05-2009 05:49
Hvorfor skal ikke vi som er ofre for vold og overgrep få hjelp til å bearbeide traumer?

I bladet Sinn & Samfunn i fjor uttalte en psykolog ved Alternativ til Vold at det politisk er full enighet om at vi må gjøre noe for å stoppe familevold. Men ofrene og de konsekvensene volden fører til, er glemt, sa han.

Når skal politikere begynne å ta overgresproblem atikken på alvor?
#8 SRR 22-05-2009 12:13
dette er veldig bra, ivar
keep on the good work
#9 Ulf Granli 25-05-2009 13:00
Det er skremmende at en representant fra et av de partiene som styrer Norge kaster kortene på denne måten! Etter 3 og et halvt år i regjering burde SV hatt bedre forutsetninger en mange andre til å sette dette på dagsorden.
Hvis de styrende politikere ikke klarer å gi den service borgerne burda ha krav på, er det på tide å overlate plassen til andre som kanskje kan forbedre situasjonen for alle de som ikke får den hjelp de trenger.
Men det er modig av SV representanten å blottstille seg på denne måten; saken er viktigere enn taburettene!

Ulf Granli (H), BU Grünerløkka
#10 Ivar J 25-05-2009 13:20
Til Ulf Granli:

Jaha, så du mener at når regjeringen tar dristige politiske initiativ til en omfattende helsereform (nå anført av Bjarne Håkon Hansen)så er det å "kaste kortene"? Deg om det.

Det viser snarere at vi har er regjering som er handlekraftig, og som er villig til å se på den største omkalfatring av organisering og virkemidler i helsesektoren som har skjedd de siste 10 - 20 åra.

Og som du ser av artikkelen har dette så bred støtte at et tverrpolitisk hovedstyre i KS (artikkelforfat terne representerer Høyre, Fremskrittspart iet, Arbeiderpartiet og SV) støtter et slikt initiativ.

Så får du heller fortsette med dine partimarkeringe r, om du tror det tjener saken.
#11 Knut V - fastlege 25-05-2009 15:15
Det er to viktige punkt:
- ENKLARE elektronisk kommunikasjon og FÆRRE BARRIERAR. I dag setter Datatilsynet mange sperrer, dette er sperrer som pasientane som oftast opplever som meiningslause. Dei fleste pasientane vil ikkje tru meg når eg forteller at eg på legevakta ikkje har tilgang til pasientens fastlegejournal . Det må vera pasientane, og ikkje Datatilsynet, som bestemmer over opplysningane.

- PENGANE FØLGER PASIENTANE. I dag er det eit system der pasientar risikerer å bli kasteball mellom fleire instansar, der pasienten blir sett på som ein utgift, og ikkje ei inntekt. Sei kva du vil om idealisme, men pengane styrer aktiviteten (slik det også er på alle andre område i samfunnet). Dersom pasienten skal vera i sentrum, vil det nok hjelpa om det følger pengar med.

God kronikk, forøvrig. Dette er ei kjempeutfordrin g i samfunnet.
#12 Ulf Granli 30-07-2009 20:09
Når Ivar Johansen pynter seg med å være "i folkets tjeneste" så er det en sannhet med modifikasjoner. SV representerer ikke mer en ca. 5/6 % av de som tar turen til stemmeurnene ved valg. Dette skulle kanskje få Ivar Johansen til å legge seg på et lavere stemmeleie. Når hans parti sitter med regjeringsmakte n burde han også være redelig nok til å innrømme at SVs høye sigarføring før forrige stortingsvalg i beste fall kan karatriseres som misvisende.

Det ble ikke mer vann i bassengene, det ble ikke skolemat til barna og det verste av alt: sykehuskøene har eksplodert under den rødgrønne regjering. Uansett hvordan man snur og vender på alt blir det å vente på å få behandling for sine lidelser noe av det værste som kan ramme oss mennesker.

Dette skulle tilsi en mer ydmyk holdenig fra en som har oppkastet seg til "folkets representant". Du burde være ærlig nok til å si at du er SVs representant! 5 % av de som stemmer er ikke hele "folket".

Ulf Granli
leder Helse og sosialkomiteen
Grünerløkka
#13 Ivar J 31-07-2009 09:29
La meg begrense meg til å kommentere det du omtaler som det "verste", sykehuskøene.

Ulf Granli lever i den villfarelse at kvaliteten på et tjenestetilbud måles i hvor mange som står på venteliste. Hadde det vært så enkelt kan en jo bare fatte politiske vedtak om innstramming av kravene for å komme på venteliste. Eller en kan gjøre som H/Fr.P-byrådet: ha så dårlig sosial boligpolitikk at folk ikke settes på venteliste for kommunal bolig. Det er ikke noen vits fordi det vil allikevel gå opptil et år før du allikevel får hjelp, jfr.
kurl.no/zxEn

Nå trodde jeg i og for seg at Oslo Høyre hadde sluttet å snakke om ventelister etter deres valgløfteflopp i 1995. Høyre i Oslo gikk da ikke bare til valg på å REDUSERE ventelistene til sykehusbehandli ng i løpet av 4 år. Nei, i valgprogrammet sto det svært svulstige at Høyre garanterte at sykehuskøene skulle AVVIKLES om Høyre fikk makta. Valgløftene ble liggende i skrivebordskuffen.

Regjeringens sykehuspolitikk skal selvsagt vurderes ut fra hvor mange som de facto som går hjelp. Jeg har ikke sett tallene for 2008, men vet at i sykehusene i 2007 behandlet 50.000 flere pasienter enn i 2005, da Høyre styrte sykehusene. Aldri har så mange fått hjelp.

Men vi SKAL være utålmodige. Og vi må komme betydelig lenger enn i dag. Men det betyr nettopp å starte der regjeringens helsereform nå legger opp til: Snu helsepyramiden, og først og fremst styrke primærhelsetjen esten. Jfr. artikkelen over.
#14 Ivar J 31-07-2009 23:06
Høyrepolitikere n Ulf Granli har et angstbitersk forhold til SV. Han om det.

Min rolle som folkevalgt, og i "folkets tjeneste", dreier seg naturligvis om noe annet - og mer - enn i representere et parti. Når jeg er i dialog med hjelpetrengende i denne byen (enten det gjelder rusavhengige, bostedsløse, fattige, psykisk syke m.v.) så er selvsagt partitilknytnin g helt uten betydning. Jeg tar kontakt med dem i rollen som folkevalgt og ombud, og jeg får særs mange henvendelser. Henvendelser som avdekker svakheter i det offentlige hjelpetilbudet, eller folks som blir berørt av beslutningen i en sak som er til behandling i bystyret, og ønsker å påvirke resultatet.

Alle bystyrets medlemmer - og medlemmer av bydelsutvalgene - er folkevalgte og i "folkets tjeneste", men slik jeg oppfatter Granli er det ikke alle som trives like godt i den rollen.

You have no rights to post comments