Helsevesen
Myter og fakta om sykefraværet
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Helsevesen
- Publisert fredag 22. januar 2010 18:25
- Påstandene om at sykefraværet i 2009 var rekordhøyt stemmer ikke.
- Påstanden om at nordmenn har unormalt mye høyere fravær enn andre stemmer ikke.
- Sykelønna setter heller ikke utgiftsrekord.
- Kravet om 20 prosent kutt i sykefraværet tilsvarer omtrent 7,5 milliarder kroner i årlig innsparing.
heter det i rapporten.
Last ned rapporten «Myter og fakta om sykefravær» (pdf-dokument)
Dette er noen av rapportens konklusjoner:
Påstandene om at sykefraværet i 2009 var rekordhøyt, stemmer ikke. Sykefraværet er lavere enn på starten av 2000-tallet og ligger rundt samme nivå som da sykelønnsordningen ble innført i 1978. (Se kapittel 1.)
Påstanden om at nordmenn har unormalt mye høyere fravær enn andre stemmer ikke. Statistisk sentralbyrås sykefraværsmodell viser at det er den meget høye sysselsettingen i Norge – med særlig mange kvinner og eldre i arbeid – som forklarer vår fraværsstatistikk. (Se kapittel 2).
Sykelønna setter heller ikke utgiftsrekord: Statens sykelønnsutgifter (som andel av BNP) ligger godt under nivået fra tidlig 2000-tall. (Se kapittel 3.)
Kravet om 20 prosent kutt i sykefraværet tilsvarer omtrent 7,5 milliarder kroner i årlig innsparing. Hvis man ønsker å styrke velferdsstatens økonomiske rom med 7,5 milliarder årlig, kan dette gjøres på andre måter. Om vi skal hente 7,5 milliarder ved kutt overfor de sykemeldte eller ved skatteinngang fra de bedrestilte, er et politisk valg. (Se kapittel 3.)
Les også: Dag Bruusgaard: Sykefraværet skader ikke norsk økonomi
Kommentarer
Mvh Asbjørn
Hvorfor er det ingen som snakker om et lite effektivt helsevesen og bare snakker om rettigheter ?
Kan det være fordi folk ikke er syke, men skulker ?
Andra frågan är svår. Den referens som finns i rapporten visar en förhöjd risk för övergång från sjukskrivning till uførepensjon för dem som arbetar deltid. Som de pekar på i artikeln, kan det finnas flera skäl till detta (som de dock inte testar). Ett är att deltidsanställd a kan ha sämre hälsa och en svårare livssituation – alltså negativ selektion. Det kan också handla om ekonomiska incitament i ordningarna.
Det finns överraskande lite forskning som tar hänsyn till deltid, och som jag nämnde förut så kom ju den undersökning som Fafo gjorde i Oslo kommune fram till att deltidsarbetand e hade lägre sjukfrånvaro. Det finns många som nämner deltidsarbete som ett problem, men fungerande forskning om effekter på hälsa hittar jag inte. Det enda är att de som har ofrivilligt felaktigt arbetstid (både kortare och längre) uppger sämre självupplevt mentalt välbefinnande
(kurl.no/Fcwu)
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.