Helsevesen

Myter om helseutgifter

Myter om helseutgifter"Norge bruker mye penger på helse, men kanskje ikke på den måten de fleste tror. Norge bruker ikke spesielt mye på sykehus og eldreomsorg," skriver Terje P. Hagen og Hans Olav Melberg, Universitetet i Oslo. Norge lå på tredjeplass blant de rike landene i utgifter til helse i 2008, ifølge OECD. Da er ressursbruken målt i kjøpekraftsjusterte dollar per innbygger. Foran oss hadde vi USA og, så vidt, Luxembourg. Spørsmålet er da hva vi bruker pengene til. Her er det mange misforståelser og myter, mener de to.


Myter om helseutgifter

Av professor Terje P. Hagen og forsker Hans Olav Melberg, Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo


Norge lå på tredjeplass blant de rike landene i utgifter til helse i 2008, ifølge OECD. Da er ressursbruken målt i kjøpekraftsjusterte dollar per innbygger. Foran oss hadde vi USA og, så vidt, Luxembourg. Spørsmålet er da hva vi bruker pengene til. Her er det mange misforståelser og myter.

* Myte 1: Norge bruker mye penger på sykehus.

Norge hadde sterk vekst i utgiftene til sykehus og andre spesialisthelsetjenester i perioden 1996-2007. Veksten skyldes både gunstige lønnsoppgjør og sterk aktivitetsvekst. Aktivitetsveksten kom som en følge av innføring av aktivitetsbasert finansiering av somatiske sykehus i 1997. Staten forsøkte å stagge veksten gjennom overtakelsen av sykehusene fra 2002, men resultatet ble det motsatte. På grunn av manglende styring i selve overtakelsesfasen og en ustabil parlamentarisk situasjon mistet staten i en periode kontroll både på aktivitet og kostnader.

De siste årene er styringen bedret, og ifjor var underskuddene i regionhelseforetakene samlet sett borte.

Tross den sterke veksten i spesialisthelsetjenesten de siste ti årene er det ikke slik at Norge i dag bruker særlig mye på sykehus og andre spesialisthelsetjenester sammenliknet med andre nordiske land. Faktisk bruker både Sverige, Island og Danmark marginalt mer enn Norge når vi regner i dollar per innbygger.

* Myte 2: Norge bruker mye penger på eldreomsorg.

Norge har hatt sterk vekst i utgiftene til kommunehelsetjenesten etter 1990. Etableringen av fastlegeordningen i 2001 bidro til noe av veksten, men utgjør lite i absolutte størrelser. Den sterke veksten har kommet i pleie- og omsorgstjenestene. Fra 1997 og fram til og med i dag er antall årsverk økt med 30 prosent.

En skulle tro at den sterke veksten kom de eldre til gode i form av flere sykehjemsplasser og høyere dekningsgrader i hjemmetjenestene. Slik har det ikke vært. Veksten i pleie- og omsorgstjenestene har kommet yngre brukere til gode og kan relateres til økt kommunal ressursinnsats i tilbudet til psykisk utviklingshemmede, psykiatriske pasienter og andre yngre med funksjonssvikt.

Den økte ressursbruken har kommet som resultat av desentralisering av ansvar for pasientgrupper som tidligere fikk sitt tilbud i store sentrale institusjoner. Det er grunn til å tro at kvaliteten i tjenestene for størstedelen av disse gruppene er forbedret, men det at oppbyggingen av alternativer har skjedd i en kommunesektor der halvparten av enhetene har et innbyggertall under 5000, har gitt oss dyre løsninger.

* Myte 3: Når en øker ressursinnsatsen i primærhelsetjenestene, reduseres forbruket av sykehustjenester.

Dette er hovedpremisset i Samhandlingsreformen. Av og til er den riktig, men ofte er sammenhengen den motsatte. For eksempel har vi indikasjoner på at flere sykehjemsleger fører til økt bruk av spesialiserte rehabiliteringstjenester for sykehjemspasientene. Tilsvarende ser bedre tilgang til fastleger ut til å øke etterspørselen etter spesialiserte radiologitjenester som MR og ultralyd.

Mekanismene er trolig sammensatte. Men på noen områder er det slik at økt ressursinnsats i primærhelsetjenestene reduserer bruken av sykehus. Dette gjelder for eksempel dersom en bedrer tilbudet i eldreomsorgen, enten i form av bedre sykehjemsdekning eller i form av bedre hjemmesykepleie. I disse tilfellene er det dokumentert at det blir færre akuttinnleggelser for eldre pasienter ved sykehusenes indremedisinske avdelinger.

Vi har i Norge i dag en debatt om samhandling mellom styringsnivåene og spørsmål om en skal ekspandere kommunehelsetjenesten for å dempe veksten i spesialisthelsetjenesten. I stortingsmeldingen om reformen er det argumentert for at veksten i sykehusene ikke kan fortsette som før og at sterkere vekst i kommunehelsetjenesten kan dempe den generelle kostnadsøkningen i helsetjenestene. Vi finner det ikke dokumentert at overføringer av oppgaver til kommunene alltid vil redusere de samlede kostnadene for en pasientgruppe.

Før en går videre bør en derfor finne ut hvilke områder økt kommunal innsats har de ønskede effektene både på kostnader og kvalitet.

(Dagens Næringsliv 12. april 2010)