Slutter meg til den Lill.

Kuttene i velferdsgoder rammer nå systematisk urettferdig, og bidrar til å øke forskjellene, sier Westin.

– Reformene og kuttene gjennomføres dessverre med manglende blikk for skjevhetene i samfunnet. De bygger på regnestykker som tar utgangspunkt i at vi alle er gjennomsnittsbo rgere. Men det er vi ikke. Helse, levekår og muligheten til å stå lenge i jobb er systematisk skjevfordelt i befolkningen. Denne skjevheten har vært økende siden 1980-tallet, og forsterkes ytterligere av pensjonsreforme n, hevder han.

Pensjonsreformen belønner dem som kan stå lenge i jobb, med høyere pensjon.

– Jeg er hjertens enig i at folk skal stå lenger i jobb. Men det er de velstående som har størst mulighet til det. 85 prosent av dem med høyere utdanning er fortsatt i jobb når de runder 60, men bare 50 prosent av dem med grunnskole. Det er også de som tjener minst som blir først uføre. De kommer dobbelt dårlig ut. Ikke bare får de redusert pensjon, de får den også i færre år fordi de har lavere forventet levealder enn sine mer velstående jevnaldringer. En prest eller en lektor lever i gjennomsnitt ti år lenger enn en anleggsarbeider eller en servitør.

Helsedirektorat ets rapport om arbeidet med å utjevne helseforskjelle r, som ble offentliggjort i desember, dokumenterer også store forskjeller mellom ulike yrkesgrupper. Servicepersonel l, renholdere og ufaglærte har mindre sannsynlighet for å komme tilbake i jobb etter langtidssykefra vær enn for eksempel ledere og ansatte i yrker som krever høyere universitetsutd anning, skriver Helsedirektorat et.