Helsevesen
Penger foran prioritering
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Helsevesen
- Publisert onsdag 01. juni 2011 01:25
Private penger kan bringe pasienten forbi køen, men penger kan ikke trylle frem flere leger på en-to-tre. Privat sykehusdrift skjer på bekostning av offentlige sykehus, skriver administrerende direktør Stener Kvinnsland ved Haukeland Universitetssykehus.Debatten går!
Penger foran prioritering
Av Stener Kvinnsland, administrerende direktør ved Haukeland Universitetssykehus
”Tegn en privat helseforsikring, så blir du sikret å få behandling så raskt du ønsker.” En fantastisk mulighet, og jeg forstår godt at mange ønsker å bruke deler av inntekten sin på å slippe å forholde seg til køer i helsevesenet.
De konsekvensene som følger av forskyvningen i balansen mellom private og offentlige tilbud i helsevesenet, er lite fremme i den offentlige debatten. De viktigste er endringer i prioriteringer mellom pasienter og bruken av helsepersonell.
Ingen ønsker å havne i en kø for å vente på behandling når sykdom rammer. For å sikre at køen er ”rettferdig”, har politikerne vedtatt den såkalte Prioriteringsforskriften. Der står det blant annet at de sykeste skal prioriteres først. I det ligger også at de med litt mindre alvorlige lidelser må vente noe lenger dersom kapasiteten ikke er stor nok til å gi alle tilbud like raskt.
De mindre alvorlige lidelsene kan være plagsomme nok for de det gjelder, men dersom det står mellom å behandle en pasient med koldbrann som står i fare for å miste foten eller en pasient med en vond menisk, så er det innlysende for de fleste at koldbrannpasienten må komme først i køen.
En enkel meniskpasient kan imidlertid gå til et privat, kommersielt sykehus, de har gode og effektive behandlinger for denne typen pasienter og velger selv hvilke pasienter de tar inn. Mens leger i offentlige sykehus har klare prioriteringsveiledere for å sikre at prioriteringsforskriften blir fulgt har legene på private, kommersielle sykehus ikke det samme kravet om å følge den Prioriteringsforskriften som politikerne har vedtatt. De kan med andre ord si ja eller nei til pasienter etter eget ønske. Dette gjelder sykehus med avtale med det offentlige og der behandlingen betales av det offentlige.
Private sykehus uten avtale står enda friere. Her kan pasienter som har privat forsikring slippe til med forholdsvis lite alvorlige plager uten å måtte forholde seg til en kø av mer alvorlig syke.
Gjør det noe da?
Nei, dersom vi mener det er greit å se bort fra det politikerne har vedtatt.
Ja, dersom vi ønsker at fordelingen av helsehjelp skal skje i tråd med den vedtatte Prioriteringsforskriften.
Jo større andel av helsetilbudet som gis via private, jo større andel gis utenom de vedtatte prioriteringene. Vi går altså mot en annen prioriteringspolitikk.
En annen konsekvens er bruken av helsepersonell. I den offentlige debatten kan det virke som om noen tror at oppbyggingen av private tilbud utløser en reservekapasitet av helsepersonell. Slik er det dessverre ikke. Når det private tilbudet bygges opp, tas legeressursene fra det offentlige. Legeressursene i Norge er i hovedsak en gitt størrelse, og vi har ingen ekstrareserve som kan mobiliseres etter behov.
De legene som opererer kjapt og effektivt i et privat sykehus, har fått sin utdanning i et offentlig sykehus. Etter at de er ferdige med sin vanlige legeutdanning, må de ha minimum seks år i spesialisering i et offentlig sykehus før de er ferdig utdannende spesialister. Dette krever store ressurser.
Det er derfor en utfordring at for eksempel en plastikkirurg som det offentlige har brukt store ressurser på å utdanne, hopper over til privat virksomhet for å operere skjeve neser i stedet for å jobbe med alvorlige brannskader på det offentlige sykehuset som har gitt ham eller henne utdanningen.
Min agenda er ikke å ta standpunkt for eller imot private aktører i helsevesenet, men å få fram hvilke konsekvenser dagens utvikling har. Fortsetter utviklingen i samme retning, er det viktig å sette i verk noen tiltak for å sikre en best mulig utnyttelse av helseressursene.
For å få til en rettferdig prioritering i helsekøene, er det viktig at alle pasienter vurderes på likt grunnlag. Det vil si at alle som har behov for sykehustjenester betalt av det offentlige, kunne bli vurdert av en sentral inntaksenhet. Denne enheten kan så gi tilbud om behandling enten i et offentlig sykehus eller ved et privat, kommersielt sykehus som har avtale med staten.
Private sykehus er gode supplement til de offentlige sykehusene, og med en felles inntaksenhet, kan vi sikre at alle pasienter blir vurdert og prioritert slik politikerne har vedtatt.
Når det gjelder forvaltningen av den legeressursen som finnes i Norge, må det være et mål å finne ordninger som kan sikre at det offentlige får en råderett over legeressursene som står i forhold til den tid og ressurser som er brukt for å utdanne dem til spesialister Det er besnærende å få tilbud om å gå utenom køen og få hjelp straks, uavhengig av hva som feiler en.
Helseforsikring er i vekst, den som har penger slipper kø. Vi må imidlertid ikke glemme at oppbygging av flere private, kommersielle tilbud betyr færre til å gi behandling i offentlige sykehus. Det blir ikke flere leger av å innføre private betalingsordninger.
(Dagens Næringsliv 31. mai 2011)
Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook
Kommentarer
Det kom nylig frem at norske leger bruker over 50% av sin arbeidstid på papirarbeid.
Og så kommer du trekkende med at de få private i Norge er problemet med at det ikke er nok leger?
Realitycheck.....
Desverre er mange politikere ikke kjent med virkligheten.
Når man da betaler en gang til for det private så blir det dobbelt så mye penger i helsevesenet.
Og det prøver Ivar å få til skal bli et dårligere tilbud....
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.