Helsevesen
Kvelende helsebyråkrati
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Helsevesen
- Publisert fredag 02. desember 2011 01:53
Sykemeldingbyråkratiet pålegger fastlegene altfor mye kontorarbeid og møteaktivitet, uten dokumentert effekt på sykefraværet. Fra nå sender vi planer og skjemaer til arkivering hos Nav og går på møtene vi selv prioriterer, skriver fastlegene Kjetil Karlsen, Ivar Thomsen og Arnulf Heimdal, og maner dermed til et lite opprør.
Det synes jeg er bra.
Fortell gjerne politikerne i Stortingets arbeids- og sosialkomite hva du mener
Kvelende helsebyråkrati
Av Kjetil Karlsen, fastlege ved Sørbråten legesenter i Tromsø, Ivar Thomsen, fastlege ved Forus legesenter i Stavanger og Arnulf Heimdal, fastlege ved Kjelsås legesenter i Oslo
Legers profesjonelle og faglige integritet er under press. Skrivebordsreformer truer med å redusere legekunsten til kontorhold, regelanvendelse og utfylling av blanketter. De siste endringer i sykelønnsordningen medfører økende rapporteringsplikt og uhensiktsmessig byråkrati for legene, under trusler om bøter og andre sanksjoner. Og neste år rulles samhandlingslingsreformen ut.
Det er på tide å sette foten ned.
I allmennpraksis møter vi hver dag 20 til 30 pasienter, samt bekymrede foreldre og pårørende med behov for informasjon og trøst. Katastrofer rammer ofte uventet, og mennesker i sorg og krise har bruk for vår tid og oppmerksomhet. Pasienter med uavklarte tretthets- og smertetilstander trenger legens empati og tilstedeværelse. Farlige og livstruende sykdommer må oppdages i et mylder av mer hverdagslige plager. Samtidig har vi ansvar for øyeblikkelig hjelp. Dertil skal vi dyktiggjøre morgendagens leger med studentundervisning og veiledning, og oppdatere oss selv.
Når kjerneaktivitetene er gjort, gjenstår drift av lege-kontoret, personalansvar og regnskap.
Myndighetene og arbeids-livets hovedsammenslutninger har siden 2001 forhandlet om innholdet i avtalen "inkluderende arbeidsliv". Arbeidet er ledsaget av lovendringer i 2004, 2007 og 2011. Et av målene er å redusere et antatt unødvendig høyt sykefravær. Til tross for manglende effekt av tiltakene, er IA-avtalen videreført og utvidet i flere runder.
Årets regelendringer hviler på urealistiske forventninger om effekten av legers deltagelse i diskusjoner om tilrettelegging ved den enkelte arbeidsplass. Reglene pålegger fastlegene tidkrevende arbeid, uten dokumentert effekt på sykefraværet. Oppgavene oppleves som forstyrrende på samspillet mellom lege og pasient:
* Fastlegene er pålagt å avgi skriftlige rapport til arbeids-giverne om pasienters rest-arbeidsevne og tilretteleggingsbehov.n Legen skal nå motta og forholde seg til skriftlige til-bakemeldinger om tilretteleggingsmuligheter ved hver enkelt sykmeldtes arbeidsplass.
* Varer sykmeldingen mer enn syv uker, følger omfattende oppfølgingsplaner og rapporteringsskjemaer, utarbeidet av Nav, og etter beste evne utfylt av arbeidsgiver.
* For pasienter som er helt eller delvis sykmeldt i syv uker, pålegges pasientens fastlege å stille i "dialogmøte" mellom pasient og arbeidsgiver, med arbeidsgiver som møte-ansvarlig.n Ved sykmelding mer enn ett halvt år pålegges fastlege å stille i nytt dialogmøte.
* Regelverket gir arbeidsgiver og Nav anledning til ensidig å sette tid og sted for møte, og praktiseres vært ulikt.
* Arbeidsgiver og Nav, men ikke legene, er gitt myndighet til å vurdere hvorvidt legen skal delta i dialogmøte.
Ved manglende oppmøte kan Nav ilegge legen gebyr på kr 10.400, eller inndra retten til å sykmelde. Reglene har blitt så kompliserte at myndighetene vurderer å arrangere obligatoriske "sykemelder-kurs", igjen med trusler om represalier ved manglende deltagelse.
For å håndheve sanksjons-regimet er det opprettet 60 nye stillinger i Nav, til en årlig kostnad av 30 millioner kroner.
I disse dager fylles legers postkasser med rapporteringsskjemaer uten medisinsk relevans og med innkallinger til møter som få eller ingen skjønner poenget med. Fristene er korte og tidspunktene ofte uforenlig med kontorets ordinære drift og pasientenes behov for fastlegens tilgjengelighet.
Personer uten medisinsk fagkunnskap henvender seg til oss med synspunkter på utredning og behandling, og arbeidsgivere kontakter oss direkte og inviterer til dialog om taushetsbelagte forhold. Kolleger opplever å bli irettesatt av arbeidsgivere som vurderer pasienters restarbeidsevne annerledes enn legen.
I det skjulte driver Nav etterforskning for å avsløre leger som "skulker" dialogmøte. Informasjonsflyten mellom legen, arbeidsgiver, bedrifts-helsetjeneste og Nav skaper velbegrunnet uro hos pasientene, og fortroligheten i lege-pasientforholdet trues.
Leger har, ved diagnose-setting og vurdering av arbeidsevne og uførhetsgrad, en sentral og betrodd samfunnsøkonomisk rolle. Tilliten fordrer nøkternhet, ryddighet og respekt for overordnede politiske beslutninger. Leger må selvsagt bidra til at visjonene om et inkluderende arbeidsliv realiseres. Vi oppfatter imidlertid de siste regelendringene som et anstøt mot vår faglige og profesjonelle integritet. Vi samhandler gjerne, men aksepterer ikke at betingelsene dikteres ensidig av eksterne parter.
Legeforeningen har, uten å bli hørt, protestert mot det nye sykmeldingsregimet. Når våre sentrale tillitsvalgte ikke har klart å sette ned foten for dette byråkratiet, må vi selv gjøre det:
* Vi møter gjerne arbeidsgivere, Nav og andre som kan ha nytte av vår kompetanse, men forbeholder oss retten til å selv prioritere våre oppgaver, og vurdere møtenes viktighet.
* Fra nå videresender vi oppfølgingsplaner og rapporteringsskjemaer til Nav for arkivering. Vi har ikke etterlyst informasjonen i disse rapportene, og vi har ikke systemer for lagring av opplysninger uten medisinsk relevans.
* Vi takker nei til obligatoriske sykmelderkurs. Regelverket kan ikke gjøres så innfløkt at det kreves utdannelse ut over seks års universitetsstudier for å forstå det.
I stedet for tvangstiltak og byråkrati, bør partene i arbeidslivet og myndighetene nå satse på å forenkle kommunikasjonen mellom Nav og sykmelder. Kommunikasjon mellom leger og arbeidsgivere skal kun skje der pasientens uttrykkelige samtykke foreligger, og for-beholdes spesielle og vanskelige tilfeller.
Våre pasienter forventer, og vi krever, anledning til å fokusere på våre basale oppgaver: å stille diagnoser, behandle, trøste og lindre.
(også publisert i Dagens Næringsliv 29. nov. 2011)
Følg Ivar Johansen på Twitter
Abonner på nyhetsbrev
Kommentarer
Nå var det vel seks år på medisinstudie man måtte ha for å bli lege - juss er et annen studium, likt antall år for øvrig.....
Synd at legene nå blir belemret med det samme som pasienten hva gjelder skjema, regelforståelse og kontrollregime fordekt i omsorg. For hvem skal da orke å høre på pasienten når man sliter med NAV. Redd det blir litt sånn som man får beskjed om på sikkerhetsgjenn omgangen på fly nå: Oksygenmaske først på deg selv (les legen) deretter på den du skal hjelpe (les pasienten)
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.