Helsevesen

Aksept advarer mot HIV-meldeplikt

Aksept advarer mot HIV-meldeplikt"Byrådet har fremmet sak for Bystyret om HIV/AIDS-strategien i Oslo. Aksept, senter for alle berørt av HIV, tilslutter seg Byrådets anbefalinger til Bystyret på de fleste punktene, men .... Vi tror ikke registrering med navn og personnummer vil føre til noe positivt for dem som lever med hiv. Vi tror ikke dette vil skape mer åpenhet eller minske diskriminerende holdninger hos folk flest, eller blant helsepersonell. Vi tror ikke dette vil bidra til at flere tester seg for hiv, snarere tvert i mot.

Et mål for Byrådet med meldeplikten er mer åpenhet, mindre stigmatisering og normalisering av hiv. Dette er mål vi er enige i, men vi bekymrer oss for konsekvensene for dem som lever med hiv. Vi tror heller ikke at dette er den beste strategien for å nå målene, 
Aksept anbefaler derfor Bystyret i Oslo å ikke gå inn for forslaget om meldeplikt for hiv.Det vi tror på er
økt og jevnlig informasjon og kunnskapsformidling til befolkningen generelt og til helsepersonell spesieltøkt testaktivitet og god tilgang til helsetjenester
god psykisk støtte og oppfølging av mennesker som lever med HIV," skriver Aksept bl.a. i en kommentar til Byrådets forslag til HIV/AIDS-strategi i Oslo.

Les kommentarene deres nedenfor

  
Kommentar til Byrådets forslag til Bystyret om HIV/AIDS-strategien  i Oslo 

Innspill fra Aksept – senter for alle berørt av hiv

5. september 2012 

Byrådet har fremmet sak for Bystyret om HIV/AIDS-strategien i Oslo. 

Aksept, senter for alle berørt av hiv, tilslutter seg Byrådets anbefalinger til Bystyret på de fleste punktene. 

Vi er imidlertid uenige i Byrådets forslag om endring av meldesystemet i forhold til hiv. Byrådet foreslår at hiv-tilfeller skal meldes inn med navn og personnummer.  

Dette forslaget settes i sammenheng med endring av straffelovens §155. Vi er enige i at denne paragrafen bør endres slik at hiv-positives seksualliv avkriminaliseres. Vi er imidlertid ikke enige i at meldeplikt for hiv bør innføres nå. 

Det forutsettes i forslaget at taushetsplikten respekteres og at personvernhensyn ivaretas. Vi har dessverre mange eksempler på at dette ikke er tilfelle overalt i Norge i dag. Mange hiv-positive er fremdeles svært engstelige for at informasjon om deres hiv-status skal komme ut til uvedkommende. 

Et mål for Byrådet med meldeplikten er mer åpenhet, mindre stigmatisering og normalisering av hiv.  

Dette er mål vi er enige i, men vi bekymrer oss for konsekvensene for dem som lever med hiv. Vi tror heller ikke at dette er den beste strategien for å nå målene.  

For stor belastning for folk som allerede er utsatt

Vi mener det er galt å starte økt åpenhet og alminneliggjøring hos de hiv-positive. De er fra før en liten gruppe, også i Oslo. Mange av dem vi møter bor spredt i Norge uten kontakt med noen andre som lever med hiv. De fleste av dem vi har kontakt med på Aksept gjennom poliklinikken, det åpne miljøet og døgntilbudet, lever helt eller nesten helt skjult med sin hiv-status. 

De som har god utdannelse og sitter i høye stillinger, særlig innen helsevesenet,  kommer vanligvis til poliklinikken på Aksept utenfor vanlig åpningstid og bruker ikke miljø- eller døgntilbud. Redselen for å bli kjent som en som lever med hiv er høy.  

I forhold til mange av afrikanerne som deltar aktivt i ulike afrikanske og/eller karismatiske menigheter ser vi også at det er stor utrygghet i forhold til at informasjon om deres liv med hiv, skal komme ut. Vi har for eksempel en egen gruppe som må treffes utenfor huset på grunn av redsel for å bli sett på Aksept.   

Høyere terskel for å kontakte hjelpeapparatet

Vi tror en fjerning av anonymiseringen vil øke utrygghet og kan heve terskelen for å kontakte hjelpeapparatet. Vi har jevnlig kontakt med hiv-positive som blir avvist og/ eller diskriminert i møte med tannleger og helsepersonell når de forteller om sin hiv-status. Kunnskap om hiv må økes betraktelig i helsevesenet før hiv-positive kan føle seg trygge. 

Færre kan teste seg

Vi bekymrer oss også for at meldeplikt kan føre til at færre tester seg.  

Vi ser, særlig i gruppen minoritetskulturer og afrikanere, at en del unnlater å teste seg. De er ofte utrygge på om vi samarbeider med myndigheter og helsevesen i forhold til å informere om hvem som har hiv. Sårbarheten og manglende tiltro til systemet med taushetsplikt er utbredt i denne gruppen.  

Vi mener også faren er stor for at færre vil teste seg innen gruppen msm. Mange i denne gruppen er preget av hemmelighold og er svært redde for å bli kjent som hiv-positiv. Dette gjelde ikke minst unge og nysmittede.  

Akkurat i det vi øker tilbudet om teststeder og faglig profesjonell oppfølging, ser vi det som uheldig at manglende mulighet for anonymisering kan få viktige gruppe til å unngå testing.  

Oppsummering og kommentarer 

-
Vi tror ikke registrering med navn og personnummer vil føre til noe positivt for dem som lever med hiv.
-  
Vi tror ikke dette vil skape mer åpenhet eller minske diskriminerende holdninger hos folk flest, eller blant helsepersonell.
-  
Vi tror ikke dette vil bidra til at flere tester seg for hiv, snarere tvert i mot. 

Aksept anbefaler derfor Bystyret i Oslo å ikke gå inn for forslaget om meldeplikt for hiv. 

Det vi tror på er

økt og jevnlig informasjon og kunnskapsformidling til befolkningen generelt og til helsepersonell spesielt
-  
økt testaktivitet og god tilgang til helsetjenester
-
god psykisk støtte og oppfølging av mennesker som lever med hiv  

Mer fokus på asyl og innvandrerbefolkningen

Generelt mener vi at fremtidige utfordringer knyttet til asylsøker- og innvandrerbefolkningen er lite synlig og undervurdert i utkastet til strategiplan.  

Smitte før ankomst øker sjansen for å bringe viruset videre etter ankomst. Derfor blir informasjon inn i denne gruppen spesielt viktig. Det må fokuseres på utvikling av nye strategier for å nå frem med informasjonen. 

Mer fokus på barn og unge som lever med hiv

Vi savner også et eget avsnitt om barn i dokumentet. Det er oppgitt å være et sted mellom 40 og 60 barn under 18 år som lever med hiv i Norge. Dette er en gruppe hiv-postive som lever adskilt/spredt og med store utfordringer når det gjelder hemmeligholdelse, redsel for stigmatisering og mangel på informasjon.

Innvandrere/asylsøkere er omtalt som litt under 1/3 av forventet nydiagnostiserte hiv-positive. Noen av disse er barn, derfor er det god grunn til å ha barn/ungdom som eget punkt.
  

Ina Herrestad

Institusjonssjef 

Oslo 5.september 2012 


Følg Ivar Johansen på Twitter
tilsendt temavise nyhetssaker