Helsevesen

Migrasjonshelsetilbudet svekkes?

Migrasjonshelsetilbudet svekkes?Fra en helsesøster i en av bydelene har jeg fått denne henvendelsen:

"Jeg har hørt rykter om at Migrasjonshelse skal nedlegges, og dette uroer meg. Dette skal tas opp i bystyret i den nærmeste framtid. Det har ikke vært gjort noen høring til oss helsesøstere som driver med Smittevern i bydelene. Vi har den første kontakten med våre nye landsmenn, og er den største gruppen som benytter oss av Migrasjonshelse. De har opparbeidet kompetanse siden 1996 og har et lite budsjett på 3-4 mill.

På Migrasjonshelse er det konsultasjoner for å kartlegge helsesituasjonen, både fysisk og psykisk, av lege, helsesøster og psykolog. Det tas blodprøver og synstester, og de blir viderehenvist ved åpenbare behov til spesialisthelsetjenesten. De behandler pasienter uten personnummer og hjelper dem med å finne fastlege, og sender helseopplysninger videre til fastlegen.++

Det er sagt at disse nå skal få hjelp i egen bydel, men fastlegen tar ikke klienter uten personnummer. Henvisning til Legevakten er bare aktuelt ved akutt sykdom. Migrasjonshelse er en billig tjeneste.  Den er en stor hjelp for oss i smittevernsarbeidet, som ser at klienter trenger mer utredning i forhold til andre helseaspekt enn tuberkulose. De har opparbeidet kompetanse over mange år på å møte nye mennesker fra ulike kulturer som er helt ukjent med vårt helsestell.

For oss er det uforståelig at den nedlegges, nesten for oss som samarbeider med dem i skjul, og uten at kostnaden vedrørende dette er utredet. I alle fall er det ukjent for oss. Og blir det virkelig billigere og bedre å legge dette ut i hvert enkelt bydel? Det tviler jeg på. Den beregningen bør komme på bordet. De som taper på dette er de nye landsmenn og til syvende og sist samfunnet, hvis ikke åpenbare helseproblem blir løst raskt, før de ytterligere fastner og blir kroniske."

Er Byrådets planer kloke og ansvarlige? Bystyremedlem Gulay Kutal (SV) har sendt fram 16 spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret ( se Les mer, nedenfor). Hva tenker du om denne endringen?

Les mer om tjenestetilbudet nedenfor

Les byrådens notat til bystyret


Dette er fakta om Migrasjonshelses virksomhet i 2012:


I 2012 hadde vi 643 nye pasienter. Vi regner med at ca. 60 % av målgruppen derfor tok imot tilbudet om en frivillig og gratis helseundersøkelse hos oss. De var her gjennomsnittlig til 1,7 konsultasjoner. Alle var først til en kartleggings- + prøvetaking + rådgivningssamtale hos helsesøster/sykepleier. De som hadde behov for det, kom også til en konsultasjon (eller flere) hos lege. Med pasientens samtykke sendte vi epikrise til neste ledd i helsetjenesten når de var ferdig her (dvs. til fastlegen, helsestasjon, skolehelsetjenesten). De som kun var til en konsultasjon hos helsesøster/sykepleier, fikk også tilsendt resultatet av helseundersøkelsen. De som kommer til lege her, får resultatet av legen.

Den primære målgruppen er asylsøkere, overføringsflyktninger og familiegjenforente fra land som også må gå til den lovpålagte tuberkuloseundersøkelsen. 

I 2012 hadde 342 av våre pasienter fastlege (dvs. de hadde personnummer eller var asylsøkere med D-nummer) Mange av disse kjente ikke til fastlegen sin/hadde aldri vært der. 301 hadde ikke fastlege fordi de ikke hadde personnummer. De var dermed ikke innmeldt i Trygdekassen, men oppholdt seg lovlig i landet i påvente av å få, i de fleste tilfeller svar på søknaden om familiegjenforening, og personnummer. 

De 643 pasientene var fordelt på bydel slik:

St. Hanshaugen                                    76 pasienter                  11,8 %
Alna                                                    69 pasienter                  10,7 %
Gamle Oslo                                          60 pasienter                  9,3 %
Grünerløkka                                         58 pasienter                  9 %
Bjerke                                                  56 pasienter                  8,7 %
Sagene                                                47 pasienter                  7,3 %
S. Nordstrand                                       46 pasienter                  7,2 %
Grorud                                                 38 pasienter                  5,9 %
Østensjø                                              36 pasienter                  5,6 %
Frogner                                                34 pasienter                  5,3 %
Nordstrand                                           30 pasienter                  4,7 %
Stovner                                                30 pasienter                  4,7 %
Vestre Aker                                          26 pasienter                  4 %
Nordre Aker                                          25 pasienter                  3,9 %
Ullern                                                   12 pasienter                  1,9 %

Henvisende instans for de 643 pasientene i 2012 var:

Helsesøstre i bydelene                          616 pasienter                25 %
Helsesøstre ved Diagnosestasjonen       50 pasienter                 7,8 %
Introduksjonsprogrammene                    231 pasienter                35,9 %  (Vår erfaring er at svært mange av disse ikke har vært igjennom annet enn TB screeningen, selv om de har vært i Norge lenge)
Asylmottak                                          19 pasienter                 3 %     (Ble nedlagt i 2012)
Schwensensgate Bosenter                    66 pasienter                 10,3 %
Pasienten selv/familien/venner                58 pasienter                 9 %
Sosialkontor/NAV                                 43 pasienter                 6,7 %
Barnevern                                               3 pasienter                  0,5 %
Lege                                                      8 pasienter                 1,2 %
Andre                                                    4 pasienter                 0,6 %

Oppholdsstatus til de 643 pasientene i 2012:

Familiegjenforening                               311 pasienter                48,4 %
Innvilget asyl                                        174 pasienter                27,1 %
Overføringsflyktninger                            98 pasienter                 15,2 %
Asylsøkere                                           30 pasienter                 4,7 % (En del velger å bo utenfor mottak nå som asylmottakene i Oslo er nedlagt)
Arbeidsinnvandring                                  8 pasienter                 1,2 %
Enslig mindreårige asylsøkere (EMA)       6 pasienter                  0,9 %
Innvilget opphold på HUM                        6 pasienter                  0,9 %
Student                                                  1 pasient                    0,2 %
Adopsjon                                               1 pasient                    0,2 %

Botid i Norge før kontakt med Migrasjonshelse:

< 3 måneder                                         236 pasienter
> 3 - < 6 måneder                                 120 pasienter
> 6 - < 12 måneder                               137 pasienter
> 12 – 24 måneder                                71 pasienter
> 24 – 36 måneder                                40 pasienter
> 36 måneder                                       39 pasienter

Opprinnelsesland, største 10 grupper i 2012:

Somalia                                               205 pasienter
Eritrea                                                 66 pasienter
Afghanistan                                          55 pasienter
Iran                                                      25 pasienter
Pakistan                                              21 pasienter
Irak                                                      21 pasienter
Etiopia                                                 20 pasienter
Kongo                                                  18 pasienter
Filippinene                                           16 pasienter

Det vil si at de fleste trenger tolk. I utgangspunktet regner vi 60 minutters konsultasjoner på en voksen person. Når vi har familier m. barn, setter vi opp 2,5 t. m. tolk til første samtale. Ved behov for videre oppfølging hos lege, avpasses konsultasjonslengden (dvs. tiden vi bestiller tolk for) etter problemstillingen.


Gulay Kutal (SV) har bedt Byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret:


1. Hva slags saksbehandling har det vært på beslutningen om å legge ned dagens Migrasjonshelse-senter?

2. Foreligger det noe nytt bystyrevedtak om nedleggelsen (dvs. som opphever vedtaket fra 23.10.1996)?

3. Vedr. nedleggelsen: Hvorfor endre noe som fungerer bra både for bydelshelsetjenesten og målgruppen?

4. Når skal dagens virksomhet ved dagens Migrasjonshelse-senter opphøre?

5. Hva skal skje med personalet ved dagens Migrasjonshelse-senter?

6. Når skal Samhandlingsarena Akers Ressurssenter for Migrasjonshelse starte opp?

7. Hvor mange stillingshjemler vil bli lagt til det nye Ressurssenteret for Migrasjonshelse på Aker?

8. Skal helsesøstrene få utvidet sine oppgaver når førstegangs helseundersøkelse nå blir lagt til bydelene?

9. Vil bydelene få økte ressurser i sammenheng med endringer?

10. Mener man det blir billigere/mindre ressurskrevende for kommunen å bygge opp et tilsvarende helsetilbud i alle bydelene, enn å beholde, evt. styrke, dagens ordning?

11. Er fastlegene villige til å yte sin del av helseundersøkelsen gratis?
(OBS! De får ikke trygderefusjon for pasienter uten personnummer)

12. Vil fastlegekontorene betjene slike som ikke har fått tildelt fastlege eller som ikke har fått personnummer? Vil de få et tilbud, eller må de vente til de har fått personnummer? (Det kan ta mange måneder.)

13. Er det uproblematisk for fastlegene å bruke nødvendig tid (ca. 1 time) pr. enkeltpasient?
(Gj.nitt konsultasjonstid på dagens Migrasjonshelse-senter er 1 time. Mange i pasientgruppen har komplekse, sammensatte problem. Det passer dårlig for fastlegenes kjappe konsultasjoner, og bruk av tolk er tidkrevende.)

14. Hvilken helsepolitisk føring ligger bak nedleggelsen av dagens Migrasjonshelse-senters kliniske virksomhet?

15. Er nedleggelsen av den kliniske virksomheten ved dagens Migrasjonshelse-senter i tråd med Samhandlings-reformens målsetning om å forebygge mer, behandle tidligere og samarbeide bedre?

16. Er nedleggelsen i tråd med helselovgivningens prinsipp om likeverdige helsetjenester?
(Det er kommunens ansvar å sikre kvalitativt gode og likeverdige helsetjenester også til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.)

 


Kommentarer   

0 #1 Solveig Ramstad-Ekeberg 16-03-2013 18:33
Dette bekymrer også, i høy grad, oss som jobber med introduksjonspr ogram i bydflene, som man ser er det behov for henvisning til migrasjonshelse , og noe som vi oppfatter også som et ønske fra flyktningene å få mulighet til å oppsøke et slikt sted. Vår erfaring er den samme som helsesøstrene som her uttrykker sin bekymring mht til migrasjonshelse kompetanse, og behov for helsehjelp uten at man nødvendigvis har et personnummer.
0 #2 Sykepleier 18-03-2013 12:36
Takk for at du tar opp dette!
Dette må ikke skje!

Det er ihvertfall to aspekter i dette: betydningen for asylsøkerne, som jo bør være opplagt, og betydningen for oss.
Et argument for at det er dårlig for "oss" er at med økt feilbruk av antibiotika så kan resistente bakterier komme hit også, kanskje fra land der helsestellet ikke fungerer. Slik sett kan man si at ved å legge ned tilbudet kan vi utsette vårt eget samfunn for økt fare for sykdom. Kan man bruke denne type argmentasjon tror du? Eller vil det skape frykt hos folk?

Legg til kommentar