Helsevesen

Pasientbehandling eller vareproduksjon?

Pasientbehandling eller vareproduksjon?

"Jeg har jobbet på Ullevål sykehus i 17 år men har aldri opplevd så gjennomgripende forandringer som etter at sykehusreformen trådde i kraft . Navnet ”sykehus” har blitt erstattet med ”foretak.” Pasienten har blitt en vare med diagnosen som prislapp, ventelistene kalles for ”biomasse” (!), og det faglige behandlingsfokuset har måttet vike for kravet til økonomisk effektivitet.

Vi opplever at økonomiske hensyn overstyrer tilførsel av nødvendig kompetanse for forsvarlig pasientbehandling. Til slutt mister sykehuspersonellet fokuset på det essensielle: Å behandle pasienten. Jeg er bekymret for hva vi utdanner neste generasjon leger til: Legekunst eller vareproduksjon? Jeg ønsker sykehuset tilbake." Dette skriver Kristin Alvsåker, overlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus blant annet nedenfor.

 

Pasientbehandling eller vareproduksjon?

 

Av Kristin Alvsåker, overlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus.

 

Jeg har jobbet på Ullevål sykehus i 17 år men har aldri opplevd så gjennomgripende forandringer som etter at sykehusreformen trådde i kraft . Navnet ”sykehus” har blitt erstattet med ”foretak.” Pasienten har blitt en vare med diagnosen som prislapp, ventelistene kalles for ”biomasse” (!), og det faglige behandlingsfokuset har måttet vike for kravet til økonomisk effektivitet.

I stedet for økt effektivitet har sammenslåingen av Oslo-sykehusene og flytting av avdelinger gjort på bakgrunn av utilstrekkelig faglig fundament, ført til mangel på senger, uklare behandlingskjeder, økt ventetid og raskere utskrivelser. Ventelistene på poliklinikken har økt kraftig, og vi blir tvunget til å avslå pasienter som burde fått et behandlingstilbud.

Vi opplever at økonomiske hensyn overstyrer tilførsel av nødvendig kompetanse for forsvarlig pasientbehandling. Til slutt mister sykehuspersonellet fokuset på det essensielle: Å behandle pasienten.

Jeg er bekymret for hva vi utdanner neste generasjon leger til: Legekunst eller vareproduksjon? Jeg ønsker sykehuset tilbake! La oss redusere sykehusstørrelsen og gjøre som Skottland: Gå over til en offentlig forvaltningsmodell basert på rammebevilgning og organisere tettere kontakt mellom politikerne og klinikerne.

Vi bør jobbe nedenfra og la fagfolk ta del i beslutningsprosessene. Ved å innføre en nasjonal kvalitetsstrategi kan vi fjerne målstyringsideologien og starte oppbyggingen av gode og pasientsentrerte behandlingskjeder. Her kan vi benytte Improvement Science som har fokus på å gjøre pasientbehandlingen mer effektiv og sikker.

(også trykket i Oslo Universitetssykehus sitt internblad)


Kommentarer   

0 #1 Elin sverdrup-Thygeson 13-07-2013 11:25
Kan bare si meg enig, etter en efektiv snarvisitt på Riksen, kikkehullsopere rt for kreft i leveren, skysset ut etter to dager uten noen å komme hjem til!

Ikke så gode råd og hjelpemidler heller. Heldigvis hadde jeg en kinesisk lege å spørre. Han rådet meg til å ta det med ro, ingen lange turer eller anstrengelser. Det gjaldt å opparbeide "chi" som kroppen blir tappet for under en slik operasjon og jeg har hvilt meg meget mer enn jeg pleier, for å få litt krefter igjen.
0 #2 Bård Langseth 16-07-2013 12:57
Jeg har jobbet som sykepleier i helsevesenet siden 1977. Det meste av tiden har jeg vært i psykiatri. Det har skjedd store forandringer i psykiatrien på denne tiden som har vært av det gode. På Gjøvik, der jeg er nå,jobbet jeg i en enhet for selvmordforebyg ging. Der gjorde vi selvmordrisikov urdering på alle pasienten med intox eller annen villet egenskade. Vi underviste til kriseteam i de ulike kommuner og hadde undervisning til 1. og 2. klassene på videregående skoler i mange kommuner. Vi tok oss av de etterlatte etter suicid umiddelbart etter suicidet osv. Vi bygde opp en spesialkompetan se som ble helt unik. Så kommer det en person inn i administrasjone n som ikke har greie på suicidologi, hevder at enheten er unødvendig. Mener at denne funksjonen skal alle behandlerne
i poliklinikk kunne håndtere. Enhet for selvmordforebyg ging blir nedlagt på noen få måneder. Galskap, sier vi og mange kollegaer på psyk.
Faglige vurderinger ble en salderingspost. Det opplever jeg mer og mer av. Vi tilrettela for at pårørende ikke skulle få psykiske problemer i etterkant. Vi tenkte feil. Det er folk med psykiske problemer som genererer penger i kassa og det er det som teller nå til dags. Trist utvikling.

Legg til kommentar