Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 12. juli 2013 23:26

"Jeg har jobbet på Ullevål sykehus i 17 år men har aldri opplevd så gjennomgripende forandringer som etter at sykehusreformen trådde i kraft . Navnet ”sykehus” har blitt erstattet med ”foretak.” Pasienten har blitt en vare med diagnosen som prislapp, ventelistene kalles for ”biomasse” (!), og det faglige behandlingsfokuset har måttet vike for kravet til økonomisk effektivitet.

Vi opplever at økonomiske hensyn overstyrer tilførsel av nødvendig kompetanse for forsvarlig pasientbehandling. Til slutt mister sykehuspersonellet fokuset på det essensielle: Å behandle pasienten. Jeg er bekymret for hva vi utdanner neste generasjon leger til: Legekunst eller vareproduksjon? Jeg ønsker sykehuset tilbake." Dette skriver Kristin Alvsåker, overlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus blant annet nedenfor.

Pasientbehandling eller vareproduksjon?

Av Kristin Alvsåker, overlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus.

Jeg har jobbet på Ullevål sykehus i 17 år men har aldri opplevd så gjennomgripende forandringer som etter at sykehusreformen trådde i kraft . Navnet ”sykehus” har blitt erstattet med ”foretak.” Pasienten har blitt en vare med diagnosen som prislapp, ventelistene kalles for ”biomasse” (!), og det faglige behandlingsfokuset har måttet vike for kravet til økonomisk effektivitet.

I stedet for økt effektivitet har sammenslåingen av Oslo-sykehusene og flytting av avdelinger gjort på bakgrunn av utilstrekkelig faglig fundament, ført til mangel på senger, uklare behandlingskjeder, økt ventetid og raskere utskrivelser. Ventelistene på poliklinikken har økt kraftig, og vi blir tvunget til å avslå pasienter som burde fått et behandlingstilbud.

Vi opplever at økonomiske hensyn overstyrer tilførsel av nødvendig kompetanse for forsvarlig pasientbehandling. Til slutt mister sykehuspersonellet fokuset på det essensielle: Å behandle pasienten.

Jeg er bekymret for hva vi utdanner neste generasjon leger til: Legekunst eller vareproduksjon? Jeg ønsker sykehuset tilbake! La oss redusere sykehusstørrelsen og gjøre som Skottland: Gå over til en offentlig forvaltningsmodell basert på rammebevilgning og organisere tettere kontakt mellom politikerne og klinikerne.

Vi bør jobbe nedenfra og la fagfolk ta del i beslutningsprosessene. Ved å innføre en nasjonal kvalitetsstrategi kan vi fjerne målstyringsideologien og starte oppbyggingen av gode og pasientsentrerte behandlingskjeder. Her kan vi benytte Improvement Science som har fokus på å gjøre pasientbehandlingen mer effektiv og sikker.

(også trykket i Oslo Universitetssykehus sitt internblad)