Helsevesen

Helsetjenesteaksjonen: Fagfolk brukes ikke til det de er utdannet til

Helsetjenesteaksjonen: Fagfolk brukes ikke til det de er utdannet til

Kanskje har du hørt at personellmangel gjør at operasjoner må utsettes, pasienter får mindre pleie enn før og at pasientene må skrives ut fra sykehusene før det er forsvarlig? Når det forholder seg slik, burde fagfolk i hvert fall bruke arbeidstiden på det de er utdannet til. Det får de ikke:

- Spesialsykepleiere med fem års høyskoleutdannelse settes jevnlig til renhold, som å vaske kjøleskapet og tømme søppelbøtter, i stedet for å behandle kritisk syke.

- Sykepleiere i sykehjem må gjøre kjøkkentjeneste i stedet for å vurdere medikamentbruk, stelle sår og være til stede hos døende.

- Renholdsarbeidere og kjøkkenpersonale er rasjonalisert vekk.

- Fysioterapeuter i sykehjem blir satt til rutinemessige pleieoppgaver i stedet for rehabilitering.

- Sykepleiere i sykehus bruker store deler av dagen på å ringe og sende telefaks til kommunene som ledd i et svarteperspill om å bli kvitt pasientene.

- Fastleger må bruke tid på dialogmøter, også ved opplagte sykmeldinger som ved amputasjoner og lammelser. Om legene prioriterer andre oppgaver fremfor slike møter, kan de straffes økonomisk.

- Sykehusleger mister verdifull tid på å lete etter prøvesvar i dataprogram som ikke fungerer og på telefonkøer. Sekretærene er rasjonalisert vekk.

- Da sekretærene måtte slutte, ble de erstattet med et dikteringsverktøy til 150.000 kroner per enhet, som ikke virker og som produserer skrivefeil som kan være livsfarlige, for eksempel når ord som ”ikke” uteblir. Legene må bruke mye tid på å skrive journalene om igjen selv.

- Sykehusleger må lete seg frem i et uoversiktlig kodeverk for at sykehuset skal få rett betaling for behandlingen. Budsjettet er knyttet til hvor flinke legene er til å skrive dyre diagnoser, ikke til hvor flinke de er til å behandle pasienter.

 Konsekvensene er en ineffektiv og dyr helsetjeneste der pasientene lider unødig, skriver Helsetjenesteaksjonen blant annet i sitt annet varslerbrev.

Varslerbrev nr. 2 til det norske folk

Helsetjenesteaksjonens første varslerbrev handlet om hvordan dagens system degraderer pasienter til et middel for å nå helseforetakets økonomiske mål. Vårt andre varsku handler om hvordan det er å arbeide i helsesektoren.

Kanskje har du hørt at personellmangel gjør at operasjoner må utsettes, pasienter får mindre pleie enn før og at pasientene må skrives ut fra sykehusene før det er forsvarlig? Når det forholder seg slik, burde fagfolk i hvert fall bruke arbeidstiden på det de er utdannet til. Det får de ikke:

Spesialsykepleiere med fem års høyskoleutdannelse settes jevnlig til renhold, som å vaske kjøleskapet og tømme søppelbøtter, i stedet for å behandle kritisk syke. Sykepleiere i sykehjem må gjøre kjøkkentjeneste i stedet for å vurdere medikamentbruk, stelle sår og være til stede hos døende. Renholdsarbeidere og kjøkkenpersonale er rasjonalisert vekk. Fysioterapeuter i sykehjem blir satt til rutinemessige pleieoppgaver i stedet for rehabilitering. Sykepleiere i sykehus bruker store deler av dagen på å ringe og sende telefaks til kommunene som ledd i et svarteperspill om å bli kvitt pasientene. Fastleger må bruke tid på dialogmøter, også ved opplagte sykmeldinger som ved amputasjoner og lammelser. Om legene prioriterer andre oppgaver fremfor slike møter, kan de straffes økonomisk. Sykehusleger mister verdifull tid på å lete etter prøvesvar i dataprogram som ikke fungerer og på telefonkøer. Sekretærene er rasjonalisert vekk. Da sekretærene måtte slutte, ble de erstattet med et dikteringsverktøy til 150.000 kroner per enhet, som ikke virker og som produserer skrivefeil som kan være livsfarlige, for eksempel når ord som ”ikke” uteblir. Legene må bruke mye tid på å skrive journalene om igjen selv. Sykehusleger må lete seg frem i et uoversiktlig kodeverk for at sykehuset skal få rett betaling for behandlingen. Budsjettet er knyttet til hvor flinke legene er til å skrive dyre diagnoser, ikke til hvor flinke de er til å behandle pasienter.

 Konsekvensene er en ineffektiv og dyr helsetjeneste der pasientene lider unødig. Dagens system tillater ikke at fagfolk bruker tiden på det de er utdannet til og motivert for. Når EU-finansierte Health Consumer Powerhouse sier at Norge nå har verdens lengste helsekøer, bør ikke fagfolk bruke sin arbeidstid til å ta seg av pasientene?

Helseministeren lanserer "mer ledelse" som løsningen.  Hva slags ledelse? Helsetjenestens ledere er stadig mindre til stede i hverdagen. Den faglige ledelsen "på gulvet", der møtene mellom pasienter og helsepersonell finner sted, er stadig svakere. Den er ofret til fordel for ledere med ensidig fokus på økonomistyring. Tilliten forsvinner når lederne ikke forstår seg på det fotfolket skal gjøre.

Professorene Reidun Førde og Olaf Aasland har vist at nesten halvparten av leger med pasientansvar opplever at det er "ganske eller svært moralsk stressende" at pasienter underbehandles av økonomiske årsaker. Blant leger som var sykehusledere var det bare 29 % som syntes dette var moralsk stressende. Hva sier dette om forskjellene mellom fotfolk og ledere? Lydighet oppover i systemet går ut over både pasienter og ansatte.

Fusjonsprosessen ved Oslo universitetssykehus, som var dårlig planlagt, kostet anslagsvis 3 milliarder kroner i konsulentregninger. Det finnes ingen oversikt over hva konsulentene i Norges kommuner og sykehus koster totalt. Samtidig er budsjettet til nødvendig videreutdanning blitt redusert dramatisk slik at vi får stor mangel på f.eks. operasjons- og intensivsykepleiere. Helsearbeidere som møter konsulenter, blir ofte slått av hvor liten innsikt de har i det feltet de arbeider med. Dersom helselederne hadde hatt kontakt med grunnplanet i sin egen virksomhet, kunne de spart seg enorme konsulentutgifter. Men ansatte som kommer med viktige innvendinger og motforestillinger, blir avvist og beskyldt for å ha "manglende endringskompetanse".

Vi ser en helsetjeneste som går raskt i feil retning. Penger verdsettes høyere enn menneskeliv, lydighet høyere enn sannhet og ledelsesretorikk høyere enn kompetanse. Derfor roper vi stadig høyere varsku! Mediesakene om enkelthendelser er ikke bare unntakstilfeller. De blir stadig flere. Kursen må endres. Det er på tide at våre varselrop blir hørt.

Vi oppfordrer deg til å lese mer om helsetjenesten og hva tallene viser: http://helsetjenesteaksjonen.no Les også vårt forrige varslerbrev i media. Det tredje varslerbrevet følger snart Støtt vår kamp for et bedre og mer humant helsevesen med ditt klikk på "Helsetjenesteaksjonen" på Facebook.


Kommentarer   

0 #1 Haakon 17-07-2013 12:22
Det dyreste man gjør noen ganger er å spare penger.
Du sa til meg for noen dager siden om dette med antall saksbehandlere i Oslo at jeg burde ta det opp med lederen min.

Hvorfor tar du ikke opp dette med regjeringensven nene dine?
+1 #2 Ivar J 17-07-2013 15:53
Haakon: Hva er det som får deg til å tro at jeg ikke drøfter disse spørsmål med "regjeringsvenn ene" mine?

SV er tydelig på at partiet støtter Helsetjenesteak sjonens synspunkter. Hvor sterkt disse synspunktene står i regjeringen vil avgjøres ved høstens stortingsvalg.
0 #3 Haakon 18-07-2013 11:19
Ok - så det er AP og SP som vil bruke godt kvalifisert arbeidskraft feil.

Jeg tror det er på tide å innse at dagens struktur i foretakene er feil, jeg. Og stemmer derfor på de som vil endre det.
0 #4 Ivar J 18-07-2013 13:46
Haakon: Jeg skjønner ikke hvorfor du skal begrense og gjøre dette til et rent partipolitisk spørsmål. Dette er mer utbredt enn som så. F.eks har kommunal sektor rundt 500.000 ansatte, hvorav mange styres av ditt parti, Høyre, for å ha nevnt det. Jeg tror dessverre det spørsmål Helsetjenesteak sjonen her tar opp rammer de fleste partier. Problemstilling en fortjener betydelig oppmerksomhet, og du bør ikke gjøre dette til en politisk pingpong.
0 #5 Haakon 18-07-2013 15:36
Vel - det har med at du selv går partipolitisk ut om f.eks. pleiehjemsplass er.

Regjeringen leverte 2000 av 12000 lovte plasser og du går partipolitisk ut mot Høyre pga at det er lite plasser.

Når det gjelder denne saken kan du se på listen over hvor det står om sykehusene :
- Sykepleiere i sykehus bruker store deler av dagen på å ringe og sende telefaks til kommunene som ledd i et svarteperspill om å bli kvitt pasientene.

- Sykehusleger mister verdifull tid på å lete etter prøvesvar i dataprogram som ikke fungerer og på telefonkøer. Sekretærene er rasjonalisert vekk.

- Da sekretærene måtte slutte, ble de erstattet med et dikteringsverkt øy til 150.000 kroner per enhet, som ikke virker og som produserer skrivefeil som kan være livsfarlige, for eksempel når ord som ”ikke” uteblir. Legene må bruke mye tid på å skrive journalene om igjen selv.

- Sykehusleger må lete seg frem i et uoversiktlig kodeverk for at sykehuset skal få rett betaling for behandlingen. Budsjettet er knyttet til hvor flinke legene er til å skrive dyre diagnoser, ikke til hvor flinke de er til å behandle pasienter.

Og jeg tipper de andre punktene også gjelder sykehus.

Og sykehusene eies av staten.
Så kan du si at staten ikke styrer sykehusene men at helseregionene gjør det.
Om det er slik så må jeg si at staten ikke er noe særlig til eier når eieren selv betaler helseregionene for å utføre arbeidet på denne måten.

Igjen - det er 25 ukers ventetid på MR på Ullevaal. Det er 24 uker på AHUS.
En sykemeling så lenge koster arbeidsgiver og NAV over en halv million!
Og - det virker som det ikke er noe ansvar for denne galskapen i det hele tatt!
0 #6 Ivar J 18-07-2013 15:57
Haakon: Du skriver: "Og jeg tipper de andre punktene også gjelder sykehus." Kan du ikke lese, i stedet for å tippe?

Helsetjenesteaksjonen valgte ut noen få eksempler fra henholdsvis sykehussektoren (Stat) og kommunal sektor.

De strekpunkter/ek sempler du da velger å overse er:

- Sykepleiere i sykehjem må gjøre kjøkkentjeneste i stedet for å vurdere medikamentbruk, stelle sår og være til stede hos døende.

- Renholdsarbeide re og kjøkkenpersonal e er rasjonalisert vekk.

- Fysioterapeuter i sykehjem blir satt til rutinemessige pleieoppgaver i stedet for rehabilitering.

- Fastleger må bruke tid på dialogmøter, også ved opplagte sykmeldinger som ved amputasjoner og lammelser. Om legene prioriterer andre oppgaver fremfor slike møter, kan de straffes økonomisk.

Disse punktene gjelder altså kommunesektoren.

Problemstillingen om at høyt utdannet fagfolk ikke bruker arbeidstiden på det de er utdannet til gjelder selvsagt både i stat og kommune. Og det er ikke vesentlig forskjellig i kommuner styrt av Ap eller Høyre. I min kommune (Oslo - med Høyredominert ledelse) er det i alle fall et betydelig problem.

Igjen: Politisk pingpong er hær lite meningsfullt. Jeg kan ikke se at noen er bedre eller verre enn andre.

Forøvrig, så det er sagt: Dette er en problemstilling som vi i like stor grad ser i privat sektor, og altså ikke noe unikt for offentlig sektor.
0 #7 Haakon 22-07-2013 11:34
Skjønner at du ikke vil snakke om sykehusene ettersom de er regjeringens ansvar.

Du anklager meg for å ikke lese. Det som er mer skummelt enn å ikke lese er å lese, men se bort fra det man har lest.
0 #8 Ivar J 22-07-2013 11:46
Haakon: Jeg sier dette gjelder over HELE fjøle. BÅDE stat og kommune. Dvs også sykehusene.

Legg til kommentar