Helsevesen

Samhandlingsarena Aker: Kommunal døgnrehabiliteringsavdeling med mange tomme senger

Samhandlingsarena Aker: Kommunal døgnrehabiliteringsavdeling med mange tomme senger

7. mai i fjor klippet byrådene Anniken Haugli og Aud Kvalbein snora, og offisielt åpnet Oslo kommunes aller første enhet med pasienter på samhandlingsarena Aker. Døgnrehabiliteringsenheten har plass til 21 pasienter med særskilte rehabiliteringsbehov. Avdelingen skal bidra til å lette noe av presset sykehjemmene har opplevd etter samhandlingsreformen. De ansatte har høy kompetanse og er sammensatt av fysioterapeuter, ergoterapeuter, lege, sykepleiere og hjelpepleiere. Et svært bra tilbud.

Ut over høsten stresset Sykehjemsetaten at den faglig godt bemannede avdelingen hadde ledige plasser, og underlig nok: Fortsatt er dette tilfelle. Avdelingssykepleier Torild Olga Aarnes Kåsa skriver at de er bekymret fordi tilbudet ikke blir benyttet. Avdelingen har mulighet til å ta imot 23 pasienter og pr. i dag har de ikke mer enn 12 pasienter. Og dette er helt ulogisk når vi kjenner til det store behovet for rehabilitering som finnes ute i bydelene.

Her er det kortsiktige budsjetthensyn som rår:

"Vi åpnet i april 2012 og naturlig nok tar det alltid litt tid før nye tilbud blir kjent i bydelene.  Men for å underbygge vår bekymring kan jeg forklare noe som ofte skjer. Sykehuset tar kontakt og spør om vi har plass til pasienter som trenger rehabilitering. Vi bekrefter at vi har plass,  men informerer om at det er bydelene som avgjør hva som videre skal skje med pasienten og ber sykehuset ta kontakt med søknadskontoret.   Så hører vi ikke mer.  I tillegg har jeg blitt oppringt av leder ved et av søknadskontorene og  fått irettesettelse fordi jeg har bekreftet overfor sykehuset at vi har ledige plasser.

Jeg har selv vært leder for et søknadskontor i to år og jeg vet hvordan budsjetter styrer hva som skjer med pasienter. Fokus er å holde budsjett og det faglige aspektet blir veldig ofte nedprioritert. Selv om rehabilitering er en god investering på sikt." Les mer nedenfor.

Jeg tar spørsmålet opp med Byrådet, som skriftlig bes å kommentere problemstillingen overfor bystyret.

 

Hei.

Siden du er politiker med interesse og engasjement i helsespørsmål, tillater jeg meg å sende deg en liten hilsen fra vår relativ nyetablerte rehabiliteringsavdeling  i Oslo kommune.  

Vi har en forsterket rehabiliteringsavdeling med flere fysioterapeuter og ergoterapeuter og vi er den eneste avdeling i Oslo kommune som har dette tilbudet. Terapeutene går i turnus og for pasientene betyr det mulighet for trening både dag og aften. Vi har gode resultater  og fornøyde pasienter. Det er helt utrolig hvordan funksjoner kan opparbeides  ved riktig behandling.

Årsaken til at jeg henvender meg til deg er bekymring fordi tilbudet ikke blir benyttet. Vi har mulighet til å ta imot 23 pasienter og nå har vi ikke mer enn 12 pasienter. Og vi er helt sikre på at behovet for rehabilitering er til stede der ute.  

Vi åpnet i april 2012 og naturlig nok tar det alltid litt tid før nye tilbud blir kjent i bydelene.  Men for å underbygge vår bekymring kan jeg forklare noe som ofte skjer. Sykehuset tar kontakt og spør om vi har plass til pasienter som trenger rehabilitering. Vi bekrefter at vi har plass,  men informerer om at det er bydelene som avgjør hva som videre skal skje med pasienten og ber sykehuset ta kontakt med søknadskontoret.   Så hører vi ikke mer.  I tillegg har jeg blitt oppringt av leder ved et av søknadskontorene og  fått irettesettelse fordi jeg har bekreftet overfor sykehuset at vi har ledige plasser.

Jeg har selv vært leder for et søknadskontor i to år og jeg vet hvordan budsjetter styrer hva som skjer med pasienter. Fokus er å holde budsjett og det faglige aspektet blir veldig ofte nedprioritert. Selv om rehabilitering er en god investering på sikt.

Jeg og mange med meg som jobber innenfor helsesektoren i Oslo kommune synes det er viktig å få belyst denne problemstillingen. Jeg mener at en faglig godt underbygget rapport om pasienten bør være av en slik karakter at bydelene må følge det som framkommer. Det viser seg jo at i klagesaker der bydeler har gått imot de faglige råd, der har klager fått medhold. Hvis det faglige hadde vært styrende for veien videre i behandlingsforløpet, er vi av den oppfatning at  flere pasienter blitt hjulpet til et bedre liv.

Hvis du eller flere av dere politikere som er engasjert i helsepolitikk har lyst til å komme til oss og få en omvisning , er dere hjertelig velkomne. Hadde vært veldig inspirerende å få vist dere hva vi holder på med nå og hva vi planlegger. Vi samarbeider med de andre rehabiliteringsavdelinger som holder til i nærheten.

Kommentarer   

+1 #1 Brit 23-07-2013 11:22
Så flott at du peker på dette!
Min mor ble skrevet ut fra Ahus i januar. Vi ba om at hun ble videresendt nettopp til denne enheten på Aker. Først fikk vi opplyst at det ikke var plass. Jeg sjekket og fant ut at de hadde ledige plasser. Da var omkvedet fra bydelen at de ikke hadde råd, og at de måtte bruke plasser de hadde kjøpt. Min mor endte på Romsås sykehjem for rehabilitering. Der hadde de ikke kompetanse til å ta vare på henne. Vi måtte hente henne ut før den tildelte tiden.
Jeg har klaget til bydelen som tok saken opp med Sykehjemsetaten . Sykehjemmet og bydelen innrømmer ikke annet enn at hun kanskje var for syk for avdelingen hun kom til .
Det er skremmende hvis man unnlater å sende pasienter til Aker ved å si at der er fullt, når det ikke stemmer.
Jeg sendte min mors historie til byråd Kvalbein i januar.
+2 #2 Torgeir Bruun Wyller 24-07-2013 17:57
Debatten om styringen av helsetjenesten har mye kommet til å dreie seg om sykehusene. Men akkurat de samme problemene gjør seg gjeldende i kommunehelsetje nesten, selv om de verken har DRG-finansierin g eller foretaksmodell. Dette illustrerer hvordan businesstekning en har infisert hele den offentlige helsetjenesten.

Oslo kommune opprettet for en tid siden en kommunal rehabiliterings avdeling i lokalene til tidligere Aker sykehus. Et slikt tilbud er det stort behov for. Men avdelingen står halvtom, fordi bydelene ikke vil betale for å bruke den. Samme kommune – samme skattepenger – men fordi hver kommunal enhet, inkludert hver bydel, må oppføre seg som om den var et frittstående, profittjagende firma, utnyttes ikke ressursene til glede for kommunens egne borgere som trenger det. Dyrt blir det også.

You have no rights to post comments