Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 10. januar 2015 03:54

Helseministeren mener det.

"Helseminister Bent Høie slapp katta ut av sekken i sin sykehustale 7. januar. Med utsagnet «halvparten av sykehusene er for små til å drive akuttkirurgi hele døgnet» tilfredsstilte han mange helsebyråkraters våte drøm. Helseministerens tale bekrefter det vi har sett lenge, og som Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mange andre har advart mot: En gigantisk sentralisering og et helsevesen for de store folkerike områdene der folk i distrikts-Norge er salderingsposten. En slik dramatisk sentralisering vil ødelegge fagmiljø og kompetanse i distriktene.

Dette er stikk i strid med det en av landets fremste akuttleger, Mads Gilbert, skrev i Dagbladet 28.12. 2010: «Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker," skriver Gunnvald Lindset fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene blant annet. Les mer nedenfor.

Er halvparten av sykehusene for små?

Av Gunnvald Lindset, Folkebevegelsen for lokalsykehusene

Helseminister Bent Høie slapp katta ut av sekken i sin sykehustale 7. januar. Med utsagnet «halvparten av sykehusene er for små til å drive akuttkirurgi hele døgnet» tilfredsstilte han mange helsebyråkraters våte drøm. Styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord serverte følgende utilsiktede perle i Dagsrevyen: «Nedleggelsen av akuttkirurgi ved småsykehusene vil skje uansett hva vi måtte tenke eller mene.»

Lege og stuntpoet i Helsetjenesteaksjonen, Støre N, ble så inspirert at han spontant skrev et dikt med utgangspunkt i De Lillos sang «Hjernen er alene». Meldinga er klar: Glem tanker, meninger, diskusjon og demokrati. Helse- Norge er underlagt naturlovene, allmektige helsebyråkrater, økonomer og politikere som er nikkedukker for dem.

Helseministerens utsagn er ikke sugd av eget bryst. I departementets arbeid med nasjonal helse- og sykehusplan har en faggruppe anbefalt at det etableres såkalte «nærsykehus», som erstatning for lokalsykehus. De er uten kirurgisk akuttberedskap, uten fødeavdeling og trolig også uten anestesileger. Det åpnes også for at akuttfunksjonen i indremedisin forsvinner.

Helseministerens tale bekrefter det vi har sett lenge, og som Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mange andre har advart mot: En gigantisk sentralisering og et helsevesen for de store folkerike områdene der folk i distrikts-Norge er salderingsposten. En slik dramatisk sentralisering vil ødelegge fagmiljø og kompetanse i distriktene.

Dette er stikk i strid med det en av landets fremste akuttleger, Mads Gilbert, skrev i Dagbladet 28.12. 2010: «Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker».

Ingen helseministere griper fatt i hovedproblemet: En bedriftsøkonomisk helseforetaksmodell med ensidig fokus på økonomi som går ut over de ansatte og behandlingen av pasienter. Helseministeren burde ta innover seg bekymringsmeldingen i fjor fra 42 overleger i Tromsø, Narvik og Harstad der de bl.a. skriver: «Over flere år har vi vært vitne til endringer i ledelse og organisering av sykehusene som rammer kvaliteten i pasientbehandlingen og svekker arbeidsmoral og arbeidsglede. Unge kolleger våger ikke ta opp problematiske forhold på arbeidsplassen av frykt for represalier. Samtidig kommuniserer ledelsen at helsetilbudet til befolkningen stadig blir bedre.» Det er dette som er problemet – ikke lokalsykehusene.