Helsevesen

Helsesektoren: Styring og økonomi mot fornuft og anstendighet

Styring og økonomi mot fornuft og anstendighet

Lojalitetsplikt og styringsrett fra arbeidsgivers side innskjerpes, mens pasienten reduseres til en vare som skal takseres.

"I helsesektoren protesterer fagfolk mot hvordan situasjonsbestemt faglig skjønn påvirkes og overstyres av systemenes ensidige fokus på måltall. Lojalitetsplikt og styringsrett fra arbeidsgivers side innskjerpes, mens pasienten reduseres til en vare som skal takseres. Vi får stadig flere kvantitative verktøy som skal gi "effektivitet, og derved mer omsorg for hver krone". Stoppeklokken blir det viktigste styringsverktøyet. I Tromsø kommune fikk sykepleiere beskjed fra ledelsen om at ingen pleieoppdrag skulle overstige sju (!) minutter. Målinger av målinger viser at målinger stjeler stadig mer tid fra pasientrettet arbeid," skriver Helsetjenesteaksjonens Stig Hansen.

Les hele artikkelen under "les mer."

 

Styring og økonomi mot fornuft og anstendighet

Av Stig Hansen, for Helsetjenesteaksjonen

I helsesektoren protesterer fagfolk mot hvordan situasjonsbestemt faglig skjønn påvirkes og overstyres av systemenes ensidige fokus på måltall. Lojalitetsplikt og styringsrett fra arbeidsgivers side innskjerpes, mens pasienten reduseres til en vare som skal takseres. Vi får stadig flere kvantitative verktøy som skal gi "effektivitet, og derved mer omsorg for hver krone". Stoppeklokken blir det viktigste styringsverktøyet. I Tromsø kommune fikk sykepleiere beskjed fra ledelsen om at ingen pleieoppdrag skulle overstige sju (!) minutter. Målinger av målinger viser at målinger stjeler stadig mer tid fra pasientrettet arbeid.

Individbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk (IPLOS) danner grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren, og er basis for blant annet Samhandlingsreformen. I en masteroppgave (Sandberg Eldal & Holth) betegnes IPLOS som “windows-dressing” – det vil si at rutinene er mer til utstilling enn egnet som faktisk styringsverktøy. «Profil» er ytterligere et kostbart og ressurskrevende elektronisk system som skal forenkle kodeverket og oppbygging av journal. Målet er “felles standard for dokumentasjon og hvordan ansatte kunne dokumentere og finne igjen dokumentasjonen”. Resultatet er igjen en effektiv tidstyv som reduserer rommet for situasjonsbestemt faglig skjønn.

Nå har helseminister Bent Høie nylig lansert Helseatlas.no med den hensikt å fremstille informasjon om forskjeller i landets helsetjenesteforbruk. Ifølge Dagens Næringsliv vil Høie “avsløre” sykehusene. Reaksjonen i media lot heller ikke vente på seg: Konklusjonen var at det blir utført alt for mange skulderoperasjoner i Finnmark fylke sammenlignet med resten av landet. Det skal for enhver pris dokumenteres at enkelte soner, områder eller distrikter “overbehandler”, mens de med lavest score skal fremstå som malen. Ideen er at alle kategorier mennesker og pasienter enkelt kan tallfestes. Slike datainnsamlinger blir så til standarder og profesjonelle rettesnorer alle tvinges til å følge.

Slik presses lokalpolitikere til best mulig “resultatoppnåelse”. Når de faglige debattene settes på sidelinjen, får beslutningstakerne ikke annet enn rene siffer å forholde seg til. Det mest urovekkende ved slike registreringer er at de direktører/enhetsledere som presenterer de "beste" tallene belønnes, samtidig med at de som tenker medmenneskelighet straffes. Erfaringen viser at slike føringer leder til juks og fanteri. Gulrot og pisk virker til de grader så gjensidig forsterkende at feilrapporteringer er nødt til å friste. Det er ikke mye etikk, humanisme og demokrati i et slikt system.

Det er allerede en stund siden kommunikasjonsrådgiverne har frarådet maktapparatet å bruke begreper som New Public Management og målstyring – fordi de, med god grunn, har blitt til skjellsord. I stedet brukes fagre ord som kunnskapsbasert kvalitetsøkning, etterutdanning eller kompetanseheving. Mens det faglig fremmedgjørende styringssystemet forblir uforandret. Snart er vi alle blitt så «kompetansehevet» at ingen har mulighet til å protestere mot nytalen fra økonomer, konsulenter og politikere.


Kommentarer   

+2 #1 Eli Kvåle Lysne 04-03-2015 09:06
Helsefagfolk har mindre og mindre de skulle ha sagt..negative, kritiske ytringer kan få konsekvenser..D et er et demokratisk problem knyttet til overstyring og markedsstyrte helsetjenester. .Barnelegen og saken fra Krs.N, gir et tydelig bilde..
+2 #2 Eystein Våpenstad 04-03-2015 10:03
Hørte nylig om en psykiatrisk poliklinikk hvor behandlerne en dag fikk beskjed om å umiddelbart avslutte minst tre pasienter hver for å skaffe bedre tall for behandlingskapa sitet. Det ble eksplisitt sagt at ingen faglige kriterier/vurde ringer kunne overprøve dette. Samtidig understrekes at ansvaret for pasientenes behandling ligger hos den enkelte behandler og hvis feks en dårlig pasient som avsluttes for tidlig begår selvmord, starter en vendetta for å finne den skyldige dvs behandleren som da ikke har fulgt den ene eller andre standardiserte prosedyren. Det er et stort paradoks at det bare er pasientene på venteliste som har sympati, men med en gang pasienten kommer inn over dørstokken til behandlerens kontor stopper denne sympatien og han/hun blir sett på som et problem, som en propp i systemet, som en vanskelighet som bør avsluttes fortest mulig fordi sympatien ligger hos dem som fortsatt står utenfor. Altfor mange pasienter i behandling i psykisk helsevern er livredde for å bli avsluttet prematurt. På en BUP hørte jeg at behandlerne ikke fikk lov til å møte barnet mer enn tre ganger fordi ledelsen var redd for at behandlerne skulle knytte seg til barnet og dermed ikke makte å avslutte saken i tide for å oppnå gode måltall. Jeg tror helsevesenet slik vi kjenner det i Norge rotner på rot. Det vil etterhvert utvikle seg et stort privat marked der humanisme, medmenneskeligh et og faglighet er det primære. I Norge er det veldig mange som gjerne vil betale for dette. Kanskje finnes det rike sponsorer der ute som også ser galskapen i dagens neoliberalistis ke destruksjon av helsevesenet og som vil bruke penger på å bygge opp et alternativ.
+1 #3 Gjermund Tveito 04-03-2015 10:23
Det ville være fint om du Våpenstad kunne navngi den poliklinikken, vet få en ansatt til å stå frem. Deretter utfordre ledelsen og få frem mellomledernes dilemmaer.
+1 #4 Dag-Otto Thunold 04-03-2015 16:06
INNENFOR HELSEVESEN, SKOLEVESEN - ja overalt hvor det arbeides med mennesker, møter man på denne problemstillingen:

Å behandle mennesker instrumentelt - slik vi har vennet oss til å behandle naturen de siste århundrene - beror på manglende innsikt i hva mennesket trenger for å kunne utvikle seg, bevare sin integritet og (etterhvert) yrkesmessige autonomi.

På det vis reduserer mennesket sine egne til midler og redskap for mål som er fattet utenfra/ovenfra . Altså utenfor den livssfære disse befinner seg i.

Her kunne vi trengt et begrep fra antikken: "Entelechia" , som jeg engang så oversatt slik: "Det å ha målet i seg". Man kan legge merke til situasjoner hvor elevene viser hva dette innebærer, enten det er en sløydoppgave, et musikkstykke, en norskoppgave eller en matematisk problem. den markante forskjellen mellom det å ha - kontra det å ikke ha, målet i seg.

Problemet med målstyringen er at man ikke tar hensyn til dette: Man tar for gitt at arbeidstakere er noen egoistiske døgenikter som må kontrolleres med alle tilgjengelige midler. Man ser ikke styrken, ansvaret og uegennytten i mennesker som får tillit fra overordnede.

Den norske filosofen Hans Skjervheim og mange med ham, skilte strengt mellom naturvitenskap og humanvitenskap: Mennesket kan ikke reduseres til et objekt. Hvorfor ikke? Fordi det er et subjekt, en aktør som har målet i seg. Dette perspektivet har enorme konsekvenser målt opp mot New Public Management - ideologien:
Se mer om dette her:

docs.com/1IW53
0 #5 Gudveig Havstad , pensjonist 05-03-2015 00:40
På vei inn i Nagoya, byen hvor Toyota har hovedsete, tenkte jeg på Bjarne Håkon Hansen som dro til Japan for å tenke ut ny sosialdemokrati sk helsepolitikk, uten å forstå at han da valgte feil land: her er makten hos arbeidsgiver. Og vår daværende helseminister tok ikke med seg at akkurat Toyota også tenkte at medarbeidere som ble hørt på sine tanker om produksjonen kunne gjøre bedriften mer effektiv. Mye dreier seg om handel her i Japan, men kjøtt små glimt inn i holdning til barn med utviklinghemnin g ( lærere og elever på restueat besøk gruppevis, en T-trøye med tekst om noe bra med langsomme babyer, osv. Gode offentlige kommunikasjonss jef midler: tog og busser som i perioder og på strekninger langt overstiger behovet, og ivaretakelse av kulturminner, viser at mye blir verdsatt høyere enn økonomiske overveiende. Hvor lenge skal vi i Norge la et så viktig felt som helsevesenet la økonomisk kontroll ødelegge for godt gjort arbeid til beste for dem som trenger helsehjelp, etter råd fra en helseminister dom for lengst har vist at mange penger egentlig var hans mål med sitt arbeid?

Legg til kommentar