Helsevesen
Helsesektoren: Styring og økonomi mot fornuft og anstendighet
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Helsevesen
- Publisert onsdag 04. mars 2015 03:53
Lojalitetsplikt og styringsrett fra arbeidsgivers side innskjerpes, mens pasienten reduseres til en vare som skal takseres.
"I helsesektoren protesterer fagfolk mot hvordan situasjonsbestemt faglig skjønn påvirkes og overstyres av systemenes ensidige fokus på måltall. Lojalitetsplikt og styringsrett fra arbeidsgivers side innskjerpes, mens pasienten reduseres til en vare som skal takseres. Vi får stadig flere kvantitative verktøy som skal gi "effektivitet, og derved mer omsorg for hver krone". Stoppeklokken blir det viktigste styringsverktøyet. I Tromsø kommune fikk sykepleiere beskjed fra ledelsen om at ingen pleieoppdrag skulle overstige sju (!) minutter. Målinger av målinger viser at målinger stjeler stadig mer tid fra pasientrettet arbeid," skriver Helsetjenesteaksjonens Stig Hansen.
Les hele artikkelen under "les mer."
Styring og økonomi mot fornuft og anstendighet
Av Stig Hansen, for Helsetjenesteaksjonen
I helsesektoren protesterer fagfolk mot hvordan situasjonsbestemt faglig skjønn påvirkes og overstyres av systemenes ensidige fokus på måltall. Lojalitetsplikt og styringsrett fra arbeidsgivers side innskjerpes, mens pasienten reduseres til en vare som skal takseres. Vi får stadig flere kvantitative verktøy som skal gi "effektivitet, og derved mer omsorg for hver krone". Stoppeklokken blir det viktigste styringsverktøyet. I Tromsø kommune fikk sykepleiere beskjed fra ledelsen om at ingen pleieoppdrag skulle overstige sju (!) minutter. Målinger av målinger viser at målinger stjeler stadig mer tid fra pasientrettet arbeid.
Individbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk (IPLOS) danner grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren, og er basis for blant annet Samhandlingsreformen. I en masteroppgave (Sandberg Eldal & Holth) betegnes IPLOS som “windows-dressing” – det vil si at rutinene er mer til utstilling enn egnet som faktisk styringsverktøy. «Profil» er ytterligere et kostbart og ressurskrevende elektronisk system som skal forenkle kodeverket og oppbygging av journal. Målet er “felles standard for dokumentasjon og hvordan ansatte kunne dokumentere og finne igjen dokumentasjonen”. Resultatet er igjen en effektiv tidstyv som reduserer rommet for situasjonsbestemt faglig skjønn.
Nå har helseminister Bent Høie nylig lansert Helseatlas.no med den hensikt å fremstille informasjon om forskjeller i landets helsetjenesteforbruk. Ifølge Dagens Næringsliv vil Høie “avsløre” sykehusene. Reaksjonen i media lot heller ikke vente på seg: Konklusjonen var at det blir utført alt for mange skulderoperasjoner i Finnmark fylke sammenlignet med resten av landet. Det skal for enhver pris dokumenteres at enkelte soner, områder eller distrikter “overbehandler”, mens de med lavest score skal fremstå som malen. Ideen er at alle kategorier mennesker og pasienter enkelt kan tallfestes. Slike datainnsamlinger blir så til standarder og profesjonelle rettesnorer alle tvinges til å følge.
Slik presses lokalpolitikere til best mulig “resultatoppnåelse”. Når de faglige debattene settes på sidelinjen, får beslutningstakerne ikke annet enn rene siffer å forholde seg til. Det mest urovekkende ved slike registreringer er at de direktører/enhetsledere som presenterer de "beste" tallene belønnes, samtidig med at de som tenker medmenneskelighet straffes. Erfaringen viser at slike føringer leder til juks og fanteri. Gulrot og pisk virker til de grader så gjensidig forsterkende at feilrapporteringer er nødt til å friste. Det er ikke mye etikk, humanisme og demokrati i et slikt system.
Det er allerede en stund siden kommunikasjonsrådgiverne har frarådet maktapparatet å bruke begreper som New Public Management og målstyring – fordi de, med god grunn, har blitt til skjellsord. I stedet brukes fagre ord som kunnskapsbasert kvalitetsøkning, etterutdanning eller kompetanseheving. Mens det faglig fremmedgjørende styringssystemet forblir uforandret. Snart er vi alle blitt så «kompetansehevet» at ingen har mulighet til å protestere mot nytalen fra økonomer, konsulenter og politikere.
Kommentarer
Å behandle mennesker instrumentelt - slik vi har vennet oss til å behandle naturen de siste århundrene - beror på manglende innsikt i hva mennesket trenger for å kunne utvikle seg, bevare sin integritet og (etterhvert) yrkesmessige autonomi.
På det vis reduserer mennesket sine egne til midler og redskap for mål som er fattet utenfra/ovenfra . Altså utenfor den livssfære disse befinner seg i.
Her kunne vi trengt et begrep fra antikken: "Entelechia" , som jeg engang så oversatt slik: "Det å ha målet i seg". Man kan legge merke til situasjoner hvor elevene viser hva dette innebærer, enten det er en sløydoppgave, et musikkstykke, en norskoppgave eller en matematisk problem. den markante forskjellen mellom det å ha - kontra det å ikke ha, målet i seg.
Problemet med målstyringen er at man ikke tar hensyn til dette: Man tar for gitt at arbeidstakere er noen egoistiske døgenikter som må kontrolleres med alle tilgjengelige midler. Man ser ikke styrken, ansvaret og uegennytten i mennesker som får tillit fra overordnede.
Den norske filosofen Hans Skjervheim og mange med ham, skilte strengt mellom naturvitenskap og humanvitenskap: Mennesket kan ikke reduseres til et objekt. Hvorfor ikke? Fordi det er et subjekt, en aktør som har målet i seg. Dette perspektivet har enorme konsekvenser målt opp mot New Public Management - ideologien:
Se mer om dette her:
docs.com/1IW53
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.