Helsevesen

Fortvilet mor: Min sønn kan ikke fortsette å bo på sykehjem i en alder av 24 år

Fortvilet mor: Min sønn må bort fra sykehjem. Han kan ikke fortsette å bo på sykehjem i en alder av 24 år

I fjor ble Vetle utsatt for en ulykke.  Han ble første gang etter ulykken plassert på Furuset sykehjem, deretter har han vært flyttet mellom Ahus, Ski sykehus og Solvang helsehus. Dette har pågått i 14 måneder.

Moren og sønnen er fortvilet, og kjenner seg godt igjen i det 21-årige Anita Elisabeth Bjørklund skrev i en tilsvarende situasjon med Asker kommune for noen år siden: "Jeg må bort herfra. Jeg kan ikke fortsette å bo på sykehjem. Jeg skulle aldri havnet her i utgangspunktet, og nå bor jeg her på femte måneden. Jeg har det ikke bra. Panikken brer seg. Tårene renner. Jeg er i ferd med å bli sprø. Vær så snill, ta meg vekk herfra."

Noen vil si at en slik framstilling er ensidig, og selvsagt er den det. Noen vil si at de er urimelige, men en ting er sikkert: Det er den virkelighet som de føler på kroppen hver dag. Og den er reell nok.

I minst 20 år har nasjonale og lokale politikere prinsippielt slått fast at unge ikke skal bo på sykehjem mot sin vilje. Allikevel er det i øyeblikket på nasjonalt nivå mer enn 100 som har langtidsopphold på sykehjem, hvorav flere mot sin vilje. Dette har også svært lenge vært et problem i Oslo, uten at de til enhver tid sittende byråder fra Høyre, Fr.P eller Kr.F. har ryddet opp.

En ny byråd har nå mulighet. Jeg ber om en orientering om hva byråd Inga Marte Thorkildsen vil gjøre for å sikre relevant behandlings- bo- og omsorgstilbud til de som har et omfattende bistandsbehov ut over det som kan gis i eget hjem.