Helsevesen

Helsearbeidermangel: Det kreves handling, nå!

Helsearbeidermangel: Det kreves handling, nå!

"Det er rene folkesporten å sitte å se litt sorgmuntert på at store katastrofer kommer vår vei om dagen.

Håndteringa av den demografiske endringa i befolkningen er et av eksemplene. Det kan være at dette ikke når den politiske dagsorden fordi vi som jobber med det ikke er gode nok til å si ifra høyt og tydelig nok.

Spør SSB, det er ikke noe å lure på lenger: vi kommer til å mangle helsefagarbeidere og sykepleiere!

Tillat meg derfor å si ifra, temmelig høyt, og temmelig tydelig; kjære politikere - dere må gjøre noe med utdanningsløpene og arbeidsforholdene i helsesektoren! Nå! Enten det, eller så får dere holde kjeft om "eldrebølgen"."

Tydelig beskjed fra Ingvar Tølløv Skjerve, styremedlem i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Les hans innlegg nedenfor, under "les mer."

 

Det er rene folkesporten å sitte å se litt sorgmuntert på at store katastrofer kommer vår vei om dagen. Håndteringa av den demografiske endringa i befolkningen er et av eksemplene. Det kan være at dette ikke når den politiske dagsorden fordi vi som jobber med det ikke er gode nok til å si ifra høyt og tydelig nok. Tillat meg derfor å si ifra, temmelig høyt, og temmelig tydelig; kjære politikere - dere må gjøre noe med utdanningsløpene og arbeidsforholdene i helsesektoren! Nå! Enten det, eller så får dere holde kjeft om "eldrebølgen".

Spør SSB, det er ikke noe å lure på lenger: vi kommer til å mangle helsefagarbeidere og sykepleiere! Dette kan vi løse på to måter:

1) "Importere" folk som er ferdig utdannede. Det vil si lage et opplegg som gjør det mulig for folk å komme til Norge, lære seg språket og skaffe seg den nødvendige tilleggskompetansen på relativt kort tid.

2) Utdanne flere. Det må bety bedre og mer effektive utdanningsløp, og at man gjør det man kan for at det skal være attraktivt å bli helsefagarbeider eller sykepleier.

I Norge i dag finnes det ikke politisk vilje eller handlekraft til å gjøre noen av delene. Veien til autorisasjon er, særlig for mennesker som kommer fra land utenfor EØS, kronglete, tungvint og ekstremt kostbar. Jeg har snakket med mennesker som har holdt på i fem-seks år og brukt sjokkende mengder penger på å søke Helsedirektoratet, få avslag med krav om å gjøre sånn og slik, oppfylle disse kravene, søke på nytt og så få nye krav, søke på nytt.. osv ad infinitum.

Søknaden til helsefag på videregående er for lav. Det er ikke rart i og med at i det norske helsevesenet enda ikke har klart å bestemme seg helt for hvilken plass de faglærte skal ha. Ingen kan si at fagbrev som helsearbeider er noen garanti for fast, hel stilling om fire år. I tillegg er lærlingeløpene for dårlig kvalitetssikret, og mange vil oppleve at de ikke får den oppfølgingen de skal ha. Sjansen for at mange går lei og å gir opp er stor. Å gjøre alt på egenhånd og ta fagbrev som praksiskandidat er bare for de aller tøffeste. Muligheten til å utvikle seg videre faglig for helsefagarbeidere er også oversett. Fagskoleutdanningenes status er uklar, og y-vei til sykepleien kan vi (så vidt meg bekjent) se langt etter.

Sykepleierutdanning er fortsatt en relativt sikker vei til fast jobb. Men tilstanden i faget er ikke den beste. Rapportene fra sykepleierstudenter om et fag som er blitt for teoretisert, en akademisk vending som gir seg nesten komiske utslag, er foruroligende. Det er godt kjent at mange, særlig nyutdannede sykepleiere, kvir seg for å jobbe i særlig kommunehelsetjenesten fordi de får for stort ansvar der. Utdanningen forbereder med andre ord ikke sykepleierne på den sykepleierrollen de møter i praksis.

Så må det tas store grep i sykehus, sykehjem og hjemmetjenester for at hverdagen som sykepleier eller helsefagarbeider skal bli til å holde ut et helt yrkesliv - og at det dermed skal bli mer attraktivt. Grunnbemanninga må opp. Det vettløse presset på arbeidstidsordninger og lønninger må oppgis til fordel for en strategi for å skape gode arbeidsplasser. Dette fortjener sin egen tekst, men det får greie seg å si at både offentlige, ideelle og kommersielle aktører har en vei å gå for å bli gode, profesjonelle arbeidsgivere.

Kommentarer   

#1 Tove Stikbakke 06-10-2016 05:25
Jeg tror også man må se på voksenopplæring Mange ufaglærte jobber på sykehjem, ofte ungdom som har droppet ut av skolen. Disse er en ressurs, men den videregående opplæringen passer ikke for alle. Da jeg var ung var det mulig å bli hjelpepleier kombinert med jobb, flott ordning!
+3 #2 Torild Bjørlykke 06-10-2016 12:40
Få den gamle hjelpepleierutd anningen tilbake. Voksne kvinner som ikke tok utdanning pga barn og andre behov, tok utdanningen på ett år. Dyktige ble de og de forsvant heller ikke ut av yrket. Utdanningen i videregående skole må være et feilgrep?
-1 #3 Ingvar Tølløv Skjerve 06-10-2016 12:42
TB: Ikke nødvendigvis. Det utdannes en hel del dyktige helsefagarbeide re gjennom vgs. Utfordringa er kvalitetssikrin g av lærlingeordning a, slik jeg ser det. Det er også en debatt man må ta om kompetansemålen e for helsefagarbeide ren er for vide - om man burde fått inn noe mer sykepleiefaglig tyngde. Mange utfordringer knytta til det, men å si at utdanning i VGS i seg selv er et feilgrep, er å ta litt hardt i.
#4 Ellen Bostad 06-10-2016 13:12
Hva med å tilby alle assistenter som har jobbet ett par år helsefagutdanni ngen med lønn. Da mot at de binder seg på det stedet de hører til i 2-3 år. Det gikk i 70 åra rett før vi fikk oljerikdommen. Vi var mange som fikk hjelpepleierutd anning på sosialavdelinge ns hjelpepleiersko le i Oslo med full grunnølnn. Det var pga. mangel på fagutdannede.
#5 Torild Bjørlykke 06-10-2016 13:17
Det er ikke mange som fortsetter i yrket, eller blir i yrket etter de er utdannet. De er kanskje for unge til å ta et endelig valg? Noen blir sykepleiere da de ikke er fornøyd med å forbli helsefagarbeide r. Det er bra, da blir de i yrket, men da mener jeg utdanningen blir for lang innen dette faget. Vi er mange som snakker om den gamle hjelpepleierutd anningen, den var god og enkel å administrere og ikke minst var de som søkte skolen, svært motiverte til å få jobb innen helsevesenet.
#6 Ingvar Tølløv Skjerve 06-10-2016 13:18
Dette er en stor debatt. Ja, mange er litt nostalgiske mht den gamle hjelpepleierutd anninga, og delvis med god grunn. Den største utfordringa mener jeg er kvalitetssikrin g av lærlingeordning a, og muligheten til å få seg fast, hel stilling etterpå. Får man gjort noe der, vil flere fullføre løpet og bli i sektoren. Helsevesenet er nødt til å ta noen langsiktige valg om hvilken plass de fagutdannede skal ha, hva slags muligheter de skal ha til faglig videreutvikling osv. (Man må bestemme seg for hva fagskoleutdanni ng skal gi av uttelling, for å nevne en ting.)

Det det finnes fortsatt mange veier til helsefagarbeide rutdanning, også for de godt voksne, men noen av løpene er veldig tøffe. Også her må man ta noen langsiktige og strategiske valg.

Mht at folk er for unge til å ta langsiktige valg. Tja, kanskje? Samtidig veit vi jo at veldig mange heller ikke er motivert for studiespesialis ering, og ønsker seg en utdanning som gir en konkret yrkeskompetanse . Det er brei politisk enighet om at vi trenger å satse på fagutdanning. Forhåpentligvis kan vi få brei politisk enighet om å *gjøre det* snart også.
#7 Ingvar Tølløv Skjerve 06-10-2016 13:21
Tove Stikbakke: Det er fortsatt mulig å få helsefagarbeide rkompetanse (altså dagens hjelpepleierkom petanse) samtidig som du jobber. Men det må satses mer på disse ordningene - fra både utdanningsida og arbeidsgiversid a. Helt enig der!
+1 #8 Ingvar Tølløv Skjerve 06-10-2016 13:24
Og et lite hjertesukk; mange snakker veldig nedsettende om helsefagarbeide rnes kompetanse. Det er definitivt mye å sette fingeren på i utdanninga og hvordan den er satt sammen, men den konstante nedrakkinga er kontraproduktiv og, ærlig talt, utrivelig! Kom med forslag til hvordan vi kan gjøre ting bedre i stedet! Norske helsefagarbeide re har grundig bevist at de kan være helt i verdensklasse! La oss begynn med å se hvordan vi kan få flere dit - i stedet for å snakke ned en hel yrkesgruppe som vi sårt trenger! ht.no/.../article11490920.ece
+2 #9 Inger Lise Skogli 06-10-2016 16:07
Er helt enig i at lærlingtiden må kvalitetssikres . Her skal en lære å knytte teorien opp mot praksis. Her betyr det og mye hvilken oppfølging en får fra veileder. Faget blir interessant og gøy når en begynner å se sammenhengen mellom teori og praksis. Å jobbe som helsefag arbeider er utfordrende og de har en viktig rolle i sykehjem, hjemmetjenesten , boligtjenester o.l. Å jobbe som helsefagarbeide r er ikke bare daglig stell og pleie av eldre. Det er så uendelig mye mer.
#10 Tone Wiik 07-10-2016 05:47
En trist utvikling. Mange dyktige fagfolk velger å slutte, spesielt i hjemmesykepleie . Det er blitt altfor stort press og for liten tid til å være omsorgspersonen en ønsker å være.
#11 Observatør 07-10-2016 10:52
Eldrebølge er et politiker skapt begrep som dokumenterer metodene som benyttes av våre tillitsvalgte. Jeg undres på om de fortjener vår tillit når de beskriver resursbølgen så negativt. De modigste (eller mest uforstandige politikerne) bruker faktisk begreper "sunami" om > 840 000 voksne kompetente og resurssterke mennesker!

You have no rights to post comments