Helsevesen

Osloskolens arbeid for elever med dysleksi og dyskalkuli

Osloskolens arbeid for elever med dysleksi og dyskalkuli

På et initiativ Marianne Borgen og meg vedtok et enstemmig bystyre tidligere i år:

«Byrådet bes oppfordre skolene i Oslo til å bli sertifisert som dysleksivennlig skole. Bystyret ber byrådet legge frem en plan innen utgangen av 2016 med konkrete tiltak for hvordan Osloskolen skal bli mer dysleksi- og dyskalkulivennlig.»

Nå har byrådet sendt fram planen for bystyret, og skriver blant annet at byrådet vil:

- utarbeide en læremiddelportal med læremidler og verktøy som Osloskolen skal bruke for elever med dysleksi og dyskalkuli

- gjøre oversikten kjent for skolene, slik at de kan ta læremidlene i bruk

- be skolene sørge for å ha gode system for å kartlegge elever med dysleksi og dyskalkuli og sikre tilpasset opplæring

- oppfordre alle Osloskoler til å gjøre en konkret vurdering av om de kan søke om å bli sertifisert som dysleksivennlig skole

- tilby kompetanseutvikling for lærere i kartlegging av vansker og i bruk av egnede læremidler ved dysleksi og dyskalkuli

- at elever med dysleksi og deres lærere skal få tilbud om sommerskolekurs

- at hver skole skal ha et velfungerende ressursteam som bistår lærerne i å prøve ut ulike læremidler og metoder tilpasset elever med ulike vansker. Ressursteamet skal gi hjelp til eleven og/eller bistå med kompetanseutvikling for læreren

- sørge for felles og forpliktende rutiner for Osloskolen knyttet til elever med rett til tilpasning ved prøver og eksamen

Dette er en bra oppfølging av vårt initiativ!

Kommentarer   

#1 Åsmund Hugo 20-12-2016 06:26
Viktig, og godt initiert! Du gjør generelt en meget god jobb i min hjemkommune.
+1 #2 Steinar Brevik Knudsen 20-12-2016 06:59
Var vel nærmere 40 når jeg fikk svar på hvorfor jeg leste sakte og måtte konsentrere meg mye for å forstå innholdet. I tillegg så blir det synlig ved at småord forsvinner og at setninger blir "ommøblert". Den viktigste biten har vært knyttet til selvbilde, det å finne alternative måter å lære på er lettere når en er voksen enn når en er barn. Praktiske utfordringer har det vært, spesielt når pensum er 4000/4500 sider og lesehastighet er rundt 60% av de øvrige samtidig som en sliter med innholdforståel sen. Så det er fortsatt ikke uvanlig at en person med dysleksi jobber dobbelt så mye, men måloppnåelsen blir beskjeden. Spesielt i yngre alder så vil det da kunne føre til et selvbilde som gir begrensninger både på yrkesvalg og sosial omgang. En kan vel også anta at noen adferds utfordringer kan være et resultat av dysleksi.
#3 Kenneth Brateng 20-12-2016 07:18
Er det gjort noen kartlegging av Osloskolene, de hjelpemidlene, deres kompetanse på området samt hvor stort problem dette er?

Elever som har dysleksi og dyskalkuli kan i verste fall risikere at det vil prege dem både læremessig i skolen og senere i livet hvis ikke de nødvendige hjelpetiltak blir satt inn. Derfor er tidlig intervensjon svært viktig!

Forslagene som legges fram burde være en selvfølge for ALLE skolene og slik sett noe som burde vært pålagt!
Derfor er jeg usikker på om en sertifiseringen er rette veien å gå. Kan det ikke bare kreves at skolene skal innføre dette?
+1 #4 Rose Gube 20-12-2016 08:10
Kjære deg Ivar Johansen, dette initiativet er beundringsverdi g. MEN: Det holder ikke bare med rammer! Det må også finnes et meningsfullt innhold! HVA betyr "dysleksivennli g skole"? Jeg fikk hakaslepp da jeg leste presentasjonen av en dysleksivennlig skole her i Ås. De skal "jobbe målretta for at dysleksi ikke lenger skal være en problemstilling på deres skole". Jeg burde kanskje tatt kontakt å spurt hva de mener med det. Mener de, at om noen år er det ingen elever med dysleksi og dyskaluli på deres skole? Eller mener de, at om noen år er det ikke lenger "et problem" å ha elever med denne problematikken ved deres skole?

Hva mener du er deres målsetting i Osloskolene?

Trekker dere inn Dysleksiforbund et i dette arbeidet? Benytter dere kompetansen fra folk som sjøl har dysleksi og dyskalkuli?

Hva mener dere med sommerskole?

Det synes å være en utbredt misforståelse, at dysleksi og dyskalkuli er noe folk kan bli kvitt - om de bare "jobber mer" og "går mer på skole" (sommerskole?). Det er ikke sånn! Vi som har denne problematikken vil ha den hele livet. Det er veldig mye opp til skolen, om elever skal SLITE med dette, eller rett og slett få lov til å nå sitt høyeste potensiale på sine premisser!

Det er DET tilpassa og tilrettelagt undervisning handler om og det nedfelles ofte i en IOP. Problemet i den virkelige verden er, at planene er for dårlig, både på papiret og i praksis. Pensumkravene er varianter av det ordinære pensumet og i altfor liten grad tilpassa den enkelte elev og dennes forutsetninger. Dette får fatale konsekvenser for karakterene i norsk og matematikk og gjør det videre utdanningsløpet unødvendig vanskelig!

Dette kunne jeg skrevet meg svett om!!! Fordi jeg har levd et helt liv med dyskalkuli, fordi jeg har to døtre med samme problematikk og fordi jeg som pedagog har jobba med undomsskoleelev er og denne problematikken. Jeg har desverre aldri blitt annet en skuffa over hvor dårlig undervisning disse elevene får. Ta gjerne kontakt, for jeg vil gjerne tilføre mer kjøtt på beina, altså til de punktene du har nevnt
#5 Ivar J 20-12-2016 09:49
Rose: Som det står i bolk 3 i byrådssaken skjer dette i samarbeid med Dysleksiforbund et. Det er jo dem som godkjenner hvorvidt skoler er dysleksivennlig e.
#6 Evelyn 20-12-2016 17:29
Er dere klar over at dysleksi "runs in the family"? Det er på tide at skolene tar dette alvorlig og ikke later som problemet er noe barn "vokser av seg". Er så enig meg Rose.
#7 Kjell Horn 22-12-2016 06:53
Flott at dere tar med det underkommuniser te problemet med dyskalkuli. Jeg hadde selv problemer med dette - inntil damene på telegrafen tok initiativ til å innføre "den nye tellemåten" på 1950-tallet da vi gikk over til sekssifrede telefonnumre. Synd at verken NRK eller meteorologene ennå - etter snart 70(!) - år ikke har fått dette med seg. Ellers har jeg laget en morsom vri på saken i min bok "Skolen som kamparena" der jeg problematiserer uttalen av 27 med sosial klasse. Eller hva med 22. juli. Blir saken mer seriøs med "to-og-tyvende" (Jens m,fl.) enn med "tjueandre"?

You have no rights to post comments