Helsevesen
Sykehusplaner for Osloområdet – gjelder oss alle
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Helsevesen
- Publisert søndag 13. mai 2018 03:39
Alle er enig i at Oslo må ha nye sykehusbygg, men der stopper så enigheten. Hvor skal de ligge, hvor store skal de være og hvilke funksjoner skal de ha. Det retter Oslo legeforening fokus på i et nytt debatthefte: «Nye sykehusbygg i Oslo – hvor og hvordan?», et debatthefte med en rekke sentrale bidragsytere.
Kirsten Hovland, selv president i Oslo Legeforening, skriver blant annet i sitt bidrag:«Ny kunnskap og tidligere utelatt informasjon må få følger for den videre planleggingen av Oslo universitetssykehus.
Bruker og samfunnsperspektivene må få sin selvfølgelige plass i konseptfasen. Ifølge utviklingsplanen skal Aker bygges ut som et lokal og områdesykehus for seks bydeler. I fastsatt planprogram for Aker sykehusutbygging, som ble lagt ut i april 2018, står det imidlertid at Aker skal være et akuttsykehus for tre, fire og fem bydeler – i samme dokument. Hvem skal Aker være lokalsykehus for? Og hvorfor skal ikke Bjerke bydel, hvor sykehuset ligger, høre til Aker? Vi vil advare mot en tildekkende språkbruk hvor befolkningen og bydelene omtales som «opptaksområder» som kan flyttes mellom ulike sykehus for å tilfredsstille sykehusenes behov og begrensninger. Oppmerksomheten må rettes mot befolkningens behov for helsetjenester – ikke utelukkende på sykehusenes arealkabal.
Sykehusplanene for Oslo, slik de foreligger nå, innebærer bygging på Gaustad og Aker samt oppdeling og salg av Ullevål sykehus.
Etablering av Aker vil være viktig for å håndtere kapasitetsutfordringene i Oslo og Akershus sykehusområder. Det er hensiktsmessig å starte med Aker, men det må avklares hvor stort sykehuset skal være og hvilke oppgaver det skal løse. Utbygging på Gaustad og Aker gir imidlertid ingen økning i kapasitet for en by som vil bli betydelig større i årene som kommer. Det vil derfor være behov for sykehus på Ullevål også etter utbyggingsperioden. På Ullevål er det bygget mye nytt de siste årene, bl.a. et moderne kreftsenter. Vi mener alternativet som er nevnt i flere utredninger og også i utviklingsplanen, med utbygging på Ullevål, fortsatt bør være en del av konseptfasen.
Utviklingsplanen for OUS omfatter universitetet, kommunen, Lovisenberg og Diakonhjemmet uten at dette ses i en helhet. Slik planen foreligger, med bare OUS’ egne deler av prosessen omtalt, gir den ikke rom for å vurdere flere alternativer. Risikoen er stor for at prisen blir for høy, både i kostnader og i et dårligere tilbud til befolkningen. I en konseptfase skal det vurderes flere, reelle alternativer. Her foreligger bare ett. Vi mener at Oslos befolkning samlet sett er best tjent med at Rikshospitalet forblir som det er, et lokalsykehus på Aker, videre utvikling på Ullevål og videre samarbeid med Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus,» skriver hun blant annet.
Les hele hennes innspill og andre debattinnlegg i heftet på linken nedenfor.
Kommentarer
Du og Jan Bøhler er av de ytterst få rødgrønne politikere som har æren i behold når en ser tilbake på den ulykksalige historien om helseforetaksmo dellen, Ahus, Aker sykehus mv. Et system der helseforetaksby råkrater og enkelte leger har sin lojalitet til budsjettet og ikke til pasienten.
Beste hilsen Ivar Christensen, styremedlem i Aker sykehus’ venner.
distanserer seg fra alle brukere i alle foretak, skoler og barnehager etc. Det snakkes ikke lengre om pasienter, elever, barn og pårørende. Folk er redusert til opptaksområder el stykkpris pr pasient, pr elev etc, som skaper en distanse og sviktende tillit og i verste fall medvirker til juks og bedrag. Har vi råd til dette? Er det slik vi vil ha det? Hvor er det blitt av solidariteten og fellesskapet? Jeg er redd for at denne utviklinga skaper økende frykt blant fagfolk istedenfor god fagutvikling, og entusiasme som bygger tillit mellom pasienter og ansatte, lærer og elever osv.
Helseforetaksreformen fra 2002 har til tross for store protester medført nedleggelse av en rekke lokalsykehus, herunder Aker (sykehusskandal en i Oslo). Denne trenden og sentraliseringe n fortsetter nå med nedleggelse og planlagt «flytting» av Ullevål. Det såkalte Oslo Universitetssyk ehus er en kunstig sammenslåing («fusjon») av fire statseide sykehus i Oslo. Reformen har gitt «helsetoppene» (ledere og styrer i regionale helseforetak), med statsråden i spissen, sammen med helsebyråkratie t, myndighet og makt til å gjennomføre den etter eget forgodtbefinnen de, og kommersielt, uten egentlig demokratisk styring. For eksempel vil det sikkert være økonomisk lønnsomt å bygge et lite Ullevål på Rikshospitalets trange tomt, slik at store arealer på den gamle Ullevåltomten kan frigjøres for tomtesalg til byutvikling og boliger.
Med utgangspunkt i Legeforeningens nyutgitte hefte har jeg gjort meg noen refleksjoner:
Oslo trenger nye sykehusbygg
Så lenge det er behov for økende sykehustjeneste r, må det jo skje en utbygging, men ikke nødvendigvis på en slik måte at alt eksisterende erklæres utdatert og jevnes med jorden for å bygge «nytt» - og ikke alltid på samme sted.
Sykehusplaner for Oslo-områder – gjelder oss alle
Selvfølgelig gjelder det alle som har behov for sykehusbehandli ng, men andre som dette ikke er aktuelt for, vil lett slå seg til ro med at det beste blir slik planleggere foreslår og politikere vedtar.
Sykehusutbyggin g i Oslo-regionen frem mot 2030
12 år er en lang tidsperiode der både Storting og regjering kommer og går. Derfor er det viktig å overlate planleggingen til dem som kjenner hvor skoen trykker. Det blir helt feil å bestille store utredninger som skal legitimere politiske vedtak, som senere kanskje endres.
«En dårligere løsning for alle parter»?
Jeg har større tillit til uttalelsene til en medarbeider som kjenner ut og inn den institusjonen det planlegges for enn en «ekspert» eller en ekspertgruppe som produserer dokumenter som passer den politiske bestemmelse best.
Hvordan skal Oslo universitetssyk ehus utvikles for best mulig å dekke befolkningens behov?
Jeg blir skeptisk når nærmest abstrakte og generelle ordsammenstilli nger anvendes som forsvar for en plan: «gammel bygningsmasse», «målbilde», «presserende behov», «kompliserte planleggingspro sesser», «store avveininger som må gjøres», «komplett regionsykehus», «betydelig fornyelse av dagens tekniske infrastruktur», «å utvikle sykehuskjernen» , «konseptfaser», «smartere bruk av teknologi», «på en god måte» osv.
Rikshospitalet han ikke bli et fremtidsrettet regionsykehus
Erfarne planleggere og arkitekter sier det rett ut: Idéen om å legge et stort sykehus på Gaustad må legges død. Eventuelle planer om salg av eiendommer på Ullevål sykehus må stilles i bero.
Maktens arroganse
Dersom man skulle forundre seg over hvorledes det er mulig med en så forfeilet planlegging, finnes mye av svarene etter min mening i opprettelse av en kunstig Oslokonstruksjo n etter Helseforetakslo ven, en «fusjon» av fire nokså forskjellige sykehus, som vanskelig har latt seg håndtere fornuftig, koblet med en besettende tanke om geografisk samlokalisasjon og håp om å frigjøre midler ved eiendomssalg for å kunne «bygge nytt». Vikarierende medisinske motiv blant annet om hensiktsmessigh eten av å slå sammen spesialavdeling er og lage «robuste» fagmiljøer har vært medvirkende. Resultatet ble først planlegging av et «gigantsykehus» samlokalisert med Rikshospitalet uten realistisk forankring. Da dette ble erkjent, konstruerte man et kompromiss som også er både urealistisk og uhensiktsmessig , men ikke desto mindre «vedtatt», og som man derfor føler en slags forpliktelse til «å gå inn for».
Mvh
Reidar Schwebs
Fornuften må råde og selv denne regeringen, må ta til fornuft selv om Høie har sagt at det blir på Gaustad!!
Tusen takk for at dere står på.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.