Helsevesen

Ullevål Sykehus og skadesenteret der må bevares

Ullevål Sykehus og skadesenteret der må bevares

Nedleggelse av Ullevål og salg av tomten er en katastrofal beslutning som ikke er forankret i medisinsk faglig vurdering, skriver Mons Lie, tidligere avdelingsoverlege, torakskirurgisk avdeling, Ullevål sykehus 

"Ullevål sykehuset har 80.000 m2 nye kliniske bygninger bygget etter 1995, i tillegg til 30.000 m2 laboratoriebygg og kontorer som er rehabilitert og i fullt brukbar stand. Dette tilsvarer det areal som planlegges i det gjenoppbyggede Aker. I motsetning til Rikshospitalet ligger Ullevål på en stor flat tomt, sentralt plassert rent trafikkmessig.

Det å legge landsomfattende transplantasjonsvirksomhet på samme sykehus som landets mest avanserte skadekirurgiske avdeling, vil kreve en uforholdsmessig stor lokalt plassert beredskap, som det vil bli krevende å utnytte til planlagt virksomhet i ventetiden. Begge virksomheter vil bli sårbare. Dersom tilgang på transplantasjonsorganer faller sammen med en stor ulykke kan sykehusets kapasitet sprenges. Disse to funksjoner vil ved samlokalisasjon snarere være forstyrrende enn supplerende for hverandre.

Oslos raskt voksende befolkning vil kreve en kapasitet tilsvarende Ullevål sykehus, i tillegg til Rikshospitalet og Aker, for å dekke fremtidig lokalsykehusbehov. Nedleggelse av Ullevål og salg av tomten er en katastrofal beslutning som ikke er forankret i medisinsk faglig vurdering," skriver Mons Lie blant annet.

Les hans artikkel under "les mer."

 

Ullevål Sykehus og skadesenteret der må bevares

Av Mons Lie, tidligere avdelingsoverlege, torakskirurgisk avdeling, Ullevål sykehus

Styret i Oslo Universitetssykehus (OUS) vedtok i 2008 å flytte en del klinisk virksomhet, deriblant skadebehandling, fra Ullevål til Rikshospitalet. Dette viste seg å være vanskelig å gjennomføre. Den samtidige beslutningen om å nedlegge Aker ble imidlertid iverksatt, før erkjennelsen av at dette var en gal beslutning, og det ble i 2016 vedtatt å gjenoppbygge Aker.

Det at skadekirurgi fortsatt var på Ullevål 22. juli 2011, reddet mange liv fra Utøya. Erkjennelsen av den høye faglige standarden av akuttmedisinen på dette sykehuset, og kompleksiteten ved dens organisasjon, førte til at det ble bygget et nytt skademottak på Ullevål til en halv milliard kroner. Dette ble åpnet i 2014, og så vedtatt nedlagt da styret i Oslo Universitetssykehus i juni 2016 besluttet å nedlegge Ullevål sykehus. Alle funksjonene til Ullevål skulle nå flyttes, dels til Rikshospitalet på Gaustad, dels til det nye Aker sykehus som er under planlegging. Vedtaket er stadfestet av styret i Helse Sør-Øst. Beslutningen har skapt sterke reaksjoner i det medisinske fagmiljø i Oslo.

Ullevål sykehus, landets største, er det akuttmedisinske flaggskip i Norge. Rikshospitalet er det høyspesialiserte sykehus som dekker hele landet.

Det nye Rikshospitalet, innflyttet på Gaustad i 2000, skulle ikke ha lokal- eller regionalsykehusfunksjoner. Det ville true sykehusets høyspesialiserte funksjoner. Tomten hadde dårlige muligheter for fremtidig utvidelse av sykehuset. Arkitekt Tor Winsnes, som var med i gruppen som lanserte idekonseptet for nytt Rikshospital, og som arbeidet som arkitekt både for Ullevål og Aker, skriver; «Gaustadområdet er uegnet som lokalisering av et regionsykehus på grunn av knappe tomteresurser, bratt terreng og fredet bygningsmasse».

Til Rikshospitalets spesialistfunksjoner hører all transplantasjonsvirksomhet i Norge. Vi er det eneste land i Europa der dette er samlet på ett sykehus. Det gjør Rikshospitalet til ett av verdens største transplantasjonssentra. Resultatene er i verdensklasse. Donortilbud kommer på kort varsel. Personell må reise ut og høste organer som så bringes til Rikshospitalet for implantering. Én avdød kan gi opptil 5 ulike organer. Dette krever et stort antall høyt kvalifisert personell og operasjonsfasiliteter i døgnkontinuerlig beredskap. Denne beredskapen bruker sykehuset for en stor del til planlagt virksomhet, i påvente av organtilbud.

I likhet med transplantasjonsvirksomhet krever skadekirurgi døgnkontinuerlig beredskap av høyt kvalifisert og variert personell. Også disse utfører planlagt behandling mens de samtidig er i beredskap for å behandle store skader. Det å legge landsomfattende transplantasjonsvirksomhet på samme sykehus som landets mest avanserte skadekirurgiske avdeling, vil kreve en uforholdsmessig stor lokalt plassert beredskap, som det vil bli krevende å utnytte til planlagt virksomhet i ventetiden. Begge virksomheter vil bli sårbare. Dersom tilgang på transplantasjonsorganer faller sammen med en stor ulykke kan sykehusets kapasitet sprenges. Disse to funksjoner vil ved samlokalisasjon snarere være forstyrrende enn supplerende for hverandre.

Ullevål sykehuset har 80.000 m2 nye kliniske bygninger bygget etter 1995, i tillegg til 30.000 m2 laboratoriebygg og kontorer som er rehabilitert og i fullt brukbar stand. Dette tilsvarer det areal som planlegges i det gjenoppbyggede Aker. I motsetning til Rikshospitalet ligger Ullevål på en stor flat tomt, sentralt plassert rent trafikkmessig.

Arkitekt Winsnes har uttalt at «Ullevål sykehus er den eneste eiendommen i Oslo som kan imøtekomme alle kriterier som må stilles til et nytt og fremtidsrettet sykehus».

Oslos raskt voksende befolkning vil kreve en kapasitet tilsvarende Ullevål sykehus, i tillegg til Rikshospitalet og Aker, for å dekke fremtidig lokalsykehusbehov. Nedleggelse av Ullevål og salg av tomten er en katastrofal beslutning som ikke er forankret i medisinsk faglig vurdering.