Helsevesen

Er det klokt å legge ned Ullevål sykehus?

Er det klokt å legge ned Ullevål sykehus?

Dagens planer er ikke resultatet av en grundig utvelgelsesprosess, men en ad-hoc løsning beheftet med mange problemer, skriver Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for Legeforeningen ved Ullevål sykehus.

"Dagens planer er ikke resultatet av en grundig utvelgelsesprosess, men en ad-hoc løsning beheftet med mange problemer. Hovedproblemet med forslaget er at det er uklart hva vi vil oppnå. Vi styrker ikke kapasiteten i nevneverdig grad. Og vi risikerer å svekke akuttfunksjonene. Nedleggelse og oppdeling av Norges største akuttsykehus er et drastisk grep. Å blande sammen akuttvirksomheten på Ullevål med Rikshospitalets planlagte virksomhet vil også skape utfordringer. De avanserte behandlingsmiljøene skal samles på Rikshospitalet. Men hva da med det sykehuset på Aker? Fagmiljøene er urolige for at sykehuset vil kunne komme til å mangle mange viktige funksjoner. Tilsvarende bekymringer gjelder virksomheten som skal drives på Ullevål framover. Hvordan vil kreftsenteret, fødeklinikken og barnevirksomheten klare seg når lyset i resten av sykehuset slokker? Dette er forhold som må avklares.

Nedleggelse av sykehus, har skapt store problemer blant annet i Stockholm, hvor det nye sykehuset har blitt for lite, og med uhensiktsmessige løsninger. I Oslo universitetssykehus har vi allerede brent oss da vi la ned Aker. Nå er det Ullevål som foreslås nedlagt. I sykehuset er mange bekymret for at de fremlagte planene vil svekke behandlingstilbudet," skriver Aasmund Bredeli blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

 

Er det klokt å legge ned Ullevål sykehus?

Av Asmund Bredeli

Helseminister Bent Høie uttrykker helhjertet støtte til forslaget om å legge ned Ullevål. Direktør Bjørn Erikstein ønsker å flytte aktiviteten fra Ullevål til nybygg på Rikshospitalet og Aker. Alle ser at bygningsmassen i Oslo universitetssykehus må oppgraderes. Men Eriksteins prosjekt er beheftet med vesentlige uløste problemer. I sykehusenes behandlingsmiljøer skaper derfor ledelsens forslag bekymring, og det helt betimelig å diskutere alternative løsninger.

Sykehusets tidligere direktør Siri Hatlen la fram en ganske annen plan for 7 år siden. Hennes utredning viste at tomta der Rikshospitalet ligger var uegnet for utbygging. Hvis sykehusene skulle samles måtte det derfor skje på Ullevål-tomta. Hatlen valgte en mer pragmatisk løsning, med mindre nybygg både på Rikshospitalet og Ullevål. Første steg skulle være å sette opp et nytt klinikkbygg på Ullevål-tomta. Prosjektet kom aldri i gang fordi Hatlen fratrådte kort tid senere.

Erikstein ønsket å bringe sykehusene i en annen retning. Allerede før han tiltrådte syslet han med tankene om storstilt utbygging på Gaustad. Med Erikstein på plass startet omkampen om Hatlens planer. Det ble bestilt konsulentrapporter som problematiserte forholdene på Ullevål. Dette ga Erikstein anledning til å legge Hatlens planer til side, og i stedet utrede full samling på den trange tomta ved Rikshospitalet. Plassproblemene ville han løse ved å legge Ringveien i tunnel.

Direktørens planer ble stoppet av ulike realiteter. Veimyndighetene avviste tunnelløsningen. Den eksterne kvalitetssikringsrapporten var også særdeles kritisk.Planene er nå omarbeidet. I stedet for full samling på Gaustad ser nå direktøren for seg en oppdeling av Ullevål. Deler skal inngå i et nytt lokalsykehus på Aker, deler skal forbli på Ullevål i de nærmeste tiårene, og de mest avanserte funksjonene skal flyttes til Rikshospitalet. I første fase vil kostnadene beløpe seg til om lag tjue milliarder kroner.

Mye er uavklart. Vil det være plass nok på Rikshospitalet? Vil vi få lov å bygge inn i det fredede Gaustad-anlegget? Finnes det økonomi til en så storstilt utbygging? Hva med trafikkavviklingen – med en vei inn til anlegget på Gaustad? Selv om planene er omfangsrike og kostbare er de neppe store nok til å erstatte dagens Ullevål. Behovet for sykehustjenester vil øke betydelig i de nærmeste årene. Løsningen tar ikke høyde for dette. Pasienter ”skrives ut av ligningen” ved at de overføres til kommunen eller sykehotell. Nær 150 000 liggedøgn skal effektiviseres bort. I første fase blir det ikke plass til Groruddalens innbyggere. Flere bydeler vil fortsatt måtte bruke Akershus universitetssykehus. Der er det som kjent trangt om plassen, og Ahus melder om manko på mer enn 150 senger allerede om drøyt ti år.

Dagens planer er ikke resultatet av en grundig utvelgelsesprosess, men en ad-hoc løsning beheftet med mange problemer. Hovedproblemet med forslaget er at det er uklart hva vi vil oppnå. Vi styrker ikke kapasiteten i nevneverdig grad. Og vi risikerer å svekke akuttfunksjonene. Nedleggelse og oppdeling av Norges største akuttsykehus er et drastisk grep. Å blande sammen akuttvirksomheten på Ullevål med Rikshospitalets planlagte virksomhet vil også skape utfordringer. De avanserte behandlingsmiljøene skal samles på Rikshospitalet. Men hva da med det sykehuset på Aker? Fagmiljøene er urolige for at sykehuset vil kunne komme til å mangle mange viktige funksjoner. Tilsvarende bekymringer gjelder virksomheten som skal drives på Ullevål framover. Hvordan vil kreftsenteret, fødeklinikken og barnevirksomheten klare seg når lyset i resten av sykehuset slokker? Dette er forhold som må avklares.

Nedleggelse av sykehus, har skapt store problemer blant annet i Stockholm, hvor det nye sykehuset har blitt for lite, og med uhensiktsmessige løsninger. I Oslo universitetssykehus har vi allerede brent oss da vi la ned Aker. Nå er det Ullevål som foreslås nedlagt. I sykehuset er mange bekymret for at de fremlagte planene vil svekke behandlingstilbudet. Jeg har til gode å møte fagfolk som støtter løsningsforslaget. De mange uavklarte spørsmålene bør avklares før vi går videre. Dette har også sykehusets eier erkjent. I Helse Sør-Øst sitt siste styrevedtak i saken – i juni 2017 – bemerket styret at «det er knyttet gjennomføringsrisiko til lokaliseringsalternativene». Styret ba om alternative løsninger ikke ble utelukket. Å fremme andre løsningsforslag er ikke uønsket omkamp, men bidrag til at andre alternativer også vurderes, før endelig avgjørelse fattes i en stor og viktig sak for innbyggerne i hele regionen. Helseministeren bør legge til rette for en god dialog.