Helsevesen

Mer frihet og færre leteaksjoner

Mer frihet og færre leteaksjoner

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, slår et slag for større bruk av GPS-teknologi. Hun skriver:

"De fleste leteaksjonene foregår i byer, ikke i fjellet. Og den som er borte kan like gjerne ha på seg pysj og tøfler som tursko og utejakke.De fleste leteaksjoner er ikke etter dansker som har undervurdert den norske fjellheimen eller friluftsfolk som har vært uheldige på skogsturen. De fleste leteaksjoner er etter mennesker som har levd lenge, og som ikke lenger alltid vet hvor de er eller hvor de er på vei. Døgnet er snudd, veien er ukjent og turantrekket kan like gjerne være pysj og tøfler som utejakke og gåsko. Denne letingen har en samfunnskostnad, med politi og frivillige organisasjoner som deltar i leteaksjonene, men først og fremst har den en menneskelig kostnad. Det er skremmende å oppdage at du er ute og går, ikke vet hvor du er eller hvor du skal. Det kan bli kaldt. Du kan bli sulten. Og du kan bli veldig redd. Det er også stressende og skummelt for en pårørende som oppdager at partner eller en forelder har gått seg vekk.

GPS-teknologi er ikke for alle som har demens, men kan være et hjelpemiddel for veldig mange. Det kan bety at det fortsatt er trygt å gå den vanlige turen til butikken eller runden i nærområdet, fordi det er lett å bli funnet igjen, dersom det av og til blir en feil sving eller feil retning. Det betyr frihet. Det betyr trygghet. Det betyr en mulighet til å beholde noe av det som er godt i livet lenger.

Sintef står bak omfattende forskning som viser at GPS gir frihet, selvstendighet og mestringsfølelse. I 2008 fikk Sintef i oppdrag å finne ut hvordan en kunne stimulere til fysisk aktivitet, og dermed bedre helse, hos personer med demens. Bakgrunnsundersøkelsene viste at motivasjon for tur og frisk luft var høyst tilstede, men de ble hindret av frykten for at de skulle gå seg bort. Konsekvensen: Inaktivitet og dermed dårlig fysisk og psykisk helse – på toppen av demensproblemene. Gjennom prosjektet «Trygge spor» har Sintef laget en grundig oppskrift til kommunene på hvordan dette kan gjøres.

Vi har fortsatt ingen kur mot demens. Mens vi satser på forskning og håper på et gjennombrudd, er det vi kan stille opp med er å gjøre dagene som er igjen så gode som mulig gjennom. Utbygging av GPS-tilbud til mennesker med demens i kommunene er et bidrag som vil bety økt frihet og trygghet. Likevel er det bare en prosent av de som har demens som har dette helsetilbudet, viser offentlig statistikk. Og bare et 20-talls kommuner har startet arbeidet med å igangsette et tilbud.

I dag er nær 80 000 mennesker som lever med demens i Norge. Dette tallet vil dobles i løpet av de nærmeste tiårene, etter hvert som flere lever lengre. Både de som er syke nå og de som kommer til å bli syke framover trenger kommuner som er forberedt på mange flere med demens, med alt det vil bety for omsorgstjenester og helsehjelp – og ikke minst tilrettelegging for å ta vare på det som fungerer lengst mulig.

Mer frihet og færre leteaksjoner må være visjonen," skriver Mina Gerhardsen.


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode