Helsevesen

Ytterligere styrking av skolehelsetjenesten

Ytterligere styrking av skolehelsetjenesten

På initiativ fra Ungdommens bystyremøte har vi i Oslo bystyre diskutert skolehelsetjenesten.

Med de penger som nå ligger i revidert budsjett vil vi oppfylle bemanningsnormen for barnetrinnet. For første gang oppfyller dermed Oslo bemanningsnormen i skolehelsetjenesten på alle trinn – på bynivå. Skolehelsetjenesten må styrkes ytterligere med ressurser, slik at vi når bemanningsnormen også på skolenivå.  

I alt for liten grad har man hatt tid til å jobbe med for eksempel psykisk helse og vold i nære relasjoner, eller å bare være tilstede for å lytte til elevene. Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2018 viser at økningen av selvrapporterte psykiske plager fortsetter, som den har gjort siden første kartlegging i 1996, særlig for jenter. Nytt i 2018, er en økning i psykiske helseplager også blant gutter. Vi må få flere psykologer i skolehelsetjenesten og sørge for at rask psykisk helsehjelp når ut til de som trenger det, så vi unngår fravær og frafall.

Les mitt innlegg nedenfor.

 

Oslo bystyre 19. juni 2019

Ivar Johansen, SV

 

Sak fra Ungdommens bystyremøte. En skolehelsetjeneste tilpasset eleven

Jeg er imponert over Ungdommens bystyremøte. Nivået er så høyt og innspillene så kloke, at kanskje vårt eget bystyre burde tatt fri fra et møte og satt inn vikarer fra Ungdommens bystyremøte.

Det er SÅ bra med engasjementet for å styrke skolehelsetjenesten, og at de ikke slipper saken. Skolehelsetjenesten var i mange år grovt underbemannet og underfinansiert. Som ungdommen selv skriver: «Den dekker de mest elementære behovene elevene trenger som plaster, kondomer eller sanitærprodukter. Men mange elever i Osloskolen opplever å møte en lukket dør eller fulle avtalelister når de trenger hjelp.»

Det er selvsagt riktig som Ungdommens bystyremøte skriver: Det er alt for få helsesykepleiere.

Men du verden hvor mye bedre det har blitt i forhold til hvordan det var for få år siden.

Vi har styrket skolehelsetjenesten med hele 112 nye årsverk i løpet av denne bystyreperioden og åpnet flere Ung Arena, fordi alle barn og unge må ha tilgang til helsehjelp når de trenger det. 112 nye årsverk innebærer nær en fordobling. Med de penger som nå ligger i revidert budsjett vil vi også oppfylle bemanningsnormen for barnetrinnet. For første gang oppfyller dermed Oslo bemanningsnormen i skolehelsetjenesten på alle trinn – på bynivå. Vi har større pågang enn noen sinne på helsestasjonene for ungdom. Fordi ingen ungdom er like, og fordi alle skal kunne være den de er, har vi også en egen helsestasjon for kjønn og seksualitet.

Skolehelsetjenesten må styrkes ytterligere med ressurser, slik at vi når bemanningsnormen også på skolenivå.  I alt for liten grad har man hatt tid til å jobbe med for eksempel psykisk helse og vold i nære relasjoner, eller å bare være tilstede for å lytte til elevene. Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2018 viser at økningen av selvrapporterte psykiske plager fortsetter, som den har gjort siden første kartlegging i 1996, særlig for jenter. Nytt i 2018, er en økning i psykiske helseplager også blant gutter.

Vi trenger flere type fagfolk i skolene. Helsepersonellet må ut av siloene, ut av kontorene, og jobbe sammen på tvers, slik at vi kan gi best mulig hjelp til barn og unge. Vi må få flere psykologer i skolehelsetjenesten og sørge for at rask psykisk helsehjelp når ut til de som trenger det, så vi unngår fravær og frafall.

Takk til Ungdommens bystyremøte. Det er bra dere er utålmodige, for dere sloss for en viktig sak.

SV støtter den enstemmige innstillingen fra helse- og sosialkomiteen.

Kommentarer   

#1 Truls Tallberg 22-06-2019 16:38
Det er riktig at tjenester fra psykolog i skolehelsetjene sten har vært underfinansiert . Skolesjefene prioriterte ikke konkuransedykti g lønn til psykologer. De la også restriksjoner for psykologer på å yte helsehjelp. Psykologer fikk bedre lønn bl.a i spesialisthelse tjenesten. De som overtok stillingene som pedagogisk-psyk ologisk rådgiver har ofte vært pedagoger og folk med lavere grad av formell utdannelse. Det så ut til at behandling av psykolog hovedsakelig skulle skje i spesialisthelse tjenesten. Det ble der i det som før het psykiatrien og som nå heter psykisk helsevern at de fleste psykologene tok jobb.

Tjenester fra psykolog har alltid vært etterspurt. Et raskt tilbud handler om kapasitet. Sjekk hvor lenge helseministeren ikke har fulgt sitt eget poeng om å ha sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Denne ubalansen startet ikke med ham, men har alltid vært svært skjevfordelt. Psykologtjenest er er så attraktive at det i lang tid vil være en stor kløft mellom tilbud og etterspørsel. Det problemet løses ikke ved å stille sterkere og sterkere krav til kort ventetid. Det går jo da raskt ut over innholdet i helsetjenesten. Nå er det antagelig slik at diagnose uten tilbud om tilstrekkelig behandling blir et økende problem. Pakkeforløp sikrer kanskje enkelte pasienter, men da på bekostning av andre så lenge den generelle kapasiteten ikke økes. Det er fare for at psykisk helsevern også får reduserte rammer for selve behandlingsarbe idet, mens psykologens forarbeid i form av utredning og diagnostisering blir det som får prioritet. Da vil psykisk helsevern kunne få samme historie som den pedagogisk-psyk ologiske tjenesten; å tappes for psykologer. Hvor søker da psykologene seg? Jo til det private markedet utenfor den offentlige helsetjenesten. Dagens offentlige virkemidler administrerer bort og gir kun forringelse av rammene får psykologers behandlingsarbe id.
#2 Petter Yttereng, Rektor 23-06-2019 10:44
Flott at dere adresserer denne problemstilling en og styrker skolehelsetjene sten. Dette er klassisk helsevesen tankegang. Man behandler symptomene men ser ikke på årsakene.
En av de årsakene man vet er at utfordringer for unge er foreldre psykiske helse. Som rektor i voksenopplæring en er resurser til å håndtere våre deltageres mentale helse noe som virkelig er er underfinansiert . Skulle dere jobbet mer forebyggende burde dere sette inn mer midler i Voksenopplæring en eller til flyktningetjene stene i de ulike bydeler slik at man kan forhindre at barn får psykiske utfordringer

You have no rights to post comments