Helsevesen

Legger ned sykehussenger

Legger ned sykehussenger

Bjørg Marit Andersen påpeker et viktig faktum:

"Helt siden Oslo universitetssykehus (OUS) ble etablert har sengetallet gått jevnt nedover. I 2008, før sammenslåingen, hadde de fire Oslo-sykehusene 2099 somatiske senger mens dette er redusert med 477 senger til 1622 senger i 2019 (SSB).

I et møte mellom Helse sør-øst (HSØ) og Helse og sosialutvalget ved Oslo kommune 4. februar 2021, la viseadministrerende direktør Jan Frich frem nye sengetall for Nye OUS. Han kunne fortelle at i år 2035 vil antall somatiske senger være 1900.

Dette er 137 færre senger enn de 2037 somatiske sengene meldt i 2018 (HSØ- rapporter 25. september 2018 og 18. oktober 2018). Resultatet blir en meget lav kapasitet for sykehusbehandling. I 2018 var det allerede svært lavt sykehustilbud for Oslos innbyggere; 1,6 senger per 1000 innbyggere mot 5,1 i gjennomsnitt for OECD (høring Stortinget – representantforslag 8s, svar fra Redd Ullevål sykehus 12. januar 2019).

Til tross for en betydelig befolkningsøkning i Oslo-området i tillegg til krevende regionale og nasjonale behandlingstilbud, reduserer HSØ ytterligere somatiske sykehusplasser for Oslo-befolkningen," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

 

Legger ned sykehussenger

Av Bjørg Marit Andersen

Helt siden Oslo universitetssykehus (OUS) ble etablert har sengetallet gått jevnt nedover. I 2008, før sammenslåingen, hadde de fire Oslo-sykehusene 2099 somatiske senger mens dette er redusert med 477 senger til 1622 senger i 2019 (SSB).

I et møte mellom Helse sør-øst (HSØ) og Helse og sosialutvalget ved Oslo kommune 4. februar 2021, la viseadministrerende direktør Jan Frich frem nye sengetall for Nye OUS. Han kunne fortelle at i år 2035 vil antall somatiske senger være 1900.

Dette er 137 færre senger enn de 2037 somatiske sengene meldt i 2018 (HSØ- rapporter 25. september 2018 og 18. oktober 2018). Resultatet blir en meget lav kapasitet for sykehusbehandling. I 2018 var det allerede svært lavt sykehustilbud for Oslos innbyggere; 1,6 senger per 1000 innbyggere mot 5,1 i gjennomsnitt for OECD (høring Stortinget – representantforslag 8s, svar fra Redd Ullevål sykehus 12. januar 2019).

Til tross for en betydelig befolkningsøkning i Oslo-området i tillegg til krevende regionale og nasjonale behandlingstilbud, reduserer HSØ ytterligere somatiske sykehusplasser for Oslo-befolkningen.

Hvorfor HSØ reduserer pasientsenger ytterligere er ifølge Jan Frich at HSØ satser mer på å behandle sykehuspasienter utenfor sykehuset (!) og på å øke poliklinisk behandling.

Dette er luftige planer uten hold. Det foreligger lite erfaring, undersøkelse eller kompetanse med hensyn til å drive sykehusaktivitet i hjemmet, på hoteller, sykehjem, hospitser og andre overnattingssteder.

Hvis en satsing på sykehusbehandling utenfor sykehus gjennomføres, vil det bli behov for en enorm kapasitets- og kompetanseøkning av sykehuspersonell som skal bruke mye god arbeidstid på reise til og fra pasienter. Dermed reduseres tilgjengelig kapasitet av norsk helsepersonell og kostnader øker. Risikoen for å dra med seg smitte øker begge veier.

Poliklinikkbehandling har ikke økt særlig mye etter OUS ble etablert i 2009.

Psykisk helsevern og rus går heller ned. Mange poliklinikkmøter går ut på å redde ventetidsgarantien uten egentlig reell konsultasjon. Det beskrives langveisfarende pasienter som bruker hele dagen på å reise inn til en seks minutters konsultasjon i stedet for innleggelse til undersøkelse og behandling.

Alt dette vil HSØ og Frich gjennomføre for å kunne beholde sine «kompakte sykehustårn» ved de for små tomtearealene ved Nye Ous. Det nytter ikke at Frich viser til andre sykehus med høye «smittetårn» bygget i 1950–60 åra da infeksjoner og smitte var et ikke-problem på grunn av antibiotika og vaksiner. Disse sykehusene ble beskrevet av Leif Anker (2015) som «sengetårn på toppen av en kake» -med poliklinikker og laboratorier i en kake nederst.

Fremtidens sykehus må bygges for å ta hensyn til god drift også under epidemier og pandemier. For å drifte på en forsvarlig måte trengs flere sykehussenger, større arealer for pasienter og personell, mer luft og ventilasjon, ikke kompakte høybygg, flere lave bygg og separate enheter. Dette vil beskytte pasienter, ansatte og besøkende og øke sikkerhet og drift i helsevesenet.

(publisert i Klassekampen)


Kommentarer   

0 #1 Astrid Kristoffersen 06-03-2021 11:42
Det er uforståelig at de ikke har lært! Kalnes og A-hus må da være eksempler på at de ikke tar høyde for befolknings økning. Pandemier som vi garantert får flere av, det må da planlegges for fremtiden!

Legg til kommentar