Helsevesen

Helsehjelp til papirløse

Helsehjelp til papirløse

Elisabeth Aunan har kritiske kommentarer til Stortingets behandling av SV-forslag om papirløses hjelp til helsetjenester:

"Du er syk, men uten rett til helsehjelp. Du trenger medisiner, men apoteket nekter å gi det ut fordi du mangler gyldig id. Dette er faktum for papirløse migranter i Norge. Det er på tide å utvide rettighetene deres, ikke begrense dem.

Stortingets helse- og omsorgskomité avga en innstilling om papirløses rett til helsetjenester 23. februar. Frp tar til orde for en innstramming av regelverket, og vil forby frivillige organisasjoner å gi helsehjelp, samt pålegge frivillige organisasjoner meldeplikt ved kontakt med papirløse.

Frps forslag er problematisk på flere plan. Primært er det  en katastrofe for enkeltindividene. Samtidig delegitimerer det Norges internasjonale rolle som menneskerettighetsforkjemper. Det rokker ved helsevesenets mest elementære prinsipp, taushetsplikten, det er samfunnsøkonomisk ugunstig, og det vil ha negativ effekt på folkehelsen," skriver hun bl.a. i Klassekampen.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

 

Helsehjelp til papirløse

Av Elisabeth Aunan, medisinstudent ved UiT

Du er syk, men uten rett til helsehjelp. Du trenger medisiner, men apoteket nekter å gi det ut fordi du mangler gyldig id. Dette er faktum for papirløse migranter i Norge. Det er på tide å utvide rettighetene deres, ikke begrense dem.

Stortingets helse- og omsorgskomité avga en innstilling om papirløses rett til helsetjenester 23. februar. Frp tar til orde for en innstramming av regelverket, og vil forby frivillige organisasjoner å gi helsehjelp, samt pålegge frivillige organisasjoner meldeplikt ved kontakt med papirløse.

Frps forslag er problematisk på flere plan. Primært er det en katastrofe for enkeltindividene. Samtidig delegitimerer det Norges internasjonale rolle som menneskerettighetsforkjemper. Det rokker ved helsevesenets mest elementære prinsipp, taushetsplikten, det er samfunnsøkonomisk ugunstig, og det vil ha negativ effekt på folkehelsen.

Papirløses rett til helsehjelp er i dag begrenset av norsk lov til i hovedsak å gjelde «helt nødvendig helsehjelp», der fravær av hjelp vil føre til død eller annen alvorlig følgetilstand. Den papirløse må selv dekke alle kostnadene til helsehjelpen. Dersom personen mangler betalingsevne, skal den aktuelle helseinstitusjonen/legen dekke utgiftene. Institusjonen som skal vurdere om behovet for behandling er «helt nødvendig», er altså den samme institusjonen som blir stående med regningen for behandlingen. Det er i beste fall uetisk, i verste fall livsfarlig.

Frivillige organisasjoner har opprettet gratis helsetilbud for papirløse i Bergen og Oslo. Dersom Frp får det slik de vil, skal dette forbys, og organisasjoner skal i stedet melde fra til myndighetene dersom de er i kontakt med papirløse. Frps Jon Helgheim uttalte etter kritikk i Dagsnytt 18 torsdag 4. mars at deres forslag om meldeplikt for frivillige organisasjoner ikke skal rokke ved helsepersonells taushetsplikt. All den tid det er helsepersonell i frivillige organisasjoner som tilbyr helsehjelp, er det vanskelig å forstå utspillet som noe annet enn et angrep på taushetsplikten.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det i de fleste tilfeller lønne seg å drive forebyggende helsehjelp fremfor å vente med behandling til pasienten blir kritisk syk og krever innleggelse. For eksempel koster et døgns forbruk av insulin cirka 18 kroner, mens et gjennomsnittlig liggedøgn på sykehuset koster cirka 17.000 kroner.

Også i et folkehelseperspektiv er det problematisk at en minoritet er avskåret fra preventiv helsehjelp. Flokkimmuniteten svekkes, og risikoen øker for at potensielt farlige smittsomme sykdommer sprer seg.

Medisinsk sett gir det lite mening å trekke et skarpt skille mellom «helt nødvendig» helsehjelp og preventiv helsehjelp, til det er sykdomsprosesser altfor komplekse. En diabetiker kan fort utvikle en dødelig ketoacidose uten forebyggende behandling, en urinveisinfeksjon kan gi en livstruende sepsis. Forebyggende helsehjelp er grunnlaget for god folkehelse.

Økonomiske argumenter og folkehelseperspektivet er viktige i diskusjonen om hvorvidt man skal endre papirløses rettigheter til helsehjelp, men svaret ligger ikke kun i en kostnad-nytte-kalkyle. Vi har også en moralsk forpliktelse til å hjelpe. Både Menneskerettighetserklæringen fra 1948 og FNs ICESCR fra 2005 fastslår at helsehjelp skal være tilgjengelig for alle, uten diskriminering. FN kritiserte Norge, sist i 2020, for brudd på menneskerettighetene, og ba Norge om å sørge for at papirløse migranter får tilgang til helsetjenester i løpet av de neste 24 månedene.

Universell helsedekning er et politisk valg. Flyktningstrømmene i Europa setter helsetjenestene og velferdssamfunnet i den vestlige verden på prøve. Norges løsning har i mange år vært å skremme de papirløse vekk ved blant annet å frata dem muligheten til lovlig arbeid og grunnleggende helsetjenester. Det har ikke fungert. De papirløse blir værende fordi alternativet deres er enda verre. Det er tide å innse realitetene og behandle våre medmennesker som mennesker. At det også kan være samfunnsøkonomisk og folkehelsemessig lønnsomt er jo litt av et pluss!

(publisert i Klassekampen)

Kommentarer   

+1 #1 Liv Marit Bekkos 16-03-2021 11:08
Jeg blir så eitrende sinna på Frp og alt de foreslår for å gjøre livet enda vanskeligere for mennesker som har det mer enn vanskelig fra før. De appellerer til de bruneste elementer i samfunnet.
+1 #2 Anne Asgard 16-03-2021 13:02
ikke særlig smart er det heller. å ha folk i samfunnet, som ikke kan oppsøke helsehjelp, men som kan smitte folk rundt seg? i tillegg til å være umenneskelig, er det et potensielt folkehelseprobl em også for omgivelsene. OgsåFrP'ere burde kunne forstå det.
0 #3 khadouj- adhdha 17-03-2021 09:34
Det er umenneskelig, urettferdig og ikke barmhjertelig, vær omtenksom. de er folk som har innmari vondt og vanskelig fra før

Legg til kommentar