Helsevesen

Er det et problem at pasienten har innsyn i journalen?

Er det et problem at pasienten har innsyn journalen?

Litt overraskende for meg problematiserer Tidsskrift for Den norske Legeforening på lederplass det at vi som pasienter har en rett til kopi av/innsyn i pasientjournalen. 

"Det har tidlegare vore debattert om pasienten sitt innsyn gjer det vanskelegare å ta hand om pasienten og usikkerheita hennar samstundes som ein må formidle tvil og tankar kring differensialdiagnosar til kollegaer. Andre meiner derimot at ein bør dele all tvil med pasienten og journalføre tilsvarande for å bygge tillit.

Vi kjenner til at elektronisk innsyn er problematisk også i andre spesialitetar enn psykiatri. Fleire unnlet å dokumentere ting som kan oppfattast som ufordelaktige av pasienten, men som har betydning for helsehjelpa. Dette skjer av frykt for at det vil gå ut over pasientrelasjonen. Resultatet blir ein mangelfull og mindre presis journal, og informasjonsoverføring skjer delvis i uoffisielle forum. For å forseinke det elektroniske innsynet til den akutte fasen er over, blir ikkje dokument godkjende direkte. Ein ønsker å skåne pasientar og pårørande for usikkerheit og vanskelege avvegingar om til dømes liv-og-død-avgjersler."

Hvordan ser folk på dette?

Kommentarer velkomne i dette blogginnleggets kommentarfelt.

Kommentarer   

+2 #1 Vidar Geist 30-12-2021 11:49
En hver har rett til innsyn i dokumenter som vedrører egen person. Er språket uforståelig eller vanskelig å tolke for en ikke-fagperson er det legens oppgave og ansvar å informere pasienten i en språkform som vedkommende kan forstå.
#2 Berit Rasmussen Øie 30-12-2021 12:27
Ja, jeg hever opp øyebrynene og rynker pannen. Hva er det legene Kan jeg legge denne også på bloggoppslaget? Ja, jeg hever opp øyebrynene og rynker pannen. Hva er det legene er redd for? En historie om en døv dame som var hos en ny fastlege. Denne fastlegen skrev i pasientjournale n at damen var døvstum. Dette reagerte hun sterkt på og sa på sitt språk tegnspråk - som tolken oversatte til tale siden legen ikke kunne tegnspråk. Men fastlegen holdt på sitt! Dette var en fornedrende opplevelse for damen, og lettelsen var stor da hun fikk ny fastlege som forstod og fjernet ‘døvstum’, og skrev riktig diagnose. er redd for? En historie om en døv dame som var hos en ny fastlege. Denne fastlegen skrev i pasientjournale n at damen var døvstum. Dette reagerte hun sterkt på og sa på sitt språk tegnspråk - som tolken oversatte til tale siden legen ikke kunne tegnspråk. Men fastlegen holdt på sitt! Dette var en fornedrende opplevelse for damen, og lettelsen var stor da hun fikk ny fastlege som forstod og fjernet ‘døvstum’, og skrev riktig diagnose.
#3 Else-Grete Lilleby 30-12-2021 12:43
Det aller viktigste er jo at pasienten får den aller beste behandling! All denne dokumentasjonen skaper bare en "falsk trygghet" for de øverste lederne. Det er ikke vanskelig å skrive gode journaler. Det er mye vanskeligere å gi god behandling! Det er min mening!
#4 Inger Johanne Storlien 30-12-2021 12:45
Jeg oppfordrer alle til å rutinemessig be om kopi av legens henvisninger. Forbausende ofte er de unøyaktige eller feil. Legen kan ha brukt en klipp-og lim-teknikk som gjør setningene merkelige, det er ikke alltid faguttrykk som gjør dem vanskelig å forstå. Eller legen har lyttet med et halvt øre, og det har "gått litt fort i svingene".
Man kan spørre legen i det hen skriver henvisningen, eller man kan gå og få den seinere av helsesekretæren .
Det er greit å vite hva spesialisten har fått av forhåndsopplysn inger, så kan man tilføye eller presisere selv.
#5 Roger Christensen 30-12-2021 15:04
På mange måter var det kanskje en fordel med den lille forsinkelsesmek anismen som lå inne med å gjøre det på gamlemåten. Problemet var at det var altfor tregt. Ikke bare kunne det være vanskelig å få sine formelle rettigheter innfridd, logistikken gjorde at journaler fra et langt pasientliv lå spredt på ørten steder slik at det nesten ble umulig å samle dem selv om ingen hadde noe imot det. Det problemet er forøvrig fortsatt ikke løst, vi har en haug av datasystemer som ikke snakker med hverandre. Da må dessverre pasienten ofte ta tak selv. Logistikkproble mene kan ødelegge lenge før taushetsplikten overhodet blir et tema.
Det har alltid vært slik at pasienter har rett på innsyn i det som skrives om dem. Elektronikken forandrer ikke det prinsippet.
+1 #6 Mojtaba Talaian 30-12-2021 15:42
Ja, det er sett stort problem for helsepersonell. Jeg har lest i mine journal, og ser hvor feilaktig, noen har journalført samtaler. Situasjonen har vært så grov at jeg har tatt saken opp med Pasientombudet. Feil journalføring kan ha store konsekvenser for pasienten. Har pasienten ikke innsyn, kan legene leve sitt lykkelige liv, uten noe lyd fra pasienten.
#7 Erlend Larsen 30-12-2021 18:19
Det er jo til å bli helt matt av. Nå tapte jo Legeforeningen nettopp i Høyesterett i saken om Legelisten, en tjeneste det offentlige tilbyr i en rekke land, bl.a UK. Da tålte de ikke engang å bli omtalt av vanlige folk - alminnelige mennesker kan jo ikke ha forstand til å uttale seg om medisinere, må vite! Foreningen er virkelig i utakt med både faget og tiden… Kanskje foreningens mange høringsuttalels er bør leses med det i mente.
#8 Hennie Lilleby 30-12-2021 18:26
Merk at hovedregelen om rett til kopi av journal ikke gjelder uten unntak. Ifølge pasient- og brukerrettighet sloven § 5-1 (2) "kan (pasienten og brukeren) nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær".
#9 Bjørn Dahl 30-12-2021 22:48
Det er et stort problem at helsevesenet villig rapporterer til myndighetene om rus, men så snart det er spørsmål om innsyn, så er man flink til å passe på personvernet. Pasientens rett til å se egen journal er siste skanse. Denne retten er den siste rettsikkerheten pasienten har i møte med et mer og mer arrogant helsesystem.

For å gjennskape tilliten lege/pasient trengs det en opprydning, og ikke innskrenking av pasientens rettigheter. Det er kanskje på tide at leger kommer ned av sin høye hest og innrømmer at man ikke har kontroll over flertallet av lidelser. Noen ting er man svært flinke med, eksempelvis operasjoner. Verre er det med mange krevende lidelser hvor man ikke har annet enn lindrende behandling. Psykiatri er et felt preget av kvasimedisin og når det kommer til rus er det bare fordommene som gjelder.

You have no rights to post comments