Helsevesen

Den kreftsyke må betale operasjonen selv, mens restauranteieren får leie kommunal eiendom til symbolpriser

Den kreftsyke må betale operasjonen selv, mens restauranteieren får leie kommunal eiendom til symbolpriser. Her er det noe som skurrer for meg. Men når Høyre-byrådet sier det skal prioritere "det viktigste først" så er det kanskje viktigere å imøtekomme restauranteieren enn den kreftsyke? spør Ivar Johansen i Klassekampen.

Om å prioritere det viktigste først:
Den kreftsyke må betale operasjonen selv, mens restauranteieren får leie kommunal eiendom til symbolpriser

Av Ivar Johansen, SV's medlem i bystyrets finanskomite

Oslo Byrett har avsagt  dom i tvistesak mellom Oslo kommmune v/Havnevesenet og firmaet Preco AS, et firma eid av Tom Preststuen. Tvisten dreier seg om retten til å leie Dyna Fyr til restaurantvirksomhet. Byretten ga kommunen medhold på alle punkter, og firmaet ble pålagt å fraflytte lokale senest 1. juni 2000. Saken står nå for behandling i lagsmannsretten, og alt tilsier at kommunen her juridisk sett har en meget god sak. Men midt opp i dette ønsker Høyre-byrådet å inngå en forliksavtale med forretningsmannen, og anbefale at han får leie Dyna Fyr fram til år 2008 for den helt symbolske sum av 1000 kroner pr. år, og mulighet for fornyelse i ytterligere 5 år,- da for den noe høyere sum av kr. 100.000 pr. år. Også det er meget billig.

Uten anbud eller konkurranse ønsket altså byrådet å gi det som kan hevdes å være en ren gave i favær av forretningsmannen, uten engang å undersøke om andre ønsket å leie fyret.

Parallelt med dette gikk en annen sak for rettsapparatet: saken dreide om en mann som hadde kreftsvulst i leveren. Legene ved Ullevål sykehus var ikke villig til å operere bort svulsten fordi svulsten satt slik at en operasjon kunne få dødelig utgang. Mannen fikk deretter på eget initiativ fjernet svulsten ved et sykehus i utlandet. Rettssaken dreide seg derfor om hvorvidt kommunen burde dekke utgiftene til operasjonen i utlandet.

Men her kom ingen initiativ fra Høyre-byrådet om mulig forlik. Ikke det snev av imøtekommelse overfor en svært syk mann som trengte helsehjelp, og som ble påført store kostnader fordi han ikke fikk tilstrekkelig hjelp ved kommunens sykehus.

Det kan sikkert føres allverdens formalargumentasjon om at de to sakene ikke er like, faren for presedens etc.

Men det er allikevel verdt å merke seg at Høyre-byrådet gjerne bryter kommunens juridiske strategi og  opptrer på tvers av alle regler om anbud og konkurranse for å inngå forlik i en sak om restaurantvirksomhet. Mens en samtidig lar en annen sak gå helt til Høyesterett for å få slått fast at en kreftsyk mann selv skal måtte betale for operasjonen.

Her er det noe som skurrer for meg. Men når Høyre-byrådet sier det skal prioritere "det viktigste først" så er det kanskje viktigere å imøtekomme restauranteieren enn den kreftsyke?

(Klassekampen 27. okt. 2000)

You have no rights to post comments