Takk til dyktige helsearbeidere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 27. mai 2016 03:13

Hver dag behandler norsk helsevesen tusener av hjelpetrengende, og de gjør det på en utmerket måte. Min erfaring, etter at jeg 22. april ble utsatt for en ulykke, er svært god.

Oslos ambulansetjeneste var lynraskt på plass, og bragte meg til Oslo kommunale legevakt. Det ble konstatert distal radiusfraktur (håndleddsbrudd), leppeskade og alvorlig hjernerystelse.  Håndsleddbruddet ble behandlet med såkalt konservativ behandling, - dradd på plass og gipset. Leppeskaden ble sydd og jeg reiste hjem med klar beskjed om å holde meg unna TV, PC og aviser i 5 uker. Kontroll en uke senere viste glidning og økt feilstilling og jeg ble henvist til operasjon.

Jeg ble operert av dyktige leger ved A-hus. Det ble brukt såkalt nervebloggbedøvelse, og jeg merket jo ingen ting, som f.eks når de brukte meisel og kniv for å løsne bruddspalten eller når metallplaten ble skrudd på plass. Jeg er imponert over den vennlighet og hjelpsomhet som preget alle helsearbeiderne i hele behandlingsforløpet de 2,5 døgn jeg var på A-hus og ved tiden på Oslo kommunale legevakt.

Denne uka har jeg tatt stingene for håndleddsbruddet, og er i rute progresjonsmessig. Hånda er øvelses- men ikke belastningsstabil de neste fire ukene.  Har selvsagt mindre smerter fortsatt, med tidvis en del hodesmerter etter hjernerystelsen. Gradvis kommer jeg tilbake, men i praksis nok for fullt først etter en lang og god sommerferie.  Så er jeg tilbake i folkets tjeneste.

Jeg er glad for at vi har et så godt utbygd og universelt helsevesen med høy kvalitet, selv om det selvsagt foreligger forbedringsmuligheter.  Det er ikke minst for dette jeg betaler min skatt med glede.

NAVs fylkesdirektør svarer fastlegen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 08. april 2016 03:57

Jeg ba fylkesdirektør for NAV Oslo kommentere fastlege Harald Sundbys bekymringsmelding.

Hege Farnes Hildrum, fylkesdirektør i NAV Oslo, har denne kommentaren:

"Vi i NAV Oslo ønsker å være åpne om hvordan vi behandler enkeltsaker og praktiserer regelverket. De sakene som er beskrevet i fastlege Harald Sundbys innlegg er anonyme. Vi kan derfor ikke sette oss inn i sakene, og vi kan hverken bekrefte eller avkrefte de historiene som fortelles. Dersom vi hadde kjent brukernes identitet og blitt fritatt fra taushetsplikten, ville vi hatt en mulighet til å evaluere vår egen praksis og å opplyse leserne om hva som ligger til grunn i disse sakene.

Innlegget fra Sundby illustrerer noen av dilemmaene NAV-ansatte står overfor i arbeidshverdagen. Våre ansatte skal ivareta arbeidslinjen og hjelpe brukerne inn i arbeid og aktivitet, men samtidig påse at vilkårene for å motta en ytelse er oppfylt. Vi skal ivareta den enkelte bruker, men har også et samfunnsoppdrag: Vi skal bidra til at flere er i arbeid og aktivitet, og at færre er på stønad.

Arbeid gir helse! Dersom du deltar i arbeidslivet holder du deg friskere enn hvis du står utenfor – selv om du er syk i utgangspunktet. Og det er gode muligheter for å delta i arbeid selv med helseutfordringer. Vi forvalter en rekke tiltak og virkemidler som skal bidra til å gjøre veien inn i eller tilbake til arbeid kortere og enklere.

Det politisk vedtatte regelverket for ordninger som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger reflekterer også denne tankegangen, og for de midlertidige ytelsene er det et krav om aktivitet i den grad det er mulig. Sosiale og økonomiske forhold er ikke en del av vurderingen av arbeidsuførhet i folketrygdloven, men vi har forståelse for at dette er av stor betydning for de det gjelder.

Når vi skal se på brukernes muligheter for å skaffe eller beholde arbeid, er legeerklæringer en del av denne helhetsvurderingen, men også arbeidserfaring, kompetanse, familiesituasjon og situasjonen på arbeidsmarkedet spiller inn. Derfor er det viktig at legene i tillegg til god medisinsk dokumentasjon, også tydelig beskriver hva som er konsekvensen for funksjons- og arbeidsevnen. Hvilke funksjonstap foreligger på grunn av sykdom eller skade? Vil aktivitet forverre den medisinske tilstanden? Hva skal til for at aktivitet kan prøves? Når kan pasienten eventuelt gjenoppta tidligere eller begynne i nytt arbeid?

Vårt felles mål er at flest mulig skal være i arbeid eller annen aktivitet. Det vil lønne seg både for den enkelte og for samfunnet – og vi er helt enige med Sundby om at tettere og bedre samhandling mellom NAV og helsevesenet vil være avgjørende for å få dette til."

Hva tenker du, etter dette?

Avmakt og NAV-makt - en fastleges bekymring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 05. april 2016 03:36

NAV har vært hovedårsaken til flere pasienters betydelig psykiatrisk sykdom og 2.-linjes behandling, skriver fastlege Harald Sundby.

Harald Sundby er fastlege, og har vært det i ca. 25 år. Vanligvis praktiserer han i Trondheim, men de siste fire måneder har han vikariert som fastlege i Groruddalen.

«Denne reisen over Dovrefjell har gjort meg bekymret. Jeg befinner meg med ett i en svær avmaktssituasjon som rett og slett går litt på helsa løs. Det dreier seg ikke om min helse. Dette er ikke mitt eget stress. Det er strengt tatt knapt min egen avmakt. Det er NAVmakt. Mine pasienters NAVmakt og stress.

På fire måneder møter jeg flere pasienter, alle med ansvar for barn – og med alvorlig NAVmakt, som så vidt jeg har overskuet har vært hovedårsaken til betydelig psykiatrisk sykdom og 2.-linjes behandling. På disse fire månedene møter jeg alt for mange andre som, om de ikke akkurat er blitt syke av det, også opplever samarbeidet med NAV som en trusselfaktor i sine liv,» skriver fastlegen.

«I min erfaring ligger en opplevelse av NAVmakt i en alvorlig form. Den nærmest totale NAVmakt, der jeg som fastlege og behandler står helt uten muligheter til å fungere som et smidiggjørende bindeledd mellom pasientene og saksbehandlerne.»

Les hans artikkel.  Jeg har samtidig utfordret Hege Farnes Hildrum, fylkesdirektør for NAV Oslo, til å kommentere artikkelen. Her er hennes svar.

Bygg opp igjen Aker sykehus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert søndag 10. januar 2016 04:34

Dette er et av de tydelige kravene i en helsepolitisk uttalelse fra Fagforbundet i Oslo.

"Aker sykehus oppstår sakte, men sikkert som et lokalsykehus. Fagforbundet Oslo mener det er på tide å ta skrittet fullt ut, og bygge et nytt lokalsykehus på Aker med ett ansvar for Groruddalen. Radiologi, laboratorier og operasjonsstuer er intakte, og sengeressurser kan mobiliseres raskt, og det er ekstra tilgjengelig tomteareal.

Fagforbundet har alltid sett det som en betydelig fordel at byens befolkning tilhører spesialisthelsetjenesten innenfor fylkets/kommunens grenser. Det vil bl.a. ha stor betydning for nødvendig utvikling av samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Opptaksområdet for Oslo-sykehusene bør derfor omfatte hele Oslos befolkning.

Aker ble i sin tid et høystatussykehus med fokus og kompetanse på lavstatussykdommer, og kan bli det igjen.  Vi må møte de særskilte utfordringene Oslo har som storby og hovedstad. De som gir utslag i dokumenterte store helsemessige forskjeller mellom øst og vest, stor konsentrasjon av livsstilsykdommer, psykiske lidelser, rusproblemer og rusrelaterte lidelser, psykososial problematikk samt et stadig økende antall eldre. Dette forutsetter mer samhandling mellom kommunen/bydeler og sykehusene.

Med Aker kan også lokalisering av storbylegevakt lande. Prosessen med framtidig storbylegevakt har vært satt på pause mens HSØ har diskutert framtidig lokalisering. Når både Ullevål og Gaustad virker som uaktuelle alternativer, haster det med å komme i gang med prosessen igjen. Et revitalisert Aker virker som det eneste realistiske alternativet," sier Fagforbundet blant annet. Les hele deres uttalelse nedenfor.

Privatiseringsideologi i regjeringens sykehusplan

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 21. desember 2015 04:40

Den som vil forstå utviklingstrekk i norsk helsetjeneste gjør klokt i å se til Storbritannia, skriver Jon Henrik Laake.

"I en kommentarartikkel i The Guardian i august 2014 skriver professor Allyson Pollock om følgene av at den britiske helsetjenesten (NHS) gradvis har blitt privatisert. Prosessen har tatt mange år, med «indre marked», offentlig-privat samarbeid og underfinansiering av offentlige sykehus som ingredienser.

En av mekanismene har vært å pålegge offentlige sykehus å kjøpe helse­tjenester fra private tilbydere i stedet for å bruke dem på å styrke sitt eget behand­lingstilbud. På den måten har sykehusene blitt tvunget til å sage over den greina de sitter på. I vinter er det varslet full krise i NHS: Voksende ventelister, kansellerte inngrep, umulige prioriteringsoppgaver og trussel om streik blant yngre leger er bare noe av det som skaper overskrifter.

Risikoen for en utvikling mot todeling av helsetjenesten i Norge ble nylig godt dokumentert av bransjen selv: Som svar på Helseministerens invitasjon til «dugnad» for «fritt behandlingsvalg» svarer sjefen for Privatsykehuset Haugesund, Turid Staveland Nygaard, «nei», fordi myndighetenes betalingsvilje ikke er god nok (Dagens Næringsliv, 9. november). «Vi får levere til dem som har råd til å betale for behandlingen, og til pasienter med helseforsikring», sier hun.

Pollock beskriver hvordan britiske offentlige sykehus må dekke behandlingskostnadene til pasienter som har blitt feil­behandlet eller har pådratt seg komplika­sjoner etter behand­ling i private klinikker. Ofte er det leger og sykepleiere med hovedstilling i det offentlige som arbeider i privatklinikkene. Noen som kjenner seg igjen?" skriver Jon Henrik Laake, overlege dr med ved Oslo Universitetssykehus i tidsskriftet Journalen.

Aker sykehus-området sikret til sykehusformål

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 26. september 2015 03:37

Byrådet prøvde seg, men tapte.

I forslaget til kommuneplan, som bystyret nå har vedtatt, åpnet byrådet (Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti) for å "utvikle" tomta til Aker sykehus fordi de mener den er dårlig utnyttet. Med god grunn var blant annet Aker sykehus venner redd for at dette ville være starten på en storstilt boligbygging på eiendommen til det gamle lokalsykehuset.

Byrådet gikk på trynet i bystyret, først ved at et flertall i bystyrets byutviklingskomite bestående av Ap, SV, Fr.P. og MDG avviste byrådets forslag. Byrådspartiene krøp til korset og ved den senere behandling i finanskomiteen og bystyret samlet et enstemmig bystyre seg om å ta byrådets forslag vedrørende Aker Sykehus ut av kommuneplanen, og i stedet vedta: «Område Aker universitetssykehus utvikles i tråd med gjeldende formål (sykehus) til helse- og sykehusområde og utvikling i tilknytning til dette.»

Kamp nytter, og jeg synes også finanskomiteens enstemmige presisering (se nedenfor under «les mer») ble gode.

Aker sykehus som lokalsykehus - NÅ!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 08. august 2015 03:12

Helt krystall-klart: Aker sykehus må snarest mulig reetableres som lokalsykehus for Groruddalen.

Det var et klart feilgrep fra Stortingsflertallets side (Arbeiderpartiet, Høyre, FrP og KrF) når de vedtok at Aker sykehus sine pasienter skulle overføres til Ahus.

Og det er klart bekymringsfullt når alle øvrige partier på Stortinget senest nå i juni avviste et forslag fra SV om å sette av prosjekteringsmidler til å starte byggingen og etableringen av et lokalsykehus på Aker-området. Det haster å starte opp disse planene, og samtidig gi tydelig beskjed til Oslo Universitetssykehus sin ledelse om skrinlegging av Campus-planene.

Aker sykehus som lokalsykehus har utmerkede forutsetninger for å bli et særs moderne og framtidsrettet sykehus. Dette fordi det på Aker er etablert en samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og Oslo kommune «med tilbud til pasienter med rehabiliteringsbehov, livsstilssykdommer, kroniske lidelser, psykiske problemer og rusmiddelavhengighet, samt eldre med sammensatte lidelser og mennesker i livets sluttfase." (foretaksmøtets vedtak). På Aker er det operasjonsstuer, poliklinisk virksomhet, legevakt, øyeblikkelig-hjelp-senger og rehabiliteringsavdeling. Mer enn 1200 ansatte yter viktige helsetjenester til byens befolkning.

Gjennom samlokalisering av samhandlingsarena Aker og ordinære lokalsykehusfunksjoner – og nybygg - vil Aker sykehus kunne bli et av landets fremste sykehusmiljøer, og et godt tilbud til Groruddals-befolkningen. Men det er ikke nødvendig å vente på nybygg: allerede nå kan vi begynne å flytte tilbake pasienter og aktivitet fra Ahus til Aker.

Overbehandling eller underbehandling?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 10. juli 2015 03:37

Risikoen for underbehandling er blitt mindre fremhevet, og er mindre politisk korrekt å omtale, skriver professor Torgeir Bruun Wyller.

"I et intervju i Vårt Land 23. juni advarer anestesilege Liv-Ellen Vangsnes mot overforbruk av høyteknologisk intensivbehandling til pasienter med svært liten sjanse for å overleve. Vangsnes' advarsler er på samme tid helt riktige og helt gale. Riktige fordi man ikke skal utsette mennesker for hensiktsløs og plagsom behandling når det uansett er klart at de er kommet til livets ugjenkallelige avslutning. Da bør de heller få hjelp til å dø en verdig død. Dessverre skjer slik overbehandling for ofte, og det har sikkert sammenheng med at vi i helsetjenesten er for dårlige til å kommunisere med pasientene og heller setter i gang enda mer avansert behandling, slik Vangnes påpeker.

Men budskapet blir feil fordi det ignorerer at saken også har en annen side, nemlig underbehandling. Spørsmålet om behandlingsnivå er en balansegang der det stadig tråkkes feil - i begge retninger. Det har vært sterkt - og rettmessig - advart mot overbehandling i mange år. Oppmerksomheten om dette problemet har derfor økt. Samtidig vil disse advarslene, selv om de ikke er ment slik, naturligvis bli sterkt fremhevet av dem som ikke har pasientenes beste for øye, men som mener samfunnet skal bruke enda mer penger på offentlig og privat brød og sirkus, og mindre på nyttige tiltak for samfunnets svakeste. Risikoen for underbehandling er blitt mindre fremhevet, og er mindre politisk korrekt å omtale. Derfor er det fare for at dette problemet vil tilta," skriver professor i geriatri Torgeir Bruun Wyller blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Hyggelig melding til alle venner av Aker Sykehus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 01. juni 2015 03:46

Lokalsykehus-startskudd fra Stortinget allerede nå i juni?

"SV vil allerede knyttet til revidert statsbudsjett for 2015 foreslå at det settes av prosjekteringsmidler til å starte byggingen og etableringen av et lokalsykehus på Aker-området.

Det haster å starte opp disse planene, og samtidig vil SV tydeliggjøre at Campus-planene som OUS-ledelsen har foreslått skrinlegges."

Dette er en hyggelig melding Aker Sykehus Venner har fått fra SV på spørsmål organisasjonen har stilt til alle partiene i Oslo.

Verbalt er det flertall på Stortinget for Aker sykehus, og det vil overraske meg om ikke de samme partier bidrar til å fatte de nødvendige vedtak ved denne anledningen.

Les spørsmål og svar under "les mer."

Oslo-sykehusene: Antallet re-innleggelser øker

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 26. mai 2015 03:18

Oslo ligger dårligere ann en landet forøvrig når det gjelder ikke-planlagte re-innleggelser.

Hver syvende eldre pasient legges inn igjen i norske sykehus innen 30 dager, men blant pasienter med kroniske lungesykdommer er andelen dobbelt så høy. Reinnleggelser i sykehus varierer mye, både mellom kommuner og mellom sykehus.

Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk (se rundt side 160) viser at for Oslos del at andelen reinnleggelser for pasienter som ble skrevet ut til helsehjelp har økt de siste årene. Helse Sør-Øst var den helseregionen som hadde den høyeste andelen reinnleggelser av pasienter som var skrevet ut for videre oppfølging i kommunene. Og: pasienter fra Oslo kommune har høyere sannsynlighet for reinnleggelse enn pasienter fra de fleste andre kommunene i Helse Sør-Øst.

De er påpekt tre mulige forklaringer til økningen i reinnleggelser:

- Reduksjonen i liggetid ved sykehusene har medført at pasientene som skrives ut til kommunene er sykere enn før. Flere har dermed behov for en reinnleggelse.

- Pasientene må reinnlegges fordi kommunens behandlingstilbud ikke er faglig godt nok.

- Pasientene fikk en tettere oppfølging fra sykehjem eller hjemmesykepleie som resulterte i en vurdering av at pasientene er så syk at en reinnleggelse er nødvendig.

Og så kan dette være en konsekvens av betalingsincentiver.

Ikke-planlagte re-innleggelser kan indikere for rask utskrivning for sykehusets del, eller for dårlig tilrettelegging/oppfølging fra kommunen. Her er det opplagt forbedringspotensiale.

Har du synspunkter eller erfaringer?