Helsevesen

Samhandlingsreformen: Betydelig press på bydelene

Samhandlingsreformen: Betydelig press på bydelene

Samhandlingsreformen har svært gode formål: Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid, på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for helse- og omsorg. Reformen skal være fullfinansiert fra Statens side, ved at kommunene har fått statsmidler i forhold til forventede kostnader.

Men nå sprekker det for Oslos del. Oslo-sykehusene utskriver pasientene raskere, og flere, enn statsbudsjettet har forutsatt:

I andre tertial 2011: Gjennomsnittlig antall meldinger til bydelene om utskrivningsklare somatiske pasienter per måned i var 554, eller 18 meldinger per dag

I andre tertial 2012 kom det gjennomsnittlig 885 meldinger per måned eller 29 meldinger per dag

I andre tertial 2013 var det i gjennomsnitt 1018 per måned eller 33 meldinger per dag

Det betyr at det er en økning på 13 % i antall meldinger fra 2012 til 2013. Dette indikerer en vesentlig aktivitetsvekst som er høyere enn forutsatt i statsbudsjettet for 2013.

Dette skaper et betydelig press på tjenesteapparatet i bydelene, ikke minst av økonomiske årsaker: Fra det tidspunkt bydelen har fått melding fra sykehuset om en utskrivningsklar pasient påløper en betalingsplikt overfor sykehuset på kr. 4.000 pr. døgn.

Det er bra at ferdigbehandlede pasienter kommer raskest mulig ut når de er ferdigbehandlet på sykehuset, blant annet for å komme i gang med rehabilitering og opptrening. Men jeg spør meg om de økonomiske incentivene nå er blitt så høye for sykehusene at pasientene skrives ut uforsvarlig tidlig? Er det syke og hjelpetrengende pasienter som nå blir skviset mellom pressede sykehusbudsjetter og de altfor knappe bydelsbudsjetter? Er bydelene dimensjonert tilstrekkelig i forhold til dette, og hvilke andre grupper av hjelpetrengende må bydelene prioritere ned?

Aleris sitt private sykehus selger produkter uten helsemessig effekt

Aleris sitt private sykehus selger produkter uten helsemessig effekt

Aleris sykehus og medisinske senter her i Oslo er et privateid, kommersielt sykehus, hvis formål er å skape maksimal profitt for sine eiere. Aleris eies av det svenske investeringsforetaket Investor, med Wallenbergstiftelsen som hovedeiere. Når du besøker deres sykehus her i Oslo blir du i resepsjonen/venterommet møtt av en stor TV-monitor med rullerende informasjon/reklame. En av tekstene er:

"Regelmessig helsekontroll er noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge sykdom og avdekke eventuelle sykdommer i tidlig fase.

Helsekontrollen inkluderer samtale med lege, fysisk undersøkelse og laboratorieprøver. Du vil få tilbakemelding fra legen med status, råd og veiledning.

Dersom din lege finner grunn til ytterligere utredning får du tilbud om utvidete undersøkelser og oppfølging hos våre spesialister."

Det finnes selvsagt ingen dokumentasjon på at "helsesjekk" er noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge sykdom. Det er vel heller omvendt: at en slik generell screening, inkl blodprøver, ofte gir falske  positive funn. Forskning oppsummeres slik i en artikkel i vinter i Tidsskrift for Den norske Legeforening: "Generelle helsekontroller fører ikke til redusert sykelighet eller dødelighet for dem som blir kontrollert, ifølge ny metaanalyse."

Jeg mener det er direkte etisk umoralsk at Aleris spiller på folks frykt og uvitenhet for å skape et forretningsområde på noe som altså som hovedregel har null helsemessig effekt. (og for ordens skyld: Aleris er slett ikke alene om dette)

Effektivisering og helse

Effektivisering og helse

En lege utfordrer oss på effektiviseringskravene og industrialiseringstenkningen i helsevesenet:

"Det hele fungerer i helsevesenet godt på de områder hvor man har enkle problemstillinger med enkle løsningsveier. For eksempel er det en rekke lidelser som veldig greit kan behandles dagkirurgisk hvor et større pasientvolum behandles med standardisert behandlingsmetode.

Men hvor ofte har man enkle problemstillinger? Hvordan er det med kronikere, f. eks pasienter med MS, leddgikt, kronisk hjertekar-lidelse, KOLS, kroniske smertepasienter, barn med kroniske sykdommer, pasienter med kreft som vet de kommer å dø ifra sine småbarn og ektefeller i løpet av kort tid, barn som får uhelbredelig kreft hvor både barna og foreldre er pasienter?

Og her hadde jeg likt å utfordre politikerne. Hvordan skal man "industrialisere" utfordringer hvor problemløsningen ikke består i å fikse noe som helst, men å bare være til stede, fritt etter Bjørn Eidsvågs sang "Eg ser". Hvilket effektivitetsmål skal man bruke? Og et direkte spørsmål til våre politikere: hvem vil man gå til med et uhelbredelig problem, til en lege som etterlever nåværende effektivitetskriterier om produktivitet, eller ville de gått til en lege som ville lyttet og brukt den tid det var nødvendig for å bedre livskvaliteten?"

Seksjonsoverlege Mikael Schuster-Røijen ved Sykehuset Østfold er gjesteblogger i dag.

Byrådet om journalsnoking, men er dette godt nok?

Byrådet om journalsnoking, men er dette godt nok?

"Stadig flere av de systemene som brukes i helse- omsorgs- og sosialtjenesten får aktivitetslogg der alle oppslag blir loggført automatisk og derfor kan brukes til å avdekke snoking. Per i dag gjelder dette de systemene som brukes i pleie- og omsorgstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, legevakten, flyktningtjenesten og barneverntjenesten. Det nye systemet for Individuell plan som er under innføring og det nye systemet for oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet som tas i bruk nå til vinteren, har også egen aktivitetslogg. Det samme gjelder Barne- og familieetatens nye fagsystem som er planlagt innført i 2014 og det nye sosialsystemet som er planlagt innført i 2015. Flere av de mindre systemene mangler imidlertidaktivitetslogg. Alle de store systemene vil ventelig ha aktivitetslogg i løpet av en 3-4 års periode, mens det ikke foreligger konkrete planer om aktivitetslogg for de mindre systemene.

I tilegg til aktivitetslogg, forebygges snoking også ved hjelp av tilgangskontroll. Tilgangskontroll vil normalt være mer effektivt mot snoking enn aktivitetslogg. Alle datasystemer i kommunens helse- omsorg- og sosialtjenester med flere brukere, har mekanismer for tilgangskontroll.Tilganger kan styres ved å begrense hvilke personer man kan få tilgang til eller ved å begrense hvilke opplysninger man får tilgang til om hver person, eventuelt en kombinasjon av disse to.

Mest utbredt er det å styre tilgangene slik at man ikke får se personer i andre bydeler enn der man selv arbeider. I tjenester som er lokalisert flere steder i bydelene/etatene, er tilgangene gjerne begrenset ytterligere slik at man kun får tilgang til personer på eget tjenestested. Eksempler på dette er pleie- og omsorgstjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten," skriver Byrådet bl.a. i et notat til bystyret som svar på spørsmål fra meg.

Men er dette godt nok? For meg synes det som om datasystemene har, eller vil få mulighetene, til å avdekke snoking, men at det overhode ikke foreligger noen instrukser eller rutiner for å avdekke at noen faktisk bedriver journalsnoking av naboer, venner og kjente. Les notatet. Hva mener andre? Er dette betryggende?

Har kommunen system for å hindre snoking i sensitiv personinformasjon?

Har kommunen system for å hindre snoking i sensitiv personinformasjon?

To forskere ved Universitetet i Oslo publiserte i 2008 en anonym undersøkelse som viste at en av fem leger, helsesekretærer og radiografer hadde lest i journaler, uten faglig grunn. Det vi vanlige legfolk ville omtalt som tjuvtitting eller snoking.

I den senere tid har vi hatt flere oppslag i media om helsepersonell og NAV-ansatte som leser journaler de ikke har lov til å lese, - om naboer, venner, kolleger, kjendiser m.v. Slik sniklesing er selvsagt ulovlig.

Nå installerer norske sykehus datasystemer som fanger opp ulovligheten. På Oslo Universitetssykehus kalles systemet mønstergjenkjenning. Det beregner automatisk sannsynligheten for at ethvert oppslag har skjedd forskriftsmessig. Oppslag som virker uforklarlige blir flagget av systemet og sendt til en personvernenhet, som vurderer om det har skjedd noe ulovlig.

Oslo kommune har mange registere innenfor særlig helse- omsorgs- og sosialtjenesten som inneholder svært følsomme personopplysninger. Oslo kommune har et ansvar for at sensitive, taushetsbelagte, opplysninger ikke kommer på avveie. Dette må også innebære forebyggende rutiner som kan avdekke tjuvtitting/snoking. Jeg har derfor bedt Byrådet avklare følgende overfor bystyrets finanskomite:

1. Har alle dataregistre i Oslo kommune som inneholder sensitive persondata et system for historisk loggføring av hvem som har vært inne for å lese opplysninger på en bestemt person? Dersom noen slike registre ikke har slik historisk loggføring: Hvorfor er ikke slikt innført, og hva er tidsperspektivet for å få dette på plass?

2. Har kommunen etablert, eller planer om å etablere, et datasystem - eksempelvis mønstergjenkjenning - for å avdekke ulovlig lesing av sensitive personopplysninger?

3. Fra det tidspunkt Helseinformasjonssikkerhetsforskriften trer i kraft: Kan Oslo kommune dokumentere - slik forskriften krever - helseansattes tilgang til opplysninger i kommunens helseregistere?

4. Vil Oslo kommune frivillig innføre samme standard som Helseinformasjonsikkerhetsforskriften setter til også å gjelde for sosial- og omsorgssektoren?

Helsepersonell-loven gjelder selvsagt bare for helsepersonell

Helsepersonell-loven gjelder selvsagt bare for helsepersonell

Ukeavisa Kommunal Rapport har stilt flere spørsmål om Oslo kommunens offentliggjøring av informasjon fra Kommunerevisjonens hemmeligstemplete rapport om de såkalte «Lindeberg-sakene». Rapporten på 110 sider dokumenterer en rekke kritikkverdige forhold knyttet til kommunens håndtering av varsler om overgrep og uforsvarlig medikamenthåndtering.

Nå går byråd Aud Kvalbein til frontalangrep på avisas offentliggjøring av rapporten og hevder at Kommunal Rapport har brutt helsepersonelloven og opptrådt uanstendig. Byråden bør vite bedre, for helsepersonell-loven gjelder selvsagt bare for helsepersonell.

Jeg har sendt fram føllgende spørsmål byråden skal besvare overfor bystyrets finanskomite:

"I ukeavisa Kommunal Rapport leser jeg:

"Eldrebyråd i Aud Kvalbein (KrF) Oslo kommune mener at Kommunal Rapport har brutt helsepersonelloven og opptrådt uanstendig."

I lovens paragraf 2 heter: "Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket."

Jeg ber om at byråden gir finanskomiteen en utdypning av den juridiske bakgrunnen for å kunne si at helsepersonell-loven også gjelder for journalister og pressen."

Ikke enda mer marked i helsesektoren!

Ikke enda mer marked i helsesektoren!

"Det har nå reist seg et opprør mot reformen blant helsearbeidere, organisert som Helsetjenesteaksjonen. På grunnplanet er man grundig lei av å bli organisert ut fra tenkemåter som står fjernt fra, ja ofte i motstrid til, de verdiene helsearbeidere bygger sitt virke på i møtet med pasientene. «Ta faget tilbake» er aksjonens parole.

Etter 12 år med fortaksorganisering er mange grundig lei av det overveiende økonomifokuset, styring etter prisene på diagnoser og prosedyrer, og internfakturering. Man er grundig lei av målstyringen som krever registreringer, rapporteringer og revisjoner av en mengde uvesentligheter, mens det vesentlige mistes av syne, slik Gjørv-kommisjonen påviste i andre sektorer.

Man er lei av den byråkratiseringen innsatsstyrt finansiering og målstyringen fører med seg," skriver Pål Friis, overlege på Sørlandet Sykehus.

Kvalitetskrav i Oslo kommunes pleie- og omsorgstjenester

Byrådet avgir i morgen et viktig dokument, med masser av ord, men treffer den i forhold til den virkelighet brukere og ansatte daglig møter?  Byrådet selv skriver: "Byrådets mål er at Oslo skal være en foregangsby på kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Oslos eldre innbyggere som trenger omsorg, skal ha trygghet for at de får den hjelp og pleie som er nødvendig. Denne målsettingen krever at pleie- og omsorgstjenestene holder høy kvalitet. Byrådet ønsker åpenhet og god forståelse for kvaliteten i våre tjenester og legger frem denne saken for å vise hvilke kvalitetskrav som gjelder i pleie- og omsorgssektoren og hvordan disse systematisk følges opp."  Les dokumentet, som nå skal behandles og vedtas av bystyret. Har den en riktig situasjonsbeskrivelse, og viktigst: Har den de riktige svarene? Jeg tar gjerne i mot innspill.

Byrådet avgir i morgen et viktig dokument, med masser av ord, men treffer den i forhold til den virkelighet brukere og ansatte daglig møter?

Byrådet selv skriver: "Byrådets mål er at Oslo skal være en foregangsby på kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Oslos eldre innbyggere som trenger omsorg, skal ha trygghet for at de får den hjelp og pleie som er nødvendig. Denne målsettingen krever at pleie- og omsorgstjenestene holder høy kvalitet. Byrådet ønsker åpenhet og god forståelse for kvaliteten i våre tjenester og legger frem denne saken for åvise hvilke kvalitetskrav som gjelder i pleie- og omsorgssektoren og hvordan disse systematisk følges opp."

Les dokumentet, som nå skal behandles og vedtas av bystyret. Har den en riktig situasjonsbeskrivelse, og viktigst: Har den de riktige svarene? Jeg tar gjerne i mot innspill.

Varifisering av helse?

Varifisering av helse?

"Det er en dyp misforståelse å tro at helse kan håndteres som varer og at markedet kan løse problemer i helsesektoren. Helsetjeneste dreier seg dypest sett om mellommenneskelige relasjoner, ikke om «produksjon av helsetjenester». Det vi gjør med pasientene kan ikke uten videre omsettes til produkter, som varer i Rema-kjedens hyller, med prislapper for hver enhet. Man prøver, men nå er det alle bivirkningene av denne «varifiseringen» som skaper så stor uro. Det er lettere å sette en prislapp på en hofteoperasjon enn på tid til omsorg eller å holde en pasient i hånden.

Det er ikke bare prisen på «varene» som skaper problemer. Næringslivets lovpriste konkurranse fungerer heller ikke i helsesektoren. Hvis konkurranse skal fremme kvalitet, «må kundene» – det vil si pasientene – være noenlunde effektive markedsaktører. De må 1. vite hva de trenger, 2. ha oversikt over tilbudene, 3. kunne sammenligne nytten av tilbudene, og 4. ha reell valgmulighet og styrke til å velge.

Er man syk, er det stor usikkerhet ved alle leddene i denne kjeden. De fleste pasienter er mer opptatt av trøst og lindring enn av å være effektive shoppere. I siste instans dreier det seg om tillit. Hvis pasientene i økende grad opplever at legene er ute etter å selge sine egne og sykehusets «varer», kan det underminere tilliten i lege-pasientforholdet. Dermed får vi alle disse utilsiktede bivirkningene, med behov for kontroll og økt konfliktnivå mellom pasient og behandler," skriver fastlege og professor i sosialmedisin Steinar Westin blant annet i en kronikk i Adresseavisa i dag.

En klok artikkel!

Den farlige kostnadssyken

Den farlige kostnadssyken

"Når teknologi erstatter mennesker synker mengden arbeid som kreves for å produsere stadig flere varer og tjenester. Men vi har områder som helse, omsorg, utdanning og kultur, der produksjonen forutsetter stor innsats av personlig involvering. I disse sektorene er rasjonalisering vanskelig. Å bytte ut pleiere, lærere og skuespillere med teknologi vil med nødvendighet bety dårligere pasientbehandling, undervisning og kulturtilbud. Det blir som å ta ut strykere fra et strykeorkester, skriver professor Noralv Veggeland blant annet i denne artikkelen.

Helsetjenesteaksjonen: Helsepolitikken krenker menneskeverdet

Helsepolitikken krenker menneskeverdet

"Helsetjenesten skulle være juvelen i velferdsstaten. Den skulle stille opp for deg når du trenger det, med kompetanse, teknologi, omsorg og medmenneskelighet. Alt skulle være av ypperste klasse – og betalt over skatteseddelen. Hvordan politikernes behandler helsesektoren, er en indikator på viljen til å ta vare på andre deler av velferdsstaten, som utdanning, kultur, politi og rettsvesen. Derfor er det både tragisk og ironisk at den offentlige helsetjenesten er på vei utfor stupet fordi den er blitt gjennomsyret av markedstenkning, byråkrativekst og uvettig bruk av økonomiske virkemidler.

Tradisjonelt har helsesektoren bygget på et verdisyn der likhet, selvbestemmelse og tillit står sentralt. Nå ser vi stadig mer av et menneskesyn der penger og rapporter er alle tings mål og mening. Hver dag slites vi helsearbeidere mellom de to menneskesynene. Skal vi gjøre som vi får ordre om; ta hensyn til økonomiske betraktninger i alt vi gjør for det enkelte menneske? Eller skal vi være ulydige og prioritere nødvendig behandling og pleie? Dilemmaet blir stadig vanskeligere å håndtere. Det er vi som ser pasientene i øynene, det er vi som må forklare hvorfor andre ting er viktigere enn å spare lidelser og liv. Den nye styringen er ansiktsløs. Makten tilhører nå ledere som ikke kjenner virkeligheten i pasientmøtene, mens vi helsearbeiderne sitter igjen med mer ansvar. Det betyr dessverre dårligere løsninger for pasientene, " skriver Helsetjenesteaksjonen blant annet i sitt 3. varslerbrev til den norske befolkning.