Man skal ikke rive ned et gjerde før man vet hvorfor det ble satt opp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 17. juli 2013 23:42

"Det heter seg at man ikke skal rive ned et gjerde før man vet hvorfor det ble satt opp. Jeg vil på ingen måte beskylde norske politikere og deres rådgivere for historieløshet, men man kan saktens undre seg. 

Jeg er bekymret for den offentlige sektor og velferdsstaten. For hvem er velferdsstatens voktere i dag. Man kan mene så mangt om den offentlige sektoren, kostbar, stor, tungdrevet, byråkratisk gammeldags…. Men de aller, aller fleste av oss er ikke rikere enn at vi kan være glad for den kultur vi har for fordeling og utjevning. Mange ville uten velferdsstaten stått uten skole og utdanning og uten helsehjelp. Livet ville fortonet seg som nokså usikkert for de av oss som ikke ble født med sølvskje i munnen. Når vi derimot har det godt og trygt, når vi alle har lik rett til helsehjelp, sikkerhet og utdanning så er det vanskelig å oppdage hva fraværet av disse godene ville betydd for den enkelte av oss. Utgangspunktet for at menneskene en gang gikk sammen om å danne en felles kontrakt om en stat og en offentlig sektor var behovet for beskyttelse og ivaretagelse av behov som markedet ikke evnet å dekke. For eksempel politi, forsvar og infrastruktur. Og en utvidelse av dette:  Velferdsstaten med helsehjelp og utdanning til alle, uavhengig av inntekt og posisjon. Kjerneoppgaver for offentlig sektor, gjort mulig ved et fellesprosjekt finainsiert av skatter og avgifter. Et solid gjerde vi har bygd opp for å sikre et velfungerende samfunn, der man skal føle seg trygg og beskyttet fra trusler, der barn og unge sikres skole og utdanning, der syke og de svakest stilte fanges opp og får nødvendig hjelp og støtte til et anstendig liv og god helse. 

Og nå frykter jeg at man er i ferd med å rive ned dette gjerdet. Uten å vurdere hva gjerdet beskytter oss mot," skriver Laila Øie, sykepleier på Nyfødt Intensiv ved St. Olavs Hospital, blant annet i dette blogginnlegget.

Helsetjenesteaksjonen: Fagfolk brukes ikke til det de er utdannet til

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 16. juli 2013 12:05

Kanskje har du hørt at personellmangel gjør at operasjoner må utsettes, pasienter får mindre pleie enn før og at pasientene må skrives ut fra sykehusene før det er forsvarlig? Når det forholder seg slik, burde fagfolk i hvert fall bruke arbeidstiden på det de er utdannet til. Det får de ikke:

- Spesialsykepleiere med fem års høyskoleutdannelse settes jevnlig til renhold, som å vaske kjøleskapet og tømme søppelbøtter, i stedet for å behandle kritisk syke.

- Sykepleiere i sykehjem må gjøre kjøkkentjeneste i stedet for å vurdere medikamentbruk, stelle sår og være til stede hos døende.

- Renholdsarbeidere og kjøkkenpersonale er rasjonalisert vekk.

- Fysioterapeuter i sykehjem blir satt til rutinemessige pleieoppgaver i stedet for rehabilitering.

- Sykepleiere i sykehus bruker store deler av dagen på å ringe og sende telefaks til kommunene som ledd i et svarteperspill om å bli kvitt pasientene.

- Fastleger må bruke tid på dialogmøter, også ved opplagte sykmeldinger som ved amputasjoner og lammelser. Om legene prioriterer andre oppgaver fremfor slike møter, kan de straffes økonomisk.

- Sykehusleger mister verdifull tid på å lete etter prøvesvar i dataprogram som ikke fungerer og på telefonkøer. Sekretærene er rasjonalisert vekk.

- Da sekretærene måtte slutte, ble de erstattet med et dikteringsverktøy til 150.000 kroner per enhet, som ikke virker og som produserer skrivefeil som kan være livsfarlige, for eksempel når ord som ”ikke” uteblir. Legene må bruke mye tid på å skrive journalene om igjen selv.

- Sykehusleger må lete seg frem i et uoversiktlig kodeverk for at sykehuset skal få rett betaling for behandlingen. Budsjettet er knyttet til hvor flinke legene er til å skrive dyre diagnoser, ikke til hvor flinke de er til å behandle pasienter.

 Konsekvensene er en ineffektiv og dyr helsetjeneste der pasientene lider unødig, skriver Helsetjenesteaksjonen blant annet i sitt annet varslerbrev.

Pasientbehandling eller vareproduksjon?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 12. juli 2013 23:26

"Jeg har jobbet på Ullevål sykehus i 17 år men har aldri opplevd så gjennomgripende forandringer som etter at sykehusreformen trådde i kraft . Navnet ”sykehus” har blitt erstattet med ”foretak.” Pasienten har blitt en vare med diagnosen som prislapp, ventelistene kalles for ”biomasse” (!), og det faglige behandlingsfokuset har måttet vike for kravet til økonomisk effektivitet.

Vi opplever at økonomiske hensyn overstyrer tilførsel av nødvendig kompetanse for forsvarlig pasientbehandling. Til slutt mister sykehuspersonellet fokuset på det essensielle: Å behandle pasienten. Jeg er bekymret for hva vi utdanner neste generasjon leger til: Legekunst eller vareproduksjon? Jeg ønsker sykehuset tilbake." Dette skriver Kristin Alvsåker, overlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus blant annet nedenfor.

Helsetjenesteaksjonen med varslerbrev om konsekvensen av kommersialiseringa av helsevesenet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 09. juli 2013 15:44

Helsetjenesteaksjonen sender nå ut et varslerbrev til det norske folk og skriver blant annet;

«Norsk helsetjeneste er blant de beste i verden, sier helseminister Støre. Dessverre ser vi at utviklingen går i feil retning. I verdens rikeste land burde vi ha tilstrekkelig personell til å ta vare på for tidlig fødte spebarn. Vi burde sikre at kreftpasienter slipper å vente i helsekøer. Det burde være en selvfølge at syke og gamle får verdig behandling og pleie.  Vi ser stadig flere tydelige tegn til at Norges helsetjeneste nå smuldrer gradvis. I dagens system blir vi helseansatte pålagt å bruke mer tid på byråkrati, møter og papirer enn på pasientene. Stadig rasjonaliseres stillinger bort i «effektivitetens» navn.  Norge og Tyrkia er de to landene i OECD som nå har færrest sykehussenger til rådighet. Norske pasienter har kortest gjennomsnittlig liggetid av alle OECD-land.  Det skyldes ikke at vi har så effektive behandlinger, men at vi er pålagt å skrive ut pasientene så fort som over hodet mulig. Så mange som tjue prosent må legges inn igjen akutt."

Og som de også påpeker: "I dag er sykehjem, sykehus og hjemmesykepleien pålagt å drives som helsefabrikker. De skal tjene penger på pasientene." Den politikken som særlig Høyre, Fr.P og Ap fronter må erstattes av faglighet, framfor kommers.

Les hele teksten nedenfor.

Finn Skårderud: De ansiktsløse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 08. juli 2013 23:48

"Det er uro i Helse-Norge. Helsearbeidere har begynt å si ifra om en utvikling i feil retning. Hva slags feilutvikling? Det kommer blant annet til uttrykk i språket. ”Behandling” er blitt til ”produksjon av helse”. Ordene avdekker ideologi. Behandling er et menneskelig forhold. Produksjon er et økonomisk forhold. Vi er i ferd med å produsere et etisk underskudd.

Vi må lage mer konstruktiv uro i Helse-Norge. Da må debatten føres tilbake til det vesentlige: ikke den økonomiske bunnlinjen, men verdier," skriver professor Finn Skårderud i tidsskriftet Psykisk helse.

Klokt sagt, og noe jeg selvsagt støtter.

New Public Management (NPM) i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 24. juni 2013 23:44

"Spekters Anne-Karin Bratten sier at sykehusreformen ikke har noe med NPM å gjøre. Det er jeg uenig i det. Sykehusreformen medførte at sykehusene som samfunnsinstitusjoner ble erstattet med organisasjoner som til forveksling er svært lik private konsern, hvor styrets beslutning overskygger helsepersonells autonomi, økonomiske hensyn betyr mer enn faglige verdier og hvor kvalitet måles som om man produserte biler. Markedstankegangen er soleklar, det legges opp til konkurranse om de beste tall på bunnlinja, offentliggjøring av til dels mangelfulle kvalitetsindikatorer for å «kapre til seg» flest mulig pasienter.

Taperne i dette systemet er de minst lønnsomme, og kanskje mest sårbare pasientene. For ikke tro annet enn at man over tid blir produkter av de belønningssytemer man omgis av. For selv om de faglige verdiene står sterkt blant helsepersonell, er det ingen tvil om at økonomiske belønningssystemer adoptert fra privat vareproduksjon har fått større plass i helsesektoren. Helseforetaksstrukturen, finansieringssystemet og de økte pasientrettighetene medfører en kulturvridning i den norske velferdsmodellen, der det er den sterkestes rett som gjelder, og de med lavest stemme og lavest pris skyves bakerst i helsekøene," skriver sykepleier Laila Øie i denne artikkelen.

Klinikken Sex og Samfunn reddet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 12. juni 2013 04:23

Sex og samfunn, senter for ung seksualitet, er en klinikk som ligger på Grünerløkka og er landets største gratistilbud til unge opptil 23 år. Inntil nylig var aldersgrensen 25 år, men fra 1 .januar i år nektes de mellom 24 og 25 år hjelp.

- Med redusert åpningstid og senket aldersgrense kommer vi til å avvise 4-5.000 besøkende i år, sammenlignet med besøkstallene fra i fjor, sier daglig leder Siv Gamnes ved Sex og Samfunn i Oslo til Dagsavisen i dag.

Dette går naturligvis ikke an. I løpet av gårsdagen sikret jeg derfor nødvendig flertall for at Sex og Samfunn i dagens bystyremøte får en tilleggsbevilgning på 1 million kroner.

Sykehusorganisering i Oslo: Pasienter blir kasteballer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 06. mai 2013 23:11

"Strategiplanen for Oslo Universitetssyekhus (OUS) 2013-2018 er ambisiøs, med mange flotte ord. Vi skal ta utgangspunkt i pasientens behov! Men gjør vi det i virkeligheten? Når spesialkirurgi flyttes til Rikshospitalet krever dette flere intensivplasser som MÅ utredes før iverksetting. Slik er ikke virkeligheten i OUS.

Kritisk syke intensivpasienter, hjertepasienter og nevrokirurgiske pasienter har blitt (og blir) flyttet til Rikshospitalet for operasjon som tidligere ble gjort på Ullevål. Dette fører til risikabel pasientransport av kritisk syke, utsettelser pga kapasitetsproblemer og fysisk fraværende operatør i den videre intensivbehandlingen når pasientene sendes i retur pga intensivplassmangel. Kritisk syke pasientgrupper utredes på ett sykehus, opereres på et annet og tilbakeføres!

Pasientene har dermed blitt kasteballer mellom intensivavdelinger innen OUS og også sykehus utenfor. Dette tar IKKE utgangspunkt i pasientens behov og derfor reagerer fagfolk. OUS har i dag en enorm administrasjon og ledelsesstruktur med lojalitet oppover, og beslutninger gjøres for langt unna pasientene og behandlerne. Fagfolk som kjenner det daglige trykket, og som ser alle logistikk-problemene som oppstår fordi vi skal tilfredsstille OUS-fusjonen, blir ikke hørt!

Som assistentlegetillitsvalgt på anestesiavdelingen i 1995 var det to sjikt fra meg opp til direktøren, idag som professor og fagansvarlig på intensivavdelingen er det seks! Jeg mener vi kan tilfredsstille pasientens behov bedre ved å fjerne administrative sjikt, ha en vertikaldelt organisasjon på hvert sted og la fagfolk samarbeide om de store prosessene," skriver Kjetil Sunde, overlege ved Avdeling for anestesiologi ved Oslo Universitetssykehus i sykehusets internavis.

Klokt sagt. New Public Management- og markedstankegangen som nå gjennomsyrer våre sykehus skaper et særs kostbart byråkrati. Og det fører blant annet til at pasienter blir kasteballer mellom sykehus og andre hjelpetilbud.

Helsetjenesteaksjonen: Ta faget tilbake!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 25. mars 2013 00:41

samtidig innføring av både markedsmekanismer og byråkratiske kontroll- og rapporteringssystemer

krav om lojalitet til nærmeste leder

delegering av dilemmaer nedover, slik at «fotfolket» kommer i knipe mellom for få ressurser og for mange oppgaver.

Migrasjonshelsekutt: Bystyret griper trolig inn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 22. mars 2013 00:19

Det ligger nå an til at bystyret foreløpig stopper planene om nedleggelse av Migrasjonshelsetjeneste, og forslaget om å splitte kompetansedelen (flyttes til Aker) og klinikkdriften (overtas av bydel).  Fagmiljøene har kommet med mange sterke advarsler, og det ligger an til at et flertall i bystyret, gjennom en innstilling fra bystyrets helse- og sosialkomite, foreløpig vil stoppe planene, og pålegge Byrådet å legge saken fram for bystyret.

Dette er forslaget Arbeiderpartiet fremmer i bystyrets helse- og sosialkomite 3. april, og som det ligger an til vil få flertall:

1.       Byrådet legger nedleggelsen av klinikken ved senter for migrasjonshelse i bero i påvente av behandling av saken i bystyret

2.       Byrådet bes fremme en byrådsak om organiseringen og driften av senteret, både kompetansedelen og klinikkdriften. Ved saken må det ligge en konsekvensutredning av hva en evnt nedleggelse av klinikken betyr. Uttalelser fra bydeler, faginstanser og brukere skal også være med i saksgrunnlaget.

3.       Saken fremmes for bystyret innen september 2013

Jeg anmoder deg om å påvirke resultatet ved å ta kontakt med komiteens medlemmer, f.eks. ved å sende mail.