Helsevesen

HIV/AIDS-situasjonen i Oslo

HIV/AIDS-situasjonen i OsloByrådet har sett på utviklingen i HIV i Oslo og gjennomgått tiltak og virkemidler for å redusere omfanget, og har fremmet en sak til bystyret om HIV/AIDS. Byrådet er bekymret over utviklingen i antall HIV-smittede. Økt kompetanse, bedre informasjon i befolkningen, økt testaktivitet og flere i behandling står sentralt.

Byrådet mener det er en sammenheng mellom hvordan samfunnet oppfatter HIV/AIDS og muligheten til å forebygge smitte og behandle og gi omsorg til smittede. Byrådet mener derfor meldingssystemet bør endres slik at meldinger om smitte ikke lenger skal være anonyme, og at straffeloven samtidig må endres, sier byråd for helse og sosiale tjenester, Anniken Hauglie.

Vi skal nå behandle Byrådets forslag i bystyret, og jeg vil svært gjerne ha innspill fra fagfolk, enten de er ansatt i hjelpeapparatet, selv er HIV-smittet eller berørt på annen måte.

Les Byrådets sak til bystyret her

Påvirk bystyrebehandlingen: ved så sende mail til medlemmer av bystyrets helse- og sosialkomite, skrive en kommentar i kommentarfeltet nedenfor, og/eller sende meg en mail.

Helsemessig og sosial ulikhet rammer unge gravide kvinner

Helsemessig og sosial ulikhet rammer unge gravide kvinner"Verden har aldri hatt et så stort ungdomskull som nå. Seksualopplysning og andre forutsetninger for trygg seksualitet er fortsatt svært utilstrekkelige mange steder i verden. Unge jenter har liten makt til å bestemme over sin seksualitet, og i mange land giftes jenter bort i lav alder og uten muligheter for å utsette graviditeter.

Blant de 22 millioner jenter og kvinner som tyr til farlige aborter årlig, er det unge jenter som hyppigst får komplikasjoner og som ikke får den prevensjonen de trenger. Også blant de som går svangerskapet ut og føder, er det de unge som løper den største risikoen. Selv om svangerskapsrelatert omsorg i teorien skal være sterkt subsidiert eller gratis de fleste steder, er det vanlig å kreve betaling, og dette utgjør en særlig hindring for unge, som har lite tilgang til penger.

"Reproductive Health Matters" slår et viktig slag for større sosial rettferdighet knyttet til reproduktiv helse. Det gjelder både de bakenforliggende faktorene og hvordan helsetjenestene utøves, organiseres og finansieres. Det betyr at de som trenger tjenestene skal ha råd til dem, og
at det skal være praktisk mulig og sosialt og moralsk akseptabelt å benytte dem," skriver Berit Austveg bl.a. i en artikkel i siste nummer av Oslo Legeforenings tidsskrift Journalen.

Viktig perspektiv!

Les artikkelen (pdf)

Ideologisk sykehussektor

Ideologisk sykehussektor"Et mer sentralisert sykehusvesen er problematisk om det er virkelig kvalitet som er målet.

Argumentet for avvikling og sammenslåing av spesialiserte sykehus og avdelinger i større enheter har hele tiden vært preget av forestillingen om at dette vil gi økonomiske gevinster. Men det foreligger internasjonal forskning som viser det motsatte. Det finnes terskelverdier for sammenhengen mellom institusjoners størrelse og kostnader. Overskrides visse terskelverdier øker de variable kostnadene som følge av at transaksjonskostnadene vokser. Det vil si at kostnader knyttet til administrasjon, registrerings- og koordineringsarbeid, rapportering og kontroll øker geometrisk etter som terskelverdiene for størrelse overskrides. Det er en kjent sak at dette i siste instans rammer førstelinje virksomheten fordi budsjetter må holdes. Det er pasientvelferden som rammes. Men ideologien om de store enheters økonomiske rasjonalitet består.

Ingen betviler det nødvendige i å sentralisere visse medisinske spissfunksjoner. Sykehusreformens sentraliseringsiver tar imidlertid ikke utgangspunkt i kunnskap og kvalitet i bredest forstand, men i antall "øvelser". I virkeligheten er det naturligvis ikke mulig å kvantifisere kvalitet. Det er bare mulig i abstrakt New Public Management tenkning som i vår tid er blitt ideologi. Det er ikke slik at forandring i bosettingsmønstret har medført at vi kan si at "sykehus ikke lenger er lokalisert til riktig sted". Urbanisering og sentrumsvekst har gjort nedlegging av lokalsykehus nødvendig, heter det. I et kvalitetsperspektiv er heller ikke dette riktig. Kvalitet i sykehustjenester baser seg på foruten teknologisk framskritt også på verdier som trygghet, nærhet, omsorg, identitet noe bare lokalsykehus kan gi. Bare lokale spesialistsykehus kan ta vare på disse verdiene, " skriver professor Noralv Veggeland ved Høyskolen i Lillehammer i denne kronikken.

Kloke ord, som jeg gjerne bidrar til å gi en ytterligere spredning.

Anbudskommunen: 10 råd til hjelpetrengende

Anbudskommunen: 10 råd til hjelpetrengende- Kom inn i saken tidligst mulig - da er det alltid større muligheter for påvirkning.

- Vær klar over at alle vedtak skal begrunnes. Det betyr at bydelen må forklare hvorfor de har tatt et annet valg enn det du selv ønsker. Det holder ikke å si at firmaet vant anbudsrunden, for det skal også gis en vurdering av helsemessige forhold, for eksempel om det er forsvarlig å flytte vedkommende, eller om dette kan føre til negative konsekvenser som mer bruk av tvang etc.

- Be om innsyn i saksdokumentene dine, slik at du kan se hvilken informasjon bydelen har. Kanskje de mangler noe vesentlig for å se saken fra din side?

- Skaff deg støttespillere! Har du en fastlege, BUP eller andre som kan uttale seg? Skriftlige uttalelser fra disse veier tungt.

4 av 10 kloke råd fra foreldrene som det siste året har brukt mesteparten av sin tid til å sloss for at deres sterkt hjelpetrengende datter skulle få et akseptabelt hjelpetilbud fra bydel Østensjø.

Les alle rådene nedenfor.

Foreldre til sterkt hjelpetrengende jente: Bydelen jobbet aktivt mot oss

Foreldre til sterkt hjelpetrengende jente: Bydelen jobbet aktivt mot ossBrukermedvirkning er lovpålagt. Beslutninger skal ikke tas av fagfolk alene, men i samråd med pasient og evt pårørende slik at behandlingen kan tilpasses den enkelte for å gi best mulig resultat. For at pasienter skal kunne ha et ord med i laget ang behandling, må de være informert.

På tross av dette opplever hjelpetrengende og deres pårørende altfor ofte at brukermedvirkning blir neglisjert. Foreldre til den sterkt hjelpetrengende 15-årige jenta som bydel Østensjø satte ut på anbud burde vært møtt med: hva kan vi gjøre eller hjelpe dere med i en så vanskelig situasjon?

Jeg har bedt foreldrene beskrive sine erfaringer, og de skriver blant annet:

"Bydelen kom inn i bildet veldig tidlig. De fikk mye informasjon om sykdomsbilde, hvilke utfordringer vi som familie hadde. På den tiden var det Ullevål sykehus som betalte for det daglige oppholdet (bo tilbud uten for hjemmet) / behandlingen. Vi følte at vi hadde bydelens sympati og støtte.

Etter som tiden gikk, samhandlingsreformen skulle innføres, og det ble mer klart at det var bydelen som måtte bære kostnadene for opphold ( bolig utenfor hjemmet), så snudde bydelen. Nå var det ikke lengre noen sympati å få fra den siden. Alt det som de hadde fått av informasjon om sykdomsbildet, hvilke utfordringer sykdommen medførte, var glemt over natta, og vi møtte nå en bydel som nå jobbet aktivt mot oss. For her skulle de spares penger.

Det som har vært mest skremmende i denne fasen er hvordan den øverste ledelse i bydelen vår har det jeg vil kalle, misbrukt sin stilling i form av maktmisbruk."

Les foreldrenes erfaringer nedenfor, og les i morgen deres 10 råd til andre som risikerer å havne i samme situasjon.

Rune Slagstad: Helsefeltets strateger

Rune Slagstad: Helsefeltets strategerSpennende kronikk av Rune Slagstad: Helsetjenesten er i økende grad blitt underlagt byråkratisk styring. Byråkratene har ikke handlet mot politikernes vilje, for politikerne har ikke hatt noen betydningsfull egenvilje. De er snarere blitt en slags saksbehandlere for politikkutformende byråkrater. I dagens Helse-Norge drives den mest betydningsfulle helsepolitikken med basis i anonym byråkratmakt som skyr den offentlige debatt, oppsummerer han blant annet.

Hva tenker du om dette?

Les hele kronikken

Ultralyd: Appell til SVs landsstyre

Sterk appell fra sentrale SV-ere til partiets landsstyre vedrørende ultralydsaken:

"Etter vår, og mange andres, oppfatning dreier denne saken seg om noe langt mer, ja, noe helt annet, enn rettferdighet i tilbudet av helsetjenester eller om svangerskapsomsorg. Kunnskapssenteret for helsetjenesten har i sin fyldige rapport som kjent slått fast at tidlig ultralyd ikke vil gi noen helsegevinst. Mange som i dag har anledning til det, velger kanskje tidlig ultralyd for å få en følelse av trygghet, ja kanskje for å oppleve gleden av å se sitt framtidige barn på skjermen. Men den reelle "gevinsten" er at man får sjansen til å velge bort fostre som sannsynligvis har Downs syndrom.

Vi vil også gjerne understreke at saken ikke dreier seg om kvinners rett til selvbestemt abort, men om retten til selektiv abort, altså til å velge bort barn med uønskede egenskaper. Mange mennesker med funksjonshemming har gitt uttrykk for at de kjenner seg krenket over at Staten skal legge til rette for økt sortering. Slagordet "Ulike mennesker – like muligheter" – kan lett lyde hult i en slik sammenheng."

Det bes om at partiet gir seg bedre tid til debatt, og at endelig vedtak først fattes på landsmøtet neste vår, og som dere ser er jeg en av underskriverne.

Les hele henvendelsen nedenfor.

Utfordringer for fysioterapitjenesten i Oslo

Utfordringer for fysioterapitjenesten i OsloBystyret behandlet onsdag sak "Fysioterapitjenesten i Oslo - Status og utviklingstrekk", og Norsk Fysioterapeutforbund uttaler i denne sammenheng blant annet:

"NFF merker seg at helse- og sosialkomiteen har jobbet grundig med fysioterapisaken. Vi mener en bystyrebehandling på grunnlag av den foreliggende innstillingen må betraktes som et kolon, ikke som et punktum i denne saken. Vi ser fremdeles at den erfaringen vi sitter inne med både som faggruppe, og som ansatte og privatpraktiserende fysioterapeuter i Oslo kommune, bør trekkes inn i enda større grad når detaljene skal på plass og tjenesten videreutvikles i tråd med fremtidige krav og behov."

Særlig er NFF skeptisk til at bystyrets helse og sosialkomite uttaler at "Komiteen mener at byrådet bør vurdere å tidsbegrense hjemlene slik at det er reell konkurranse om å yte den mest målrettede og kvalitativt beste behandlingen og samtidig gjøre det enklere for nyutdannede å etablere seg. Det vil gi kommunen/bydelene bedre muligheter for å målstyre helsetjenestene. En slik periodisk avgrensing må likevel være lang nok til at fysioterapeutene, som er selvstendig næringsdrivende, kan foreta nødvendige investeringer i utstyr og institutt."

Om dette sier Fysioterapeutforbundet: "Komiteen mener tidsbegrensning av hjemlene er virkemidlet for å skape reell konkurranse. NFF mener krav til og tilrettelegging for faglig ajourføring blant avtalefysioterapeutene er et bedre og mer positivt tiltak. Komiteen sier ingenting om hvor lange perioder de tenker seg at hjemlene skal tildeles for, men mange terapeuter må for eksempel inngå leiekontrakter for 10 år av gangen, og med en praksis med tidsbegrensede hjemler, bør kommunen i langt større grad enn i dag vise velvilje overfor de rammebetingelsene fysioterapeutene skal jobbe under, som for eksempel leieavtaler, hvor mange hjemler som er knyttet til samme praksis for samme tidsperiode etc. Her ser vi store muligheter for å gjøre livet svært vanskelig for en del avtalefysioterapeuter, og NFF ønsker å bli trukket inn med vår erfaringskompetanse før man bestemmer seg for en slik løsning."

Kloke innspill, sier nå jeg.

Les fra bystyrebehandlingen
Les NFFs kommentar under

Papirløse migranter får ikke tilstrekkelig helsetilbud

Papirløse migranter får ikke tilstrekkelig helsetilbudJeg gremmes når jeg leser byråd Anniken Hauglies notat til bystyrets finanskomite. Hun skriver bl.a. dette om papirløse migranters sviktende helsetilbud:

"Helsesenteret for papirløse har til Legevakten opplyst at de får avslag på søknad om poliklinisk oppfølging av psykiatriske pasienter i denne gruppen. Dette ligger imidlertid utenfor kommunens ansvar som er å yte øyeblikkelig hjelp."

Ville byrådet overfor noen annen gruppe i denne byen sittet som passiv tilskuer til at sterkt syke og hjelpetrengende ikke får tilstrekkelig helsehjelp?

Byråde skriver også: "Det faktum at Helsesenteret for papirløse finnes, gjør det mulig å sikre oppfølging etter en akutt oppstått tilstand som blir diagnostisert ved Legevakten. Dette gir denne pasientgruppen en
oppfølgingstjeneste de ellers ikke ville fått."

Det er en riktig observasjon, men det er naturlig å legge til: Verken Staten eller Oslo kommune gir ei krone i driftsstøtte til Helsesenteret. Den kommunale Legevakta er altså helt avhengig av et dugnadsdrevet, frivillig organisert, helsetilbud for at hjelpetrengende får et forsvarlig helsetilbud. Det bør derfor være kommunens ansvar å sikre Helsesenteret forsvarlige økonomiske driftsrammer.

Bystyret behandler i morgen, onsdag, Marianne Borgen og mitt forslag vedrørende papirløse migranter.

Les byrådens notat til bystyrets finanskomite

Helsehjelp, for den som kan kjøpe seg ut av køen

Helsehjelp, for den som kan kjøpe seg ut av køen"Er du klar over at dersom du betaler deg ut av køen på et røntgeninstitutt og betaler full pris så får du raskere svar på ditt resultat enn andre som benytter henvisning, og kun betaler egenandel? Er dette rettferdig?

Det er nå nærmest kaos på radiologisk avdeling på Ullevål. Kreftpasienter må kjøpe seg ut av køen for å få radiologiske undersøkelser de har krav på. Det er for få radiologer og for få maskiner i drift.

Det hjelper ikke å garantere for rask behandling når man må vente uker/måneder får å ta CT/MR! PET er det nesten umulig å få. Helsevesenet i Norge er ikke lenger likt for alle. De med god råd kjøper seg ut av køene. De som ikke har råd får ofte en forsinket diagnose, med dårligere overlevelsesmuligheter. Hva skal gjøres konkret med dette? Og da mener jeg ikke ullent generellt prat , men konkrete løsninger!"

Dette er innholdet i en mail i min inn-boksen. Jeg forstår henne veldig godt. De som kan gjøre noe sitter i Stortingets helse- og omsorgskomite. Send dem en mail, og krev handling!

Kontaktinfo til medlemmene av Stortingets helse- og omsorgskomite

Kvelende helsebyråkrati

Kvelende helsebyråkratiJeg synes det er forfriskende med fagfolk som er tydelige, og som sier i fra.

Sykemeldingbyråkratiet pålegger fastlegene altfor mye kontorarbeid og møteaktivitet, uten dokumentert effekt på sykefraværet. Fra nå sender vi planer og skjemaer til arkivering hos Nav og går på møtene vi selv prioriterer, skriver fastlegene Kjetil Karlsen, Ivar Thomsen og Arnulf Heimdal, og maner dermed til et lite opprør.

Det synes jeg er bra.

Fortell gjerne politikerne i Stortingets arbeids- og sosialkomite hva du mener