Helsevesen

Når helse blir vare


Når helse blir vareOlaug S. Lian har gitt ut en klok bok med den megetsigende tittelen "Når helse blir vare".  Boka oppsummerer problemstillingen slik:

Gjennom markedsreformene står helsetjenesten i fare for å bli varifisert. "Varifiseringen" innebærer en prosess hvor helsetjenesten blir refortolket og redifinert på en måte som gjør at den får varens karakter. Resultatet av denne prosessen er at helsetjenesten blir omdannet fra å være et velferdsgode til å bli en vare. Dette kan føre til

- at profesjonenes tradisjonelle faglige og etiske normer og verdier forvitrer ved at markedstenkningen ødeleggere det jordsmonn de er avhengige av for å kunne overlene
- at selve idegrunnlaget for helsetjenesten forvitrer, deriblant likhets- og rettferdighetsidealene
- at godefordelingen ikke lenger skjer ut fra av likhets- og behovshensyn, med økt ulikhet og urettferdighet som konsekvens
- at helsetjenestens normdannende og normbærende funksjon svekkes
- at prioriteringsproblemene forsterkes gjennom økt etterspørsel etter tjenester fra de minst syke av de syke
- at relasjonen profesjonell hjelper-pasient endres i retning av en kunde-selger-relasjon
- at samfunnets og pasientenes tillit til helsetjenestene og profesjonene forvitres
- at profesjonene blir fremmedgjort i forhold til sine omgivelser, og at deres tilfredshet og motivasjon reduseres

Til å bli klok av!

Les utdrag fra boka (pdf)

Hva kan helsepersonell gjøre med sosiale helseforskjeller?

Hva kan helsepersonell gjøre med sosiale helseforskjeller?Det er mulig å utviske sosiale helseforskjeller i løpet av en generasjon. Men hvilken rolle skal helsetjenesten og helsefagarbeidere ha i dette arbeidet? Og hvordan kan helsefaglige utdanninger forberede oss mot de sosiale helseutfordringene vi står overfor? Dette spør medisinerstudentene Johanne Helene Iversen og Unni Gopinathan i en kronikk i siste nummer av Tidsskrift for Den norske Legeforening.

Les kronikken

Regjeringen sikrer fortsatt sykehusaktivitet på Aker

Regjeringen sikrer fortsatt sykehusaktivitet på Aker Med bakgrunn i historien, som jeg skulle ønsket hadde utviklet seg annerledes for Aker Sykehus sin del, synes jeg det er flott at helseministeren nå garanterer fortsatt sykehusaktivitet på Aker.

I en pressekonferanse i dag sier helseministeren at hun har instruert Helse Sør-Øst om å bygge et felles samhandlingsarena på Aker mellom helseforetaket og Oslo kommune som skal møte utfordringene i storbyen med befolkningsvekst, eldre, kronikere og sosiale helseforskjeller.

Det innebærer at en skal legge vekt på særlig psykiatri, rus og minoriitetshelse, men også intermediærpost, lindrende behandling, dagkirurgi og rehabilitering.

Nå er det særs viktig at Byrådet kjenner sin besøkelsestid, og sikrer den kommunale del av tilbudet i denne samhandlingsarenaen.

Les Helsedepartementets pressemelding

Legeforeningens president: Vi må slåss for et likeverdig helsetilbud

Legeforeningens president: Vi må slåss fotr et likeerdig helsetilbudDet er et overordnet mål for Legeforeningen at alle skal ha lik tilgang til gode helsetjenester over hele landet, svarer Torunn Janbu,  president i Den norske Legeforening,  på min utfordring fra i går på at Legeforeninbgen i større grad må prioritere arbeidet med å motvirke et klassedelt helsevesen.

"Vårt bidrag må være tydelig overfor svakere pasientgrupper som ikke er istand til å ivareta sine rettigheter. Disse gruppene trenger en sterk stemme som kan snakke på deres vegne. Den stemmen skal vi som medlemmer av Legeforeningen være. I dag vet vi at ulikheter i helse begrunnet i sosiale forskjeller i Norge faktisk øker, så denne utfordringen kan bli større i nærmeste fremtid", skriver bl.a.Legeforeningens president.

Mitt håp er at Legeforeningen prioritererf dette arbeidet høyere, både sentralt og lokalt.

Legeforeningen: Slåss mot et klassedelt helsevesen

Legeforeningen: Slåss mot et klassedelt helsevesenDen norske Legeforening har 125 års-jubileum i år, og Oslo Legeforenings medlemsblad Journalen har - som de skriver - "snakket med samfunnsengasjerte personer om deres forhold til Den norske legeforening."

På spørsmål om hvilken samfunnsrolle Legeforeningen bør spille svarer jeg:

"Både i rollen som bystyremedlem i Oslo og hovedstyremedlem i Kommunenes Sentralforbund (KS) skulle jeg ønsket meg i større grad å møte Legeforeningens folk ikke bare når egen yrkesgruppes interesser som lønn, stillinger, og omorganiseringer var berørt, men at de i større grad var lobbyister for hjelpetrengende brukere av helsetjenester. Og særlig da for de brukergrupper som ikke er ressurssterke nok til selv å tale sin sak eller finne fram i beslutningssystemene.

Og være opptatt av forskjells-Norge; at vi nå utvikler et stadig sterkere klassedelt helsevesen, hvor de ressurssterke får mer omfattende helsehjelp og større del av ressursene, på bekostning av fattigfolk og byens mest utslåtte."

Les mer i Oslo Legeforenings medlemsblad
Les svaret fra Legeforeningens president på min utfordring

Penger foran prioritering

Penger foran prioriteringPrivate penger kan bringe pasienten forbi køen, men penger kan ikke trylle frem flere leger på en-to-tre. Privat sykehusdrift skjer på bekostning av offentlige sykehus, skriver administrerende direktør Stener Kvinnsland ved Haukeland Universitetssykehus.

Debatten går!

VG-tabloiden: Disse ble ødelagt i helsevesenet

VG-tabloiden: Disse ble ødelagt i helsevesenet"Aldri har folk levd lenger i Norge, aldri har flere sjukdommer kunnet kureres, og skader kunnet repareres. Aldri har så mange fått gratis hjelp av det offentlige helsevesenet som nå. Men i følge VG er det en skandale og intet annet," skrev Aslak Sira Myhre om dagens hovedoppslag i VG: "Disse ble ødelagt i helsevesenet."

Kanskje et relevant perspektiv, eller?

Les mer under

Stortingsmelding i arbeid: Utdanning for velferdstjenestene


Stortingsmelding i arbeid: Utdanning for velferdstjenesteneI KS sitt hovedstyre skal vi neste uke drøfte KS sine innspill til det pågående arbeidet med stortingsmeldingen "Utdanning for velferdstjeneste".

Av de synspunkter administrasjonen anbefaler vektlagt er bl.a.:

- Stortingsmeldingen må gi et kunnskapsgrunnlag og forslag til tiltak som bedre sikrer at innholdet i utdanninger på alle nivå rettet mot NAV, barnevern og helse er i tråd med formålene med reformene på områdene - og i tråd med kommunesektorens kompetansebehov.

- I et arbeidskraftperspektiv er det sentralt at profesjonsutdanningene ikke utvides i antall år, og at grunnutdanningen må sikre en viss bredde- og tverrfaglig kompetanse. Spesialisering legges i størst mulig grad til etter- og videreutdanning.

- Meldingen må være konkret på forslag til hvordan “blindveier” i utdanningssystemet skal bygges ned, og hvordan overganger mellom ulike retninger i utdanningssystemet og mellom arbeidsliv og utdanning kan sikres bedre.

- Meldingen må vurdere alternative modeller for hvordan voksne uten relevant formell utdanning kan ta fagbrev i helsearbeiderfaget, herunder praksiskandidatordningen.

Hva tenker du er det viktigste? Innspill mottas.

Samhandlingsreformen: Utvidet markedstenkning ved kommunal medfinansiering?

Samhandlingsreformen: Utvidet markedstenkning ved kommunal medfinansiering?Et grunnprinsipp i den nye Samhandlingsreformen er kommunal medfinansiering. Presentert slik av regjeringen: "Et vesentlig grep i samhandlingsreformen er å etablere økonomiske insentiver som gjør at det lønner seg for sykehus og kommuner å samhandle på tvers av nivåene. Regjeringen foreslår å gi kommunene et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det innebærer at kommunene betaler en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus."

Dette er kanskje den mest omdiskuterte del av reformen. I KS sitt hovedstyre har vi - så langt - under noe tvil gått for medfinansiering ut fra diagnonsemodell, ikke alder. Men det kan være gode argumenter for å gå i mot den markedstenkning som medfinansiering innebærer. Jeg ser at Fagforbundet (se nedenfor) er svært skeptisk.

Hvordan ser du på dette? Tar gjerne i mot innspill/kommentarer nedenfor.
Eller skriv til medlemmene av Stortingets helse- og omsorgskomite

Samhandlingsreformen - fra ord til handling

Samhandlingsreformen - fra ord til handlingI KS sitt hovedstyre skal vi tirsdag behandle Samhandlingsreformen. To av punktene i forslag til vedtak er:

· KS mener at kommunene skal ha ansvar for å bygge opp et “øyeblikkelig hjelp/hastetilbud” i kommunene ved hjelp av forsterkede døgnplasser på institusjon i den enkelte kommune eller i samarbeid med andre kommuner og/eller forsterket hjemmetjeneste. Det forutsettes en gradvis opptrapping med løpende kontrollberegninger og evalueringer.

· KS mener en diagnosebasert kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester bør utformes slik at den begrenser kommunenes risiko og sikrer kommunene god dokumentasjon på hva de faktisk betaler for. Det bør ikke være prestisje knyttet til å gjennomføre medfinansieringen fra 2012. Det må gjøres etterberegninger når medfinansieringsmodellen er implementert for å sjekke ut at omleggingen har virket økonomisk nøytralt for kommunene samlet.

Les resten av forslagene under.

Hva mener du om Samhandlingsreformen og hva KS bør mene?

ME-pasient: Bør hjemmesykepleien sette intravenøs væske?

Som Osloombud "i folkets tjeneste" får jeg mange henvendelser. Denne gang fra ME-syke Cathrine som bl.a. skriver:

"I vinter har jeg vært veldig syk. Jeg har vært så syk at legen min har ønsket å legge meg inn på sykehus.  Jeg har tilbrakt mesteparten av januar, februar og mars i sengen med et sort pledd foran vinduet, ørepropper og PCen på fanget i gode stunder. Opp til sju ganger i døgnet har jeg hatt kraftige clusterhodepineanfall, som har herjet med en allerede ME-syk kropp. Jeg har vært for syk til å ta i mot besøk av venner og slekt på besøk i byen, og til tider for syk til å snakke i telefonen.Min lege vurderer situasjonen og foreskriver at jeg bør få hjelp av hjemmesykepleien til å sette intravenøs væske. "

To leger har vurdert at dette er et nødvendig tiltak for meg, og bekreftet overfor kommunen at jeg er så syk at jeg må pleies i hjemmet.
To leger har hver for seg sagt at de står som medisinsk ansvarlig for at intravenøst saltvann blir gitt meg av hjemmesykepleien.
Koordinator for hjemmesykepleien og 5-6 hjemmesykepleiere bekrefter at dette er noe de kan gjøre, selv om det er sjelden det blir gjort.
Men byråkratene på Bestillerkontoret har bestemt at denne hjelpen kan jeg ikke få.
Mine to behandlende leger har altså foreskrevet noe byråkratene på Bestillerkontoret vurderer som “faglig uforsvarlig”. "

En sak har alltid to sider, og jeg er sikker på at Oslobydelen ser annerledes på dette. Cathrine spør om råd på hva hun nå skal gjøre. Hva tenker du?

Les mer om hennes sak
Les mer om bakgrunnen