"Det unike ved legevakten i dag, er samordningen av de ulike tjenestene og nærheten til hverandre. Fordelen ved at tildeling av akuttovernatting og døgntilbud er lagt til legevakten, er muligheten dette gir til vurdering av om det er det riktige tilbudet til rusmisbrukeren her og nå. Kanskje er vedkommendes helsetilstand slik at han eller hun trenger å bli overført til allmennmottaket og legges til observasjon, eller vedkommende har behov for å bli vurdert for psykiatrisk behandling.
I dag vil disse tjenestene være direkte tilgjengelige, og det er utviklet samarbeidsrutiner mellom avdelingene som gir et helhetlig tilbud til denne gruppen. Dette er jo en gruppe man vet har sammensatte problemer, og derfor har behov for at tjenesteapparatet samarbeider godt og tett!", sa Fellesorganisasjonensleder i Oslo Rigmor Hogstad da hun møtte bystyrets helse- og sosialkomite vedr. ny storbylegevakt.
FO-lederen stilte derfor seg undrende til at den nye storbylegevakten blir foreslått på flere enheter: selve Storbylegevakten, en ny utvidet legevaktsbase og et sentrumsnært lavterskeltilbud til rusmisbrukere.
Valg av regnskapssystem handler ikke bare om teknikk. Det handler om politikk. Bruk av konsernmodell og lønnsomhetsregnskap for helsetjenester er helt klart politiske valg. Det er på høy tid at man vurderer alternativer, skriver Fagforbundets Jan Davidsen og Fanny Voldnes.
Overskriften er ikke min, men Aftenpostens konklusjon på lederplass på de ekstreme utslag av New Public Management-filosofien som vi de siste uker har sett i norsk sykehusvesen. Aftenposten skriver bl.a.:
"Private helsetilbud kan være et meget godt supplement til det offentlige helsevesen. Det er ikke i seg selv galt å tilby helsetjenester på kommersiell basis. Men de siste dagene har vi sett hvor ille det kan gå når grenseløs grådighet innenfor den private helsesektor slippes løs i kampen om fete offentlige kontrakter verdt flere hundre millioner kroner. Da er det ikke pasientenes beste som står i sentrum."
Dette burde gi lærdom og grunnlag til å avvikle den "grenseløse grådighet" NPM-ideologien åpner for i norsk helsevesen.
Hvorfor har enkelte bydeler i Oslo utskrivningsklare pasienter liggende mens andre ikke har det? Dette spørsmålet ble grunnlaget for prosjektet "Pasientflyt", et samarbeid mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Prosjektet omfattet Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus, og det var i særlig grad problemer knyttet til Diakonhjemmet som fikk oppmerksomhet.– Hvorfor ble bare 60 prosent av de utskrivningsklare pasientene ved Diakonhjemmet utskrevet innen 10 dager etter utskrivningsdatoen når tilsvarende tall for Lovisenberg var på 90 prosent? undret prosjektleder Knut Egger, som til daglig er bydelsdirektør i Oslo kommune.
Og svaret er interessant: De bydelene som ligger på vestkanten i Oslo og sokner til Diakonhjemmet har de beste levekårene i Norge. Lovisenberg, som betjener indre del av Oslo Øst, har pasienter med dårligst levekår i landet. Dette ga utslag i at ressurssterke pårørende ved Diakonhjemmet hadde større krav og forventningene til bydelens tilbud enn pårørende i Oslo Øst. Prosjektgruppen konkluderte med at bedre levekår i vest førte til flere sykehusinnleggelser og økt behov for kommunale tjenester.
Forskjellene i nordmenns helsetilstand øker sterkt, særlig blant menn. En ny omfattende studie fra Folkehelseinstituttet viser at den økende levealderen i Norge de siste tiårene, først og fremst har kommet de ressurssterke gruppene til gode. Siden 1960 har forventet levealder blant menn med høyere utdannelse økt kraftig, mens menn med lavere utdannelse henger stadig lengre etter. I dag kan en høyt utdannet mann forvente å leve over syv år lenger enn en mann som kun har grunnskole.
"Norge bruker mye penger på helse, men kanskje ikke på den måten de fleste tror. Norge bruker ikke spesielt mye på sykehus og eldreomsorg," skriver Terje P. Hagen og Hans Olav Melberg, Universitetet i Oslo. Norge lå på tredjeplass blant de rike landene i utgifter til helse i 2008, ifølge OECD. Da er ressursbruken målt i kjøpekraftsjusterte dollar per innbygger. Foran oss hadde vi USA og, så vidt, Luxembourg. Spørsmålet er da hva vi bruker pengene til. Her er det mange misforståelser og myter, mener de to.
Sykehusskandalen ved Sykehuset Asker og Bærum viser at dagens system for finansiering av sykehus ikke fungerer. Den interne granskningsrapporten fra Sykehuset Asker og Bærum avdekker nå alvorlige interne feil. Folk med behov for helsehjelp får ikke behandling innen de fristene som gjelder. Rutinebruddene er så alvorlige at de har fått konsekvenser for hvor lenge folk får lov til å leve.
Dette er tegn på et system i krise. Det viser oss at stykkprisfinansieringen, og finansieringen av hele spesialisthelsetjenesten, må gjennomgås for å se om systemene fører med seg manipulering av frister for å holde budsjetter eller for å få penere rapporter. Når det kan se ut til at resultater og budsjettmål blir viktigere enn folks helse, er det på tide å endre systemet. SV fikk gjennomslag i regjeringsplattformen for at det skal foretas en gjennomgang av finansieringen av spesialisthelsetjenesten. Det blir ekstra viktig nå som vi ser hvor alvorlige konsekvenser systemets oppbygning kan ha for folk.
Mens partiene på høyresiden ber om mer stykkprisfinansiering, slår de rødgrønne partiene nå fast at andelen stykkprisfinansiering skal reduseres. Det gjøres i forbindelse med samhandlingsreformen i helsevesenet. Det er naturligvis særs viktig at måten vi finansierer helsevesenet på gjør at de som trenger hjelp får hjelp når de trenger den.
Jeg leser i Dagens Næringsliv: "Det nye anslaget gjør det mye enklere å spikre 2011-budsjettet og gjør behovet langt mindre enn det finansminister Sigbjørn Johnsen og statsminister Jens Stoltenberg har gitt inntrykk av det siste halvåret. Likevel har finansministeren lagt fram flere innstramningsforslag, blant annet gjennom flere og høyere egenandeler i helse- og omsorgssektoren for til sammen rundt en milliard kroner. I SV og Senterpartiet har det lenge vært sterk motstand mot økning i egenandelene, noe som omtales som skatt på sykdom."
Selvsagt har Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon rett når Jarl Ovesen sier: - Høye egenandeler fører til sosial ulikhet til helse, sier han og peker på at regjeringen for tre år siden la fram en egen stortingsmelding om nettopp dette problemet. Her sa regjeringen blant annet: «I en vurdering av eventuelle endringer i egenandelsordningene på helsetjenester, vil utjevning av sosiale forskjeller være et viktig hensyn å ta».
- Vi ser igjen at Bondevik-regjeringens politikk rammer de svakeste, og at skrytet om et løft for fattige er feil. De legger skatt på sykdom, og kronisk syke sliter, sa Bjarne Håkon Hanssen i valgkampen i 2005, da Bondevik-regjeringen tok inn 250 millioner kroner ekstra i egenandeler det året.
For meg er det komplett uforståelig at Arbeiderpartiet i regjering ønsker å presse fram en politikk som "rammer de svakeste".
Jeg får mange henvendelser, og vil her gi plass for et rop fra forfatteren Margaret Johansen, som etter et nytt sykehusopphold skriver: "Dette er ikke første gang jeg har vært igjennom akuttmottakets undersøkelser (engang på tre sykehus i løpet av fire dager). Kan det være nødvendig med så mange undersøkelser og så lite hensyn til pasientens almentilstand at sykehuset (og pasienten) belastes med unødvendig gjentatte undersøkelser? Oghva må det ikke koste?" spør hun blant annet.
”Føler du deg i form til en operasjon nå” eller ”orker du mer undersøkelse? er et spørsmål som ville spare mennesker for lidelser og sykehus for penger, sier hun.
De eneste som kan snu eller stoppe videre planlagte overføring til AHUS, eller endre opptaksområdene er nå Stortinget. Så langt er det ikke tatt noen initiativ til dette. Ingen av partiene i Stortinget har reist forslag om å vurdere dette på nytt.
Dersom Stortinget opprettholder sine vedtak , noe det ser ut som, vil dette bety et svekket og annerledes Aker uansett. Da kan staten enten velge å etablere storbysykehusfunksjonene på Oslo Universitetssykehus samlet på Aker, eller å sikre omfattende fortsatt sykehusdrift på Aker med ulike spesialiteter innenfor for eksempel rus, psykiatri, livsstilssykdommer, storbylegevakta, halvannenlinjetjenester m.m. , sa SVs Marianne Borgen da bystyret i går kveld behandlet framtida for Aker sykehus.
Sykefraværet er hverken rekordhøyt eller noen økonomisk bombe under velferdsstaten. Det mener Manifest Analyse å kunne dokumentere. I en rapport som offentliggjøres i dag går de kraftig i rette med påstandene om at Norge har verdens høyeste sykefravær og at utgiftene til sykepenger undergraver velferden.
- Påstandene om at sykefraværet i 2009 var rekordhøyt stemmer ikke. - Påstanden om at nordmenn har unormalt mye høyere fravær enn andre stemmer ikke. - Sykelønna setter heller ikke utgiftsrekord. - Kravet om 20 prosent kutt i sykefraværet tilsvarer omtrent 7,5 milliarder kroner i årlig innsparing.
"Det unike ved legevakten i dag, er samordningen av de ulike tjenestene og nærheten til hverandre. Fordelen ved at tildeling av akuttovernatting og døgntilbud er lagt til legevakten, er muligheten dette gir til vurdering av om det er det riktige tilbudet til rusmisbrukeren her og nå. Kanskje er vedkommendes helsetilstand slik at han eller hun trenger å bli overført til allmennmottaket og legges til observasjon, eller vedkommende har behov for å bli vurdert for psykiatrisk behandling. 
Valg av regnskapssystem handler ikke bare om teknikk. Det handler om politikk. Bruk av konsernmodell og lønnsomhetsregnskap for helsetjenester er helt klart politiske valg. Det er på høy tid at man vurderer alternativer, skriver Fagforbundets Jan Davidsen og Fanny Voldnes. 
Overskriften er ikke min, men Aftenpostens konklusjon på lederplass på de ekstreme utslag av New Public Management-filosofien som vi de siste uker har sett i norsk sykehusvesen. Aftenposten skriver bl.a.: 
Hvorfor har enkelte bydeler i Oslo utskrivningsklare pasienter liggende mens andre ikke har det? Dette spørsmålet ble grunnlaget for prosjektet "Pasientflyt", et samarbeid mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Prosjektet omfattet Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus, og det var i særlig grad problemer knyttet til Diakonhjemmet som fikk oppmerksomhet.– Hvorfor ble bare 60 prosent av de utskrivningsklare pasientene ved Diakonhjemmet utskrevet innen 10 dager etter utskrivningsdatoen når tilsvarende tall for Lovisenberg var på 90 prosent? undret prosjektleder Knut Egger, som til daglig er bydelsdirektør i Oslo kommune.
Forskjellene i nordmenns helsetilstand øker sterkt, særlig blant menn. En ny omfattende studie fra Folkehelseinstituttet viser at den økende levealderen i Norge de siste tiårene, først og fremst har kommet de ressurssterke gruppene til gode. Siden 1960 har forventet levealder blant menn med høyere utdannelse økt kraftig, mens menn med lavere utdannelse henger stadig lengre etter. I dag kan en høyt utdannet mann forvente å leve over syv år lenger enn en mann som kun har grunnskole. 
Sykehusskandalen ved Sykehuset Asker og Bærum viser at dagens system for finansiering av sykehus ikke fungerer. Den interne granskningsrapporten fra Sykehuset Asker og Bærum avdekker nå alvorlige interne feil. Folk med behov for helsehjelp får ikke behandling innen de fristene som gjelder. Rutinebruddene er så alvorlige at de har fått konsekvenser for hvor lenge folk får lov til å leve.
De eneste som kan snu eller stoppe videre planlagte overføring til AHUS, eller endre opptaksområdene er nå Stortinget. Så langt er det ikke tatt noen initiativ til dette. Ingen av partiene i Stortinget har reist forslag om å vurdere dette på nytt. 
Sykefraværet er hverken rekordhøyt eller noen økonomisk bombe under velferdsstaten. Det mener Manifest Analyse å kunne dokumentere. I en rapport som offentliggjøres i dag går de kraftig i rette med påstandene om at Norge har verdens høyeste sykefravær og at utgiftene til sykepenger undergraver velferden.