Pasienter med sykdommer som gir lovfestet rett til utredning og behandling, venter lengre på dagbehandling enn pasienter uten slik garanti. - Dette kan tyde på at det er de letteste behandlingene som har høyest prioritet. Det er grunn til å tro at dette kan ha med penger å gjøre og at sykehusene prioriterer pasienter som gir gode inntekter fremfor mer krevende pasienter, som gir mindre god netto gevinst til sykehusene, sier seniorforsker Beate M. Huseby ved Sintef Helse i Trondheim.
Noe av forklaringen kan også være knyttet til økt bruk av private sykehus. De private har oftere kortere ventetider og de slipper å behandle de tyngste pasientene, slik offentlige sykehus må. Innen dagbehandling finner du ikke de tyngste pasientene, derfor kan det slå ut slik, sier forsker Beate M. Huseby til Aftenposten.
Professor Arnulf Kolstad kritiserer legestanden for å skjule de egentlige grunnene til at folk blir arbeidsløse og arbeidsuføre i en artikkel i tidsskriftet Vardøger. Antallet som uførepensjoneres med psykiatriske diagnoser har steget sterkt fra slutten av 1970-årene og fram til i dag. Folks helse er ikke forverret i denne perioden. Helsa er snarere betraktelig bedret. Men «ervervsevnen» er svekket som følge av økte krav i produksjon og arbeidsliv.
"Er helsesektoren ute av styring? Bare vel en måned etter at helseforetakene har fått sine årlige bevilgninger over statsbudsjettet, kommer helseministeren med drastisk brannslukking: Først en ekstrabevilgning på 800 millioner slik at sykehusene kan fortsette uten altfor store nedskjæringer. Så pålegg om omorganisering av helseregionene uten at Stortinget, lokalpolitikere eller ansatte er hørt. Det utrolige er at disse krisetiltakene settes inn uten at behovet for helsetjenester har økt merkbart. Sykehuskrisen skyldes en kombinasjon av ressurssparing og mislykket markedstilpasning," skriver Peder Martin Lysestøl.
"Vi psykologer jobber for den øvre middelklassen. Ytterst få har privat praksis på østkanten." Psykolog Peder Kjøs retter et selvransakende blikk mot seg selv og sin stand. I en kronikk i Tidsskrift for Norsk Psykologforening peker han på den skjeve og urettferdige fordelingen av psykologer i befolkningen.
De som utfører manuelt arbeid utsettes for større helsefare og har økt risiko for å dø tidlig. Pelemaskinfører Jim Roger Sedolfsen (53) fikk helseproblemer for ti år siden, kollapset i 2004 og utredes nå for løsemiddelskader. Han lever på trygd, og kommer aldri mer i lønnet arbeid, skriver LO-aktuelt.
Bystyrets borgerlige flertall snakker ofte så vakkert om valgfrihet og brukervalg. Men i denne saken er det faktisk slik at det er SV og Arbeiderpartiet som vil ha valgfrihet, mens de borgerlige partier begrenser brukervalget og alternativene. SV og Arbeiderpartiet foreslår at virksomhetene står fritt til å kjøpe bedriftshelsetjenester der de måtte ønske,- kommunalt eller privat. Vi foreslår å opprettholde den kommunale bedriftshelsetjeneste som en selvfinansierende ordning, dimensjonert ut fra hva de får i inntekter fra brukerne. Dermed har bydeler og etater maksimal valgfrihet, og kan velge blant en kommunal - og mange private aktører. Men da sier den borgerlige flokken; nei, det tillater vi ikke. Dere kan bare velge blant private aktører, sa jeg bl.a. da bystyreflertallet vedtok å avvikle den kommunale bedriftshelsetjeneste.
