Meslingvaksinering: ikke pålegg og ingen straffereaksjoner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 27. oktober 2018 03:27

Meslinger er en de mest dødelige sykdommer vi i øyeblikket har i verden. Spredningen er rask, og den øker også her i landet. Den viktigste årsaken er at for mange unnlater å vaksinere seg. Å vaksinere seg handler ikke bare om selv å beskytte seg. Det handler også om å forhindre spredning. Det handler om å bry seg. Det handler om solidaritet overfor sine medmennesker.

Arbeiderpartiets Nasir Ahmed har tatt et bra initiativ med obligatorisk vaksine, men for SVs del hadde vi en viktig endring. Aps forslag legger til grunn straffereaksjoner overfor barn og foreldre. Bra med vaksinasjon mot meslinger, men helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal være et frivillig tilbud. Tvang, sanksjoner, straff ødelegger for samarbeidsrelasjonene mellom helsesøstrene og barna/foreldrene. Det kan føre til at de unnlater å bringe barna til helsestasjon i situasjoner hvor barna sårt ville trengt bistand.

Jeg fremmet derfor i bystyret onsdag på vegne av SV forslag med tiltak for å øke vaksinasjonsandelen men forhindre bruk av straffereaksjoner:

«Oslo Kommune skal søke nasjonale myndigheter om hjemmel for et prøveprosjekt i Oslo med MMR-barnevaksinasjon der det ikke er nødvendig å innhente skriftlig samtykke fra foreldre. Det skal ikke iverksettes sanksjoner mot barn eller foreldre som motsetter seg vaksinasjon, men gi råd og veiledning.»

Både Aps og SVs forslag ble nedstemt av bystyret. Ap ønsket heller ikke subsidiært å støtte vårt forslag når deres falt.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Bystyret om sykehusplanene: Nei til å utrede Ullevål-alternativet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 25. oktober 2018 03:57

I bystyret i går diskuterte vi Helse Sør-Østs planer for sykehusene i Oslo-området. Bystyreflertallet (Høyre og Ap) avviste at man bør utrede det mest opplagte alternativ: Beholde sykehusaktiviteten på Ullevål. Over 7 milliarder har myndighetene investert i Ullevål siden år 2000. For SVs del skjønner vi ikke at noen tørr å utelukke en Ullevål-løsning, uten ordentlig utredning. Om ikke annet så fordi man trenger en plan B.

Alf Prøysen synger så vakkert i «du skal få en dag i mårå» om at vi kan »rette oppatt alle feil i frå i går.» Og overført til denne saken betyr det: Vi må lære av feil. A-hus ble bygd med for få senger, og det samme ble Sykehuset Østfold.

Gaustad-sporet har betydelig svakheter:

- Tomta på Gaustad er for trang. På tross av at man planlegger for et høyhus, like høye som rådhustårnene, blir resultatet et underdimensjonert sykehus

- Legeforeningen mener det ikke er plass til et funksjonelt sykehus på tomta. Planene innebærer bl.a. en splitting av akuttfunksjonen - traumemiljøet

- Løsningen er rådyr, trolig 40 – 50 milliarder

- Det blir ikke plass til hele Groruddalsbefolkningen på Aker.

Det må gjennomføre en utredning av Ullevål-tomtas muligheter for utvikling og samling av virksomhetene i Oslo universitetssykehus, slik at tomtealternativene kan sammenlignes. Eventuelle planer for tomtesalg på Ullevål stilles i bero inntil dette er gjennomført.  Fra SVs side fremmet vi - sammen med Fr.P og Rødt - tilleggsforslag til høringsuttalelsen om at Ullevål-alternativet må utredes. Alle partier i bystyret unntatt Ap og Høyre støttet forslaget.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Tydelig beskjed fra LO i Oslo: Stopp sykehusplanene på Gaustad

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 22. oktober 2018 03:42

I bystyret onsdag skal vi behandle Helse Sør-Øst sine planer for organisering og dimensjonering av sykehusene i Oslo. Beskjeden fra LO i Oslo er klar:

"Vi er kjent med at Rødt, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti på Stortinget har fremmet forslag som ber regjeringen om å prioritere arbeidet med nytt lokalsykehus for hele Groruddalen på Aker. Partiene ber videre om at fortsatt sykehusdrift på Ullevål skal utredes og at eventuelle planer om tomtesalg på Ullevål stilles i bero inntil utredning av Ullevål som alternativ for utbygging er gjennomført. Dette innebærer også at videre utbyggingsplaner på Gaustad settes på vent, slik at tomtealternativene kan sammenliknes og den ønskede utbyggingen av Aker kan prioriteres.

Styret i LO i Oslo støtter stortingspartienes forslag og oppfordrer alle partier i bystyret til å gjøre det samme eller fatte liknende vedtak."

Dette er et klokt standpunkt og jeg vil i bystyret onsdag på vegne av SV fremme et slikt forslag, og håper bystyreflertallet støtter appellen fra LO i Oslo. Send gjerne en melding til bystyrets gruppeledere, om du vil påvirke.

Les hele uttallelsen nedenfor, under "les mer."

Martine Simensen: Regjeringen, du kjære regjeringen..

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 19. oktober 2018 03:17

Martine Simensen skriver:

"Regjeringen, du kjære regjeringen...?

Jeg er hjemme 24/7 for å pleie mitt alvorlige syke barn, et barn som aldri vil bli friskt. Det er en fulltidsjobb som jeg ikke får betalt for. Ikke en eneste krone for å holde sønnen min i live. Dette fordi jeg var student og dermed ikke hadde en godkjent inntekt når han ble født. Hvordan skal jeg få en godkjent inntekt når jeg er avhengig av å være hjemme med sønnen min?

Theodor har den sjeldne og alvorlige stoffskiftesykdommen - langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenasemangel. Forkortet; LCHADD. Dette er en metabolsk sykdom. Kroppen hans klarer ikke nyttiggjøre seg av langkjedet fett. Om inntak av langkjedet fett oppstår så vil kroppen gå i krise som medføre opphopning av giftige metabolitter som kan utløse en alvorlig metabolsk krise. Uten riktig og rask behandling så kan han dø eller bli hardt skadet. Han tåler ikke å faste lenger enn 3 timer, og går på svært streng lavfettdieet. Han tåler også svært dårlig infeksjoner, forkjølelse m.m

Av meg så krever dette at jeg følger hans matregime til punkt og prikke, uten avvik. Det må følges med på aktivitetsnivå så vi alltid vet at han ikke går tom for energi. Prøver så godt jeg kan og holde han unna smitte, da dette fort kan utvikle seg kritisk. Theodor får også CPAP behandling flere ganger om dagen, samt forstøver ved behov- dette pga hans pusteproblemer. Han har gastrostomi som vi benytter ved behov på dagtid, og han får kontinuelig ernæring om natta.

Jo, kommunen og staten mener jeg skal komme meg ut i arbeid, mens min sønn plasseres i bolig, noe som er helt uaktuelt!! JEG og min familie er de eneste som kan gi Theodor det han trenger i form av omsorg, kjærlighet, pleie og stimuli.

Pleiepenger er en rettighet, men hva skjer når man ikke oppfyller kravene eller mister denne rettigheten? For å opparbeide seg retten til pleiepenger så MÅ man ha jobbet i minst 4 uker før man søker. Men hvem vil ansette meg i 4 uker på et så usikkert grunnlag? Hvilken ordning skal man inn under når denne rettigheten går bort? Det er ingenting å hente!

Det er ikke NAV som bestemmer dette - det er regjeringen! Og det er kun regjeringen som kan endre denne forskriften, noe det jobbes hardt for og som jeg virkelig håper går gjennom.

Det er tungt å måtte kjempe mot systemet, Erna Solberg ?? Vi føler oss krenket. Vi jobber dag og natt, men får ikke en dritt for det! Og de aller fleste vet hvor tungt det er når økonomien i perioder butter. Tenk dere da at man havner i ufrivillig økonomisk uføre fordi man får et høyt ønsket og elsket barn, kun fordi det er sykt? Er det ikke da felleskapet virkelig burde stille opp?

Jeg vil med dette si; Endring av pleiepengeordningen nå!"

NAV fastholder: Alenemor Elin med svært sykt barn må ut i jobb

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 16. oktober 2018 03:06

NAV fastholder at alenemoren Elin, med den svært alvorlig syke sønnen William med muskelsykdommen Nemalin Myopati må komme seg ut i jobb, som om hun ikke er det allerede. William har hull i halsen, med hjemmerespirator tilkoblet døgnet rundt og har per idag assistanse 24/7 og med dobbelassistanse i skoletida. Elins oppfølging av William krever sannelig mer enn en heltidsjobb allerede, men NAV krever allikevel at hun skal komme seg ut i jobb. NAV har nå avslått Elins klage. Neste etappe vil evt være Trygderetten. Elin skriver:

«Pleiepengesaken min fortsetter å være rar, rotete og forferdelig. NAV klageinstansen lagde vedtak om at de holdt med første instans, FØR de mottok mitt vedlegg om rettelse av feilopplysning fra saksbehandler i NAV, ny legeerklæring og skolefravær. Selv om jeg ringte inn og sa at det kommer tilleggsopplysninger til saken og de trygget meg på at det uansett skulle ta 12 uker før jeg fikk svar. (Dette er også notert i telefonreferat på nav.no). Klageinstansen nektet å se på saken på nytt fordi de kunne ikke endre et vedtak de laget. Så jeg måttet sende inn anke (som mest sannsynlig går videre til trygderetten nå innen 12 uker).

Fikk også vite at nå kan ikke NAV lenger behandle søknader frem i tid. Nå må man søke for tiden som har vært så f.eks. skolefravær kan dokumenteres osv...   Jeg er jo «heldig» som har ødelagt kroppen etter de årene med William, så legen sykmelder meg på sekundet og kan velge og vrake på hvilken kroppsdel de skal bruke.

Nå har William vært kjempesyk med masse bakterier og virus i flere uker. Jeg har virkelig ikke hatt overskudd til å skulle søke pleiepenger hver dag han var hjemme helt eller delvis fra skolen når jeg allikevel var sykemeldt.

Men nå er det søkt ny runde med pleiepenger fordi skole utgår helt nå frem til tidligst 22/10 pga at han må få en pause fra sykdommer og antibiotika. Neste skritt blir antibiotika intravenøs (men opplæring for å gjøre det hjemme) så de siste 4-5 ukene har vært intensivbehandling hjemme med tett kontakt med Ullevål.

Men hvem vet, får jeg godkjent pleiepenger denne gang eller finner de på noe nytt å bruke mot meg? De mottok søknad 5. oktober så jeg bare venter på å få vedtak på det. Den nye legeerklæringen i saken er grusom lesing. En påminnelse om hvilke liv vi lever, som jeg prøver å ikke tenke på hele tiden, men blir jo tvunget til det av NAV.»

Jeg synes det er utrolig hvor mye stein til byrden felleskapet skal påføre familier som sannelig har mer enn nok av belastninger å slite med. Og "synderen" er ikke NAV. De forvalter bare lojalt vedtak fra regjeringen og stortingsflertallet. Hva du kan gjøre? Skriv til din stortingsrepresentant og argumenter for endring av pleiepengeordningen nå!

Ikke lett med pasienttransport til jobb og skole

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 02. oktober 2018 03:28

Line Soggiu og Maria Ødegaard skriver:

"Når man trenger pasienttransport til og fra behandler, blir dette bestilt av behandler. Turen skal bekreftes på telefon til Pasientreiser (et statlig selskap i regi av helseforetakene) av pasienten senest kl. 13 dagen før.  Transporten blir utført av taxiselskaper, etter anbud. Per i dag utføres tjenesten av Norges taxi.

Avtalen innebærer at taxien kan hente pasienten til behandling så mye som 45 min før avtalt tid. Pasienten kan også hentes 45 min etter avtalt tidspunkt etter behandling.

Det blir unødvendig stort fravær på jobb og skole da man kan gå glipp av så mye som 3 timer av en ordinær dag. Da dette ikke er noe man får vite på forhånd, er det umulig å avtale noe med arbeidsgiver og skoleplass. Man får ingen melding om når taxien kommer, noe som gjør at man ikke kan etterlyse taxien før etter avtalt oppmøtetidspunkt.  Denne ordningen gjør det umulig å legge behandling i etterkant av jobb og skole, da man risikerer å måtte stå utenfor stengte behandlingslokaler i 45 min, uansett vær.

Pasienttransport er i utgangspunktet noe som blir innvilget grunnet fysiske eller psykiske utfordringer med å ta seg til behandling. Det medfører unødvendige plager for pasienten som da må stå ute i opptil halvannen time per gang. Ettersom pasientreiser har begrenset åpningstider, er det tidkrevende og komplisert å komme i kontakt med dem for å bekrefte reisen, samt etterlyse taxi ved forsinkelser.

Dette er utelukkende et problem som har oppstått i forbindelse med utforming av kravsrett til anbud. Da andre taxiselskaper kan møte på fem til ti minutter i Oslo, er det rart at Pasientreiser har avtale om at de kan møte 45 min før eller etter avtalt tidspunkt."

Hva er andres erfaring og hva sier Pasientreiser?

Hvorfor får ikke Groruddalsbydelene komme samlet tilbake på Aker sykehus?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 26. september 2018 03:03

Inger Ljøstad reagerer på at etter Helse Sør-Øst sine planer får ikke alle Groruddalsbydelene Aker som sitt lokalsykehus:

"På høringen i helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre svarte administrerende direktør Lofthus at overføring av Stovner og Grorud i 2027 ville gi ledig kapasitet på Ahus. Den påstanden har hun ikke dekning for.

Ifølge Regional utviklingsplan vil Ahus trenge nærmere 300 flere senger i 2035, etter at Helse Sør-Øst omsider har erkjent at både Ahus og Østfoldsykehuset på Kalnes var for små allerede på åpningsdagen. Derfor skal nye sykehus bygges med lavere beleggsprosent, 85 % mot tidligere 90 %. Beleggsprosent er det samme som utnyttelsesgraden av den totale sengekapasiteten. Det er bra at beleggsprosenten er satt ned. Å planlegge med 90 % belegg betyr i realiteten at man planlegger å ha korridorpasienter, siden det er store sesongvariasjoner. Influensaen kommer omtrent på samme tid hvert år, glatt føre øker antallet lårhalsbrudd. Da vil belegget være høyere enn ellers. Sykehus som er beregnet for 85 % belegg i gjennomsnitt gir rom for å ta toppene. Når sykehus planlegges med lavere beleggsprosent øker behovet for senger, polikliniske rom og areal.

Ahus har i dag et gjennomsnittsbelegg på 96 % og mangler allerede 69 senger for å komme ned på 85 %. Men 85 % skal bare gjelde for nye sykehus, ifølge utviklingsplanen. I eldre bygg som Ahus, Kalnes og Drammen sykehus (under prosjektering) skal man «jobbe smartere, endre logistikk og pasientflyt, såkalt ompakking av sykehusarealer». Ahus har holdt på med det i noen år, og det er grenser for hvor langt strikken kan tøyes. Utbyggingsplaner med sikte på å redusere dagens kapasitetsunderskudd og eller øke kapasitetsøkningen i framtida foreligger ikke. Så hvor skal pasientene i Groruddalen ta veien, om ikke til Aker?

Regional utviklingsplan konsentrerer seg om utviklingen av Oslo Universitetssykehus  og har ingen samlet framstilling av forventet befolkningsvekst, alderssammensetning og sykelighet i Oslo og Akershus. Påstanden om at samlet overføring av Groruddalsbydelene i 2027 vil gi ledig kapasitet på Ahus er tatt ut av løse lufta.

Dessuten er samlet og samtidig overføring av Ahus-bydelene og Bjerke til Aker bra for pasientene. Vi oppholder oss ikke i enten spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten, vi veksler mellom dem. Egen sykehussektor som samsvarer med Oslo kommunes inndeling i helseregioner vil bidra til bedre samhandling, mellom bydelene og mellom sykehuset og kommunen. HSØ planlegger klattvis overføring og Bjerke til Gaustad. Det vil spre Groruddalen på tre forskjellige sykehus og føre til mer fragmenterte helsetjenester. På høringen sa Lofthus riktignok at nå skal HSØ regne på Ahus sitt behov. Det er på overtid. Avgjørelsen om å holde våre bydeler på vent er allerede nedfelt i Regional utviklingsplan. Uten at Helse Sør-Øst har tatt hensyn til eksisterende underkapasitet og uten at foretaket har brydd seg med å skaffe oversikt over hva framtida vil bringe. Hadde rekkefølgen vært omvendt og hensynet til pasientene ivaretatt ville konklusjonen blitt en annet," skriver Inger Ljøstad, medlem av styret i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oslo.

Oslo kommune: Slakter sykehusplaner for Oslo-området

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 24. september 2018 03:28

Dersom bystyret følger byrådets forslag til høringsuttalelse på Helse Sør-Øst RHF (HSØ) sin utviklingsplan frem mot 2035 gis planen, og dermed også helseministerens beslutninger, full slakt:

«Kommunen er (..) sterkt kritisk til gevinstrealiseringen HSØ forutsetter med reduksjon av behovet for senger med 15% for alle pasienter. Erfaring viser at mange sykehusprosjekter har endt med underkapasitet. Tallgrunnlaget som er presentert for Oslo kommune synes svært usikkert og har en rekke iboende risiko- og sårbarhetsmomenter som ikke er kommentert eller analysert. Det er krevende å få god oversikt over beslutningsgrunnlaget og prosessene når det fremstår som mangelfullt og lite tilgjengelig.

Konsekvensene av beslutninger fattet i foretaksmøter og forslag som fremmes i planen, har store konsekvenser på kort og lang sikt. Dersom sykehusene i Oslo dimensjoneres som her foreslått overføres det betydelig risiko til kommunen, i tillegg til den oppgaveøkningen kommunen må håndtere uavhengig av sykehusenes utvikling. Kommunen vurderer at det fremdeles er svært høy risiko for utilstrekkelig kapasitet i Oslo. Hvordan denne risikoen skal møtes, er ikke utforsket i stor nok grad,» heter det blant annet i forslaget til høringsuttalelse.

Les hele forslaget på link nedenfor.

Ønsker du å påvirke uttalelsen, så kontakt medlemmene av bystyrets helse- og sosialkomite.

Ebba Wergeland: Ta vare på sykelønnsordningen!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 22. september 2018 03:09

40 år etter at sykelønnsordningen ble innført, er fraværet på samme nivå. Hvorfor mener så mange at vi ikke har råd til ordningen lenger? spør lege Ebba Wergeland.

"Avtalen fra 1990 om å frede sykelønnsordningen hindret ikke lovendringer som svekket sykmeldtes personvern og oppsigelsesvern . Sykmeldte fikk plikt til å informere arbeidsgiver om sin «funksjonsevne» (folketrygdloven § 8–8). Det skulle angivelig lette tilbakeføring til arbeidet, men informasjonen gir også grunnlag for oppsigelse. Lovforslaget om lignende informasjonsplikt for sykmeldende lege ble stanset av Legeforeningen.

Hvis vi kutter ytelsene slik svenskene har gjort, kan vi kanskje komme ned på svensk fraværsnivå. Men vil vi det? Når ytelsene kuttes, er det dem som har minst som må endre fraværsatferden mest. De tar feriedager i stedet for karensdager og går på jobb når de burde vært hjemme. Den svenske staten sparte på bekostning av dem med langvarig sykdom, nedsatt arbeidsevne eller lav inntekt, eller alt på en gang.

I 1978 sa Stortinget at den nye sykelønnsordningen var rettferdig. I 2018 er den er «for god», eller som det nå heter: «sjenerøs». Det er politisk enklere å kutte i «sjenerøse» ordninger enn i rettferdige ordninger. Hvem er det som ivrer for kutt? Benkows analyse gjelder fortsatt. Det er de som selv har god råd, god helse og god jobb. I 1978 skulle den nye sykelønnsordningen utjevne forskjeller. Det er ikke mindre viktig nå, når forskjellene øker. La oss ta vare på en sykelønnsordning som gjør forskjellene litt mindre," skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les mer nedenfor.

Obligatorisk tvangsvaksinasjon av barn?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 14. september 2018 03:53

Barnevaksinasjonsprogrammet er det beste helseforebyggende tiltaket innenfor medisinfeltet. Gjennom vaksinasjonsprogrammet har norske barn opp gjennom årene blitt vaksinert mot smittsomme og dødelige sykdommer. Det har resultert til at omtrent 95 % av den norske befolkningen i dag er vaksinert mot alle de kjente smittsomme sykdommene, inkludert meslinger. Siden 1969 da første vaksinen mot meslinger ble en del av vaksinasjonsprogrammet har antall dødsfall på grunn av meslinger gått ned. Siste dødsfall ble registrert i 1989. I følge WHO (World Health Organization), er det registrert en økning på 300 % i meslingtilfeller i Europa fjor. I 2016 døde 13 mennesker av meslinger, mens i 2017 var antall døde opp i 35. Dette uroer mange, også i Norge.

Oslo Arbeiderparti har derfor i bystyret fremmet forslag om at "Oslo Kommune skal søke opp mot nasjonale myndigheter for å få til en hjemmel for et prøveprosjekt i Oslo med obligatorisk barnevaksinasjon." I bystyrets helse- og sosialkomite onsdag gikk Arbeiderpartiet, MDG og Fremskrittspartiet inn for dette. SV sitter ikkeden komiteen, og SVs standpunkt vil avgjøre hva som får flertall og blir vedtatt i bystyret. Jeg heller mot å si ja til forslaget, men er i tvil -særlig knyttet til tvangssituasjonen.

Om tvang skriver Ap i sitt tilsvarende forslag på Stortinget:

"Mulige sanksjoner knyttet til obligatorisk innkalling bør ikke være like strenge som i Frankrike eller Italia. Det er ikke straff av foresatte som er poenget, men beskyttelse av barn mot sykdom, slik de har rett på etter norsk lov og FNs barnekonvensjon. I utgangspunktet virker det for strengt å nekte barn skolerett eller at familier skal fratas barnetrygd. En mulighet som kan gi barn økt beskyttelse og bør vurderes, er at myndighetene nekter uvaksinerte barn å dra til områder hvor risiko for sykdomsutbrudd er forhøyet. Regjeringen bør se på denne og andre mulige sanksjonsmuligheter når den utarbeider forslag til lovendring."

Det er altså ikke snakk om svært inngripende sanksjoner, og det omfatter ikke alle vaksiner. For folk flest vil det bety at man slipper å gi samtykke til vaksinasjon. For de som nekter å motta vaksine vil det kunne innebære bøter eller utreisenekt dersom de velger å ta med barna til land som er utsatt for meslinger, kusma og røde hunder. Hvordan eventuell utreisenekt skal håndteres er uklart.

Hvilket standpunkt mener du jeg og SV skal innta i bystyret?