Innvandrere, antirasisme

Norge straffer en syk, avmagret fireåring fordi moren hans gjorde en stor feil

Norge straffer en syk, avmagret fireåring fordi moren hans gjorde en stor feil

Etter krigen ble de kalt tyskerunger, nå blir de kalt IS-barn. Til felles har de at de er uskyldige, men likevel blir behandlet som mindreverdige mennesker, sier Guri Waalen Borch. Les hennes artikkel:

"I Al-Hol-leiren i Syria befinner det seg en liten gutt på fire år som mange i Norge nå mener noe om. Det er nå omtrent 70 000 mennesker i leiren, de fleste av dem barn. Røde Kors’ lege og kirurg Kari Schrøder Hansen har fortalt Vårt Land om 46 graders varme og mange barn med diaré. Hun forteller at varmen tar liv. Det er mangel på mat, vann og helsehjelp.

Jeg har lest kommentarfelt, og mange som uttaler seg om gutten avslører at de gjør det uten kunnskap om hans og de andre norske barnas situasjon. De vet svært lite om moren til den lille gutten og hans lillesøster på to år, eller hvor alvorlig guttens sykdom er. De tror at Røde Kors eller annet medisinsk personell i leiren kan gi gutten den medisinske oppfølgingen han trenger. De har ikke fått med seg at han stadig går ned i vekt, trenger daglig oppfølging og tverrfaglig team. De vet ikke at Røde Kors ifølge NRK innstendig har bedt om at gutten skal hentes til Norge. De har kanskje heller ikke sett morens bønn om hjelp i et klipp på nrk.no, eller hørt hva hun har sagt om hvordan hun havnet i Syria og hvor mye hun angrer. De vet svært lite om hva hun har gjort, det vet ingen av oss.

Norske myndigheter derimot, vet hvor ille det er fatt med gutten, for de har ifølge NRK fått en sakkyndig vurdering fra professor og forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus, hvor han skriver at gutten bør få adekvat behandling umiddelbart. Noe annet vil være svært kritisk for hans videre utvikling dersom han har sykdommen cystisk fibrose. En lege i Syria vurderte i 2017 at han har denne sykdommen.

De fleste som skriver vet ikke at de kurdiske myndighetene som kontrollerer leiren ikke vil slippe barn ut derfra uten sine mødre. De vet eller bryr seg ikke om det flere psykologer påpeker, at det kan være direkte skadelig for et lite barn som allerede har hatt traumatiske opplevelser å skilles fra den personen som representerer deres eneste trygghet og forutsigbarhet: Barnets mor. «Å skille dem er verken tilrådelig eller mulig å forsvare ut fra et faglig ståsted», har professor og psykologspesialist Atle Dyregrov uttalt til Dagsavisen.

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup formulerer det slik i VG: "Det vi (..) vet, basert på omfattende psykologisk kunnskap og erfaring, er at barn som skilles fra sine omsorgsgivere i en krisesituasjon, settes i betydelig risiko. Barn kan bli traumatisert og utvikle en rekke vansker, særlig dersom barnet allerede er sårbart på grunn av tidligere belastninger. For noen av disse barna, er mor kanskje den eneste kilden til omsorg og beskyttelse de noensinne har kjent."

Noen tror også at fireåringen har en far som enda er i live, vet ikke at også han var norsk statsborger og at han nå er død.

Det er mange som mener mye de ikke vet noe om. Frps Jon Helgheim går spesielt langt påTwitter. Helgheim sier at han ofrer gutten for å unngå «innbyggerens død». Han hevder indirekte at noen i Norge vil dø om gutten, hans lillesøster på to år og deres bønnfallende mor hentes til Norge. Dette er ikke noe annet enn ekstreme spekulasjoner, og han snur virkeligheten på hodet. Hva er det vi vet? Vi vet at gutten er alvorlig syk, ikke får adekvat behandling, og at han kan dø.

Dersom norske myndigheter ikke løfter en finger for å hente dem hjem, kan norske myndigheter de facto få noens død på samvittigheten."

Monica Csango: Kan vi slippe å bli kalt «jødesvin» på statskanalen?

Monica Csango: Kan vi slippe å bli kalt «jødesvin» på statskanalen?

Det er 1.500 jøder i Norge, og som en av dem - Monica Csango - skriver i et åpent brev til NRKs toppsjef Thor Gjermund Eriksen: NRKs satireprogram Satiriks formidler jødehat og antisemittisme.

"Det er noe som plager meg i ferien, og det har du ansvaret for. Fordi antisemittismen tar ikke ferie. Finnes dessverre ikke høyt nok solfilter for å beskytte seg mot dette hatet. La meg forklare: Jeg ble igår gjort oppmerksom på at produksjonsselskapet «Norske grønnsakers» såkalte satire. Det spilles scrabble hvor en eldre rabbiner og en yngre mann møtes i et slag scrabble. Den unge bruker lang tid på å legge ut ordet og vi får se hva den yngre har fått utdelt. Han har lagt opp ordet «JØDESVIN». I tillegg til dette legger produksjonselskapet ut saken og oppfordrer til å tagge en jøde (senere fjernet)."

Og hun fortsetter:

"Jeg tror jeg må informere deg litt om hvordan det er å være jøde i Norge i disse dager. Jeg er overhodet ikke en av dem som lider, men de som gjør det holder munn. De tør ikke å ytre seg i offentligheten. Jeg skylder dem å fortelle hvordan de har det. Fordi:

Har du hørt om de som måtte ta barnet sitt ut av skolen og flytte til et annet land fordi barnet ble så trakassert på grunn av sin jødiske bakgrunn? De så ikke noen annen løsning enn å flytte hele familien til et annet land i Europa.

Har du hørt om de norske jødiske barna som ligger oppe om natten fordi de har mareritt om at noen skal komme å skyte dem i hodet? Ikke det?

Har du hørt om de norske jødiske barna som får tent fyrstikker foran seg i skolegården med følgende kommentar: «Sånn luktet det i gasskamrene! Synd de ikke tok familien din og."

Les hel Monica Csango sin tekst nedenfor.

Hvor langt unna må et barn som drukner være før du slutter å bry deg?

Hvor langt unna må et barn som drukner være før du slutter å bry deg?

Kristina Quintano har hjulpet flyktninger langs kysten av Malta i flere år. Nå reagerer hun på justisminister Jøran Kallmyrs flyktningutspill:

" Jeg kan fortelle deg hvordan døde barn lukter, men jeg ønsker at du skal få slippe å sovne til den lukten hver kveld. Jeg kan også fortelle deg at et dødt barn nesten ikke veier noen ting. En falsk redningsvest med et bevisstløst barn med armene og beina hengende ned langs siden som en tøydukke fylt av vann, veier nesten ikke noen ting. Sammenlignet med en voksen selvsagt. En livløs voksen mann med våte klær og en ryggsekk med sine siste eiendeler i livet festet på magen, og våte sko, med fingre som har låst seg i en klo-lignende stilling av døds-kramper mens han tviholder på en femåring som ikke lenger er der – de er dødstunge.

Men barna – lett. Man trenger bare en ledig arm for å løfte et dødt barn opp av vannet. En arm og enorme mengder styrke.

Hver gang jeg forsøker å beskrive lukten av døde barn blir jeg uvel. På et øyeblikk er jeg tilbake der, på stranden, ute på åpent hav, klissvåt og iskald, fylt av et annet menneskes oppkast og avføring, og med hendene og ansiktet innsmurt av olje og bensin og saltvann.

Hvem er det du mener skal plukke opp disse menneskene, som uansett er der, om ikke de frivillige, eller private om du vil, organisasjonene? Hvem skal redde barna som drukner, trekke de døde fostrene som henger ut av kvinnene og registrere alle de som ender på havets bunn?" skriver hun blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Flyktninger: Hvor går Norges nederste grense?

Flyktninger: Hvor går Norges nederste grense?

Erling Borgen skriver:

"Norge har en justisminister som sier han ikke vil redde flyktninger som er i ferd med å drukne. Han vil heller ikke hjelpe land der flyktningene har kommet i land. Hvor går den nedre grense for politisk og menneskelig forfall?

KrF sitter i den regjeringen som synes det er greit at fortvilte mennesker på flukt fra krigen drukner. Hvor er dere KrF?

Jøran Kallmyr og regjeringens politikk er i strid med flere internasjonale konvensjoner og lover.

Internasjonale Røde Kors utgir et eget magasin. I nummer 98 (2016) fra sidene 491 til 514 gjennomgås de internasjonale avtaler som gjelder for å redde mennesker til havs. ”War and security at sea”, heter artikkelen.

Nasjonenes plikt til å redde liv til havs, både i fredstid og i krigsområder er vedtatt i FNs havrettskonvensjon. Den er også fastsatt i en rekke internasjonale maritime lover, som for eksempel Convention for the Safety of Life at Sea.

Internasjonale Røde Kors sier også, at nasjonenes plikt til å redde folk til havs er slått fast i internasjonale menneskerettighets-lover.

Men alt dette gir Norge og deres Kallemyrer fullstendig blaffen i. Dette til tross for at Norge gjennom sine krigsoperasjoner i Afghanistan, Irak, Libya og Syria har vært med på å skape flyktningenes desperate verden."

En jævla sosialist

En jævla sosialist

I bystyret i går behandlet vi et Ap-forslag om lokal handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger, og jeg innledet innlegget mitt slik:

"Dette er et innlegg fra en «jævla sosialist», og jeg vet sannelig ikke om ordføreren mener dette hører til akseptabel språkbruk fra bystyrets talerstol.

«Det er bare å brette opp ermene, dundre ut og knuse disse jævla sosialistene.»  

Slik snakket Siv Jensen til FrPs landsmøte fra talerstolen. Og når en partileder og statsråd omtaler sine politikerkolleger slik, hvilke signaler gir det til menigfolk i gata? Hvilken veiledning gir det til hva som er akseptabelt språkbruk i det offentlige ordskifte?

Statsminister Erna Solberg sier ofte om sine statsråder: «det er ikke slik jeg ville ordlagt meg.» I stedet burde hun kanskje tatt et kurs med regjeringskollegaene for å sette noe grenser for akseptabel oppførsel, sa jeg blant annet.

(Og så fortsatte jeg å snakke om bl.a. Marian Hussein og Lan Marie Berg. Les nedenfor)

Få dem hjem!

Få dem hjem!

Ingebrigt Steen Jensen skriver:

"Regjeringen går ut av sitt gode skinn for å få hjem spionen/Kuréren Frode Berg og det er sikkert bra. Ingen sten skal være usnudd og det haster.

Det som åpenbart IKKE haster er å få hjem titalls norske barn av såkalte «IS-kvinner» som lever under fryktelige forhold i syriske flyktningeleirer.

Berg kan for alt jeg vet begått en alvorlig forbrytelse, mens de norske barna i Syria ikke har gjort annet enn å bli født. Få dem hjem, utenriksminister Eriksen og statsminister Solberg! Svenskene er i full gang, vi har åpenbart uendeligheter av tid.

Eller som FrPs Jon Helgheim så vakkert sa det: «Vi løfter ikke en finger for de norske kvinnene i Syria»."

Alna bydel blir rasisme-fri sone

Alna bydel blir antirastistisk sone

Tydelig vedtak i Alna bydelsutvalg:

"Bydel Alna tar avstand fra alle former for rasisme, islamofobi, antisemittisme og homofobi.  Vi er for mangfold og inkludering, for et fargerikt felleskap. Vi er mot diskriminering, hat og hets. Vi erklærer med dette at Bydel Alna er en rasismefri sone. Her skal alle behandles med respekt uansett hudfarge, religiøs eller kulturell bakgrunn. Våre gater, torg, lokaler, arbeidsplasser og parker skal ikke brukes til å spre rasistisk hat og hets. Bydel Alna vil jobbe aktivt for å motvirke diskriminering og sikre like muligheter for alle."

Forslaget ble fremmet av bydelsutvalgsleder Knut Røli (Ap) og ble støttet av flertallet Ap, SV, MDG, og mot Fremskrittspartiet og Høyres stemmer.

Arbeiderpartiets Ivar Morken sa i debatten blant annet: "Alna har en mangfoldig befolkning. Vi har ulike livssyn, ulike morsmål, ulik kulturell og etnisitet bakgrunn, ulik sosial og økonomisk bakgrunn, ulik seksuell orientering, ulikt funksjonsnivå – og ikke minst -  vi er alle er unike enkeltpersoner med krav på å bli respektert som selvstendige enkeltindivider.

Vår oppgave som politikere er blant annet å bidra til at alle skal «være med», at alle skal regnes med og at ingen skal ekskluderes eller diskrimineres. Vi skal gi rom for hele mangfoldet og bidra til at ulike mennesker skal få kunne leve sine liv - sine egne forskjellige liv - uten frykt for å røpe sin egen identitet.

Det fins gruppehat i Alna også. Dessuten vet vi at det fins krefter utenfor bydelen, som gjerne benytter anledningen til å vise til Groruddalen, og Alna, når de vil plante hat og piske opp motsetninger mellom grupper i befolkningen. Dette må bydelsutvalget i Alna stå opp imot.

Oppgaven vår som politikere er ikke å benekte utfordringer og si at alt bare er fred og harmoni, men å vise at det er mulig å snakke saklig om brennbare spørsmål. Stilt overfor konspirasjonsteorier, rasisme og andre former for gruppehat, skal vi oppføre oss sivilisert og vise omverden at vi kan snakke om problemer uten å begynne å lete etter syndebukker. Vårt motsvar er ikke virkelighetsfornekting eller omdømmebygging, men å ta tak i utfordringene og vise at vi står sammen om løse dem," sa han blant annet.

Les hele hans innlegg nedenfor, under "les mer."

Rasisme: Vi skal møte dem med skarpe motytringer, ikke politi, rettssaker og fengsel

Rasisme: Vi skal møte dem med skarpe motytringer, ikke politi, rettssaker og fengsel

Jeg snakket om ytringsfrihet på SVs landsmøte i helga:

"Jeg er den eneste i denne salen som har sittet i fengsel for å ha brukt de grunnleggende rettigheter om ytrings- og pressefrihet. Lovparagrafer ment for helt andre formål kan bli snudd og brukt mot kritisk presse og fredsaktivister når makta føler seg truet. Derfor er det så viktig å være prinsipielle på spørsmål om ytrings- presse- og organisasjonsfrihet. Her er jeg veldig enig med Petter Eide.

Det handler om hvordan vi forholder oss til det som kan anses som motbydelige, avskyelige synspunkter. Men hva er innenfor og hva er utenfor? Er parolen «knus homolobbyen» en hatefull ytring? Og hva med parolen «knus kapitalismen», som SU har brukt ved mange anledninger? Er det oppfordring til hatefull vold? De to parolene vil nok folk oppfatte forskjellige.

Jeg mener at utåelige og motbydelige ytringer må møtes med motytringer, ikke politiet. Det er jo når vi utsettes for ytringer vi ikke liker at ytringsfriheten blir satt på prøve. Og det er kanskje da den også er viktigst.

Straffeloven er klar på at hatkriminalitet er straffbart.  Forbud mot organisasjoner er en både saklig sett galt og en virkningsløst virkemiddel. Nynazistiske organisasjoner er tallmessig helt marginale, selv om de kan gjøre mye av seg med sin provokative adferd.

En større utfordring er fordommer og frykt for det ukjente. Fremmedfrykten er utbredt ute blant folk. Noen aktører nører bevisst opp under fremmedfrykten.

Vi skal offensivt mobilisere mot rasismen. Da er virksomheter som Resett, Human Right Service (HRS) og ikke minst: regjeringspartiet Fremskrittspartiet, den største trusselen, der de nører opp under fremmedfrykten. Vi skal møte dem med skarpe motytringer, ikke politi, rettssaker og fengsel."

Fagbevegelsen er en av de viktigste kreftene mot høyreekstremisme

Fagbevegelsen er en av de viktigste kreftene mot høyreekstremisme

Fagforbundet Oslo tar kampen mot høyreekstremister og årsmøtet nylig vedtok blant annet dette:

"Nazistene og den ekstreme høyresida er på frammarsj i Europa.  Også her i Norge ser vi stadige forsøk fra den ekstreme høyresida på å markere seg. Den nazistiske Nordiske Motstandsbevegelsen (NMB) har, med god hjelp fra sin avdeling i Sverige, hatt flere markeringer i de siste åra. Seinest i Fredrikstad og Moss i 2018. De har imidlertid også funnet et fellesskap med rasistene i SIAN, FMI og andre ytterliggående organisasjoner noe demonstrasjonene før jul i 2018 viste.

I antall er disse grupperingene ingen trussel mot demokratiet. Imidlertid har høyreekstreme en historisk tradisjon for å velge ut enkelte grupper de angriper. I dag gjelder det muslimer, jøder, homofile og andre minoritetsgrupper. For de av oss som er mål for den ekstreme høyresidas fiendebilde er disse smågruppene en reell trussel.

Fagforbundet har som slagord solidaritet og samhold. Vi er derfor imot alle politiske ideer som bidrar til å splitte arbeiderklassen gjennom å sette folk opp mot hverandre på bakgrunn av hudfarge, religion eller seksuell legning. Vår oppgave i fagbevegelsen er å samle alle til kamp for felles interesser. I denne kampen tar vi sterk avstand fra de som forsøker å splitte oss.

Les hele uttalelsen nedenfor.

 

Innvandrere tok ikke jobbene til fattige nordmenn

Innvandrere tok ikke jobbene til fattige nordmenn

"En kartlegging av 1,1 millioner nordmenn viser at den historisk store innvandringen til Norge bidro til å presse fattige norskfødte ut av arbeidslivet,", slo rapporten «Immigrasjon og sosial mobilitet» fra Frischsenteret fast tidligere denne måneden. Men rapporten inneholder metodiske svakheter og medienes dekning av den var ukritisk, kontrer en gruppe forskere fra Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslomet.

De mener i hovedsak at «fortellingen om de mange i Norge som tjener på innvandring» er utelatt fra rapporten og at man må følge rekrutteringsprosesser fra jobbutlysning til endelig ansettelse dersom målet er å si noe om innvandrere og norskfødte på arbeidsmarkedet. De mener også at rapporten forklarer anti-innvandringsholdninger med at innvandrerne faktisk er her, noe de mener har «klare likhetstrekk med tilfeller der offeret gis skylden for overgrep».

"Det er selvsagt interessant å se på potensielle fordelingsvirkninger av økt innvandring, slik Frischsenteret har forsøkt å gjøre. Samtidig er det slik at innvandringen også har positive effekter på det absolutte sysselsettingsnivået, og her finnes det mye kunnskap som Aftenposten ikke tar i bruk. Den overordnede sysselsettingen i Norge ville sannsynligvis vært merkbart lavere uten økningen i innvandring siden midten av 2000-tallet, og viktige bransjer som helsesektor, transport, turisme, service og bygg ville hatt store problemer uten innvandret arbeidskraft.

Formuleringer som at innvandrere «tar» jobber eller «presser» folk ut av jobb er direkte uredelige. Aftenposten gir inntrykk av at det nå er påvist at høyere innvandring i etterkant av EU-utvidelsene har presset norskfødte ut av arbeidsmarkedet. Det er feil. For å si noe om det, måtte man ha undersøkt rekrutteringsprosesser, og aller helst fulgt disse prosessene fra den første utsilingen av kandidater, via jobbintervjuer, og til den endelige ansettelsesavgjørelsen (slik blant annet Fafo har gjort i en studie). Det er langt fra godt nok å se på endringer i sysselsettings- og lønnsstatistikk for ulike befolkningsgrupper over tid, slik Frischsenterets rapport gjør," skriver forskerne.

Mediene blir på sin side kritisert for spekulativ bildebruk (Aftenposten «fikk det til å se ut som om det er 2015-flyktningene som har ført til press på arbeidsmarkedet» og ikke arbeidsinnvandrere fra EU-land) og manglende kritiske spørsmål til rapporten.

100 flyktningar frå Lesvos til Bergen? 1000 til Norge?

100 flyktningar frå Lesvos til Bergen? 1000 til Norge?

Flott initiativ fra SV i Bergen bystyre, ved Oddny Miljeteig:

"I mars skal bystyret i Bergen fastsetja kor mange flyktningar vi skal ta imot til busetjing i vår by. Det er, for å seia det slik, ei putle-sak.  For no er det ikkje mange flyktningar og asylsøkjarar som slepper innom Noregs grenser. Nei, det er ikkje FRP i regjering som skræmer flyktningane vekk frå Noreg, sjølv om det kunne ha vore grunn god nok. Det er piggtrådgjerde og stengde grenser og innstramingar på alle vis sør i Europa som stengjer vegen mot nord.

Asyl- og flyktningepolitikk er nasjonal politikk. Likevel har Bergen bystyre blanda seg borti, gong etter gong, somme tider som ei humanismens fyrlykt. Lita, men likevel. No trengst det at Bergen på nytt går i bresjen for ein human flyktningepolitikk.  Vi må be om at regjeringa hentar hit 100 menneske frå Morialeiren/Lesvos attåt kvoten vi er bedne om, om nødvendig rett frå Lesvos til Bergen. Vi har plass. Vi har kompetanse. Vi har eit mottaksapparat som vil gjera jobben. Dessutan kan det vera ei god øving til seinare – når klimaet tuktar oss og flyktningar uansett vil koma.

Er dette eit asylpolitisk opprør? Gjerne det. Viss vi ikkje sprengjer taket for den usle norske flyktningepolitikken, då er vi med og kvitvaskar ein rå og inhuman politikk som eg slett ikkje vil vera ein del av," skriver Oddny Miljeteig bl.a. i Bergensavisa. Les hele hennes artikkel nedenfor.

Ut fra et slikt initiativ kunne regjeringen sagt: Norge tar 1.000. Vi i Oslo har tradisjon for å si ja til det Staten ber oss om, å spør gjerne om f.eks. 300..