Innvandrere, antirasisme

Få dem hjem!

Få dem hjem!

Ingebrigt Steen Jensen skriver:

"Regjeringen går ut av sitt gode skinn for å få hjem spionen/Kuréren Frode Berg og det er sikkert bra. Ingen sten skal være usnudd og det haster.

Det som åpenbart IKKE haster er å få hjem titalls norske barn av såkalte «IS-kvinner» som lever under fryktelige forhold i syriske flyktningeleirer.

Berg kan for alt jeg vet begått en alvorlig forbrytelse, mens de norske barna i Syria ikke har gjort annet enn å bli født. Få dem hjem, utenriksminister Eriksen og statsminister Solberg! Svenskene er i full gang, vi har åpenbart uendeligheter av tid.

Eller som FrPs Jon Helgheim så vakkert sa det: «Vi løfter ikke en finger for de norske kvinnene i Syria»."

Alna bydel blir rasisme-fri sone

Alna bydel blir antirastistisk sone

Tydelig vedtak i Alna bydelsutvalg:

"Bydel Alna tar avstand fra alle former for rasisme, islamofobi, antisemittisme og homofobi.  Vi er for mangfold og inkludering, for et fargerikt felleskap. Vi er mot diskriminering, hat og hets. Vi erklærer med dette at Bydel Alna er en rasismefri sone. Her skal alle behandles med respekt uansett hudfarge, religiøs eller kulturell bakgrunn. Våre gater, torg, lokaler, arbeidsplasser og parker skal ikke brukes til å spre rasistisk hat og hets. Bydel Alna vil jobbe aktivt for å motvirke diskriminering og sikre like muligheter for alle."

Forslaget ble fremmet av bydelsutvalgsleder Knut Røli (Ap) og ble støttet av flertallet Ap, SV, MDG, og mot Fremskrittspartiet og Høyres stemmer.

Arbeiderpartiets Ivar Morken sa i debatten blant annet: "Alna har en mangfoldig befolkning. Vi har ulike livssyn, ulike morsmål, ulik kulturell og etnisitet bakgrunn, ulik sosial og økonomisk bakgrunn, ulik seksuell orientering, ulikt funksjonsnivå – og ikke minst -  vi er alle er unike enkeltpersoner med krav på å bli respektert som selvstendige enkeltindivider.

Vår oppgave som politikere er blant annet å bidra til at alle skal «være med», at alle skal regnes med og at ingen skal ekskluderes eller diskrimineres. Vi skal gi rom for hele mangfoldet og bidra til at ulike mennesker skal få kunne leve sine liv - sine egne forskjellige liv - uten frykt for å røpe sin egen identitet.

Det fins gruppehat i Alna også. Dessuten vet vi at det fins krefter utenfor bydelen, som gjerne benytter anledningen til å vise til Groruddalen, og Alna, når de vil plante hat og piske opp motsetninger mellom grupper i befolkningen. Dette må bydelsutvalget i Alna stå opp imot.

Oppgaven vår som politikere er ikke å benekte utfordringer og si at alt bare er fred og harmoni, men å vise at det er mulig å snakke saklig om brennbare spørsmål. Stilt overfor konspirasjonsteorier, rasisme og andre former for gruppehat, skal vi oppføre oss sivilisert og vise omverden at vi kan snakke om problemer uten å begynne å lete etter syndebukker. Vårt motsvar er ikke virkelighetsfornekting eller omdømmebygging, men å ta tak i utfordringene og vise at vi står sammen om løse dem," sa han blant annet.

Les hele hans innlegg nedenfor, under "les mer."

Rasisme: Vi skal møte dem med skarpe motytringer, ikke politi, rettssaker og fengsel

Rasisme: Vi skal møte dem med skarpe motytringer, ikke politi, rettssaker og fengsel

Jeg snakket om ytringsfrihet på SVs landsmøte i helga:

"Jeg er den eneste i denne salen som har sittet i fengsel for å ha brukt de grunnleggende rettigheter om ytrings- og pressefrihet. Lovparagrafer ment for helt andre formål kan bli snudd og brukt mot kritisk presse og fredsaktivister når makta føler seg truet. Derfor er det så viktig å være prinsipielle på spørsmål om ytrings- presse- og organisasjonsfrihet. Her er jeg veldig enig med Petter Eide.

Det handler om hvordan vi forholder oss til det som kan anses som motbydelige, avskyelige synspunkter. Men hva er innenfor og hva er utenfor? Er parolen «knus homolobbyen» en hatefull ytring? Og hva med parolen «knus kapitalismen», som SU har brukt ved mange anledninger? Er det oppfordring til hatefull vold? De to parolene vil nok folk oppfatte forskjellige.

Jeg mener at utåelige og motbydelige ytringer må møtes med motytringer, ikke politiet. Det er jo når vi utsettes for ytringer vi ikke liker at ytringsfriheten blir satt på prøve. Og det er kanskje da den også er viktigst.

Straffeloven er klar på at hatkriminalitet er straffbart.  Forbud mot organisasjoner er en både saklig sett galt og en virkningsløst virkemiddel. Nynazistiske organisasjoner er tallmessig helt marginale, selv om de kan gjøre mye av seg med sin provokative adferd.

En større utfordring er fordommer og frykt for det ukjente. Fremmedfrykten er utbredt ute blant folk. Noen aktører nører bevisst opp under fremmedfrykten.

Vi skal offensivt mobilisere mot rasismen. Da er virksomheter som Resett, Human Right Service (HRS) og ikke minst: regjeringspartiet Fremskrittspartiet, den største trusselen, der de nører opp under fremmedfrykten. Vi skal møte dem med skarpe motytringer, ikke politi, rettssaker og fengsel."

Fagbevegelsen er en av de viktigste kreftene mot høyreekstremisme

Fagbevegelsen er en av de viktigste kreftene mot høyreekstremisme

Fagforbundet Oslo tar kampen mot høyreekstremister og årsmøtet nylig vedtok blant annet dette:

"Nazistene og den ekstreme høyresida er på frammarsj i Europa.  Også her i Norge ser vi stadige forsøk fra den ekstreme høyresida på å markere seg. Den nazistiske Nordiske Motstandsbevegelsen (NMB) har, med god hjelp fra sin avdeling i Sverige, hatt flere markeringer i de siste åra. Seinest i Fredrikstad og Moss i 2018. De har imidlertid også funnet et fellesskap med rasistene i SIAN, FMI og andre ytterliggående organisasjoner noe demonstrasjonene før jul i 2018 viste.

I antall er disse grupperingene ingen trussel mot demokratiet. Imidlertid har høyreekstreme en historisk tradisjon for å velge ut enkelte grupper de angriper. I dag gjelder det muslimer, jøder, homofile og andre minoritetsgrupper. For de av oss som er mål for den ekstreme høyresidas fiendebilde er disse smågruppene en reell trussel.

Fagforbundet har som slagord solidaritet og samhold. Vi er derfor imot alle politiske ideer som bidrar til å splitte arbeiderklassen gjennom å sette folk opp mot hverandre på bakgrunn av hudfarge, religion eller seksuell legning. Vår oppgave i fagbevegelsen er å samle alle til kamp for felles interesser. I denne kampen tar vi sterk avstand fra de som forsøker å splitte oss.

Les hele uttalelsen nedenfor.

 

Innvandrere tok ikke jobbene til fattige nordmenn

Innvandrere tok ikke jobbene til fattige nordmenn

"En kartlegging av 1,1 millioner nordmenn viser at den historisk store innvandringen til Norge bidro til å presse fattige norskfødte ut av arbeidslivet,", slo rapporten «Immigrasjon og sosial mobilitet» fra Frischsenteret fast tidligere denne måneden. Men rapporten inneholder metodiske svakheter og medienes dekning av den var ukritisk, kontrer en gruppe forskere fra Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslomet.

De mener i hovedsak at «fortellingen om de mange i Norge som tjener på innvandring» er utelatt fra rapporten og at man må følge rekrutteringsprosesser fra jobbutlysning til endelig ansettelse dersom målet er å si noe om innvandrere og norskfødte på arbeidsmarkedet. De mener også at rapporten forklarer anti-innvandringsholdninger med at innvandrerne faktisk er her, noe de mener har «klare likhetstrekk med tilfeller der offeret gis skylden for overgrep».

"Det er selvsagt interessant å se på potensielle fordelingsvirkninger av økt innvandring, slik Frischsenteret har forsøkt å gjøre. Samtidig er det slik at innvandringen også har positive effekter på det absolutte sysselsettingsnivået, og her finnes det mye kunnskap som Aftenposten ikke tar i bruk. Den overordnede sysselsettingen i Norge ville sannsynligvis vært merkbart lavere uten økningen i innvandring siden midten av 2000-tallet, og viktige bransjer som helsesektor, transport, turisme, service og bygg ville hatt store problemer uten innvandret arbeidskraft.

Formuleringer som at innvandrere «tar» jobber eller «presser» folk ut av jobb er direkte uredelige. Aftenposten gir inntrykk av at det nå er påvist at høyere innvandring i etterkant av EU-utvidelsene har presset norskfødte ut av arbeidsmarkedet. Det er feil. For å si noe om det, måtte man ha undersøkt rekrutteringsprosesser, og aller helst fulgt disse prosessene fra den første utsilingen av kandidater, via jobbintervjuer, og til den endelige ansettelsesavgjørelsen (slik blant annet Fafo har gjort i en studie). Det er langt fra godt nok å se på endringer i sysselsettings- og lønnsstatistikk for ulike befolkningsgrupper over tid, slik Frischsenterets rapport gjør," skriver forskerne.

Mediene blir på sin side kritisert for spekulativ bildebruk (Aftenposten «fikk det til å se ut som om det er 2015-flyktningene som har ført til press på arbeidsmarkedet» og ikke arbeidsinnvandrere fra EU-land) og manglende kritiske spørsmål til rapporten.

100 flyktningar frå Lesvos til Bergen? 1000 til Norge?

100 flyktningar frå Lesvos til Bergen? 1000 til Norge?

Flott initiativ fra SV i Bergen bystyre, ved Oddny Miljeteig:

"I mars skal bystyret i Bergen fastsetja kor mange flyktningar vi skal ta imot til busetjing i vår by. Det er, for å seia det slik, ei putle-sak.  For no er det ikkje mange flyktningar og asylsøkjarar som slepper innom Noregs grenser. Nei, det er ikkje FRP i regjering som skræmer flyktningane vekk frå Noreg, sjølv om det kunne ha vore grunn god nok. Det er piggtrådgjerde og stengde grenser og innstramingar på alle vis sør i Europa som stengjer vegen mot nord.

Asyl- og flyktningepolitikk er nasjonal politikk. Likevel har Bergen bystyre blanda seg borti, gong etter gong, somme tider som ei humanismens fyrlykt. Lita, men likevel. No trengst det at Bergen på nytt går i bresjen for ein human flyktningepolitikk.  Vi må be om at regjeringa hentar hit 100 menneske frå Morialeiren/Lesvos attåt kvoten vi er bedne om, om nødvendig rett frå Lesvos til Bergen. Vi har plass. Vi har kompetanse. Vi har eit mottaksapparat som vil gjera jobben. Dessutan kan det vera ei god øving til seinare – når klimaet tuktar oss og flyktningar uansett vil koma.

Er dette eit asylpolitisk opprør? Gjerne det. Viss vi ikkje sprengjer taket for den usle norske flyktningepolitikken, då er vi med og kvitvaskar ein rå og inhuman politikk som eg slett ikkje vil vera ein del av," skriver Oddny Miljeteig bl.a. i Bergensavisa. Les hele hennes artikkel nedenfor.

Ut fra et slikt initiativ kunne regjeringen sagt: Norge tar 1.000. Vi i Oslo har tradisjon for å si ja til det Staten ber oss om, å spør gjerne om f.eks. 300..

Anstendighet

Anstendighet

"Den første utlendingen som kommer for nærme meg blir slått rett ned. Jeg knuser ansiktet hans fullstendig på 5 sekunder."

Folk som truer med rasistisk vold slipper ikke til på min blogg.

Alle innlegg jeg har på bloggen min har et kommentarfelt hvor folk kan legge inn kommentarer. Det kommer svært mange kommentarer, og i øyeblikket ligger det rundt 20.000 kommentarer ute. Det er bra. Men jeg har forhåndskontroll av kommentarene før de legges ut. Terskelen for å avvise er selvsagt svært høy, og politisk uenighet og meningsbrytninger er helt utmerket.

Men dem som måtte prøve seg med rasisme eller trussel om rasistisk vold kan bare spare seg bryet. Ikke en millimeter av slikt skal finnes på min blogg. Og for å illustrere innlegg som ikke slipper igjennom, her er to innlegg fra denne helga som selvsagt ikke slapp igjennom:

"Det kan godt være at 3-4 stykker faktisk er reele flyktinger, men det hjelper ikke så lenge de hater oss nordmenn og vår kultur.Prøv å forestill deg dette; du er en muslim og du har levd hele ditt liv etter strenge muslimske regler. Du har bestandig gjort nøyaktig som du har fått beskjed om. Og alt du har fått for det, er et ødelagt land, nød, krig og elendighet. Også kommer du til Skandinavia og du tror ikke det du ser. Skandinavia er full av vantro mennesker og de har det veldig bra! De har aldri gjort som allah befaler, men det har det bra! De blir ikke straffet. De er rike, de har mat, de har biler, de har trygghet, de har alt. Og hva har du? ingenting. Et helt liv har du brukt på å være en god muslim og du fikk ingenting annet enn problemer.

Selvfølgelig hater de oss. Vi er vantro og vi har det bra. Det er uakseptabelt for en muslim, det er feil. Det er muslimenen som skal ha det bra, ikke vi. Derfor går muslimer inn på Kiwi og setter en kniv i ryggen på folk de aldri har sett før. Og det kommmer til å skje igjen og igjen og igjen. Det kommer til å skje oftere og oftere helt til den dagen vi kaster dem ut for godt. Det finnes ingen middelvei, det er enten oss eller dem. Det er ikke mulig å leve i fred med muslimer fordi de vil ikke leve i fred med oss."

Og denne:

"Nå har jeg akkurat lest om nok en nordmann som fikk en kniv i ryggen i sitt eget land av ville dyr, men fortell meg mer om de stakkars trygdesnylterene.

Jeg var på Kiwi og handlet for noen dager siden. Og der inne møtte jeg en afrikaner. Jeg slapp han ikke ut av synet i ett øyeblikk, jeg holdt avstand og jeg holdt godt øye med han.

Slik har det blitt, jeg kan faan ikke gå inn på en matbutikk for å kjøpe et brød uten å frykte for livet mitt. I Norge, i mitt eget land!! Folk kommer hit for å få hjelp, vi hjelper dem også oppfører de seg som ekstremt voldelige rabies-infiserte dyr? Å nei du, den går ikke. Det finnes grenser for hva folk finner seg i. Og èn ting kan jeg love nå med engang, den første utlendingen som kommer for nærme meg, blir slått rett ned. Jeg knuser ansiktet hans fullstendig på 5 sekunder. Jeg tar ingen sjanser, jeg skal ikke ha en kniv i strupen bare fordi jeg ville kjøpe et brød."

Jeg har tipset Politiet, som får vurdere om denne fyren har behov for samtale med en politimann eller en psykiater.

Marthe Valle: Flyktningene på Lesvos bærer Europas anstendighet på sine skuldre

Marthe Valle: Flyktningene på Lesvos bærer Europas anstendighet på sine skuldre

Marthe Valle har jobbet i flyktningeleir på Lesvos i Hellas.

"Jeg er hjemme igjen. Hører min datter leke på kjøkkenet og alt er sånn som det pleier. Bortsett fra at alt er snudd på hodet. Alt inni meg er vrengt innsiden ut, og hjernen min sliter med overgangen fra Moria til Bergen. Blikkene slipper ikke taket. Menneskene slipper ikke taket. Bare fordi jeg har vært så heldig å bli født med dette røde passet fra Norge, så kan jeg forlate Moria og komme hjem til livet mitt der alt er fredelig og trygt.

I Moria finnes ingen muligheter for å skape et liv, bare overlevelse. Vi har vært vitne til en så inhuman og grovt uanstendig behandling av mennesker at det nesten ikke er til å fatte. Med piggtråd, gjerder, politi, næringsfattig mat, elendige sanitærforhold, manglende helsetilbud, falleferdige telt, vekslende tilgang på strøm, mangel på klær og soveposer i minusgrader, et mottaksapparat på grensen til sammenbrudd, og viktigst av alt, uvisshet om egen fremtid, skal mennesker på flukt skremmes fra å søke tilflukt i Europa. Men mennesker som opplever krig, vold, terror og utrygghet kommer ikke til å slutte å flykte, akkurat som vi hadde gjort hvis det var oss. Det eneste riktige å gjøre er å TA I MOT!! Ikke sitte her hjemme i all vår velstand å diskutere hva som skal prioriteres på statsbudsjettet. Hvis et menneskeliv er ukrenkelig, hvis menneskerettighetene betyr noe som helst, så må Norge gå foran og sette igang en evakuering av disse menneskene NÅ!

Vi har jobbet 10 dager på klinikken inne i Moria, og vi sitter igjen med så mange historier og vitnesbyrd at det er vanskelig å vite hvordan vi skal bære de på best mulig måte. Men det vi vet er at vi må fortelle. Fortelle om gutten vi fant inne i teltet for nyankomne, i en stank av urin og avføring, med bare en plate av papp å sove på. Han var registrert som voksen, glemt, og hadde bodd i dette teltet i åtte måneder. Da vi fikk samlet papirene hans og meldt fra, gikk det ikke lang tid før en lege kunne konkludere med at gutten var 16 år, kanskje 15. Han er i Moria alene, så ulidelig alene.

Fortelle om alle barna som ikke oppfører seg som barn, som ikke springer rundt og leker, som ikke smiler, og som hver eneste kveld må sovne i et iskaldt telt, og som blir syke av det.

Fortelle om alle sårskiftene på unge gutter som selvskader fordi de ikke holder ut.

Fortelle om voksne menn og kvinner som venter og venter og venter i uvisshet, og som har blikk helt uten håp. Jeg har aldri skammet meg så mye i mitt liv, på vegne av Norge og Europa.

Siste kvelden vi var på Lesvos var vi ute og spiste middag med tolkene våre. De er alle flyktninger, bor i Moria, og har alle sine egne rystende historier å fortelle. De jobber lange dager uten lønn, og gjør jobben vår mulig på en imponerende måte. De takket oss for vår innsats og jeg ble nesten fysisk kvalm. Det er de, flyktningene, som skal takkes og hylles for at de holder ut i denne uutholdelige situasjonen. De bærer Europas anstendighet på skuldrene sine, og det kan vi ikke sitte å se på lengre," skriver Marthe Valle.

Erling Borgen: Krystallnatten og Holocaust - Vi har alle et individuelt ansvar

Erling Borgen: Krystallnatten og Holocaust - Vi har alle et individuelt ansvar

En tydelig Erling Borgen:

"Krystallnatten 9. November 1938 skjedde midt i det kristne Europa. Vanlige og normale mennesker lot det skje. De grep ikke inn da nazistene angrep jødene. Mer enn 1400 synagoger og forsamlingshus ble rasert. Jødenes butikker og eiendeler ble rasert og stjålet. Flere hundre jøder ble drept – og 30 000 ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirene.

Holocaust; angrepet på jødene og utryddelsen av millioner er trolig det mest groteske angrepet på menneskeverdet og menneskerettighetene vi har opplevd i moderne tid. Europa kunne ha forhindret det, men vi lot det skje.

Også i Norge gikk såkalt gode borgere til angrep på jødene med fordømmende og negative karakteristikker og snakket om den jødiske trusselen. I Norge sa mange nordmenn de var glade for at grensene skulle stenges for jødiske flyktninger. Jødeutryddelsen i Norge under 2. Verdenskrig var nesten total.

Jeg minner om dette fordi de livene vi lever handler om valg. Hva du tenker, hvordan du reagerer, hva du gjør, hva du velger, det viser hva slags menneske du er og hva slags verdier du har. Som mor, som far, som akademiker, som general, som politiker, som journalist. Vi har alle et individuelt ansvar," sa Erling Borgen blant annet.

Les hele hans appell nedenfor.

Kampen mot flyktninger

Kampen mot flyktninger

I 2015 førte den tyske regjeringen en raus flyktningpolitikk midt i flyktningstrømmen det året. Angela Merkel står med ryggen mot veggen, nå som EU-landene ikke lenger vil løfte i flokk, skriver Dag Seierstad.  

"Hvis hun ikke kan tilby en avtale mellom EU-statene om hvordan asylsøkere skal fordeles, vil Italia enten slutte helt å slippe båtflyktninger i land – eller slutte å registrere dem slik at når strømmen av asylsøkere så velter nordover, vil Østerrike og Tyskland ikke vite hvilket land de skal returneres til. Dermed vil domino-effekten bli slik den ble da strømmen av flyktninger var på det største i 2015: Alle grenser mellom EU-land stenges. Da hjelper det ikke at Tyskland er det land i Europa som har flest naboland.  

EU-kommisjonen har også gått inn for at det opprettes såkalte «mottaksplattformer» i land utafor EU. Slike «plattformer» har til oppgave å «skille mellom økonomiske migranter og de som trenger internasjonal beskyttelse». Lykkes det, vil færre legge ut på livsfarlige reiser, er tankegangen.   Det sier mye om den politikken som EU-kommisjonen nå vil satse på, at en oppfordrer EU-regjeringer «med sterke band til tidligere kolonier» om å sette opp slike «plattformer». Hvor? I det som en gang var kolonier. Foreløpig har flere afrikanske land sagt et klart nei til slike opplegg på deres område.  

Dimitris Avramopoulos, ansvarlig for innvandring i EU-kommisjonen, gir seg ikke, men oppfordrer regjeringer med «privilegerte relasjoner» til tredjeland til å bruke sine «diplomatiske og økonomiske verktøy» for å få oppretta «mottaksplattformer»," skriver Dag Seirstad blant annet.  

Les hele artikkelen nedenfor.

Etter valget i Sverige: Et gedigent tankekors

Etter valget i Sverige: Et gedigent tankekors

Ingbrigt Steen Jensen setter ord på det:

"Sverige i dag:

Jo flere innvandrere som lever i ditt nærområde, jo færre stemmer Sverigedemokratene.

Jo færre innvandrere som bor i nærheten, jo flere stemmer på innvandringskritikerne.

Sverigedemokratene fikk under 10% av stemmene i Stockholm (der det som kjent er forferdelige svenske tilstander), men over 30% i deler av Sør-Sverige, der det knapt bor innvandrere.

Den samme effekten var tydelig i Norge i de første par årene etter "flyktningekrisen" i 2015. De lokalsamfunnene som fikk et asylmottak i nærheten, var først kritiske, men ble fort begeistret over sine nye naboer og lei seg da mottakene ble nedlagt.

Vi som knapt ser innvandrere i hverdagen, er de mest kritiske. Vi som aldri har hørt et bønnerop eller sett en kvinne i niqab, er mest ivrige på å forby dem.

Et gedigent tankekors."