Innvandrere, antirasisme

Erling Borgen: Krystallnatten og Holocaust - Vi har alle et individuelt ansvar

Erling Borgen: Krystallnatten og Holocaust - Vi har alle et individuelt ansvar

En tydelig Erling Borgen:

"Krystallnatten 9. November 1938 skjedde midt i det kristne Europa. Vanlige og normale mennesker lot det skje. De grep ikke inn da nazistene angrep jødene. Mer enn 1400 synagoger og forsamlingshus ble rasert. Jødenes butikker og eiendeler ble rasert og stjålet. Flere hundre jøder ble drept – og 30 000 ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirene.

Holocaust; angrepet på jødene og utryddelsen av millioner er trolig det mest groteske angrepet på menneskeverdet og menneskerettighetene vi har opplevd i moderne tid. Europa kunne ha forhindret det, men vi lot det skje.

Også i Norge gikk såkalt gode borgere til angrep på jødene med fordømmende og negative karakteristikker og snakket om den jødiske trusselen. I Norge sa mange nordmenn de var glade for at grensene skulle stenges for jødiske flyktninger. Jødeutryddelsen i Norge under 2. Verdenskrig var nesten total.

Jeg minner om dette fordi de livene vi lever handler om valg. Hva du tenker, hvordan du reagerer, hva du gjør, hva du velger, det viser hva slags menneske du er og hva slags verdier du har. Som mor, som far, som akademiker, som general, som politiker, som journalist. Vi har alle et individuelt ansvar," sa Erling Borgen blant annet.

Les hele hans appell nedenfor.

Kampen mot flyktninger

Kampen mot flyktninger

I 2015 førte den tyske regjeringen en raus flyktningpolitikk midt i flyktningstrømmen det året. Angela Merkel står med ryggen mot veggen, nå som EU-landene ikke lenger vil løfte i flokk, skriver Dag Seierstad.  

"Hvis hun ikke kan tilby en avtale mellom EU-statene om hvordan asylsøkere skal fordeles, vil Italia enten slutte helt å slippe båtflyktninger i land – eller slutte å registrere dem slik at når strømmen av asylsøkere så velter nordover, vil Østerrike og Tyskland ikke vite hvilket land de skal returneres til. Dermed vil domino-effekten bli slik den ble da strømmen av flyktninger var på det største i 2015: Alle grenser mellom EU-land stenges. Da hjelper det ikke at Tyskland er det land i Europa som har flest naboland.  

EU-kommisjonen har også gått inn for at det opprettes såkalte «mottaksplattformer» i land utafor EU. Slike «plattformer» har til oppgave å «skille mellom økonomiske migranter og de som trenger internasjonal beskyttelse». Lykkes det, vil færre legge ut på livsfarlige reiser, er tankegangen.   Det sier mye om den politikken som EU-kommisjonen nå vil satse på, at en oppfordrer EU-regjeringer «med sterke band til tidligere kolonier» om å sette opp slike «plattformer». Hvor? I det som en gang var kolonier. Foreløpig har flere afrikanske land sagt et klart nei til slike opplegg på deres område.  

Dimitris Avramopoulos, ansvarlig for innvandring i EU-kommisjonen, gir seg ikke, men oppfordrer regjeringer med «privilegerte relasjoner» til tredjeland til å bruke sine «diplomatiske og økonomiske verktøy» for å få oppretta «mottaksplattformer»," skriver Dag Seirstad blant annet.  

Les hele artikkelen nedenfor.

Etter valget i Sverige: Et gedigent tankekors

Etter valget i Sverige: Et gedigent tankekors

Ingbrigt Steen Jensen setter ord på det:

"Sverige i dag:

Jo flere innvandrere som lever i ditt nærområde, jo færre stemmer Sverigedemokratene.

Jo færre innvandrere som bor i nærheten, jo flere stemmer på innvandringskritikerne.

Sverigedemokratene fikk under 10% av stemmene i Stockholm (der det som kjent er forferdelige svenske tilstander), men over 30% i deler av Sør-Sverige, der det knapt bor innvandrere.

Den samme effekten var tydelig i Norge i de første par årene etter "flyktningekrisen" i 2015. De lokalsamfunnene som fikk et asylmottak i nærheten, var først kritiske, men ble fort begeistret over sine nye naboer og lei seg da mottakene ble nedlagt.

Vi som knapt ser innvandrere i hverdagen, er de mest kritiske. Vi som aldri har hørt et bønnerop eller sett en kvinne i niqab, er mest ivrige på å forby dem.

Et gedigent tankekors."

Montebello: Ghetto på Oslos beste vestkant?

Montebello: Ghetto på Oslos beste vestkant

Oslo bystyre har vedtatt å ta i mot 50 flere flyktninger i år. Fr.P. sa nei.

Det er grunn til å merke seg første setning i finanskomiteens innstilling hvor det heter at komiteens flertall – alle partier unntatt Fr.P. – «mener det er svært positivt at Oslo kommune tar sin del av ansvaret for å bosette flyktninger.» Det som reelt sett står der er at selvsagt skal Oslo kommune ta imot de flyktninger den Fr.P-styrte Staten ber oss om.  Vi lever i en tid hvor flere enn noen gang flykter fra krig, tortur og forfølgelse og hvor Norge – som ofte skryter av å være et av verdens rikeste land – kunne tatt et større ansvar for å gi flyktninger en nødhavn.

Hver gang jeg er på vei til å besøke familie i Fredrikstad passerer jeg Råde i Østfold. Da blir jeg minnet på at Stat og kommuner har et betydelig mottaksapparat som nå står tomt – som her: et statlig asylmottak som kan huse inntil 1.000 flyktninger. I Oslo var kommunen godt i gang med et integreringsmottak på Ila, som den blågrå styrte Staten ikke lenger trengte, og stoppet bevilgningene. KS har på vegne av kommune-Norge sagt tydelig ifra at kommunene og Norge har et apparat til å ta imot betydelig flere flyktninger enn det vi gjør i dag. Og mer enn 1.500 av våre medmennesker har druknet i Middelhavet hittil i år, på flukt fra blant annet Libya – et land norske krigsfly bombet sønder og sammen for noen år siden og hvor samfunnsstrukturene raknet.

Fr.P. er svært fornøyd med at de har fått sine regjeringskolleger fra Høyre og Venstre med på at Norge skal ta et mindre internasjonalt ansvar for mennesker på flukt. Men hvordan mener Fr.P. at regjeringens politikk da skal gjennomføres? I regjeringen stemmer Fr.P. for at Norge skal ta imot et antall flyktninger, men mennesker bor i kommuner. Partileder Siv Jensen har oppfordret sine kommunepolitikere til i alle kommuner å si nei til å motta disse flyktningene. Og Fr.P-erne lokalt følger lojalt opp og stenger kommunegrensene. Dette er dobbeltkommunikasjon.

Oslo bør ikke ta imot en eneste flyktning til, sier Fr.P.  og begrunner dette i at «en ytterligere økning av fjernkulturelle vil gjøre integreringsarbeidet enda vanskeligere.» Jeg skal ikke dvele ved begrepet «fjernkulturelle.» Men det er dette med integrering. Hva er nå det? Vi kan vel kanskje si at de eneste steder vi i Oslo har noe som tilnærmet ligner på en ghetto er på beste Oslos vestkant, som Ullern og Vindern. For ikke å snakke om Montebello, hvor det stort sett er au-pair-ene som har en annen bakgrunn.  Hvite ghettoer.  Skoleelever og lokalmiljøer på vestkanten går glipp av mye med det Blenda-hvite samfunn.

Jeg synes nok å merke at med integrering tenker vi ofte at de andre bør bli som oss. Innordne seg norsk kultur, hva nå det er. Spise fårikål eller brunost, stå på ski, - og kanskje helgefylla. Kan hende integreringen likeså mye skal gå andre veien. At vi har mye å lære av våre nye landsmenn. Det fargerike fellesskap. For det er vel ikke slik som ei dame har sagt: Det er typisk norsk å være god.

Om rasisme og dørholding: Ekkokammereffekten

Om rasisme og dørholding: Ekkokammereffekten

Sporveisansatte Kenneth Bareksten reflekterer over Human Rights Service (HRS)  sin fotokampanje i fjor høst:  

"Dørholding er et stort problem på T-banens rutenett i dag. Ofte blir enkelte ruter svært forsinket til stor irritasjon fra både medpassasjerer og førere. Man må likevel spørre seg om handlingen kan trekkes ut i et videre perspektiv om samhold og integrering.  

Tøyen er et mikrokosmos. På torget finnes asiatisk wok og sushi, thailandske lunsjretter, en tyrkisk slakter, i tillegg til bibliotek, bokhandel, bakeri. Det er næring og ernæring i et symbiotisk forhold til hverandre. Nillu, han som tigger utenfor Tøyen T-banestasjon, har en interessant livshistorie. For å høre den må man sette av litt tid, kanskje ta en prat over en kaffekopp.  

Så hvordan har fotokampanjen virket? Intensjonen bak var å dokumentere spliden i det norske samfunn, der norske kjerneverdier befinner seg i en kulturkrig. Hvordan HRS og FrP velger å tolke både bilder og statistikk, er ikke godt å si, men det er vanskelig å måle effekten her på Tøyen. På T-banen i Oslo kan man daglig se innvandrere holde dørene til etniske nordmenn og omvendt, slik at de skal rekke å stige ombord. Muligens til stor irritasjon for førerne, men overført i et større perspektiv, også ganske gledelig. Dette vitner nemlig om det motsatte av profetiene til FrP og HRS," skriver Bareksten blant annet.  

Les hele hans tekst nedenfor.

Statsminister Erna Solberg: Har du respekt for rettssystemet i Norge?

Statsminister Erna Solberg: Har du respekt for rettssystemet i Norge?

Guri Waalen Borch spør:

"Statsminister Erna Solberg: Har du respekt for rettssystemet i Norgen? Da bør du gjøre noe. Nå.

Jeg spør fordi jeg vet om ei jente som har fått saken sin prøvd i retten tre ganger, helt opp til Høyesterett. Jeg trodde oppriktig at vi i Norge kan stole på at når en sak er prøvd i retten hele veien opp til toppen, vil resultatet tas til følge.Noen i Utlendingsnemnda har gjort graverende feil. Tre år og tre rettssaker har bevist dette. Hvor store feil får UNE lov til å begå mot andre mennesker uten at det får konsekvenser? Er UNE fritatt fra generell etikk og Norges lover? Jeg jobber med mennesker og er alltid redd for å gjøre feil som går ut over menneskers liv. Jeg tror de fleste av oss har respekt for at våre avgjørelser har konsekvenser, og prøver å handle etter dette prinsippet- spesielt når vi har makt over andres skjebner.

I dette tilfellet handler saken om et helt uskyldig barn som for tre år siden ble revet opp med røttene, vekk fra det gode, trygge og stabile livet hun hadde. Jeg har selv to barn på 7 og 9, og et tantebarn på 12. Det er nesten utenkelig at man kan utsette et barn for den psykiske terroren afghanske Farida Khurami har vært utsatt for. I dette tilfellet var utsendelsen basert på et vedtak som ifølge tre rettsinstanser altså er erklært ugyldig. Jeg har skjønt at det er dommen fra Lagmannsretten som skal gjøres gjeldende etter Høyesteretts avgjørelse. Jeg har lest dommen fra Lagmannsretten, og forstått at den typen tillatelse Farida hadde, ikke enkelt kan trekkes tilbake. Det vises blant annet til følgende paragraf (Utlendingslovens § 70): En utlending kan ikke utvises dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Vil du si at det er et forholdsmessig tiltak å sende en ni-åring fra Dokka til Afghanistan, statsminister Erna Solberg?

Jeg leser dommen fra Lagmannsretten, og siden jeg ikke er noen jurist, vet jeg ikke hvilke punkter jeg bør fremheve for deg. Kanskje du kan be en av dine rådgivere lese den? Den er nemlig veldig klar, ikke bare på § 70; dette er en grundig dom som slik jeg forstår den, gir familien medhold på alle punkter. Menneskelige feil har ført til enorme negative konsekvenser for Farida og familien. Hun er hazara og sjia-muslim, en særlig utsatt minoritetsgruppe i Afghanistan- en gruppe IS er spesielt ute etter å ramme. For å unngå å bli drept, har familien i disse tre årene holdt seg innendørs det meste av tiden. Farida får ikke skolegang utover den hennes lærer på Dokka gir henne over Skype. Hun er konstant redd. Hun har imidlertid hatt et håp- håp om at staten Norge følger rettens avgjørelser og lar henne komme tilbake.

Jeg spør meg: Hvorfor anket UNE Lagmannsrettens dom opp til Høyesterett? UNE har med dette latt Farida gå igjennom nok en berg- og dalbane av følelser som går på selve eksistensen, på selve muligheten til å leve som et barn. Bare for å frata henne den enorme gleden hun må ha følt da vedtaket om å frata henne oppholdstillatelsen nok en gang ble kjent ugyldig. For tredje gang. Har vi sett verre eksempel fra utlendingsmyndighetenes side på å leke med et barns liv, følelser og utvikling? Si meg, er Høyesterett bare en liten brikke i et spill, eller den øverste domstolen i Norge?

Jeg har en gang stilt meg det retoriske spørsmålet: Hvorfor må Farida lide mens Utlendingsnemnda går fri? Spørsmålet er ikke lenger retorisk. Det er klinkende konkret, og det går på selve integriteten til denne staten vi kaller Norge," skriver Guri Waalen Borch.

Ingebrigt Steen Jensen: Null-visjonen

Ingebrigt Steen Jensen er tydelig:  "Mannen hvis ånd aldri hviler, den allestedsnærværende innvandringspolitiske talsmann John Helgheim i Fremskrittspartiet, har i sin sjeldne, velpolerte ondskap klart å klekke ut et nytt forslag som vil bidra til økt hat i den sørgeligste delen av befolkningen: "Null-visjonen". Vi har hatt den i veitrafikken, en visjon om null trafikkdrepte. Nå lanserer denne Stortingspolitikeren en Null-visjon for innvandring: Nasjonens mål skal være at INGEN flyktninger, asylsøkere og forfulgte skal få komme inn i Norge.  Da skal nasjonen vår ligge her langt mot nord og bade i melk og honnning, som en vakker, kritthvit, kristen og fordomsfull enklave, adskilt fra verden og menneskene der. Her skal vi holde Drømmen levende; den der vi makter å holde hver eneste person med annen etnisitet, hudfarge og religion unna. Her skal vi aldri bli utfordret på kultur eller tro, her skal vi aldri risikere å møte en kvinne med et rart hodeplagg eller få en nabo som feirer andre høytider enn oss.  Egoismen slår alle rekorder i Fremskrittspartiet nå. Den fremstår som noe i nærheten av en etnisk rensning, selv om vi (som det så vakkert heter) skal "hjelpe dem der de er". Det er en omskrivning av at vi kjøper oss fri fra alt. Vi sender dem litt penger hvis de lover å holde seg fandenivold unna. Og som Petur Nilsson nedenfor påpeker; da flyktningestrømmen var på sitt største, tok dagens regjering pengene fra bistandsbudsjettet for å dekke opp. Men da flyktningestrømmen ble redusert, "glemte" de å sende pengene tilbake - til, ja nettopp, der de ER. Vi gjør altså ikke plagsomt mye verken her eller der.  Mens helgen har senket seg over Norge og våren har tittet frem så smått, har John Helgheim gått søndagstur og tenkt på om det er noe fandenskap han kan lansere til uka, noe som vil øke fordommer og raseri og kanskje bidra til at meningsmålingene for partiet hans kan stige med 0,1%. Det ble den resirkulerte tanken om Festung Norwegen; den rene, utilslørte ondskap.  Listhaug eller Helgheim? Jeg sier med en omskrivning av salig Henrik Ibsen: "Den gamle var fæl, men den nye er verre". Kanskje Erna burde si i fra, dette er tross alt en representant for et regjeringsparti? Hun kunne jo for eksempel si at "jeg ville ikke ordlagt meg akkurat sånn"," skriver Ingebrigt Steen Jensen.

Ingebrigt Steen Jensen er tydelig:

"Mannen hvis ånd aldri hviler, den allestedsnærværende innvandringspolitiske talsmann John Helgheim i Fremskrittspartiet, har i sin sjeldne, velpolerte ondskap klart å klekke ut et nytt forslag som vil bidra til økt hat i den sørgeligste delen av befolkningen: "Null-visjonen". Vi har hatt den i veitrafikken, en visjon om null trafikkdrepte. Nå lanserer denne Stortingspolitikeren en Null-visjon for innvandring: Nasjonens mål skal være at INGEN flyktninger, asylsøkere og forfulgte skal få komme inn i Norge.

Da skal nasjonen vår ligge her langt mot nord og bade i melk og honnning, som en vakker, kritthvit, kristen og fordomsfull enklave, adskilt fra verden og menneskene der. Her skal vi holde Drømmen levende; den der vi makter å holde hver eneste person med annen etnisitet, hudfarge og religion unna. Her skal vi aldri bli utfordret på kultur eller tro, her skal vi aldri risikere å møte en kvinne med et rart hodeplagg eller få en nabo som feirer andre høytider enn oss.

Egoismen slår alle rekorder i Fremskrittspartiet nå. Den fremstår som noe i nærheten av en etnisk rensning, selv om vi (som det så vakkert heter) skal "hjelpe dem der de er". Det er en omskrivning av at vi kjøper oss fri fra alt. Vi sender dem litt penger hvis de lover å holde seg fandenivold unna. Da flyktningestrømmen var på sitt største, tok dagens regjering pengene fra bistandsbudsjettet for å dekke opp. Men da flyktningestrømmen ble redusert, "glemte" de å sende pengene tilbake - til, ja nettopp, der de ER. Vi gjør altså ikke plagsomt mye verken her eller der.

Mens helgen har senket seg over Norge og våren har tittet frem så smått, har John Helgheim gått søndagstur og tenkt på om det er noe fandenskap han kan lansere til uka, noe som vil øke fordommer og raseri og kanskje bidra til at meningsmålingene for partiet hans kan stige med 0,1%. Det ble den resirkulerte tanken om Festung Norwegen; den rene, utilslørte ondskap.

Listhaug eller Helgheim? Jeg sier med en omskrivning av salig Henrik Ibsen: "Den gamle var fæl, men den nye er verre". Kanskje Erna burde si i fra, dette er tross alt en representant for et regjeringsparti? Hun kunne jo for eksempel si at "jeg ville ikke ordlagt meg akkurat sånn"," skriver Ingebrigt Steen Jensen.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg?

Forbud mot ansiktsdekkende plagg?

Regjeringen vil forby ansiktsdekkende plagg i all undervisning. Forbudet vil gjelde i barnehagen og for både elever og ansatte i undervisning i skoler, folkehøyskoler, fagskoler, høyskoler og universitet og i introduksjonsprogrammet. - God og åpen kommunikasjon er en forutsetning for trygghet i barnehagen og god læring. Derfor innfører vi et forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehagen og for elever, studenter, nyankomne innvandrere og ansatte i undervisningssituasjoner, sier Høyres kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Oslo Høyre har en annen tilnærming:

«Et forbud mot et hodeplagg som en forholdsvis stor del av Oslos elever bruker, vil undergrave det viktige arbeidet vi som samfunn strever med å implementere, nemlig at Norges befolkning består av et vi, ikke et oss og et dem. Et forbud vil forsterke det skadelige en befolkningsmessig polarisering innebærer. Et forbud vil bidra til ytterligere skiller mellom kulturelle uttrykk, og forsterke opplevelsen av majoritet mot minoritet og at toleranse erstattes med makt. Det vil undergrave oss som et tolerant og inkluderende samfunn.

Høyre er prinsipielt tilhenger av ytringsfriheten, også der den gir seg uttrykk som en hijab. Vi er for elevens rett til å uttrykke sin beundring for en mor, søster, lærer eller tante, ved å bære en hijab. Vi respekterer elevens rett til klesmessig ytring og anerkjenner skolens rett og plikt til å veilede eleven til å ta av hijaben der den er til hinder for elevens frie liv og utfoldelse på skolen.»

Det gjaldt hijab, og jeg antar derfor at Oslo Høyre er enig i et forbud mot ansiktsdekkende plagg.

Regjeringen får støtte på lederplass i VG:

«Tenk deg at den som tar imot ungene i barnehagen ikke kan møte med et åpent smil. Eller om skoleeleven eller læreren ikke kan se ansiktsuttrykket til hverandre i undervisning. Det går selvsagt ikke an. Kommunikasjon er helt sentralt i lek, opplæring og omsorg. Tildekking med ansiktsslør, eller for den del finlandshette, skjuler mimikken. Det kan skape misforståelser og dårlig samhandling.»

Dette spørsmålet er det nok delte meninger om i de fleste partier, f.eks. i SV hvor Bård Vegar Solhjell vil ha forbud, mens Gulay Kutal er uenig i dette standpunktet. Universitet og høgskoler sier nei til nikabforbud. Selv er jeg genuint i tvil om hva som er riktig. Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Fra flukt til avfallshåndtering på norsk

Fra flukt til avfallshåndtering på norsk

De har flyktet fra Syria, Eritrea og Sudan. Nå imponerer de hos Renovasjonsetaten med avfallshåndtering på norsk.

- Veldig bra uttale!

På et møterom i tredje etg. på Haraldrudveien 20 sitter de - flere av Renovasjonsetaten-medarbeiderne som har måtte flykte fra sine hjemland. Hit kommer de én gang i uka og får en innføring i yrkesnorsk.

Gunnar Skjetne, norsklærer i YNO (Yrkesrettet norskopplæring) i NAV, foredrar i fellesprosjektet mellom Renovasjonsetaten og YNO i NAV, hvor en gruppe personer med ulik bakgrunn har fulltidspraksis ute i felten og får opplæring i norsk. Kursleder Skjetne tar utgangspunkt i Renovasjonsetatens materiale, som inneholder mange fagbegreper.

- Vi har tatt utgangspunkt i veilederen i sortering. Vi tar for oss ganske detaljerte beskrivelser av forskjellige materialer, hva man tar imot/ikke tar imot, og avfallsdisponering - hva som går hvor. Vi går også gjennom instrukser, regelverk og referater fra avdelingsmøter, forteller kurslederen.

Driftsavdelingen i etaten ser på det som viktig å gi arbeidstrening til personer med flyktningestatus. - Etter den store flyktningestrømmen ønsket Renovasjonsetaten å bidra. Vi er en stor aktør og har et betydelig samfunnsansvar, sier avdelingsdirektør Tormod Kisen i Renovasjonsetatens driftsavdeling.

- Samarbeidet med NAV har fungert veldig bra i fire måneder, og vi håper å være en aktør også i fortsettelsen når det gjelder å tilrettelegge for de som står litt utenfor arbeidslivet, sier Kisen.

Tilgang til utdanning og jobb er viktige elementer i integrering og inkludering av flyktninger og immigranter. Jobbtrening i form av språkopplæring kan gi et verdifullt bidrag i prosessen. Kurset går over 6 måneder, og kurslederen berømmer opplegget: - Det har gått kjempebra. Deltagerne har fått høy kompetanse innen avfallshåndtering på norsk.

Dette heier jeg på!

Plass til en flyktning på arbeidstrening?

Plass til en flyktning på arbeidstrening?

Bydel Ullern jobber bra med bosetting og integrering av flyktninger.

Målet med introduksjonsprogrammet er at flyktningene skal integreres. Samfunnet er tjent med at flyktningene kommer i lønnet arbeid og får en langvarig tilknytning til arbeidslivet.

Selv om bosettingstallene går ned, er det kontinuerlig behov for gode arbeidstreningsplasser for flyktninger. Det å ha et stort variert nettverk av arbeidsgivere i både privat og offentlig næring gjør at flyktninger får mer relevante og kvalitativt gode arbeidstreningsplasser. Da vil mulighetene for betalt arbeid trolig også øke.

Når man er ny i Norge er det mye som skal læres om det å være en arbeidsdeltager. Den beste måten å lære det på er ute på arbeidsplassen. Dette gjelder både språktrening og arbeidstrening. Språktrening er viktig i forhold til å lære norsk. Arbeidstreningen vil i større grad være et kvalifiserende løp, og siden flyktningene har like mange forskjellige interesser og kvalifikasjoner som andre, trenger de arbeidsgivere innen et bredt spekter av områder som kan gi læringsutbytte og relevant kvalifisering.

Derfor er kvaliteten og bredden på tilbudet så viktig. Både private og offentlige virksomheter må bidra til dette samfunnsansvaret.

Bydel Ullern søker nå etter arbeidstreningsplasser. Krav som stilles til arbeidsgivere som tar et ansvar, er at de følger opp med reel opplæring på arbeidsplassen. NAV tilrettelegger der det er behov, gir god oppfølging og har ansvar for å kalle inn partene til dialog slik at man oppnår de målene som er satt.

Denne gang gjaldt det bydel Ullern, men jeg er sikker på at de øvrige bydel har akkurat samme behov. Kan din arbeidsplass ta imot en flyktning på arbeidstrening? La oss mobilisere de gode krefter.

Ingebrigt Steen Jensen: Listhaug vet at hun sprer en løgn, men hun gjør det likevel

Ingebrigt Steen Jensen: Listhaug vet at hun sprer en løgn, men hun gjør det likevel

En tydelig Ingebrigt Steen Jensen:

"En retorisk analyse av sammensatt tekst: Sylvis bevisste valg av tittel og bilde på denne saken.

Min elskede underviser i videregående, der elevene med jevne mellomrom får i oppgave å skrive en "retorisk analyse av sammensatt tekst ", altså av tekst og bilde. Ofte handler det om reklame, her handler det om politisk reklame. Og det er særs interessant å se hvilke virkemidler Sylvi Listhaug (eller hennes alter ego Espen Teigen som skriver det meste under Listhaugs navn) her har valgt. Men først litt om saken. I Norge er det nedfelt ved lov at mennesker kun kan fratas pass og statsborgerskap av domstolene. Det er med på å sikre rettsstatens prinsipper; at regjeringer og politikere ikke skal kunne dømme og straffe, men at dette hører under rettsapparatet. Listhaug foreslår å endre slik at det ikke lenger skal trengs en rettslig vurdering av sakene. Påskuddet er at dette er farlige mennesker som må stanset umiddelbart. Listhaug skriver at hvis de får vite at de kan miste passet sitt, vil de nok tenke seg om to ganger før de begår terror. Sylvi er med andre ord kynisk og naiv på én gang. "Nei, vi trenger ikke rettstatens prinsipper i slike saker. Men jøss så fort de fæle terroristene blir redde hvis vi truer med å ta passet fra dem!"

Mange har reagert på dette forslaget. Kun regjeringspartiene Høyre og FrP synes det er en god ide å legge rettsstatens prinsipper på hylla, alle andre - Venstre, KrF, AP, SV, MDG, Senterpartiet - er mot. De ser at det står om umistelige verdier, nemlig at Norge er og skal forbli et rettsstat. Nå er det åpenbart ikke så nøye lenger. Og det er ikke hvem som helst som foreslår å bryte med rettssikkerheten, det er selve Justisministeren, hun som har som sin fremste oppgave å beskytte den.

Men det haster, innvender Listhaug. Bildet viser det med all tydelighet. Disse IS-krigerne er i Norge for å begå terror og må miste passet så de ombestemmer seg. Hensikten med billedvalget er åpenbar: Å skremme. Å skape frykt og uro for nasjonens og innbyggernes sikkerhet. Fy fader, er det sånne her i landet som vifter med norske pass og snart skal drepe blindt og for fote? Bildet er ikke tatt i Norge og kunne aldri vært tatt her, men det velges likevel, og med betydelig omhu.

Til bildet er det skrevet en heading - en overskrift. "AP mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet". Det er altså "AP som mener dette", ikke et samlet Storting med unntak av FrP og Høyre, ikke et flertall på Stortinget, ikke også borgerlige partier som Venstre og KrF. Hvordan ville headingen fungert hvis den begynte med "Et flertall på Stortinget mener", fremfor "AP mener"? Futtet ville blitt borte. I tillegg diktets det opp noe som heter "terroristenes rettigheter", enda noe slikt ikke finnes i norsk lovverk. Disse nøkkelordene i headingen har altså Listhaug diktet opp. Terroristenes oppdiktede rettigheter (rettighetene gjelder altså oss alle), settes opp som motsetning til "nasjonens sikkerhet", fordi AP påstås å mene at de er "viktigere". Dette er fri fantasi. Dette har AP aldri sagt, og selvsagt aldri ment. Ikke de andre opposisjonspartiene på Stortinget heller. Det vet Listhaug veldig godt. Hun vet at hun sprer en løgn, men hun gjør det likevel.

Vi har altså følgende foran oss: Et bilde som er fiktivt, som ikke er tatt i eller handler om Norge og ikke viser mennesker som er her. En overskrift som det ikke finnes dekning for overhodet. En angrep som rettes mot ett parti, når det er et flertall på seks partier som mener nøyaktig det samme. En sammenstilling av bilde og tekst som er egnet til å spre frykt, uro og hat, basert på en feilaktig påstand og en løgn. Slikt kan man jo oppleve noen ganger. Slikt kunne Listhaug ha diktet og villedet som kommunalpolitiker, PR-agent eller samfunnsdebattant, men hun er ikke dette lenger. Hun er Justisminister. Ansvarlig for at lov og rett følges. Ansvarlig for vår alles rettssikkerhet. Ansvarlig å skille sannhet fra løgn. Alt dette gir hun, unnskyld uttrykket, blanke fanden i, i denne famøse Facebookposten, som vil gå over i historien som et absolutt bunnmål," skriver Ingebrigt Steen Jensen.