Innvandrere, antirasisme

Marker Krystallnatta

https://www.ivarjohansen.no/images/stories/krystallnattaStort.png

I dag er det 9. november, som vil si at det er Krystallnattmarkering. Krystallnatta markeres for å minnes nazistenes overgrep mot jøder i Tyskland i 1938. Rundt 267 synagoger ble brent ned, over 7500 butikker ble vandalisert og rundt 200 jøder ble slått ihjel denne natta. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder sendt til konsentrasjonsleire. På morgenen dagen etter lå det knust glass overalt i gatene fra alle butikkene som hadde blitt ødelagt. Derav navnet Krystallnatta.

Vi må aldri glemme historien. Vi må bruke disse historiske hendelsene til å kjempe mot alle former for rasisme og nazistisk organisering.

I dag ser vi et Europa der høyreekstremisme og rasistiske grupperinger er på fremmarsj. Det er på tide å stå sammen mot denne tendensen. Minne oss selv på hva som kan skje når sånne grupperinger får for mye fotfeste i befolkninga. Og minne oss selv på hvorfor det er så viktig at vi hver dag tar kampen mot rasisme og fremmedhat, hvor enn vi befinner oss.

Jeg oppfordrer alle til å bli med på markeringer av Krystallnatta. Årets fakkeltog i Oslo går fra Youngstorget i morgen, søndag 10. november, med oppmøte klokka 17.00, til Nationaltheatret, hvor det blir appeller. Markeringen er lagt til søndag 10.  av hensyn til at 9. november i år faller på sabbaten / lørdag.

 

Krise i greske flyktningeleire

Krise i greske flyktningeleire

På denne tiden i fjor ropte mange organisasjoner et stort varsko om den kritiske situasjonen for mennesker på flukt i Hellas. Det ble satt frem krav om omfattende utbedringer innen 30 dager. Ellers ville leirene blir stengt.

Nå, ett år senere, er alt bare MYE, MYE verre! Det er dobbelt så mange mennesker i leirene på øyene som det var for ett år siden. Bare i Moria leir er det nå 15.000 mennesker og 1.100 av dem er barn som er helt alene på flukt. Bare inne i sonen der man egentlig skal plassere nyankomne, bor det nå 500 enslige barn. Og det er ikke plass til de hundrevis av nyankomne som kommer hver eneste dag. Leiren mangler det meste.

Dråpen i Havet jobber direkte inn i leirene med disse aller mest sårbare. De bidrar med helsepersonell og med tusenvis av tepper og soveposer så folk ikke skal fryse i hjel. De bidrar også med språkopplæring og mye annet. Det er en helt uvirkelig situasjon, som det er vanskelig å beskrive.

Ved slike kriser tar folk flest det sikkert for gitt at store organisasjoner som f.eks Røde Kors og andre er der for å bidra de også. Det er de ikke. Det er stort sett små organisasjoner du aldri før har hørt om, som holder folk i live. Som gir folk et håp og noe å gå til. Kan du bruke litt mindre på snop i dag? Alle dråper solidaritet er med på å gjøre en forskjell. Flyktningene i Hellas trenger vår hjelp NÅ!

Jeg utfordrer deg til via min Facebook-profil til å gi en gave til Dråpen i havet.

Solidaritetsforbryterne

Solidaritetsforbryterne

Folk som hjelper mennesker på flukt, blir i økende grad straffeforfulgt. Norge er blant verstingene, skriver Antirasistisk Senters Rune Berglund Steen.

"Denne uka står Arne Viste tiltalt for å ha gitt arbeid til et syttitalls såkalt «papirløse», det vil si utenlandske borgere som oppholder seg ulovlig i Norge, i hovedsak avviste asylsøkere. Vistes formål har vært å gi en grunnleggende mulighet til livsopphold og verdighet til en av landets mest utsatte grupper.

Viste har hele tiden vært åpen om hva han gjør. Han har også ønsket å få saken prøvd i rettsvesenet, med referanse til Grunnlovens § 110: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.» Hvis Viste likevel blir dømt, risikerer han både fengselsstraff og en betydelig bot, simpelthen for å ha opptrådt som et medmenneske. Skulle dette skje, vil Norge gå inn som en versting i internasjonale rapporter.

Ønsket om å straffeforfølge hjelpere har spredd seg mellom ulike land. Det som for noen få år siden ble betraktet som legitimt, anses nå som alvorlige kriminelle forhold. Samtidig er det viktig at europeiske domstoler ofte har vist tilbakeholdenhet, innenfor lovverkets rammer.

Spørsmålet er om land faktisk bør kriminalisere forhold hvor oppfatningene om hva som er rett og galt, er så flytende. Og spørsmålet er selvsagt om det noen gang er veien til et bedre samfunn å straffe personer som viser medmenneskelighet og barmhjertighet overfor sårbare grupper," skriver han blant annet  i Klassekampen i dag.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Enstemmig Oslo bystyre: Oslo skal være en rasismefri sone

Enstemmig Oslo bystyre: Oslo skal være en rasismefri sone

Et enstemmig bystyre (inkl. Fr.P.) vedtok i går kveld at "bystyret stadfester at Oslo skal være en rasismefri sone hvor mennesker av ulikt utseende og opphav sammen skal leve og bo i frihet fra diskriminering og med respekt for alles universelle menneskerettigheter."

Samtidig vedtok et tydelig flertall i bystyret (alle partier unntatt Fr.P.) at "bystyret har forståelse for bydelsutvalget i Gamle Oslo sin uttalelse i saken om at Tøyen Torg ikke er et egnet sted for å avholde arrangementer slik SIAN har søkt om og oppfordrer derfor bydel Gamle Oslo til å benytte seg av handlingsrommet redegjort for i Kommuneadvokatens notat."

Ordfører Marianne Borgen (SV) understreket at dette handler om Tøyen torg som et lite og kompakt torg, med mye barn og unge, og at et arrangement her kan by på store sikkerhetsmessige utfordringer.

Sporveisarbeiderne: Ingen rasister på vår arbeidsplass!

Sporveisarbeiderne: Ingen rasister på vår arbeidsplass!

De ansatte i Oslo Sporveier er klare:

"Oslo Sporveiers Arbeiderforening tar tydelig avstand fra rasistiske organisasjoner, partier og aksjoner. Vår bedrift har siden tidlig 70-tallet hatt en tradisjon for god inkludering av ansatte med en multikulturell bakgrunn og har en høy andel norske kollegaer som har røtter fra andre land og kulturer. Derfor reagerer vi kraftig på at bydelsdirektør Tore Olsen Pran nå har gitt tillatelse til å la en organisasjon som SIAN, som allerede er tiltalt for flere tilfeller av rasistiske og hatefulle ytringer, til å spre dette rasistiske budskapet foran våre kollegaer og naboer.  

SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge) har kunngjort at de den 28. september skal ha stand på Tøyen hvor de ønsker å spre sin rasistiske propaganda. Som kjent er Sporveiens hovedkontor lokalisert på Tøyen, og brordelen av førerne på t-banen, våre kollegaer i administrasjonen og billettkontrollen har sitt arbeidssted. Vi er en bedrift som har døgnkontinuerlig drift og har derfor medlemmer og kollegaer som til alle døgnets tider oppholder seg på Tøyen.  

Ikke minst er det uforståelig at en slik tillatelse er gitt med tanke på at Tøyen torg er et lite torg hvor både barn og eldre ferdes både morgen som kveld. Det er boliger i umiddelbar nærhet og biblioteker som barn gjennom hele uka benytter seg av. Og vi mener at SIAN som har tydelig vist agiterende holdninger ovenfor antirasister og meningsmotstandere, både i form av trusler og bruk av tåregass, vil kunne oppleves som svært skremmende og ubehagelig. Ikke kun for våre kollegaer, men også for lokalbefolkningen her på Tøyen.  

Oslo Sporveiers Arbeiderforening stiller seg bak anbefalingen fra Marianne Borgen, og ber bydelsdirektøren å umiddelbart trekke tillatelsen som er gitt til SIAN for å holde stand på vårt torg. For å ta hensyn til både beboere i området og ansatte i de nærliggende bedriftene. Vi syntes det er hårreisende at våre medlemmer og kollegaer skal måtte bli utsatt for rasisme på vei til og fra arbeid! 

Våre medlemmer skal ikke måtte bli utsatt for dette!"

Kommuneadvokaten har uttalt seg. Den viser et handlingsrom. De sikkerhetsmessige utfordringer er altfor store på en lite og kompakt torg som Tøyen. De kan ende i en katastrofe dersom mange hundre samtidig i panikk ønsker å forlate området.

Norge straffer en syk, avmagret fireåring fordi moren hans gjorde en stor feil

Norge straffer en syk, avmagret fireåring fordi moren hans gjorde en stor feil

Etter krigen ble de kalt tyskerunger, nå blir de kalt IS-barn. Til felles har de at de er uskyldige, men likevel blir behandlet som mindreverdige mennesker, sier Guri Waalen Borch. Les hennes artikkel:

"I Al-Hol-leiren i Syria befinner det seg en liten gutt på fire år som mange i Norge nå mener noe om. Det er nå omtrent 70 000 mennesker i leiren, de fleste av dem barn. Røde Kors’ lege og kirurg Kari Schrøder Hansen har fortalt Vårt Land om 46 graders varme og mange barn med diaré. Hun forteller at varmen tar liv. Det er mangel på mat, vann og helsehjelp.

Jeg har lest kommentarfelt, og mange som uttaler seg om gutten avslører at de gjør det uten kunnskap om hans og de andre norske barnas situasjon. De vet svært lite om moren til den lille gutten og hans lillesøster på to år, eller hvor alvorlig guttens sykdom er. De tror at Røde Kors eller annet medisinsk personell i leiren kan gi gutten den medisinske oppfølgingen han trenger. De har ikke fått med seg at han stadig går ned i vekt, trenger daglig oppfølging og tverrfaglig team. De vet ikke at Røde Kors ifølge NRK innstendig har bedt om at gutten skal hentes til Norge. De har kanskje heller ikke sett morens bønn om hjelp i et klipp på nrk.no, eller hørt hva hun har sagt om hvordan hun havnet i Syria og hvor mye hun angrer. De vet svært lite om hva hun har gjort, det vet ingen av oss.

Norske myndigheter derimot, vet hvor ille det er fatt med gutten, for de har ifølge NRK fått en sakkyndig vurdering fra professor og forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus, hvor han skriver at gutten bør få adekvat behandling umiddelbart. Noe annet vil være svært kritisk for hans videre utvikling dersom han har sykdommen cystisk fibrose. En lege i Syria vurderte i 2017 at han har denne sykdommen.

De fleste som skriver vet ikke at de kurdiske myndighetene som kontrollerer leiren ikke vil slippe barn ut derfra uten sine mødre. De vet eller bryr seg ikke om det flere psykologer påpeker, at det kan være direkte skadelig for et lite barn som allerede har hatt traumatiske opplevelser å skilles fra den personen som representerer deres eneste trygghet og forutsigbarhet: Barnets mor. «Å skille dem er verken tilrådelig eller mulig å forsvare ut fra et faglig ståsted», har professor og psykologspesialist Atle Dyregrov uttalt til Dagsavisen.

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup formulerer det slik i VG: "Det vi (..) vet, basert på omfattende psykologisk kunnskap og erfaring, er at barn som skilles fra sine omsorgsgivere i en krisesituasjon, settes i betydelig risiko. Barn kan bli traumatisert og utvikle en rekke vansker, særlig dersom barnet allerede er sårbart på grunn av tidligere belastninger. For noen av disse barna, er mor kanskje den eneste kilden til omsorg og beskyttelse de noensinne har kjent."

Noen tror også at fireåringen har en far som enda er i live, vet ikke at også han var norsk statsborger og at han nå er død.

Det er mange som mener mye de ikke vet noe om. Frps Jon Helgheim går spesielt langt påTwitter. Helgheim sier at han ofrer gutten for å unngå «innbyggerens død». Han hevder indirekte at noen i Norge vil dø om gutten, hans lillesøster på to år og deres bønnfallende mor hentes til Norge. Dette er ikke noe annet enn ekstreme spekulasjoner, og han snur virkeligheten på hodet. Hva er det vi vet? Vi vet at gutten er alvorlig syk, ikke får adekvat behandling, og at han kan dø.

Dersom norske myndigheter ikke løfter en finger for å hente dem hjem, kan norske myndigheter de facto få noens død på samvittigheten."

Monica Csango: Kan vi slippe å bli kalt «jødesvin» på statskanalen?

Monica Csango: Kan vi slippe å bli kalt «jødesvin» på statskanalen?

Det er 1.500 jøder i Norge, og som en av dem - Monica Csango - skriver i et åpent brev til NRKs toppsjef Thor Gjermund Eriksen: NRKs satireprogram Satiriks formidler jødehat og antisemittisme.

"Det er noe som plager meg i ferien, og det har du ansvaret for. Fordi antisemittismen tar ikke ferie. Finnes dessverre ikke høyt nok solfilter for å beskytte seg mot dette hatet. La meg forklare: Jeg ble igår gjort oppmerksom på at produksjonsselskapet «Norske grønnsakers» såkalte satire. Det spilles scrabble hvor en eldre rabbiner og en yngre mann møtes i et slag scrabble. Den unge bruker lang tid på å legge ut ordet og vi får se hva den yngre har fått utdelt. Han har lagt opp ordet «JØDESVIN». I tillegg til dette legger produksjonselskapet ut saken og oppfordrer til å tagge en jøde (senere fjernet)."

Og hun fortsetter:

"Jeg tror jeg må informere deg litt om hvordan det er å være jøde i Norge i disse dager. Jeg er overhodet ikke en av dem som lider, men de som gjør det holder munn. De tør ikke å ytre seg i offentligheten. Jeg skylder dem å fortelle hvordan de har det. Fordi:

Har du hørt om de som måtte ta barnet sitt ut av skolen og flytte til et annet land fordi barnet ble så trakassert på grunn av sin jødiske bakgrunn? De så ikke noen annen løsning enn å flytte hele familien til et annet land i Europa.

Har du hørt om de norske jødiske barna som ligger oppe om natten fordi de har mareritt om at noen skal komme å skyte dem i hodet? Ikke det?

Har du hørt om de norske jødiske barna som får tent fyrstikker foran seg i skolegården med følgende kommentar: «Sånn luktet det i gasskamrene! Synd de ikke tok familien din og."

Les hel Monica Csango sin tekst nedenfor.

Hvor langt unna må et barn som drukner være før du slutter å bry deg?

Hvor langt unna må et barn som drukner være før du slutter å bry deg?

Kristina Quintano har hjulpet flyktninger langs kysten av Malta i flere år. Nå reagerer hun på justisminister Jøran Kallmyrs flyktningutspill:

" Jeg kan fortelle deg hvordan døde barn lukter, men jeg ønsker at du skal få slippe å sovne til den lukten hver kveld. Jeg kan også fortelle deg at et dødt barn nesten ikke veier noen ting. En falsk redningsvest med et bevisstløst barn med armene og beina hengende ned langs siden som en tøydukke fylt av vann, veier nesten ikke noen ting. Sammenlignet med en voksen selvsagt. En livløs voksen mann med våte klær og en ryggsekk med sine siste eiendeler i livet festet på magen, og våte sko, med fingre som har låst seg i en klo-lignende stilling av døds-kramper mens han tviholder på en femåring som ikke lenger er der – de er dødstunge.

Men barna – lett. Man trenger bare en ledig arm for å løfte et dødt barn opp av vannet. En arm og enorme mengder styrke.

Hver gang jeg forsøker å beskrive lukten av døde barn blir jeg uvel. På et øyeblikk er jeg tilbake der, på stranden, ute på åpent hav, klissvåt og iskald, fylt av et annet menneskes oppkast og avføring, og med hendene og ansiktet innsmurt av olje og bensin og saltvann.

Hvem er det du mener skal plukke opp disse menneskene, som uansett er der, om ikke de frivillige, eller private om du vil, organisasjonene? Hvem skal redde barna som drukner, trekke de døde fostrene som henger ut av kvinnene og registrere alle de som ender på havets bunn?" skriver hun blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Flyktninger: Hvor går Norges nederste grense?

Flyktninger: Hvor går Norges nederste grense?

Erling Borgen skriver:

"Norge har en justisminister som sier han ikke vil redde flyktninger som er i ferd med å drukne. Han vil heller ikke hjelpe land der flyktningene har kommet i land. Hvor går den nedre grense for politisk og menneskelig forfall?

KrF sitter i den regjeringen som synes det er greit at fortvilte mennesker på flukt fra krigen drukner. Hvor er dere KrF?

Jøran Kallmyr og regjeringens politikk er i strid med flere internasjonale konvensjoner og lover.

Internasjonale Røde Kors utgir et eget magasin. I nummer 98 (2016) fra sidene 491 til 514 gjennomgås de internasjonale avtaler som gjelder for å redde mennesker til havs. ”War and security at sea”, heter artikkelen.

Nasjonenes plikt til å redde liv til havs, både i fredstid og i krigsområder er vedtatt i FNs havrettskonvensjon. Den er også fastsatt i en rekke internasjonale maritime lover, som for eksempel Convention for the Safety of Life at Sea.

Internasjonale Røde Kors sier også, at nasjonenes plikt til å redde folk til havs er slått fast i internasjonale menneskerettighets-lover.

Men alt dette gir Norge og deres Kallemyrer fullstendig blaffen i. Dette til tross for at Norge gjennom sine krigsoperasjoner i Afghanistan, Irak, Libya og Syria har vært med på å skape flyktningenes desperate verden."

En jævla sosialist

En jævla sosialist

I bystyret i går behandlet vi et Ap-forslag om lokal handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger, og jeg innledet innlegget mitt slik:

"Dette er et innlegg fra en «jævla sosialist», og jeg vet sannelig ikke om ordføreren mener dette hører til akseptabel språkbruk fra bystyrets talerstol.

«Det er bare å brette opp ermene, dundre ut og knuse disse jævla sosialistene.»  

Slik snakket Siv Jensen til FrPs landsmøte fra talerstolen. Og når en partileder og statsråd omtaler sine politikerkolleger slik, hvilke signaler gir det til menigfolk i gata? Hvilken veiledning gir det til hva som er akseptabelt språkbruk i det offentlige ordskifte?

Statsminister Erna Solberg sier ofte om sine statsråder: «det er ikke slik jeg ville ordlagt meg.» I stedet burde hun kanskje tatt et kurs med regjeringskollegaene for å sette noe grenser for akseptabel oppførsel, sa jeg blant annet.

(Og så fortsatte jeg å snakke om bl.a. Marian Hussein og Lan Marie Berg. Les nedenfor)

Få dem hjem!

Få dem hjem!

Ingebrigt Steen Jensen skriver:

"Regjeringen går ut av sitt gode skinn for å få hjem spionen/Kuréren Frode Berg og det er sikkert bra. Ingen sten skal være usnudd og det haster.

Det som åpenbart IKKE haster er å få hjem titalls norske barn av såkalte «IS-kvinner» som lever under fryktelige forhold i syriske flyktningeleirer.

Berg kan for alt jeg vet begått en alvorlig forbrytelse, mens de norske barna i Syria ikke har gjort annet enn å bli født. Få dem hjem, utenriksminister Eriksen og statsminister Solberg! Svenskene er i full gang, vi har åpenbart uendeligheter av tid.

Eller som FrPs Jon Helgheim så vakkert sa det: «Vi løfter ikke en finger for de norske kvinnene i Syria»."