Innvandrere, antirasisme

Fagbevegelsen er en av de viktigste kreftene mot høyreekstremisme

Fagbevegelsen er en av de viktigste kreftene mot høyreekstremisme

Fagforbundet Oslo tar kampen mot høyreekstremister og årsmøtet nylig vedtok blant annet dette:

"Nazistene og den ekstreme høyresida er på frammarsj i Europa.  Også her i Norge ser vi stadige forsøk fra den ekstreme høyresida på å markere seg. Den nazistiske Nordiske Motstandsbevegelsen (NMB) har, med god hjelp fra sin avdeling i Sverige, hatt flere markeringer i de siste åra. Seinest i Fredrikstad og Moss i 2018. De har imidlertid også funnet et fellesskap med rasistene i SIAN, FMI og andre ytterliggående organisasjoner noe demonstrasjonene før jul i 2018 viste.

I antall er disse grupperingene ingen trussel mot demokratiet. Imidlertid har høyreekstreme en historisk tradisjon for å velge ut enkelte grupper de angriper. I dag gjelder det muslimer, jøder, homofile og andre minoritetsgrupper. For de av oss som er mål for den ekstreme høyresidas fiendebilde er disse smågruppene en reell trussel.

Fagforbundet har som slagord solidaritet og samhold. Vi er derfor imot alle politiske ideer som bidrar til å splitte arbeiderklassen gjennom å sette folk opp mot hverandre på bakgrunn av hudfarge, religion eller seksuell legning. Vår oppgave i fagbevegelsen er å samle alle til kamp for felles interesser. I denne kampen tar vi sterk avstand fra de som forsøker å splitte oss.

Les hele uttalelsen nedenfor.

 

Innvandrere tok ikke jobbene til fattige nordmenn

Innvandrere tok ikke jobbene til fattige nordmenn

"En kartlegging av 1,1 millioner nordmenn viser at den historisk store innvandringen til Norge bidro til å presse fattige norskfødte ut av arbeidslivet,", slo rapporten «Immigrasjon og sosial mobilitet» fra Frischsenteret fast tidligere denne måneden. Men rapporten inneholder metodiske svakheter og medienes dekning av den var ukritisk, kontrer en gruppe forskere fra Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslomet.

De mener i hovedsak at «fortellingen om de mange i Norge som tjener på innvandring» er utelatt fra rapporten og at man må følge rekrutteringsprosesser fra jobbutlysning til endelig ansettelse dersom målet er å si noe om innvandrere og norskfødte på arbeidsmarkedet. De mener også at rapporten forklarer anti-innvandringsholdninger med at innvandrerne faktisk er her, noe de mener har «klare likhetstrekk med tilfeller der offeret gis skylden for overgrep».

"Det er selvsagt interessant å se på potensielle fordelingsvirkninger av økt innvandring, slik Frischsenteret har forsøkt å gjøre. Samtidig er det slik at innvandringen også har positive effekter på det absolutte sysselsettingsnivået, og her finnes det mye kunnskap som Aftenposten ikke tar i bruk. Den overordnede sysselsettingen i Norge ville sannsynligvis vært merkbart lavere uten økningen i innvandring siden midten av 2000-tallet, og viktige bransjer som helsesektor, transport, turisme, service og bygg ville hatt store problemer uten innvandret arbeidskraft.

Formuleringer som at innvandrere «tar» jobber eller «presser» folk ut av jobb er direkte uredelige. Aftenposten gir inntrykk av at det nå er påvist at høyere innvandring i etterkant av EU-utvidelsene har presset norskfødte ut av arbeidsmarkedet. Det er feil. For å si noe om det, måtte man ha undersøkt rekrutteringsprosesser, og aller helst fulgt disse prosessene fra den første utsilingen av kandidater, via jobbintervjuer, og til den endelige ansettelsesavgjørelsen (slik blant annet Fafo har gjort i en studie). Det er langt fra godt nok å se på endringer i sysselsettings- og lønnsstatistikk for ulike befolkningsgrupper over tid, slik Frischsenterets rapport gjør," skriver forskerne.

Mediene blir på sin side kritisert for spekulativ bildebruk (Aftenposten «fikk det til å se ut som om det er 2015-flyktningene som har ført til press på arbeidsmarkedet» og ikke arbeidsinnvandrere fra EU-land) og manglende kritiske spørsmål til rapporten.

100 flyktningar frå Lesvos til Bergen? 1000 til Norge?

100 flyktningar frå Lesvos til Bergen? 1000 til Norge?

Flott initiativ fra SV i Bergen bystyre, ved Oddny Miljeteig:

"I mars skal bystyret i Bergen fastsetja kor mange flyktningar vi skal ta imot til busetjing i vår by. Det er, for å seia det slik, ei putle-sak.  For no er det ikkje mange flyktningar og asylsøkjarar som slepper innom Noregs grenser. Nei, det er ikkje FRP i regjering som skræmer flyktningane vekk frå Noreg, sjølv om det kunne ha vore grunn god nok. Det er piggtrådgjerde og stengde grenser og innstramingar på alle vis sør i Europa som stengjer vegen mot nord.

Asyl- og flyktningepolitikk er nasjonal politikk. Likevel har Bergen bystyre blanda seg borti, gong etter gong, somme tider som ei humanismens fyrlykt. Lita, men likevel. No trengst det at Bergen på nytt går i bresjen for ein human flyktningepolitikk.  Vi må be om at regjeringa hentar hit 100 menneske frå Morialeiren/Lesvos attåt kvoten vi er bedne om, om nødvendig rett frå Lesvos til Bergen. Vi har plass. Vi har kompetanse. Vi har eit mottaksapparat som vil gjera jobben. Dessutan kan det vera ei god øving til seinare – når klimaet tuktar oss og flyktningar uansett vil koma.

Er dette eit asylpolitisk opprør? Gjerne det. Viss vi ikkje sprengjer taket for den usle norske flyktningepolitikken, då er vi med og kvitvaskar ein rå og inhuman politikk som eg slett ikkje vil vera ein del av," skriver Oddny Miljeteig bl.a. i Bergensavisa. Les hele hennes artikkel nedenfor.

Ut fra et slikt initiativ kunne regjeringen sagt: Norge tar 1.000. Vi i Oslo har tradisjon for å si ja til det Staten ber oss om, å spør gjerne om f.eks. 300..

Anstendighet

Anstendighet

"Den første utlendingen som kommer for nærme meg blir slått rett ned. Jeg knuser ansiktet hans fullstendig på 5 sekunder."

Folk som truer med rasistisk vold slipper ikke til på min blogg.

Alle innlegg jeg har på bloggen min har et kommentarfelt hvor folk kan legge inn kommentarer. Det kommer svært mange kommentarer, og i øyeblikket ligger det rundt 20.000 kommentarer ute. Det er bra. Men jeg har forhåndskontroll av kommentarene før de legges ut. Terskelen for å avvise er selvsagt svært høy, og politisk uenighet og meningsbrytninger er helt utmerket.

Men dem som måtte prøve seg med rasisme eller trussel om rasistisk vold kan bare spare seg bryet. Ikke en millimeter av slikt skal finnes på min blogg. Og for å illustrere innlegg som ikke slipper igjennom, her er to innlegg fra denne helga som selvsagt ikke slapp igjennom:

"Det kan godt være at 3-4 stykker faktisk er reele flyktinger, men det hjelper ikke så lenge de hater oss nordmenn og vår kultur.Prøv å forestill deg dette; du er en muslim og du har levd hele ditt liv etter strenge muslimske regler. Du har bestandig gjort nøyaktig som du har fått beskjed om. Og alt du har fått for det, er et ødelagt land, nød, krig og elendighet. Også kommer du til Skandinavia og du tror ikke det du ser. Skandinavia er full av vantro mennesker og de har det veldig bra! De har aldri gjort som allah befaler, men det har det bra! De blir ikke straffet. De er rike, de har mat, de har biler, de har trygghet, de har alt. Og hva har du? ingenting. Et helt liv har du brukt på å være en god muslim og du fikk ingenting annet enn problemer.

Selvfølgelig hater de oss. Vi er vantro og vi har det bra. Det er uakseptabelt for en muslim, det er feil. Det er muslimenen som skal ha det bra, ikke vi. Derfor går muslimer inn på Kiwi og setter en kniv i ryggen på folk de aldri har sett før. Og det kommmer til å skje igjen og igjen og igjen. Det kommer til å skje oftere og oftere helt til den dagen vi kaster dem ut for godt. Det finnes ingen middelvei, det er enten oss eller dem. Det er ikke mulig å leve i fred med muslimer fordi de vil ikke leve i fred med oss."

Og denne:

"Nå har jeg akkurat lest om nok en nordmann som fikk en kniv i ryggen i sitt eget land av ville dyr, men fortell meg mer om de stakkars trygdesnylterene.

Jeg var på Kiwi og handlet for noen dager siden. Og der inne møtte jeg en afrikaner. Jeg slapp han ikke ut av synet i ett øyeblikk, jeg holdt avstand og jeg holdt godt øye med han.

Slik har det blitt, jeg kan faan ikke gå inn på en matbutikk for å kjøpe et brød uten å frykte for livet mitt. I Norge, i mitt eget land!! Folk kommer hit for å få hjelp, vi hjelper dem også oppfører de seg som ekstremt voldelige rabies-infiserte dyr? Å nei du, den går ikke. Det finnes grenser for hva folk finner seg i. Og èn ting kan jeg love nå med engang, den første utlendingen som kommer for nærme meg, blir slått rett ned. Jeg knuser ansiktet hans fullstendig på 5 sekunder. Jeg tar ingen sjanser, jeg skal ikke ha en kniv i strupen bare fordi jeg ville kjøpe et brød."

Jeg har tipset Politiet, som får vurdere om denne fyren har behov for samtale med en politimann eller en psykiater.

Marthe Valle: Flyktningene på Lesvos bærer Europas anstendighet på sine skuldre

Marthe Valle: Flyktningene på Lesvos bærer Europas anstendighet på sine skuldre

Marthe Valle har jobbet i flyktningeleir på Lesvos i Hellas.

"Jeg er hjemme igjen. Hører min datter leke på kjøkkenet og alt er sånn som det pleier. Bortsett fra at alt er snudd på hodet. Alt inni meg er vrengt innsiden ut, og hjernen min sliter med overgangen fra Moria til Bergen. Blikkene slipper ikke taket. Menneskene slipper ikke taket. Bare fordi jeg har vært så heldig å bli født med dette røde passet fra Norge, så kan jeg forlate Moria og komme hjem til livet mitt der alt er fredelig og trygt.

I Moria finnes ingen muligheter for å skape et liv, bare overlevelse. Vi har vært vitne til en så inhuman og grovt uanstendig behandling av mennesker at det nesten ikke er til å fatte. Med piggtråd, gjerder, politi, næringsfattig mat, elendige sanitærforhold, manglende helsetilbud, falleferdige telt, vekslende tilgang på strøm, mangel på klær og soveposer i minusgrader, et mottaksapparat på grensen til sammenbrudd, og viktigst av alt, uvisshet om egen fremtid, skal mennesker på flukt skremmes fra å søke tilflukt i Europa. Men mennesker som opplever krig, vold, terror og utrygghet kommer ikke til å slutte å flykte, akkurat som vi hadde gjort hvis det var oss. Det eneste riktige å gjøre er å TA I MOT!! Ikke sitte her hjemme i all vår velstand å diskutere hva som skal prioriteres på statsbudsjettet. Hvis et menneskeliv er ukrenkelig, hvis menneskerettighetene betyr noe som helst, så må Norge gå foran og sette igang en evakuering av disse menneskene NÅ!

Vi har jobbet 10 dager på klinikken inne i Moria, og vi sitter igjen med så mange historier og vitnesbyrd at det er vanskelig å vite hvordan vi skal bære de på best mulig måte. Men det vi vet er at vi må fortelle. Fortelle om gutten vi fant inne i teltet for nyankomne, i en stank av urin og avføring, med bare en plate av papp å sove på. Han var registrert som voksen, glemt, og hadde bodd i dette teltet i åtte måneder. Da vi fikk samlet papirene hans og meldt fra, gikk det ikke lang tid før en lege kunne konkludere med at gutten var 16 år, kanskje 15. Han er i Moria alene, så ulidelig alene.

Fortelle om alle barna som ikke oppfører seg som barn, som ikke springer rundt og leker, som ikke smiler, og som hver eneste kveld må sovne i et iskaldt telt, og som blir syke av det.

Fortelle om alle sårskiftene på unge gutter som selvskader fordi de ikke holder ut.

Fortelle om voksne menn og kvinner som venter og venter og venter i uvisshet, og som har blikk helt uten håp. Jeg har aldri skammet meg så mye i mitt liv, på vegne av Norge og Europa.

Siste kvelden vi var på Lesvos var vi ute og spiste middag med tolkene våre. De er alle flyktninger, bor i Moria, og har alle sine egne rystende historier å fortelle. De jobber lange dager uten lønn, og gjør jobben vår mulig på en imponerende måte. De takket oss for vår innsats og jeg ble nesten fysisk kvalm. Det er de, flyktningene, som skal takkes og hylles for at de holder ut i denne uutholdelige situasjonen. De bærer Europas anstendighet på skuldrene sine, og det kan vi ikke sitte å se på lengre," skriver Marthe Valle.

Erling Borgen: Krystallnatten og Holocaust - Vi har alle et individuelt ansvar

Erling Borgen: Krystallnatten og Holocaust - Vi har alle et individuelt ansvar

En tydelig Erling Borgen:

"Krystallnatten 9. November 1938 skjedde midt i det kristne Europa. Vanlige og normale mennesker lot det skje. De grep ikke inn da nazistene angrep jødene. Mer enn 1400 synagoger og forsamlingshus ble rasert. Jødenes butikker og eiendeler ble rasert og stjålet. Flere hundre jøder ble drept – og 30 000 ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirene.

Holocaust; angrepet på jødene og utryddelsen av millioner er trolig det mest groteske angrepet på menneskeverdet og menneskerettighetene vi har opplevd i moderne tid. Europa kunne ha forhindret det, men vi lot det skje.

Også i Norge gikk såkalt gode borgere til angrep på jødene med fordømmende og negative karakteristikker og snakket om den jødiske trusselen. I Norge sa mange nordmenn de var glade for at grensene skulle stenges for jødiske flyktninger. Jødeutryddelsen i Norge under 2. Verdenskrig var nesten total.

Jeg minner om dette fordi de livene vi lever handler om valg. Hva du tenker, hvordan du reagerer, hva du gjør, hva du velger, det viser hva slags menneske du er og hva slags verdier du har. Som mor, som far, som akademiker, som general, som politiker, som journalist. Vi har alle et individuelt ansvar," sa Erling Borgen blant annet.

Les hele hans appell nedenfor.

Kampen mot flyktninger

Kampen mot flyktninger

I 2015 førte den tyske regjeringen en raus flyktningpolitikk midt i flyktningstrømmen det året. Angela Merkel står med ryggen mot veggen, nå som EU-landene ikke lenger vil løfte i flokk, skriver Dag Seierstad.  

"Hvis hun ikke kan tilby en avtale mellom EU-statene om hvordan asylsøkere skal fordeles, vil Italia enten slutte helt å slippe båtflyktninger i land – eller slutte å registrere dem slik at når strømmen av asylsøkere så velter nordover, vil Østerrike og Tyskland ikke vite hvilket land de skal returneres til. Dermed vil domino-effekten bli slik den ble da strømmen av flyktninger var på det største i 2015: Alle grenser mellom EU-land stenges. Da hjelper det ikke at Tyskland er det land i Europa som har flest naboland.  

EU-kommisjonen har også gått inn for at det opprettes såkalte «mottaksplattformer» i land utafor EU. Slike «plattformer» har til oppgave å «skille mellom økonomiske migranter og de som trenger internasjonal beskyttelse». Lykkes det, vil færre legge ut på livsfarlige reiser, er tankegangen.   Det sier mye om den politikken som EU-kommisjonen nå vil satse på, at en oppfordrer EU-regjeringer «med sterke band til tidligere kolonier» om å sette opp slike «plattformer». Hvor? I det som en gang var kolonier. Foreløpig har flere afrikanske land sagt et klart nei til slike opplegg på deres område.  

Dimitris Avramopoulos, ansvarlig for innvandring i EU-kommisjonen, gir seg ikke, men oppfordrer regjeringer med «privilegerte relasjoner» til tredjeland til å bruke sine «diplomatiske og økonomiske verktøy» for å få oppretta «mottaksplattformer»," skriver Dag Seirstad blant annet.  

Les hele artikkelen nedenfor.

Etter valget i Sverige: Et gedigent tankekors

Etter valget i Sverige: Et gedigent tankekors

Ingbrigt Steen Jensen setter ord på det:

"Sverige i dag:

Jo flere innvandrere som lever i ditt nærområde, jo færre stemmer Sverigedemokratene.

Jo færre innvandrere som bor i nærheten, jo flere stemmer på innvandringskritikerne.

Sverigedemokratene fikk under 10% av stemmene i Stockholm (der det som kjent er forferdelige svenske tilstander), men over 30% i deler av Sør-Sverige, der det knapt bor innvandrere.

Den samme effekten var tydelig i Norge i de første par årene etter "flyktningekrisen" i 2015. De lokalsamfunnene som fikk et asylmottak i nærheten, var først kritiske, men ble fort begeistret over sine nye naboer og lei seg da mottakene ble nedlagt.

Vi som knapt ser innvandrere i hverdagen, er de mest kritiske. Vi som aldri har hørt et bønnerop eller sett en kvinne i niqab, er mest ivrige på å forby dem.

Et gedigent tankekors."

Montebello: Ghetto på Oslos beste vestkant?

Montebello: Ghetto på Oslos beste vestkant

Oslo bystyre har vedtatt å ta i mot 50 flere flyktninger i år. Fr.P. sa nei.

Det er grunn til å merke seg første setning i finanskomiteens innstilling hvor det heter at komiteens flertall – alle partier unntatt Fr.P. – «mener det er svært positivt at Oslo kommune tar sin del av ansvaret for å bosette flyktninger.» Det som reelt sett står der er at selvsagt skal Oslo kommune ta imot de flyktninger den Fr.P-styrte Staten ber oss om.  Vi lever i en tid hvor flere enn noen gang flykter fra krig, tortur og forfølgelse og hvor Norge – som ofte skryter av å være et av verdens rikeste land – kunne tatt et større ansvar for å gi flyktninger en nødhavn.

Hver gang jeg er på vei til å besøke familie i Fredrikstad passerer jeg Råde i Østfold. Da blir jeg minnet på at Stat og kommuner har et betydelig mottaksapparat som nå står tomt – som her: et statlig asylmottak som kan huse inntil 1.000 flyktninger. I Oslo var kommunen godt i gang med et integreringsmottak på Ila, som den blågrå styrte Staten ikke lenger trengte, og stoppet bevilgningene. KS har på vegne av kommune-Norge sagt tydelig ifra at kommunene og Norge har et apparat til å ta imot betydelig flere flyktninger enn det vi gjør i dag. Og mer enn 1.500 av våre medmennesker har druknet i Middelhavet hittil i år, på flukt fra blant annet Libya – et land norske krigsfly bombet sønder og sammen for noen år siden og hvor samfunnsstrukturene raknet.

Fr.P. er svært fornøyd med at de har fått sine regjeringskolleger fra Høyre og Venstre med på at Norge skal ta et mindre internasjonalt ansvar for mennesker på flukt. Men hvordan mener Fr.P. at regjeringens politikk da skal gjennomføres? I regjeringen stemmer Fr.P. for at Norge skal ta imot et antall flyktninger, men mennesker bor i kommuner. Partileder Siv Jensen har oppfordret sine kommunepolitikere til i alle kommuner å si nei til å motta disse flyktningene. Og Fr.P-erne lokalt følger lojalt opp og stenger kommunegrensene. Dette er dobbeltkommunikasjon.

Oslo bør ikke ta imot en eneste flyktning til, sier Fr.P.  og begrunner dette i at «en ytterligere økning av fjernkulturelle vil gjøre integreringsarbeidet enda vanskeligere.» Jeg skal ikke dvele ved begrepet «fjernkulturelle.» Men det er dette med integrering. Hva er nå det? Vi kan vel kanskje si at de eneste steder vi i Oslo har noe som tilnærmet ligner på en ghetto er på beste Oslos vestkant, som Ullern og Vindern. For ikke å snakke om Montebello, hvor det stort sett er au-pair-ene som har en annen bakgrunn.  Hvite ghettoer.  Skoleelever og lokalmiljøer på vestkanten går glipp av mye med det Blenda-hvite samfunn.

Jeg synes nok å merke at med integrering tenker vi ofte at de andre bør bli som oss. Innordne seg norsk kultur, hva nå det er. Spise fårikål eller brunost, stå på ski, - og kanskje helgefylla. Kan hende integreringen likeså mye skal gå andre veien. At vi har mye å lære av våre nye landsmenn. Det fargerike fellesskap. For det er vel ikke slik som ei dame har sagt: Det er typisk norsk å være god.

Om rasisme og dørholding: Ekkokammereffekten

Om rasisme og dørholding: Ekkokammereffekten

Sporveisansatte Kenneth Bareksten reflekterer over Human Rights Service (HRS)  sin fotokampanje i fjor høst:  

"Dørholding er et stort problem på T-banens rutenett i dag. Ofte blir enkelte ruter svært forsinket til stor irritasjon fra både medpassasjerer og førere. Man må likevel spørre seg om handlingen kan trekkes ut i et videre perspektiv om samhold og integrering.  

Tøyen er et mikrokosmos. På torget finnes asiatisk wok og sushi, thailandske lunsjretter, en tyrkisk slakter, i tillegg til bibliotek, bokhandel, bakeri. Det er næring og ernæring i et symbiotisk forhold til hverandre. Nillu, han som tigger utenfor Tøyen T-banestasjon, har en interessant livshistorie. For å høre den må man sette av litt tid, kanskje ta en prat over en kaffekopp.  

Så hvordan har fotokampanjen virket? Intensjonen bak var å dokumentere spliden i det norske samfunn, der norske kjerneverdier befinner seg i en kulturkrig. Hvordan HRS og FrP velger å tolke både bilder og statistikk, er ikke godt å si, men det er vanskelig å måle effekten her på Tøyen. På T-banen i Oslo kan man daglig se innvandrere holde dørene til etniske nordmenn og omvendt, slik at de skal rekke å stige ombord. Muligens til stor irritasjon for førerne, men overført i et større perspektiv, også ganske gledelig. Dette vitner nemlig om det motsatte av profetiene til FrP og HRS," skriver Bareksten blant annet.  

Les hele hans tekst nedenfor.

Statsminister Erna Solberg: Har du respekt for rettssystemet i Norge?

Statsminister Erna Solberg: Har du respekt for rettssystemet i Norge?

Guri Waalen Borch spør:

"Statsminister Erna Solberg: Har du respekt for rettssystemet i Norgen? Da bør du gjøre noe. Nå.

Jeg spør fordi jeg vet om ei jente som har fått saken sin prøvd i retten tre ganger, helt opp til Høyesterett. Jeg trodde oppriktig at vi i Norge kan stole på at når en sak er prøvd i retten hele veien opp til toppen, vil resultatet tas til følge.Noen i Utlendingsnemnda har gjort graverende feil. Tre år og tre rettssaker har bevist dette. Hvor store feil får UNE lov til å begå mot andre mennesker uten at det får konsekvenser? Er UNE fritatt fra generell etikk og Norges lover? Jeg jobber med mennesker og er alltid redd for å gjøre feil som går ut over menneskers liv. Jeg tror de fleste av oss har respekt for at våre avgjørelser har konsekvenser, og prøver å handle etter dette prinsippet- spesielt når vi har makt over andres skjebner.

I dette tilfellet handler saken om et helt uskyldig barn som for tre år siden ble revet opp med røttene, vekk fra det gode, trygge og stabile livet hun hadde. Jeg har selv to barn på 7 og 9, og et tantebarn på 12. Det er nesten utenkelig at man kan utsette et barn for den psykiske terroren afghanske Farida Khurami har vært utsatt for. I dette tilfellet var utsendelsen basert på et vedtak som ifølge tre rettsinstanser altså er erklært ugyldig. Jeg har skjønt at det er dommen fra Lagmannsretten som skal gjøres gjeldende etter Høyesteretts avgjørelse. Jeg har lest dommen fra Lagmannsretten, og forstått at den typen tillatelse Farida hadde, ikke enkelt kan trekkes tilbake. Det vises blant annet til følgende paragraf (Utlendingslovens § 70): En utlending kan ikke utvises dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Vil du si at det er et forholdsmessig tiltak å sende en ni-åring fra Dokka til Afghanistan, statsminister Erna Solberg?

Jeg leser dommen fra Lagmannsretten, og siden jeg ikke er noen jurist, vet jeg ikke hvilke punkter jeg bør fremheve for deg. Kanskje du kan be en av dine rådgivere lese den? Den er nemlig veldig klar, ikke bare på § 70; dette er en grundig dom som slik jeg forstår den, gir familien medhold på alle punkter. Menneskelige feil har ført til enorme negative konsekvenser for Farida og familien. Hun er hazara og sjia-muslim, en særlig utsatt minoritetsgruppe i Afghanistan- en gruppe IS er spesielt ute etter å ramme. For å unngå å bli drept, har familien i disse tre årene holdt seg innendørs det meste av tiden. Farida får ikke skolegang utover den hennes lærer på Dokka gir henne over Skype. Hun er konstant redd. Hun har imidlertid hatt et håp- håp om at staten Norge følger rettens avgjørelser og lar henne komme tilbake.

Jeg spør meg: Hvorfor anket UNE Lagmannsrettens dom opp til Høyesterett? UNE har med dette latt Farida gå igjennom nok en berg- og dalbane av følelser som går på selve eksistensen, på selve muligheten til å leve som et barn. Bare for å frata henne den enorme gleden hun må ha følt da vedtaket om å frata henne oppholdstillatelsen nok en gang ble kjent ugyldig. For tredje gang. Har vi sett verre eksempel fra utlendingsmyndighetenes side på å leke med et barns liv, følelser og utvikling? Si meg, er Høyesterett bare en liten brikke i et spill, eller den øverste domstolen i Norge?

Jeg har en gang stilt meg det retoriske spørsmålet: Hvorfor må Farida lide mens Utlendingsnemnda går fri? Spørsmålet er ikke lenger retorisk. Det er klinkende konkret, og det går på selve integriteten til denne staten vi kaller Norge," skriver Guri Waalen Borch.