Innvandrere, antirasisme

De brysomme menneskene

De brysomme menneskeneTorsdag 30. juni ble de papirløse iranerne og etiopierne som hadde slått opp telt utenfor Oslo domkirke fjernet av politiet. Oslo domkirke brukte brannfare som argument for å begjære de papirløse flyktningene fjernet. Kirken forklarte i møte med flyktningene at teltene stod i veien gravemaskiner og at de var for nære kirkeveggene. Flyktningene flyttet teltene sine noen meter vekk fra kirken for ikke å være i veien, men ble fjernet av politiet igjen noen timer senere. Denne gangen sa innsatsleder i politiet at det ikke kunne "poppe opp teltleire midt i Oslo by".

Det er et faresignal for oss alle når regler og byråkrati glemmer menneskene. Når selv kirken setter brannreglement høyere enn medmenneskelighet er det på tide å rope et høyt varsko på vegne av hele vårt samfunns sjel. Kanskje er det slik at selv kirken har slukt regjeringens mantra om at vi må ha en streng asylpolitikk for å beskytte asylinstituttet. Mantraet burde falle på sin egen urimelighet. Det riktige for et demokrati tuftet på blant annet menneskerettigheter ville være å si at vi må ha en rettferdig asylpolitikk for å beskytte flyktningene, skriver dagens gjesteblogger Kari Helene Parapuoli, leder for Antirasistisk Senter blant annet.

KS hovedstyre: Uenighet om bosetting av flyktninger

KS hovedstyre: Uenighet om bosetting av flyktningerNår flyktninger har fått vedtak om opphold i Norge er det viktig at disse raskt kommer ut av statlige flyktningemottak og blir bosatt i en kommune. Målet er at alle skal være bosatt innen 6 måneder, og enslige mindreårige skal bosettes innen 3 måneder. Det har vært vanskelig å nå målene. I 2010 ble f.eks. kun 16 prosent av de enslige mindreårige bosatt innen målet på 3 måneder. Regjeringen vurderer å benytte tvang overfor kommuner som vegrer seg.

Denne særs alvorlige situasjonen drøftet vi i KS sitt hovedstyre i går. Jeg inntok et annet standpunkt enn hovedstyrets flertall: Jeg foreslo at KS skal innta en offensiv holdning: "KS påtar seg innenfor rammen av en fylkesvis bosettingsanmodning fra "Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting av flyktninger" å være behjelpelig - gjennom KS sine fylkesledd - til at kommunene i hvert fylke samlet sett blir enige om fordelingen på den respektive kommune, slik at de nasjonale behov imøtekommes." 

Dette forslaget ble jeg stående alene om, i det hovedstyrets øvrige medlemmer (A, H, Fr.P, V, Sp, Kr.F og KS Bedrift) vedtok at "KS er i mot en endring av bosettingsmodellen som inneholder bruk av tvang. KS mener at introduksjon av tvang vil kunne øke konfliktnivået lokalt, og svekke integreringsarbeidet i kommunene."

Les i Kommunal Rapport
Les mer nedenfor.

Maria må få bli!

Maria må få bliMed god grunn er vi alle indignert over politiets pågripelse av Maria Amelie (25) i går kveld etter at hun fikk avslag på sin søknad om å få asyl-saken sin vurdert på nytt. Det var en totalt unødvendig maktdemonstrasjon av politiet å pågripe henne med 8 mann på Nansenskolen i Nansenåret. Nansen var kjent for sitt arbeid for flyktninger verden over, og  for russere spesielt.

Saken til Maria synliggjør behovet for å finne en ordning for at papirløse innvandrere som har vært lenge i Norge skal få avklart sin situasjon.

Jeg oppfordrer alle til å delta i markeringer og kreve endringer av norsk flyktninge- og asylpolitikk, og sende mailer og SMS-er til de aktuelle politikere på Stortinget og i regjering.
Meld deg inn i Facebook-gruppa Sett Amalie fri.

Se nærmere begrunnelser under.

Tøyen skole: Satser på morsmål - skårer høyt

Tøyen skole: Satser på morsmål - skårer høyt"Best blant skoler i indre by!" melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing og regning i 2010, en skole hvor bare 10 - 15 av elevene har etnisk norsk bakgrunn. Resultater fra både nasjonale prøver og kartleggingsprøver viser at elevene skårer omtrent midt på treet sammenlignet med snittet i Oslo, og vesentlig over naboskolene i Oslo indre øst.

Rektor Tor A. Helgesen forteller at skolen har satset bevisst på å rekruttere lærere med utdanning fra landene de største språkgruppene tilhører. Da rektor Helgesen begynte i stillingen i 1996 var det tre tospråklige lærere på skolen og ingen av dem hadde godkjent pedagogisk utdanning. I dag er halvparten av de 36 lærerne ved Tøyen skole to- eller flerspråklige lærere, og alle har godkjent pedagogisk kompetanse fra universitet eller høyskole.

Les mer i bladet I skolen

Byrådet teller minoritetselever: Gir galt inntrykk av fakta

Byrådet teller minroritetselever: Gir galt inntrykk av faktaByrådet oppgir i flere sammenhenger, sist i planen "Forsterket innsats på skoler med høy andel minoritetselever", at det er 40 pst. elever med minoritetsbakgrunn i Osloskolen. Dette baserer seg på innskrivingsskjemaene, og tar med også alle dem som har en av foreldrene med et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk og svensk. 

Byrådets måte å telle på gir inntrykk av en større andel ”minoritetsspråklige” i Oslo-skolen enn det faktisk er. Det gjør bildet mer ”dramatisk” for noen og bidrar til at ”problemene” overdrives, også når kommunen selv ønsker å framheve hvor gode resultatene er, sett i forhold til utgangspunktet. Det er nok av pedagogiske og sosiale utfordringer i skolene i Oslo, men ingen er tjent med overdrivelser. Ikke minst fordi oppfatninger av skolesituasjonen er viktig for at en del barnefamilier flytter fra enkelte deler av Oslo. Byrådets egne tallmessige overdrivelser kan derfor forsterke de segregeringstendensene alle er enige om at er uheldige.

Les mer under

Carl I Hagen: Oslo fortjener bedre

Carl I Hagen: Oslo fortjener bedreCarl I. Hagen frir uhemmet til innvandringskritiske velgere. Det er blitt for mange innvandrere i Oslo. Folk kjenner seg ikke igjen, og det er utrivelig i mange bydeler, får vi høre.

Der han velger stigmatisering, velger vi integrering. Der han bare ser problemer, ser vi en spennende internasjonal by med mange muligheter.Carl I. Hagen kan muligens bli en god ordfører for den velstående, hvite delen av vestkanten. Men flertallet av Oslos befolkning er fargerik og bosatt i øst. Vi fortjener bedre!, skriver Per Østvold bl.a. i Dagsavisen.

Asylaksjonen. En mail fra et SV-medlem

Asylaksjonen. En mail fra et SV-medlemJeg får mange mail, og en av dagens mailer er fra Linn som bl.a. skriver:

"Hei Ivar, du som alltid står på og sikkert har et godt nettverk i partiet. Nå må vi ta noen grep i forhold til gårsdagens asylaksjon. Hva i all verden er det som skjer?

Jeg vet dette er justisministerens bord men herregud - her må man bruke de kontakter man har. Gårsagens asylaksjon tok helt fra meg nattesøvnen. Hva slags land er vi som river 5-åringer ut av senga midt på natten og setter dem på en buss med halve familien? Jeg ser ned på min egen femåring og klarer knapt puste.

Barn som har bodd her lenge og blitt en del av et lokalsamfunn bør ikke rives løs derfra og sendes til en uviss skjebne bare fordi man ønsker å sende et signal til potensielle asylsøkere. Mennesker skal aldri brukes som middel, sa Kant, og det er jo en filosofi vi burde lytte til. "

Jeg skjønner - og deler - fortvilelsen.
Dette er ikke den asylpolitikken SV står for. Her trengs det er bred mobilisering, både av fagfolk og oss mange som ønsker at et av verdens rikeste lønn skal ha en human og raus asylpolitikk overfor dem som flykter fra krig og forfølgelse.

Tar veldig gjerne i mot kloke innspill og synspunkter under.

Dugnadsglade innvandrere

Dugnadsglade innvandrereNy rapport knuser myter: Innvandrere skyr ikke dugnad. De sjauer, rydder, kjører og steker like mange vafler som etniske nordmenn.

Selv om minoriteter med bakgrunn i Asia eller Afrika er sterkt underrepresentert blant organisasjonsmedlemmer, deltar hele 36 prosent i frivillig arbeid i løpet av et år. Denne andelen er så høy at Norge fortsatt ville vært i verdenstoppen i frivillighet, om dette var hele befolkningen.

Les mer om rapporten
Les selve rapporten (pdf)

Funksjonshemmede innvandrere: Får ikke tilstrekkelig helsehjelp

Funksjonshemmede innvandrere: Får trolig ikke tilstrekkelig helsehjelpRådet for funksjonshemmede er bekymret for at funksjonshemmede med innvandrerbakgrunn ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Brukerorganisasjoner rapporterer at personer med innvandrerbakgrunn synes det er vanskelig å benytte seg av helsetjenester grunnet språkproblemer, manglende informasjonsmateriell og manglende kunnskap om hvordan systemet fungerer. En stor andel av helsearbeidere bruker ikke tolk, selv om de vet at brukerens/pasientens norskkunnskaper er mangelfulle. Pårørende til personer med psykiske lidelser oppsøker sjeldent hjelp.

I en henvendelse til Bystyrets helse- og sosialkomite ber Rådet for funksjonshemmede om at det holdes en høring om saken, og SVs Marianne Borgen har varslet at hun vil ta et slikt initiativ.

Integreringen går bedre enn du tror

Integreringen går bedre enn du trorFlertallet av barn til innvandrerne som kom til Norge på 1970- og 80-tallet er under 20 år, men i løpet av det siste tiåret har de første kullene tatt steget ut i arbeidslivet. Tross medienes stadige problemorientering, tegner ny forskning i hovedsak et bilde av vellykket integrering blant etterkommere av innvandrere i Oslo, skriver Are Skeie Hermansen.

Les artikkelen under
Les hele hans masteroppgave