Innvandrere, antirasisme

Tar innvandrere fokuset fra levekår?

Tar innvandrere fokuset fra levekår?Er bussing av skoleelever med minoritetsbakgrunn løsningen på de utfordringene som finnes på Oslos østkant? Er innvandrere problemet?

Bydel Grorud har kartlagt innvandrerbefolkningens levekår i bydelen. Det viser seg at det er flere fellestrekk mellom innvandrere og etniske nordmenn enn det mange tror. For å bedre levekårene i bydelen må fokuset tas bort fra etnisitet og tiltak rettes inn mot grupper med svake levekår, uavhengig av etnisitet, skriver bydelsdirektør Helge Jagmann i bydel Grorud.

Har delt Oslo i to

Har delt Oslo i toOslos politikere har skylden for ghettoene i byen.
Bydeler i indre øst er bevisst gjort populære blant ressurssterke.
Billigere boliger kunne ha vernet folk med lav inntekt fra å fortrenges eller stenges ute, skriver Tone Huse, forfatter og samfunnsgeograf.

Hva mener du?

Fra naboskepsis til gatefest på asylmottak

Fra naboskepsis til gatefest på asylmottakFlotte nyheter fra min fødeby: Folk i Solheimsveien i Fredrikstad var skeptiske da 30 asylsøkere skulle flytte inn i nabolaget. Seks måneder senere feirer de godt naboskap med festmat og dans.

- Jeg regnet med at vi ville få store problemer når dere flyttet inn, sa Thor Bratli (78). Han reiste seg opp foran sine naboer, beboerne på Norsk Folkehjelp Veumalléens desentraliserte mottak, og holdt en liten tale før maten. - Men sånn ble det ikke. Vi ble venner. Jeg synes det er godt å være med dere. Vi er på denne jorda sammen og kjærligheten binder oss sammen. Takk for at dere kom, fortsatte han.

De 30 asylsøkerne fra Somalia, Tsjetsjenia, Syria, Irak, Palestina, Kurdistan og Kosovo klappet høyt.

Les mer

Inkludering og etniske minoriteter: Et tredje standpunkt; Ulik bakgrunn - felles framtid

Inkludering og etniske minoriteter: Et tredje standpunkt; Ulik bakgrunn - felles framtidI SVs landsstyre skal vi 6. og 7. juni vedta om omfattende uttalelse om inkludering og integrering av etniske minoriter. Dette kan bli en spennende og litt banebrytende uttalelse basert på, som det heter i forslaget:

"SVs mål er et solidarisk og inkluderende samfunn, der alle har like muligheter og frihet til å leve sine liv slik de selv ønsker uansett tro, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Mangfold er en styrke, ikke en kilde til splittelse. Et flerkulturelt mangfold gjør det norske samfunnet rikere på kunnskap, kulturuttrykk, meninger og livssyn.  

To motstridende syn har dominert integreringsdebatten. På den ene siden de som mener at minoritetene skal bli mest mulig like majoriteten og dermed må gi slipp på sin identitet. Og på motsatt side standpunktet om at forskjellige kulturer i et samfunn skal dyrke hvert sitt særpreg og ha sine egne verdier og levemåter, også når disse går på bekostning av grunnleggende fellesverdier. SV arbeider for et tredje standpunkt i integreringspolitikken.

Det tredje standpunkt handler om å insistere på at vi skal være én nasjon med et sett av felles ufravikelige verdier. Norge skal være et land med rom for religiøst og kulturelt mangfold. Samtidig skal vi være kompromissløse på verdier som demokrati, likestilling og sosial utjevning. SV vil alltid stå på barrikadene for disse verdiene, også når de kommer i konflikt med religion, kultur eller tradisjoner. Dette er verdier som må gjelde og respekteres av alle."

Les forslaget til uttalelse (Word-dokument), og gi gjerne innspill til hva du mener.

Innvandrerungdom: - Klart vi skal studere

Innvandrerungdom: - Klart vi skal studereHalvparten av barna til innvandrerforeldre går rett over til høyere utdannelse etter videregående. For russe-jentene Iba, Maria og Sehrish er det uaktuelt å gi seg etter 13 år på skolebenken. – Jeg skal bli siviløkonom, og skal begynne på BI til høsten. Høyere utdannelse er viktig for meg, sier Sehrish Shirazi (19) til Aftenposten. – Vi to skal studere økonomi og markedsføring, røper Iba Wasty (18) og Maria Iqbal (19).

En av fire som fullførte videregående skole i 2008, gikk rett over til høyere utdannelse. Ser man bare på minoritetselever som er født i Norge, begynte halvparten av de norskfødte elevene med minoritetsbakgrunn på høyere utdannelse, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Også andelen elever med minoritetsbakgrunn som starter på videregående, har økt fra 82 prosent i 2000 til 89 prosent i 2008. Hver tredje elev på videregående i Oslo har nå minoritetsbakgrunn. Samtidig har andelen som tar høyere utdannelse økt fra år til år. Barna til innvandrerforeldre har faktisk gått forbi etniske nordmenn når det gjelder andelen på høyere utdannelse. Og jentene er overrepresentert i nesten alle grupper.

Les mer i Aftenposten

Introduksjonsprogrammet: Hva er det med Oslo?

Hva er det med Oslo?Spørsmålet stilles av FAFOs forskningsleder Hanne Kavli i notatet "Hva er det med Oslo? Fra måling av resultater til måling av kvalitet."

Oslo hadde i 2009 drøyt 200 flyktninger og innvandrere med rett og plikt til introduksjonsprogram, men til tross for å være den største kommunen i landet også på dette området, presterer Oslo under gjennomsnittet med hensyn til deltakernes overgang til arbeid og/eller utdanning. I dette notatet ser Kavli på hvilke registereringsrutiner Oslo kommune har for å følge deltakerne i introduksjonsorogrammet og deres resultater.

Les notatet og skriv gjerne egne synspunkter og erfaringer.

Men for at det ikke skal være noen tvil:  Iintegreringen går relativt bra i Norge - også i Oslo - i forhold til andre land som det er rimelig å sammenlikne seg med. Statsråd Audun Lysbakken dokumenterte dette i en bred gjennomgang av integreringspolitikken forleden. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser klart at integreringen går bedre jo lenger en folkegruppe har vært i landet, selv  om det naturligvis er variasjoner.

Les notatet
Les/hør statsråd Audun Lysbakken

Bydel Grorud: Fakta om innvandrere, levekår og integrering

Bydel Grorud: Fakta om innvandrere, levekår og integreringDet verserer mange myter om innvandrere og integrering. Nær 40 prosent av innbyggerne i bydel Grorud er selv  innvanderere eller født i Norge av foreldre som er innvandret. I de yngste aldersgruppene har et flertall av innbyggerne innvandrerbakgrunn. 

Bydelens ledelse ønsker å avlive noen av mytene, samt ta viktige steg videre i debatten. Bydelen har derfor lagt på bordet heftet "Fakta om innvandrere, levekår og integrering". En stadig mer mangfoldig befolkning utløser behov for debatt og idémyldring om hva som skal til for å sikre et inkluderende lokalmiljø og gode levekår for alle. Det er viktig at kunnskap om bydelens innvandrere ligger til grunn for en slik lokal debatt. Når politikkutviklingen baseres på kunnskap øker muligheten for at tiltak som iverksettes er treffsikre og resulterer i bedre integrering. 

La meg ta et faktum fra heftet: det er en  myte at det er en sammenheng mellom andelen minoritetselever og en skoles resultater på de nasjonale prøvene. Ved Ammerud skole er 68 % av barna minoritetsspråklige, og skolen er best i byen hva gjelder de nasjonale prøvene i lesing for femte trinn, mens Tiurleiken, som er skolen med desidert flest minoriitetsspråklige elever i bydelen har nest best resultater i lesing for femte.

Les heftet og bli klok (pdf - hvis problemer: last ned til egen maskin, og hent det opp derfra)
Les intervju med bydelsdirektøren

Flyktninger: Tar Oslo sitt ansvar?

Flyktninger: Er Oslo den åpne og inkluderende by?Er Oslo den åpne og inkluderende by som man gjerne velger å omtale seg som i de vakre festtaler? Jeg har sendt fram dette spørsmålet som Byrådet skal besvare overfor bystyret:

"Dagsavisen skrev 28. desember 2009 en sak om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som venter på å bli bosatt i kommunene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, opplyser at 450 barn som er innvilget opphold i Norge, venter på å bli bosatt. Det er også et stort behov for å få bosatt øvrige flyktninger. 

På denne bakgrunn bes byrådet svare på følgende:  

1.  Tok Oslo i 2009 i mot det antall flyktninger som ble vedtatt i bystyret? 

2.   IMDI sendte i høst en oppfordring til 300 av landets kommune om å bosette flere, som et engangstiltak. Er Oslo av de kommuner som har fått en slik anmodning? Hvis ja, hva har kommunen svart?"

Les artikkelen i Dagsavisen

Hvordan ta innvandringsdebatten?

Hvordan?Hvordan skal vi forholde oss til en debatt som i stor grad foregår på Frps premisser? Hvordan setter vi dagsorden i innvandrings- og inkluderingsspørsmål? Her er Gulay Kutals PowerPoints for hennes innledning i SVs landsstyre søndag.

Les PowerPoint (hvis problemer, høyreklikk og last ned til egen maskin)

OXLO-prisen 2009 til Bydel Alna

OXLO-prisen 2009 til Bydel AlnaOXLO-prisen 2009 er tildelt Bydel Alna for den innsatsen bydelen gjør for å skape en romslig, inkluderende og åpen by, fri for fordommer og rasisme. Bydel Alna har blitt en virksomhet som arbeider systematisk for et likeverdig og tilpasset tilbud til alle sine brukere i tråd med OXLOs verdidokument.

I begrunnelsen for pristildelingen heter det: "Brukermedvirkning, dialog og det å bruke lokale ressurser er viktig i bydelenst arbeid. Bydel Alna har et bredt spekter av tilbud som er rettet både mot barn, unge og voksne. Flere tilbud er et resultat av samarbeid mellom innvandrerorganisasjoner og bydelen. Behovskartlegging og lydhørhet for behov blant beboerne i bydelen har ført til flere tilpassete tilbud. Bydelen har skapt mange møteplasser på tvers av etnisitet for sine innbyggere, møteplasser som igjen har ført til etablering av nye grupper og frivillig innsats. Bydel Alna skaper gjennom sitt flerkulturelle perspektiv og virke bro mellom minoritet og majoritet. "

Les mer om OXLO
Les mer om tildelingen her
 

Islam krever lovlydighet

Islam krever lovlydighetDet er gode grunner til å være kritisk til en utvidelse av religionens rolle i samfunnet. Islams syn på kvinner er ett eksempel. At rasjonelle argumenter i en offentlig debatt må vike for «tro» er et annet. Likevel, uansett hva man ellers måtte mene om religion generelt og islam spesielt: Unge muslimske menns kriminalitet i Norge har lite å gjøre med deres religion. Islam er ikke en drivkraft til kriminalitet, men en inspirasjon til å leve lovlydig, skriver Sveinung Sandberg i en kronikk i Aftenposten.

Les mer