Innvandrere, antirasisme

Byrådet teller minoritetselever: Gir galt inntrykk av fakta

Byrådet teller minroritetselever: Gir galt inntrykk av faktaByrådet oppgir i flere sammenhenger, sist i planen "Forsterket innsats på skoler med høy andel minoritetselever", at det er 40 pst. elever med minoritetsbakgrunn i Osloskolen. Dette baserer seg på innskrivingsskjemaene, og tar med også alle dem som har en av foreldrene med et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk og svensk. 

Byrådets måte å telle på gir inntrykk av en større andel ”minoritetsspråklige” i Oslo-skolen enn det faktisk er. Det gjør bildet mer ”dramatisk” for noen og bidrar til at ”problemene” overdrives, også når kommunen selv ønsker å framheve hvor gode resultatene er, sett i forhold til utgangspunktet. Det er nok av pedagogiske og sosiale utfordringer i skolene i Oslo, men ingen er tjent med overdrivelser. Ikke minst fordi oppfatninger av skolesituasjonen er viktig for at en del barnefamilier flytter fra enkelte deler av Oslo. Byrådets egne tallmessige overdrivelser kan derfor forsterke de segregeringstendensene alle er enige om at er uheldige.

Les mer under

Carl I Hagen: Oslo fortjener bedre

Carl I Hagen: Oslo fortjener bedreCarl I. Hagen frir uhemmet til innvandringskritiske velgere. Det er blitt for mange innvandrere i Oslo. Folk kjenner seg ikke igjen, og det er utrivelig i mange bydeler, får vi høre.

Der han velger stigmatisering, velger vi integrering. Der han bare ser problemer, ser vi en spennende internasjonal by med mange muligheter.Carl I. Hagen kan muligens bli en god ordfører for den velstående, hvite delen av vestkanten. Men flertallet av Oslos befolkning er fargerik og bosatt i øst. Vi fortjener bedre!, skriver Per Østvold bl.a. i Dagsavisen.

Asylaksjonen. En mail fra et SV-medlem

Asylaksjonen. En mail fra et SV-medlemJeg får mange mail, og en av dagens mailer er fra Linn som bl.a. skriver:

"Hei Ivar, du som alltid står på og sikkert har et godt nettverk i partiet. Nå må vi ta noen grep i forhold til gårsdagens asylaksjon. Hva i all verden er det som skjer?

Jeg vet dette er justisministerens bord men herregud - her må man bruke de kontakter man har. Gårsagens asylaksjon tok helt fra meg nattesøvnen. Hva slags land er vi som river 5-åringer ut av senga midt på natten og setter dem på en buss med halve familien? Jeg ser ned på min egen femåring og klarer knapt puste.

Barn som har bodd her lenge og blitt en del av et lokalsamfunn bør ikke rives løs derfra og sendes til en uviss skjebne bare fordi man ønsker å sende et signal til potensielle asylsøkere. Mennesker skal aldri brukes som middel, sa Kant, og det er jo en filosofi vi burde lytte til. "

Jeg skjønner - og deler - fortvilelsen.
Dette er ikke den asylpolitikken SV står for. Her trengs det er bred mobilisering, både av fagfolk og oss mange som ønsker at et av verdens rikeste lønn skal ha en human og raus asylpolitikk overfor dem som flykter fra krig og forfølgelse.

Tar veldig gjerne i mot kloke innspill og synspunkter under.

Dugnadsglade innvandrere

Dugnadsglade innvandrereNy rapport knuser myter: Innvandrere skyr ikke dugnad. De sjauer, rydder, kjører og steker like mange vafler som etniske nordmenn.

Selv om minoriteter med bakgrunn i Asia eller Afrika er sterkt underrepresentert blant organisasjonsmedlemmer, deltar hele 36 prosent i frivillig arbeid i løpet av et år. Denne andelen er så høy at Norge fortsatt ville vært i verdenstoppen i frivillighet, om dette var hele befolkningen.

Les mer om rapporten
Les selve rapporten (pdf)

Funksjonshemmede innvandrere: Får ikke tilstrekkelig helsehjelp

Funksjonshemmede innvandrere: Får trolig ikke tilstrekkelig helsehjelpRådet for funksjonshemmede er bekymret for at funksjonshemmede med innvandrerbakgrunn ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Brukerorganisasjoner rapporterer at personer med innvandrerbakgrunn synes det er vanskelig å benytte seg av helsetjenester grunnet språkproblemer, manglende informasjonsmateriell og manglende kunnskap om hvordan systemet fungerer. En stor andel av helsearbeidere bruker ikke tolk, selv om de vet at brukerens/pasientens norskkunnskaper er mangelfulle. Pårørende til personer med psykiske lidelser oppsøker sjeldent hjelp.

I en henvendelse til Bystyrets helse- og sosialkomite ber Rådet for funksjonshemmede om at det holdes en høring om saken, og SVs Marianne Borgen har varslet at hun vil ta et slikt initiativ.

Integreringen går bedre enn du tror

Integreringen går bedre enn du trorFlertallet av barn til innvandrerne som kom til Norge på 1970- og 80-tallet er under 20 år, men i løpet av det siste tiåret har de første kullene tatt steget ut i arbeidslivet. Tross medienes stadige problemorientering, tegner ny forskning i hovedsak et bilde av vellykket integrering blant etterkommere av innvandrere i Oslo, skriver Are Skeie Hermansen.

Les artikkelen under
Les hele hans masteroppgave

Tar innvandrere fokuset fra levekår?

Tar innvandrere fokuset fra levekår?Er bussing av skoleelever med minoritetsbakgrunn løsningen på de utfordringene som finnes på Oslos østkant? Er innvandrere problemet?

Bydel Grorud har kartlagt innvandrerbefolkningens levekår i bydelen. Det viser seg at det er flere fellestrekk mellom innvandrere og etniske nordmenn enn det mange tror. For å bedre levekårene i bydelen må fokuset tas bort fra etnisitet og tiltak rettes inn mot grupper med svake levekår, uavhengig av etnisitet, skriver bydelsdirektør Helge Jagmann i bydel Grorud.

Har delt Oslo i to

Har delt Oslo i toOslos politikere har skylden for ghettoene i byen.
Bydeler i indre øst er bevisst gjort populære blant ressurssterke.
Billigere boliger kunne ha vernet folk med lav inntekt fra å fortrenges eller stenges ute, skriver Tone Huse, forfatter og samfunnsgeograf.

Hva mener du?

Fra naboskepsis til gatefest på asylmottak

Fra naboskepsis til gatefest på asylmottakFlotte nyheter fra min fødeby: Folk i Solheimsveien i Fredrikstad var skeptiske da 30 asylsøkere skulle flytte inn i nabolaget. Seks måneder senere feirer de godt naboskap med festmat og dans.

- Jeg regnet med at vi ville få store problemer når dere flyttet inn, sa Thor Bratli (78). Han reiste seg opp foran sine naboer, beboerne på Norsk Folkehjelp Veumalléens desentraliserte mottak, og holdt en liten tale før maten. - Men sånn ble det ikke. Vi ble venner. Jeg synes det er godt å være med dere. Vi er på denne jorda sammen og kjærligheten binder oss sammen. Takk for at dere kom, fortsatte han.

De 30 asylsøkerne fra Somalia, Tsjetsjenia, Syria, Irak, Palestina, Kurdistan og Kosovo klappet høyt.

Les mer

Inkludering og etniske minoriteter: Et tredje standpunkt; Ulik bakgrunn - felles framtid

Inkludering og etniske minoriteter: Et tredje standpunkt; Ulik bakgrunn - felles framtidI SVs landsstyre skal vi 6. og 7. juni vedta om omfattende uttalelse om inkludering og integrering av etniske minoriter. Dette kan bli en spennende og litt banebrytende uttalelse basert på, som det heter i forslaget:

"SVs mål er et solidarisk og inkluderende samfunn, der alle har like muligheter og frihet til å leve sine liv slik de selv ønsker uansett tro, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Mangfold er en styrke, ikke en kilde til splittelse. Et flerkulturelt mangfold gjør det norske samfunnet rikere på kunnskap, kulturuttrykk, meninger og livssyn.  

To motstridende syn har dominert integreringsdebatten. På den ene siden de som mener at minoritetene skal bli mest mulig like majoriteten og dermed må gi slipp på sin identitet. Og på motsatt side standpunktet om at forskjellige kulturer i et samfunn skal dyrke hvert sitt særpreg og ha sine egne verdier og levemåter, også når disse går på bekostning av grunnleggende fellesverdier. SV arbeider for et tredje standpunkt i integreringspolitikken.

Det tredje standpunkt handler om å insistere på at vi skal være én nasjon med et sett av felles ufravikelige verdier. Norge skal være et land med rom for religiøst og kulturelt mangfold. Samtidig skal vi være kompromissløse på verdier som demokrati, likestilling og sosial utjevning. SV vil alltid stå på barrikadene for disse verdiene, også når de kommer i konflikt med religion, kultur eller tradisjoner. Dette er verdier som må gjelde og respekteres av alle."

Les forslaget til uttalelse (Word-dokument), og gi gjerne innspill til hva du mener.