Innvandrere, antirasisme

Vi er alle asylsøkere

Vi er alle asylsøkereDet du gjør mot de minste blandt oss, gjør du mot meg – sier Jesus og Muhammed og alle Guder som vil en god verden. Det vi gjør mot asylsøkerne gjør vi mot oss selv. Når vi behandler asylsøkerne umenneskelig, blir vi selv umennesker. Vi ødelegger vår egen humanitet. Vi har både gener og guder som påbyr mennesket å gjøre Det gode, å hjelpe hverandre i nød, å skape og dele verdighet. Dette fond av å ville hverandre vel er den mest verdifulle kapital et land kan ha. Derfor, for å beskytte vår menneskelighet, må vi ha en human asylpolitikk, heter det bl.a. i Per Fugellis appell foran Stortinget i dag.

La Fozia og Abbas få bli

La Fozia og Abbas få bliFozia og Abbas Butt kom til Norge 3 og 4 år gamle for 20 år siden sammen med sin mor. Moren er hjertesyk og barnevernet griper inn og plasserer barna i fosterhjem. I redsel for å miste omsorgen for dem tar hun de små barna med til Pakistan i 3 ½ år. Dette får fatale følger for henne og barna.

Hun mister oppholdstillatelsen, blir tvangssendt ut av Norge og dør i Pakistan i 2007. Søskenparet er i mellomtiden oppvokst i Norge og har sitt nettverk her. De arbeider og går på skole. Nå skal de ut av Norge, tvangssendes til et land de frykter og som de ikke har tilknytning til etter å ha vært i Norge i 17 år. I dag sitter de som statsløse i asyl i Holmlia kirke.

Jeg mener det er feil å sende dem tilbake, og at de nye reglene i Utlendingsloven (A§21b): ”Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter
utlendingsloven A§8 annet ledd, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt" bør benyttes, slik at Fozia og Abbas får opphold i Norge. Her har de vokst opp og her har de hele sitt sosiale nettverk. Utlendingsmyndigheter og ansvarlig statsråd bør skjære igjennom.

Les mer om saken her
Les Nordstrand Blad

Videregående skole: Norskfødte jenter med innvandrerforeldre scorer best

Videregående skole: Norskfødtejenter med innvandrerforeldre scorer bestNorskfødte jenter med innvandrerforeldre i Oslo gjør spådommer og sosialstatistikk til skamme. Foreldrene er innvandrere i Norge, fra henholdsvis Marokko og Pakistan. De er født og oppvokst på Oslos østkant, i nærmiljøer som kommer dårligst ut i Norge når det gjelder sosiale problemer, arbeidsledighet og lav utdannelse. Likevel danker de ut sine medelever i resten av Norge når det gjelder å fullføre videregående skole.

79 prosent av alle jenter med innvandrerbakgrunn i Oslo som er født i Norge, fullfører videregående skole, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.  Dermed scorer de også bedre enn landsgjennomsnittet, hvor bare 69 prosent av alle elevene fullfører. De kommer også bedre ut enn sine etnisk norske medsøstre, skriver Aftenposten.

Les mer i Aftenposten
Les rapporten fra Statistisk Sentralbyrå

Bosetting av flyktninger i Oslo

Bosetting av flyktninger i OsloOslo kommunens manglende vilje til å imøtekomme Statens anmodning om bosetting av flyktninger synes å være resultatet av spesielt tre (lokale) forhold:

- Fremskrittspartiets innflytelse på vedtakene gjennom sin ideologiske og restriktive tilnærming til integreringspolitikk, og deres reele makt gjennom byrådsdeltakelse.

- Sekundærflytting og annen innvandrertilstrømming. Oslo har en spesielt stor andel av denne tilstrømmingen og dette gjør kommunen mindre villig til å motta ytterligere flyktninger gjennom statens anmodninger.

- Boligtilgang på bydelsnivå. Flaskehals som forsinker og vanskeliggjør bosettingsarbeidet. Byrådet benytter dette som grunnlag for restriktive vedtak. Dette går fram av Zeshan Shakars masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Les oppgaven
(pdf-dokument. Hvis problem; høyreklikk, last ned til egen maskin, og hent opp filen derfra)

Utvisning hvis ikke gjennomført norskopplæring?

Plikt til norskopplæring klokt?Alle innvandrere må få rett til norskopplæring. De som ikke bruker retten, bør risikere å miste oppholdstillatelsen, heter det i et utspill fra SVs Akhtar Chaudhry. Fordi han velger den offentlige arena for sitt initiiativ - framfor først å ta debatten med sine partikolleger - vil jeg derfor gi uttrykk for at jeg saklig sett ikke kan se at dette er et klokt forslag.

Medmenneskelighet, internasjonal solidaritet, internasjonale konvensjoner og våre egne nasjonale interesser taler for at Norge skal føre en human og sjenerøs flyktninge- og asylpolitikk. Den som risikerer liv og helse i et område fordi det er krig og utrygghet skal ha krav på beskyttelse, heter det i en uttalelse fra Oslo SV.

Jeg synes det er en klokere tilnærming. Jeg kan ikke se at det er riktig å påføre folk ytterligere psykiske belastninger gjennom trussel om utkastelse dersom de av forskjellige grunner ikke klarer å nyttiggjøre seg eller følge et norskopplæringskurs. Mennesker som risikerer liv og helse kaster man ikke på dør.

Les Akhtars utspill
Les Oslo SVs syn på flyktninge- og asylpolitikken

Innvandrerkvinner: Ressurssterke samfunnsdeltakere

Store ressurser blant innvandrerkvinneneInnvandrerkvinner deltar på flere samfunnsområder i like stor eller større grad som resten av befolkningen. Stikk i strid med bildet av undertrykte innvandrerkvinner.

Innvandrerkvinnene:

- Tar høyere utdanning
- Er flittige enterprenører
- Bruker stemmeretten
- Er engasjert i politikken

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås mener dette tydelig viser hvor store ressurser som finnes blant innvandrerkvinnene i Norge. – Disse tallene gir en sårt tiltrengt nyansering av bildet som ofte skapes av undertrykte innvandrerkvinner som lever på siden av det norske samfunnet. Fakta viser at det finnes mange ressurssterke kvinner som deltar aktivt i samfunnet, sier hun til Dagsavisen.

Les mer i Dagsavisen
Les også: Fr.Ps kvinnepolitikk hindrer integrering

Innvandrerintegrering: Det går i riktig retning

Innvandrerintegrering: Det går i riktig retningInnvandrerbefolkningen i Norge blir stadig bedre integrert. Trass i at personer med innvandrerbakgrunn samlet har lavere sysselsetting og inntekt enn resten av befolkningen, har det aldri vært flere innvandrere i arbeid enn i fjor. Fra 2006 til 2007 var det 32.000 flere med innvandrerbakgrunn som kom ut i jobb. Sysselsettingen økte med seks prosent.

- Integreringen går i hovedsak i riktig retning. Mangfoldet er større, og flere er i jobb og klarer seg selv, sier Osmund Kaldheim, direktør i IMDI.

Les mer hos IMDI
Les mer hos Klassekampen

Rasisme i den norske debatten

Rasisme i den norske debattenNorsk politisk debatt har undertoner av rasisme og fremmedfrykt. Det mener Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse, i følge en ny rapport om Norge. Europarådet skal overvåke hvordan europeiske land etterlever menneskerettene, og dette er fjerde gang Norge er under lupen. - Det har det vært en økende tendens i den offentlige debatt til å koble sammen muslimer på den ene siden, og terrorisme og vold på den andre siden, samt til generaliseringer og økt bruk av stereotypier hva angår personer med muslimsk bakgrunn, heter det blant annet.

Les rapporten om Norge (pdf)

Ideologisk asylpolitikk

Ideologisk asylpolitikkFN er en saga blott, og enslige mindreårige asylsøkere må ikke lenger tro seg spesielle bare fordi de er barn. Når dekretene nå kommer på løpende bånd fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser det seg at noen av innstramningene er enda verre enn forventet, skriver Rune Berglund Steen i Grenseland, forum for asylsøkere og flyktninger. Jeg er glad for at SV - ved å ta dissens - var så tydelig i regjeringen på å si nei til en slik politikk.

Innvandrerregnskap går i pluss

Innvandrerregnskap går i pluss Førstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer skatt enn de koster i velferdstiltak, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Førstegenerasjons innvandrere mottok 11,7 milliarder kroner i velferdsordninger og betalte over 17 milliarder kroner i skatt, skriver Aftenposten. Selv for de mest belastete innvandrergruppene som somaliere, irakere og afghanere, utgjør inntekter fra arbeid og kapital en høyere del av inntekten enn velferdsordningen.

Les mer i Aftenposten

Gi MUF-erne opphold!

MUF-erne (personer med Midlertidig arbeidstillatelse Uten Familiegjenforening) er en gruppe kurdere som har bodd i Norge siden 1999. De flyktet fra krig og elendighet i håp om et nytt liv i Norge. Det de fikk var å blitt gitt arbeidstillatelse, for dermed å blitt fratatt den, gjentatte ganger. Som en konsekvens av uenigheten rundt asylpolitikken i Norge har MUF-erne endt opp som kasteballer i det politiske systemet, og de lever fra dag til dag i uvisshet.

Per i dag er majoriteten av MUF-erne i arbeid, og mange har knyttet nære bånd til samfunnet rundt seg. Nå risikerer de derimot utvisning fra landet hvor de jobber hardt for å bygge sin nye fremtid.

Støtt kampen for å beskytte disse menneskene fra å bli sendt ut av landet, og støtt kampen for å gi MUF-erne i Norge opphold på humanitært grunnlag!

Skriv under på oppropet
Støttegruppe i Tromsø
Artikkel av Gülay Kutal