Innvandrere, antirasisme

Innvandrerungdom: - Klart vi skal studere

Innvandrerungdom: - Klart vi skal studereHalvparten av barna til innvandrerforeldre går rett over til høyere utdannelse etter videregående. For russe-jentene Iba, Maria og Sehrish er det uaktuelt å gi seg etter 13 år på skolebenken. – Jeg skal bli siviløkonom, og skal begynne på BI til høsten. Høyere utdannelse er viktig for meg, sier Sehrish Shirazi (19) til Aftenposten. – Vi to skal studere økonomi og markedsføring, røper Iba Wasty (18) og Maria Iqbal (19).

En av fire som fullførte videregående skole i 2008, gikk rett over til høyere utdannelse. Ser man bare på minoritetselever som er født i Norge, begynte halvparten av de norskfødte elevene med minoritetsbakgrunn på høyere utdannelse, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Også andelen elever med minoritetsbakgrunn som starter på videregående, har økt fra 82 prosent i 2000 til 89 prosent i 2008. Hver tredje elev på videregående i Oslo har nå minoritetsbakgrunn. Samtidig har andelen som tar høyere utdannelse økt fra år til år. Barna til innvandrerforeldre har faktisk gått forbi etniske nordmenn når det gjelder andelen på høyere utdannelse. Og jentene er overrepresentert i nesten alle grupper.

Les mer i Aftenposten

Introduksjonsprogrammet: Hva er det med Oslo?

Hva er det med Oslo?Spørsmålet stilles av FAFOs forskningsleder Hanne Kavli i notatet "Hva er det med Oslo? Fra måling av resultater til måling av kvalitet."

Oslo hadde i 2009 drøyt 200 flyktninger og innvandrere med rett og plikt til introduksjonsprogram, men til tross for å være den største kommunen i landet også på dette området, presterer Oslo under gjennomsnittet med hensyn til deltakernes overgang til arbeid og/eller utdanning. I dette notatet ser Kavli på hvilke registereringsrutiner Oslo kommune har for å følge deltakerne i introduksjonsorogrammet og deres resultater.

Les notatet og skriv gjerne egne synspunkter og erfaringer.

Men for at det ikke skal være noen tvil:  Iintegreringen går relativt bra i Norge - også i Oslo - i forhold til andre land som det er rimelig å sammenlikne seg med. Statsråd Audun Lysbakken dokumenterte dette i en bred gjennomgang av integreringspolitikken forleden. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser klart at integreringen går bedre jo lenger en folkegruppe har vært i landet, selv  om det naturligvis er variasjoner.

Les notatet
Les/hør statsråd Audun Lysbakken

Bydel Grorud: Fakta om innvandrere, levekår og integrering

Bydel Grorud: Fakta om innvandrere, levekår og integreringDet verserer mange myter om innvandrere og integrering. Nær 40 prosent av innbyggerne i bydel Grorud er selv  innvanderere eller født i Norge av foreldre som er innvandret. I de yngste aldersgruppene har et flertall av innbyggerne innvandrerbakgrunn. 

Bydelens ledelse ønsker å avlive noen av mytene, samt ta viktige steg videre i debatten. Bydelen har derfor lagt på bordet heftet "Fakta om innvandrere, levekår og integrering". En stadig mer mangfoldig befolkning utløser behov for debatt og idémyldring om hva som skal til for å sikre et inkluderende lokalmiljø og gode levekår for alle. Det er viktig at kunnskap om bydelens innvandrere ligger til grunn for en slik lokal debatt. Når politikkutviklingen baseres på kunnskap øker muligheten for at tiltak som iverksettes er treffsikre og resulterer i bedre integrering. 

La meg ta et faktum fra heftet: det er en  myte at det er en sammenheng mellom andelen minoritetselever og en skoles resultater på de nasjonale prøvene. Ved Ammerud skole er 68 % av barna minoritetsspråklige, og skolen er best i byen hva gjelder de nasjonale prøvene i lesing for femte trinn, mens Tiurleiken, som er skolen med desidert flest minoriitetsspråklige elever i bydelen har nest best resultater i lesing for femte.

Les heftet og bli klok (pdf - hvis problemer: last ned til egen maskin, og hent det opp derfra)
Les intervju med bydelsdirektøren

Flyktninger: Tar Oslo sitt ansvar?

Flyktninger: Er Oslo den åpne og inkluderende by?Er Oslo den åpne og inkluderende by som man gjerne velger å omtale seg som i de vakre festtaler? Jeg har sendt fram dette spørsmålet som Byrådet skal besvare overfor bystyret:

"Dagsavisen skrev 28. desember 2009 en sak om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som venter på å bli bosatt i kommunene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, opplyser at 450 barn som er innvilget opphold i Norge, venter på å bli bosatt. Det er også et stort behov for å få bosatt øvrige flyktninger. 

På denne bakgrunn bes byrådet svare på følgende:  

1.  Tok Oslo i 2009 i mot det antall flyktninger som ble vedtatt i bystyret? 

2.   IMDI sendte i høst en oppfordring til 300 av landets kommune om å bosette flere, som et engangstiltak. Er Oslo av de kommuner som har fått en slik anmodning? Hvis ja, hva har kommunen svart?"

Les artikkelen i Dagsavisen

Hvordan ta innvandringsdebatten?

Hvordan?Hvordan skal vi forholde oss til en debatt som i stor grad foregår på Frps premisser? Hvordan setter vi dagsorden i innvandrings- og inkluderingsspørsmål? Her er Gulay Kutals PowerPoints for hennes innledning i SVs landsstyre søndag.

Les PowerPoint (hvis problemer, høyreklikk og last ned til egen maskin)

OXLO-prisen 2009 til Bydel Alna

OXLO-prisen 2009 til Bydel AlnaOXLO-prisen 2009 er tildelt Bydel Alna for den innsatsen bydelen gjør for å skape en romslig, inkluderende og åpen by, fri for fordommer og rasisme. Bydel Alna har blitt en virksomhet som arbeider systematisk for et likeverdig og tilpasset tilbud til alle sine brukere i tråd med OXLOs verdidokument.

I begrunnelsen for pristildelingen heter det: "Brukermedvirkning, dialog og det å bruke lokale ressurser er viktig i bydelenst arbeid. Bydel Alna har et bredt spekter av tilbud som er rettet både mot barn, unge og voksne. Flere tilbud er et resultat av samarbeid mellom innvandrerorganisasjoner og bydelen. Behovskartlegging og lydhørhet for behov blant beboerne i bydelen har ført til flere tilpassete tilbud. Bydelen har skapt mange møteplasser på tvers av etnisitet for sine innbyggere, møteplasser som igjen har ført til etablering av nye grupper og frivillig innsats. Bydel Alna skaper gjennom sitt flerkulturelle perspektiv og virke bro mellom minoritet og majoritet. "

Les mer om OXLO
Les mer om tildelingen her
 

Islam krever lovlydighet

Islam krever lovlydighetDet er gode grunner til å være kritisk til en utvidelse av religionens rolle i samfunnet. Islams syn på kvinner er ett eksempel. At rasjonelle argumenter i en offentlig debatt må vike for «tro» er et annet. Likevel, uansett hva man ellers måtte mene om religion generelt og islam spesielt: Unge muslimske menns kriminalitet i Norge har lite å gjøre med deres religion. Islam er ikke en drivkraft til kriminalitet, men en inspirasjon til å leve lovlydig, skriver Sveinung Sandberg i en kronikk i Aftenposten.

Les mer 

Vi er alle asylsøkere

Vi er alle asylsøkereDet du gjør mot de minste blandt oss, gjør du mot meg – sier Jesus og Muhammed og alle Guder som vil en god verden. Det vi gjør mot asylsøkerne gjør vi mot oss selv. Når vi behandler asylsøkerne umenneskelig, blir vi selv umennesker. Vi ødelegger vår egen humanitet. Vi har både gener og guder som påbyr mennesket å gjøre Det gode, å hjelpe hverandre i nød, å skape og dele verdighet. Dette fond av å ville hverandre vel er den mest verdifulle kapital et land kan ha. Derfor, for å beskytte vår menneskelighet, må vi ha en human asylpolitikk, heter det bl.a. i Per Fugellis appell foran Stortinget i dag.

La Fozia og Abbas få bli

La Fozia og Abbas få bliFozia og Abbas Butt kom til Norge 3 og 4 år gamle for 20 år siden sammen med sin mor. Moren er hjertesyk og barnevernet griper inn og plasserer barna i fosterhjem. I redsel for å miste omsorgen for dem tar hun de små barna med til Pakistan i 3 ½ år. Dette får fatale følger for henne og barna.

Hun mister oppholdstillatelsen, blir tvangssendt ut av Norge og dør i Pakistan i 2007. Søskenparet er i mellomtiden oppvokst i Norge og har sitt nettverk her. De arbeider og går på skole. Nå skal de ut av Norge, tvangssendes til et land de frykter og som de ikke har tilknytning til etter å ha vært i Norge i 17 år. I dag sitter de som statsløse i asyl i Holmlia kirke.

Jeg mener det er feil å sende dem tilbake, og at de nye reglene i Utlendingsloven (A§21b): ”Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter
utlendingsloven A§8 annet ledd, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt" bør benyttes, slik at Fozia og Abbas får opphold i Norge. Her har de vokst opp og her har de hele sitt sosiale nettverk. Utlendingsmyndigheter og ansvarlig statsråd bør skjære igjennom.

Les mer om saken her
Les Nordstrand Blad

Videregående skole: Norskfødte jenter med innvandrerforeldre scorer best

Videregående skole: Norskfødtejenter med innvandrerforeldre scorer bestNorskfødte jenter med innvandrerforeldre i Oslo gjør spådommer og sosialstatistikk til skamme. Foreldrene er innvandrere i Norge, fra henholdsvis Marokko og Pakistan. De er født og oppvokst på Oslos østkant, i nærmiljøer som kommer dårligst ut i Norge når det gjelder sosiale problemer, arbeidsledighet og lav utdannelse. Likevel danker de ut sine medelever i resten av Norge når det gjelder å fullføre videregående skole.

79 prosent av alle jenter med innvandrerbakgrunn i Oslo som er født i Norge, fullfører videregående skole, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.  Dermed scorer de også bedre enn landsgjennomsnittet, hvor bare 69 prosent av alle elevene fullfører. De kommer også bedre ut enn sine etnisk norske medsøstre, skriver Aftenposten.

Les mer i Aftenposten
Les rapporten fra Statistisk Sentralbyrå

Bosetting av flyktninger i Oslo

Bosetting av flyktninger i OsloOslo kommunens manglende vilje til å imøtekomme Statens anmodning om bosetting av flyktninger synes å være resultatet av spesielt tre (lokale) forhold:

- Fremskrittspartiets innflytelse på vedtakene gjennom sin ideologiske og restriktive tilnærming til integreringspolitikk, og deres reele makt gjennom byrådsdeltakelse.

- Sekundærflytting og annen innvandrertilstrømming. Oslo har en spesielt stor andel av denne tilstrømmingen og dette gjør kommunen mindre villig til å motta ytterligere flyktninger gjennom statens anmodninger.

- Boligtilgang på bydelsnivå. Flaskehals som forsinker og vanskeliggjør bosettingsarbeidet. Byrådet benytter dette som grunnlag for restriktive vedtak. Dette går fram av Zeshan Shakars masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Les oppgaven
(pdf-dokument. Hvis problem; høyreklikk, last ned til egen maskin, og hent opp filen derfra)