Innvandrere, antirasisme

Utvisning hvis ikke gjennomført norskopplæring?

Plikt til norskopplæring klokt?Alle innvandrere må få rett til norskopplæring. De som ikke bruker retten, bør risikere å miste oppholdstillatelsen, heter det i et utspill fra SVs Akhtar Chaudhry. Fordi han velger den offentlige arena for sitt initiiativ - framfor først å ta debatten med sine partikolleger - vil jeg derfor gi uttrykk for at jeg saklig sett ikke kan se at dette er et klokt forslag.

Medmenneskelighet, internasjonal solidaritet, internasjonale konvensjoner og våre egne nasjonale interesser taler for at Norge skal føre en human og sjenerøs flyktninge- og asylpolitikk. Den som risikerer liv og helse i et område fordi det er krig og utrygghet skal ha krav på beskyttelse, heter det i en uttalelse fra Oslo SV.

Jeg synes det er en klokere tilnærming. Jeg kan ikke se at det er riktig å påføre folk ytterligere psykiske belastninger gjennom trussel om utkastelse dersom de av forskjellige grunner ikke klarer å nyttiggjøre seg eller følge et norskopplæringskurs. Mennesker som risikerer liv og helse kaster man ikke på dør.

Les Akhtars utspill
Les Oslo SVs syn på flyktninge- og asylpolitikken

Innvandrerkvinner: Ressurssterke samfunnsdeltakere

Store ressurser blant innvandrerkvinneneInnvandrerkvinner deltar på flere samfunnsområder i like stor eller større grad som resten av befolkningen. Stikk i strid med bildet av undertrykte innvandrerkvinner.

Innvandrerkvinnene:

- Tar høyere utdanning
- Er flittige enterprenører
- Bruker stemmeretten
- Er engasjert i politikken

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås mener dette tydelig viser hvor store ressurser som finnes blant innvandrerkvinnene i Norge. – Disse tallene gir en sårt tiltrengt nyansering av bildet som ofte skapes av undertrykte innvandrerkvinner som lever på siden av det norske samfunnet. Fakta viser at det finnes mange ressurssterke kvinner som deltar aktivt i samfunnet, sier hun til Dagsavisen.

Les mer i Dagsavisen
Les også: Fr.Ps kvinnepolitikk hindrer integrering

Innvandrerintegrering: Det går i riktig retning

Innvandrerintegrering: Det går i riktig retningInnvandrerbefolkningen i Norge blir stadig bedre integrert. Trass i at personer med innvandrerbakgrunn samlet har lavere sysselsetting og inntekt enn resten av befolkningen, har det aldri vært flere innvandrere i arbeid enn i fjor. Fra 2006 til 2007 var det 32.000 flere med innvandrerbakgrunn som kom ut i jobb. Sysselsettingen økte med seks prosent.

- Integreringen går i hovedsak i riktig retning. Mangfoldet er større, og flere er i jobb og klarer seg selv, sier Osmund Kaldheim, direktør i IMDI.

Les mer hos IMDI
Les mer hos Klassekampen

Rasisme i den norske debatten

Rasisme i den norske debattenNorsk politisk debatt har undertoner av rasisme og fremmedfrykt. Det mener Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse, i følge en ny rapport om Norge. Europarådet skal overvåke hvordan europeiske land etterlever menneskerettene, og dette er fjerde gang Norge er under lupen. - Det har det vært en økende tendens i den offentlige debatt til å koble sammen muslimer på den ene siden, og terrorisme og vold på den andre siden, samt til generaliseringer og økt bruk av stereotypier hva angår personer med muslimsk bakgrunn, heter det blant annet.

Les rapporten om Norge (pdf)

Ideologisk asylpolitikk

Ideologisk asylpolitikkFN er en saga blott, og enslige mindreårige asylsøkere må ikke lenger tro seg spesielle bare fordi de er barn. Når dekretene nå kommer på løpende bånd fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser det seg at noen av innstramningene er enda verre enn forventet, skriver Rune Berglund Steen i Grenseland, forum for asylsøkere og flyktninger. Jeg er glad for at SV - ved å ta dissens - var så tydelig i regjeringen på å si nei til en slik politikk.

Innvandrerregnskap går i pluss

Innvandrerregnskap går i pluss Førstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer skatt enn de koster i velferdstiltak, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Førstegenerasjons innvandrere mottok 11,7 milliarder kroner i velferdsordninger og betalte over 17 milliarder kroner i skatt, skriver Aftenposten. Selv for de mest belastete innvandrergruppene som somaliere, irakere og afghanere, utgjør inntekter fra arbeid og kapital en høyere del av inntekten enn velferdsordningen.

Les mer i Aftenposten

Gi MUF-erne opphold!

MUF-erne (personer med Midlertidig arbeidstillatelse Uten Familiegjenforening) er en gruppe kurdere som har bodd i Norge siden 1999. De flyktet fra krig og elendighet i håp om et nytt liv i Norge. Det de fikk var å blitt gitt arbeidstillatelse, for dermed å blitt fratatt den, gjentatte ganger. Som en konsekvens av uenigheten rundt asylpolitikken i Norge har MUF-erne endt opp som kasteballer i det politiske systemet, og de lever fra dag til dag i uvisshet.

Per i dag er majoriteten av MUF-erne i arbeid, og mange har knyttet nære bånd til samfunnet rundt seg. Nå risikerer de derimot utvisning fra landet hvor de jobber hardt for å bygge sin nye fremtid.

Støtt kampen for å beskytte disse menneskene fra å bli sendt ut av landet, og støtt kampen for å gi MUF-erne i Norge opphold på humanitært grunnlag!

Skriv under på oppropet
Støttegruppe i Tromsø
Artikkel av Gülay Kutal

Ni av ti flyktninger flytter fra første bolig

Ni av ti flyktninger flytter fra første boligBystyreflertallet i Oslo sier nei til Statens anmodning om å bosette et par hundre flere flyktninger neste år. En NOVA-studie av flyktningers bosetting og flytting viser at ni av ti flyktninger har flyttet fra sin opprinnelige bolig i løpet av en 4-årsperiode, og at svært mye av flyttingen skjer til sentrale kommuner på Østlandet. - Siden en så stor del av flyktningene etter kort tid uansett befinner seg i det sentrale Østlandsområdet, burde man kanskje i større grad ta hensyn til flyktningenes bostedspreferanser ved første bosetting, foreslår forsker Lars Gulbrandsen. Både hensynet til flyktningene selv og integreringsarbeidet i Oslo tilsier at kommunen bør ta imot langt flere førstegangsetableringer.

Les mer om rapporten
Les sammendrag av rapporten
Les selve rapporten (pdf-dokument)

"På TV sa de at de trengte ingeniører..."

Julia Orupabo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har intervjuet innvandrere med høy utdanning om hvordan de opplever sine muligheter og begrensninger på det norske arbeidsmarkedet. "Det som er problemet mitt i Norge, er at selv om du er klok, du har masse papirer, så teller det ikke mye", forteller en av informantene i rapporten: «På TV sa de at de trengte ingeniører…» Etniske minoriteter: klasseidentifikasjon og arbeidsposisjon .