Innvandrere, antirasisme

Rasismefri sone

- Rasismefri sone er en aktiv solidaritetserklæring til det flerkulturelle Oslo, og en beskjed om at Oslo bystyre aktivt vil motarbeide fremmedfrykt, rasisme og etnisk diskriminering, sier SV's bystyremedlem Ivar Johansen, en av forslagsstillerne. Allerede har et 40-talls kommuner og fylker vedtatt det samme. Herunder for eksempel Trondheim, Tromsø og Kristiansand. Og bydel Gamle Oslo.

Bystyret kan ikke gjennom vedtak fjerne rasistiske og intolerante holdninger. Like lite som at en på nasjonalt plan løser dette ved forbud mot bestemte organisasjoner. Det er å ta toppen av isfjellet, uten å gripe hverdagsrasismen ved roten. Her må vi ha en massiv etisk og folkelig moblisering. Oslo kommune må være en drivkraft  i dette arbeidet, i et bredt samarbeid med alle gode krefter. Derfor er vedtaket om en snarlig kommunal tiltaksplan viktig.

Vår tids arvesynd

Pressen har gjort det til regel å oppgi etnisk bakgrunn til siktede og tiltalte i kriminalsaker. To rettsavgjørelser har idømt tilleggstraff fordi lovbryterne var av ikke-norsk opprinnelse. Det er på tide å kriminalisere denne fokuseringen på etnisitet, som etter min mening har blitt vår tids arvesynd, skriver Atta Ansari.

Les mer

Asylmottaksbarna må ut

I øyeblikket sitter det i norske asylmottak rundt 350 enslige, mindreårige, barn fra flyktninge- og krigsområder. Uten mor og far, og uten nær familie. Der har de sittet i måneder og - for flere - år, på tross av at alle erkjenner at det er særs viktig at barn blir sittende der for lenge. Målet at de skal være bosatt innen 3 måneder etter at det er gitt oppholdstillatelse.  Vi kan ikke fortsette krangelen mellom forvaltningsnivåer og kommunene. Da er det barn i krise som blir sittende med svarteper. SV har i Oslo bystyre har derfor foreslått en nasjonal dugnad hvor Oslo sier til landets kommuner: La oss finne løsningen sammen. Oslo går foran og tar sin andel: 50 barn, samtidig som vi utfordrer de andre storbyene til å ta sin andel (100 barn). Det gode eksempelets makt er ofte sterkt. Men bystyrets borgerlige partier sviktet da forslaget kom til avstemning i bystyret. 

På vei mot Ghetto-Norge

Når skoleklokka ringer ut og timen er slutt, begynner elevene å snakke urdu. Sånn beskrives situasjonen på Hellerud videregående skole på Tveita i Groruddalen i Oslo. På Hellerud skole er andelen elever med et fremmedspråk som morsmål økt fra tretti til åtti - fra 30 til 80 – prosent etter at Høyres kongstanke om fritt skolevalg ble innført i hovedstaden. Menge velgere ønsker frihet, mangfold, og fleksible løsninger. De aksepterer kanskje også forskjellene som følger med. I hvert fall inntil de blir synlige, eller ubehagelig påtrengende. Når besteborgerne på solsiden merker ubehaget fra ghettoens problemer, da reageres det. Men da er det kanskje for sent. Høyre-styret gjør Norge mer mangfoldig og fritt. Men også mer segregert og oppdelt, skriver Erling Kjekstad i Nationen.

Les mer

Drap og nasjonalitet

En observasjon:

Trikkedrapet i Oslo:
Alle medier har i hopetall omtalt drapsmannen som somalier.

Drosjedrapet i Sandvika:
Så langt jeg kan se har de aller fleste medier (med noen få unntak) omtalt drapsmannen som 18-åring. Uten å angi nasjonalitet.

Nasjonalitet er altså av underordnet betydning når drapsmannen er norsk. Kanskje er det nettopp slik forskjellsbehandling som bidrar til fremmedfrykt og at mange tror at det er våre nye landsmenn som stort sett står bak det aller meste av grov vold og kriminalitet? La gå at nasjonalitet kan være relevant i en ettersøkingsfase, men kan dette f.eks. være relevant et år senere, se f.eks. VG i går.

Innvandrermytene

Statistisk sentralbyrå har lagt frem et nytt forskningsnotat som knuser myten om at norsk integrering er totalt feilslått. Forsker Lars Østby ved Statistisk sentralbyrå tar et oppgjør med mytene omkring integrering av innvandrere i Norge. Svartmaling gir et feilaktig bilde, hevder Østby, skriver Dagsavisen. — Både politikere som er negative til innvandring og politikere som er veldig positive til innvandring synes å være enige om én ting, nemlig at norsk innvandringspolitikk per i dag har mislyktes i å integrere innvandrerne. Men begge tar feil. Integrering i Norge er ikke et mislykket prosjekt, sier forsker ved Statistisk sentralbyrå, Lars Østby.

Les mer hos Utrop.no