Innvandrere, antirasisme

Innvandrermytene

Statistisk sentralbyrå har lagt frem et nytt forskningsnotat som knuser myten om at norsk integrering er totalt feilslått. Forsker Lars Østby ved Statistisk sentralbyrå tar et oppgjør med mytene omkring integrering av innvandrere i Norge. Svartmaling gir et feilaktig bilde, hevder Østby, skriver Dagsavisen. — Både politikere som er negative til innvandring og politikere som er veldig positive til innvandring synes å være enige om én ting, nemlig at norsk innvandringspolitikk per i dag har mislyktes i å integrere innvandrerne. Men begge tar feil. Integrering i Norge er ikke et mislykket prosjekt, sier forsker ved Statistisk sentralbyrå, Lars Østby.

Les mer hos Utrop.no

Myter om integrering av innvandrere i Norge

Integreringen av innvandrere i Norge går rimelig bra, i den forstand at forskjellene blir klart mindre over tid og mellom generasjonene. Det er mange ting som ideelt sett burde gått fortere, men når kursen justeres, er det viktig å sørge for at de gode tendensene vi har til bedre integrering på mange områder ikke settes på spill. Ved integreringen må en hele tiden legge til grunn at innvandrerne er mer heterogene enn noen annen sosial gruppe, og at individuell tilpasning av tiltakene, som i det nye introduksjonsprogrammet, er en viktig forutsetning, skriver forsker Lars Østby i Statistisk Sentralbyrå i en kronikk i Aftenposten.

Les kronikken

Hvor mange flyktninger tåler Norge?

"Det finnes rundt 40 millioner flyktninger i verden. I Norge og store deler av Vest-Europa er det kraftig politisk strid om hvor mange flyktinger man skal ta imot. Skepsis mot flyktninger er et tema nesten alle politiske partier mobiliserer velgere på. Debatten om asylsøkere og flyktninger føres med skarpt politisk skyts, men kommer sjelden forbi enkeltskjebner og mytedannelser. Når man ser på verdens totale flyktningproblem, og hvor byrdene faktisk finnes, framstår debattene i Vesten om «hvor mange har vi plass til?» som relativt smålige. Så langt er nordmenns toleranse for ulikhet betydelig mindre nasjonalt enn internasjonalt.

Kulturelt mangfold blir også brukt som argument mot flyktninginnvandring. Man skal være ganske paranoid for å tenke seg at en nasjons egenart trues av grupper som utgjør mindre enn en prosent av landets befolkning. Dessverre har situasjonen for mange flyktninger i Norge vært preget av passivitet, isolasjon og de facto utestengelse fra det ordinære arbeidslivet", skriver FAFO-forskerne Anne Britt Djuve og Christian Ruge i siste nummer av Le Monde diplomatique.

Les artikkelen

Bergen: Mangfold i praksis

Ut fra en målsetting om at a) Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i Bergen kommune skal gjenspeile befolkningen for øvrig. Kommunen skal ha arbeidstakerne med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i organisasjonen, og b) Bergen kommune skal ha et arbeidsmiljø som inkluderer ansatte uavhengig av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og/eller religion/livssyn. Arbeidskulturen skal preges av respekt for ulikhet, har Bergen kommune nå ute på høring et spennende utkast til handlingsplan for rekruttering og inkludering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn 2007- 2010. Et godt eksempel til etterfølgelse for andre kommuner.

Les utkastet til handlingsplan (Word-dokument)

Hverdagsrasismen og flyktningepolitikken: En sammenheng?

Mange av oss har vært indignerte over Oslo-politiet og ambulansetjenestens oppførsel ved å la en mørkhudet, hardt skadet, mann bli liggende igjen i gresset med avskjedshilsenen: "Toget har gått for din del". Perspektivet bør utvides. Rasisme handler ikke først og fremst om hvilke holdninger folk har inni seg. Rasisme handler om at mennesker blir fratatt grunnleggende rettigheter fordi de er født med en annen hudfarge eller etnisk-kulturell bakgrunn, skriver Ivar Johansen i en artikkel i VG.

Etter Sofienbergparken: Rasismen i strukturene

"Rasisme som problem i Norge dreier seg bare i marginal grad om rasister. Rasisme som norsk problem dreier seg om stereotyper og refleksmessige fordommer hos folk flest. Først ved en slik erkjennelse er det mulig å gjøre noe med den strukturelle rasismen som så mange ikke-hvite rapporterer om. Først i møte med vår egen utilstrekkelighet og våre egne forutinntatte holdninger vil vi kunne gå inn i den krevende og nødvendige prosessen det kan være å bearbeide dem.

Når to erfarne ambulansesjåfører antar at en hjerneskadet mann er beruset og ser vannlating som en provokasjon stor nok til å forlate ham med en kaskade av skjellsord, kan de selvsagt innbille seg at de ikke la merke til at mannen var somalier. Det verste er imidlertid at så mange tror at noe slikt i det hele tatt er mulig," skriver Anne Holt i Aftenposten.

Les artikkelen

Les min artikkel i VG om samme tema
Les Helsetilsynets rapport

Hverdagsrasismen: Hvordan skape en trygg og inkluderende by?

Oslo ønsker å framstå som ”byen med det store hjerte”. Mange av byens innbyggere kjenner ikke denne hjertevarmen. Vi har sagt vi ønsker en trygg by og en inkluderende by. Når to mennesker er blitt drept og tre er blitt hardt såret i Oslos gater i løpet av årets første måned, må vi dessverre si at bystyret ikke har lykkes. Holmliadrapet viser at intoleransen går så langt at i denne byen risikerer ungdommer å bli drept eller utsatt for vold ene og alene fordi de har en bestemt hudfarge, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Riktig språkbruk: Innvandrer eller etnisk minoritet?

Det er ikke noen større grunn til å omtale Ali, født og oppvokst i Norge, som 2. generasjons innvandrer, enn at vi brukte dette begrepet på kong Olav. Kunne bystyrets behandling av handlingsplanen for økt rekruttering av etniske minoriteter bidra til et mer bevisst, inkluderende og korrekt språkbruk er det bra, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Ikke-vestlige minoriteter fortsatt i ledighetskø?

Ikke-vestlige minoriteter fortsatt i ledighetskø? Oslo kommune som arbeidsgiver har hatt gode intensjoner og målformuleringer, men erfaringen viser at disse tiltak har vært svært utilstrekkelige. Selv om ledigheten går ned også blant ikke-vestlige minoriteter, er den tre ganger så høy blant førstegenerasjonsinnvandrere enn for den øvrige befolkning. Kommunen som arbeidsgiver har ikke i tilstrekkelig grad klart å rekruttere ikke-vestlige minoriteter til lederstillinger. Derfor bør kommunen  gå et steg lenger ved å innføre moderat kvotering som prinsipp i kommunens ansettelsesprosedyrer; dersom to søkere har like eller tilnærmet like kvalifikasjoner skal den med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn foretrekkes, skriver Ivar Johansen i Akers Avis.

Flyktninger og asylsøkere: Et solidarisk ja fra Oslo

Det er svært viktig at Oslo støtter opp under den nasjonale flyktningepolitikken, og bidra til at vi får flyktninger og asylsøkere ut av mottakene.  (IMDI) har anmodet om at Oslo kommune solidarisk tar i mot sin andel i 2008: 480 flyktninger, hvorav 30 mindreårige asylsøkere. I bystyret foreslo SV og Arbeiderpartiet at Oslo selvsagt – på linje med andre kommuner - skal si ja til det antall flyktninger Staten har anmodet Oslo å ta imot, men det borgerlige bystyreflertallet; Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sviktet.Det er leit når bystyreflertallet her svikter, og slik sett undergraver norsk flyktning- og asylpolitikk, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.