Innvandrere, antirasisme

På vei mot Ghetto-Norge

Når skoleklokka ringer ut og timen er slutt, begynner elevene å snakke urdu. Sånn beskrives situasjonen på Hellerud videregående skole på Tveita i Groruddalen i Oslo. På Hellerud skole er andelen elever med et fremmedspråk som morsmål økt fra tretti til åtti - fra 30 til 80 – prosent etter at Høyres kongstanke om fritt skolevalg ble innført i hovedstaden. Menge velgere ønsker frihet, mangfold, og fleksible løsninger. De aksepterer kanskje også forskjellene som følger med. I hvert fall inntil de blir synlige, eller ubehagelig påtrengende. Når besteborgerne på solsiden merker ubehaget fra ghettoens problemer, da reageres det. Men da er det kanskje for sent. Høyre-styret gjør Norge mer mangfoldig og fritt. Men også mer segregert og oppdelt, skriver Erling Kjekstad i Nationen.

Les mer

Drap og nasjonalitet

En observasjon:

Trikkedrapet i Oslo:
Alle medier har i hopetall omtalt drapsmannen som somalier.

Drosjedrapet i Sandvika:
Så langt jeg kan se har de aller fleste medier (med noen få unntak) omtalt drapsmannen som 18-åring. Uten å angi nasjonalitet.

Nasjonalitet er altså av underordnet betydning når drapsmannen er norsk. Kanskje er det nettopp slik forskjellsbehandling som bidrar til fremmedfrykt og at mange tror at det er våre nye landsmenn som stort sett står bak det aller meste av grov vold og kriminalitet? La gå at nasjonalitet kan være relevant i en ettersøkingsfase, men kan dette f.eks. være relevant et år senere, se f.eks. VG i går.

Innvandrermytene

Statistisk sentralbyrå har lagt frem et nytt forskningsnotat som knuser myten om at norsk integrering er totalt feilslått. Forsker Lars Østby ved Statistisk sentralbyrå tar et oppgjør med mytene omkring integrering av innvandrere i Norge. Svartmaling gir et feilaktig bilde, hevder Østby, skriver Dagsavisen. — Både politikere som er negative til innvandring og politikere som er veldig positive til innvandring synes å være enige om én ting, nemlig at norsk innvandringspolitikk per i dag har mislyktes i å integrere innvandrerne. Men begge tar feil. Integrering i Norge er ikke et mislykket prosjekt, sier forsker ved Statistisk sentralbyrå, Lars Østby.

Les mer hos Utrop.no

Myter om integrering av innvandrere i Norge

Integreringen av innvandrere i Norge går rimelig bra, i den forstand at forskjellene blir klart mindre over tid og mellom generasjonene. Det er mange ting som ideelt sett burde gått fortere, men når kursen justeres, er det viktig å sørge for at de gode tendensene vi har til bedre integrering på mange områder ikke settes på spill. Ved integreringen må en hele tiden legge til grunn at innvandrerne er mer heterogene enn noen annen sosial gruppe, og at individuell tilpasning av tiltakene, som i det nye introduksjonsprogrammet, er en viktig forutsetning, skriver forsker Lars Østby i Statistisk Sentralbyrå i en kronikk i Aftenposten.

Les kronikken

Hvor mange flyktninger tåler Norge?

"Det finnes rundt 40 millioner flyktninger i verden. I Norge og store deler av Vest-Europa er det kraftig politisk strid om hvor mange flyktinger man skal ta imot. Skepsis mot flyktninger er et tema nesten alle politiske partier mobiliserer velgere på. Debatten om asylsøkere og flyktninger føres med skarpt politisk skyts, men kommer sjelden forbi enkeltskjebner og mytedannelser. Når man ser på verdens totale flyktningproblem, og hvor byrdene faktisk finnes, framstår debattene i Vesten om «hvor mange har vi plass til?» som relativt smålige. Så langt er nordmenns toleranse for ulikhet betydelig mindre nasjonalt enn internasjonalt.

Kulturelt mangfold blir også brukt som argument mot flyktninginnvandring. Man skal være ganske paranoid for å tenke seg at en nasjons egenart trues av grupper som utgjør mindre enn en prosent av landets befolkning. Dessverre har situasjonen for mange flyktninger i Norge vært preget av passivitet, isolasjon og de facto utestengelse fra det ordinære arbeidslivet", skriver FAFO-forskerne Anne Britt Djuve og Christian Ruge i siste nummer av Le Monde diplomatique.

Les artikkelen

Bergen: Mangfold i praksis

Ut fra en målsetting om at a) Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i Bergen kommune skal gjenspeile befolkningen for øvrig. Kommunen skal ha arbeidstakerne med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i organisasjonen, og b) Bergen kommune skal ha et arbeidsmiljø som inkluderer ansatte uavhengig av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og/eller religion/livssyn. Arbeidskulturen skal preges av respekt for ulikhet, har Bergen kommune nå ute på høring et spennende utkast til handlingsplan for rekruttering og inkludering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn 2007- 2010. Et godt eksempel til etterfølgelse for andre kommuner.

Les utkastet til handlingsplan (Word-dokument)

Hverdagsrasismen og flyktningepolitikken: En sammenheng?

Mange av oss har vært indignerte over Oslo-politiet og ambulansetjenestens oppførsel ved å la en mørkhudet, hardt skadet, mann bli liggende igjen i gresset med avskjedshilsenen: "Toget har gått for din del". Perspektivet bør utvides. Rasisme handler ikke først og fremst om hvilke holdninger folk har inni seg. Rasisme handler om at mennesker blir fratatt grunnleggende rettigheter fordi de er født med en annen hudfarge eller etnisk-kulturell bakgrunn, skriver Ivar Johansen i en artikkel i VG.