Innvandrere, antirasisme

Riktig språkbruk: Innvandrer eller etnisk minoritet?

Det er ikke noen større grunn til å omtale Ali, født og oppvokst i Norge, som 2. generasjons innvandrer, enn at vi brukte dette begrepet på kong Olav. Kunne bystyrets behandling av handlingsplanen for økt rekruttering av etniske minoriteter bidra til et mer bevisst, inkluderende og korrekt språkbruk er det bra, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Ikke-vestlige minoriteter fortsatt i ledighetskø?

Ikke-vestlige minoriteter fortsatt i ledighetskø? Oslo kommune som arbeidsgiver har hatt gode intensjoner og målformuleringer, men erfaringen viser at disse tiltak har vært svært utilstrekkelige. Selv om ledigheten går ned også blant ikke-vestlige minoriteter, er den tre ganger så høy blant førstegenerasjonsinnvandrere enn for den øvrige befolkning. Kommunen som arbeidsgiver har ikke i tilstrekkelig grad klart å rekruttere ikke-vestlige minoriteter til lederstillinger. Derfor bør kommunen  gå et steg lenger ved å innføre moderat kvotering som prinsipp i kommunens ansettelsesprosedyrer; dersom to søkere har like eller tilnærmet like kvalifikasjoner skal den med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn foretrekkes, skriver Ivar Johansen i Akers Avis.

Flyktninger og asylsøkere: Et solidarisk ja fra Oslo

Det er svært viktig at Oslo støtter opp under den nasjonale flyktningepolitikken, og bidra til at vi får flyktninger og asylsøkere ut av mottakene.  (IMDI) har anmodet om at Oslo kommune solidarisk tar i mot sin andel i 2008: 480 flyktninger, hvorav 30 mindreårige asylsøkere. I bystyret foreslo SV og Arbeiderpartiet at Oslo selvsagt – på linje med andre kommuner - skal si ja til det antall flyktninger Staten har anmodet Oslo å ta imot, men det borgerlige bystyreflertallet; Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sviktet.Det er leit når bystyreflertallet her svikter, og slik sett undergraver norsk flyktning- og asylpolitikk, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Innvandrere er Oslos nye underklasse

Stadig flere fattige med innvandrerbakgrunn oppsøker byens hjelpestasjoner for å få mat og brukte klær. Innvandrerne befinner seg på fattigdomstoppen og er den nye underklassen i Oslo. Vi merker at det kommer nye innvandrere til oss hele tiden. Her får de både matvarer og klær, sier Marit Solli, leder på Frelsesarmeens slumstasjon i Gamlebyen.


Les mer i Aftenposten

Minoriteter: Moderat kvotering

Arbeidsledigheten blant den del av Oslobefolkningen som har ikke-vestlig bakgrunn er mer enn tre ganger så høy som i befolkningen for øvrig. Selv om ledigheten synker, er det ingen tendens til at gapet i arbeidsledighet mellom dem som har ikke-vestlig bakgrunn og befolkningen forøvrig utjevnes, og særlig gjelder dette i lederstillinger. Vi må derfor gjøre mer for å få disse i arbeid. Jeg har derfor sendt fram et forslag til behandling i Oslo bystyre med moderat kvotering av arbeidssøkere med ikke-vestlig bakgrunn.


Les forslaget

Nedslående rapport om etnisk diskriminering i Staten

Tiltak mot strukturell og individuell usaklig forskjellsbehandling står dessverre lite sentralt i statlige virksomheter;

- Kun i underkant av halvparten av de statlige virksomheter følger pålegg om å innkalle minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju- Kun en liten del av virksomhetene har kompetanse- og bevisstgjøringstiltak for å bekjempe og håndtere diskriminering - Mange av virksomhetene mangler lederforankring av arbeid mot diskriminering
Rapporten Likestillings- og diskrimineringsombudet la fram i dag var det dessverre lite oppmuntrende lesning.
Les hele rapporten (pdf-dokument)

Rådet for innvandrerorganisasjoner: Støtter forslag om moderat kvotering på arbeidsmarkedet

"Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo" støtter Ivar Johansens forslag i Oslo bystyre om moderat kvotering: "Oslo kommune må gå foran - like jobbmuligheter uansett etnisk bakgrunn".

I sin uttalelse til bystyrets finanskomite sier Rådet bl.a.: "Samfunnsøkonomisk og sosialt er det også en fordel å få folk med minoritetsbakgrunn ut i arbeidslivet. Å la en arbeidsdyktig person heve sosialtrygd eller arbeidsledighetstrygd over lengre tid bidrar til å skape et bilde av hjelpeløshet og avhengighet, og kan også skape myter om at disse heller foretrekker å heve trygd fremfor å være i arbeid.