Innvandrere, antirasisme

Norge bør ta imot minst 5.000 kvoteflyktninger neste år

Norge bør ta imot minst 5.000 kvoteflyktninger neste år

Kvoteflyktningordningen utgjør et av få lovlige alternativer til båtsmuglere og farlige grensepasseringer. Det er en ordning som skal sørge for at torturofre, enslige kvinner, syke, spesielt utsatte barn og forfulgte som ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i nærområdene, kan få en mulighet i et annet land.

12 norske organisasjoner ber nå Stortinget vedta å ta i mot minst 5000 kvoteflyktninger for 2018. Kravene fremmes i et felles brev fra organisasjonene til partiene på Stortinget.

Der heter det at tolv norske hjelpeorganisasjoner ber Stortinget vedta:

* Økt støtte til nærområdene i bistandsbudsjettet.

* At Norge tar imot minst 5.000 kvoteflyktninger neste år.

* At kostnader til flyktninger i Norge holdes utenfor bistandsbudsjettet.

Amnesty, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna er blant organisasjonene som står bak appellen.

Samtidig utfordrer KS (Kommunesektorens Interesseorganisasjon) regjeringen til å ta imot flere overføringsflyktninger til Norge, for å beholde kompetanse som er bygget opp i kommunene.

– Hovedstyret mener det bør vurderes å øke tallet på overføringsflyktninger til Norge, for å beholde mest mulig av kompetansen som er bygget opp i mange kommuner. Det er en fordel med en jevnere bosetting, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) til Kommunal Rapport.

Når kompetansen beholdes i mange kommuner, kan også kapasiteten økes raskere når det igjen blir behov for det. – Det kommer nå et unormalt lavt antall flyktninger til Norge. Den internasjonale situasjonen tilsier at det vil øke, sier Helgesen.

Dette heier jeg på!

Stovner bydel, et eksempel på vellykket integrering

Stovner bydel, et eksempel på vellykket integrering

Tormod Bakke er tydelig om sin bydel, Stovner:

"Jeg er 61 år og har bodd mesteparten av mitt voksne liv nord i Groruddalen. De siste 26 årene på Haugenstua i Stovner bydel. På 1970-tallet bodde det få innvandrere her. Haugenstua-gjengen var beryktet og herjet over hele Oslo sammen med Uranienborg-gjengen på Oslo vest. På 1980-tallet skrev Dagbladet og en rekke andre aviser om de enorme sosiale problemene på Stovner. Rus og kriminalitet florerte. Siden den gang har det vært jobbet meget godt med integrering i bydelen vår. Politikken er gjennomført hele veien fra barnehage til videregående skole. Politi og barnevern har gjort et viktig arbeid, med informasjon og tidlig inngripen før problemene og konfliktene ble for store.

I dag er det innvandrerne som sørger for et normalt liv i en bydel som ellers er dominert av pensjonister, trygdede og sosialklienter. Det er mest innvandrere som er i jobb, både menn og kvinner, og det er stort de som har barn i barnehage og skole. Det er i økende grad de som går i kirke, og de som deltar aktivt i fritidsaktiviteter for ungdom. Dette er veldig tydelig i blokkområdene som der jeg bor, mindre utpreget i områdene med rekkehus og eneboliger. For å beholde et godt og variert bomiljø i Groruddalen, er det viktig at vi beholder denne variasjonen. Ytterligere fortetting med nye blokker er ikke ønskelig," skriver Tormod Bakke blant annet.

"Til tross for at 80 % av barna på skolene har innvandrerbakgrunn har Stovner bydel klart integreringen på en imponerende måte, og både fagfolk og journalister burde komme hit for å lære hvordan det bør gjøres."

Les hele hans artikkel under "les mer."

Om terror og flyktningstrøm

Om terror og flyktningstrøm

En tydelig Ingebrigt Steen Jensen:"Terroristene har det til felles at de har bodd lenge i landene der de har begått sine ugjerninger. De fleste er faktisk født der – i Frankrike, Tyskland, England, Belgia og Sverige. Ingen av dem har vokst opp i Aleppo, Mosul, Damaskus eller Tripoli så vidt jeg har fått med meg.

Så problemet er kanskje ikke hvor de er kommet fra, men hva de har reist til? At våre vestlige demokratier har undervurdert viktigheten av helhjertet integrering, språkopplæring, skolegang, sysselsetting og årvåkenhet omkring miljøer som kan bidra til radikalisering og ekstremisme. De har vært hos oss lenge, vi har ikke maktet å gjøre dem til våre. Mange av dem har kanskje ikke villet heller, men utenforskap må aldri bli et alternativ. Mange har vært i kontakt i politiet. Sannsynligvis har for få av dem har vært i kontakt med det lokale idrettslaget.

Nå skal vi etterforske oss til trygghet. Kanskje vi heller burde utforske oss til den? Komme i møte, være nysgjerrige, gi flyktninger plass på fotballaget, i rockeklubben, i jeger- og fiskerforeningen. Vekk fra radikale giftspredere, inn i levende lokalsamfunn.

Det er i det minste en interessant tanke. Kan det være – i hvert fall nesten – så enkelt: At de som blir tatt godt i mot, stilt krav til og satset på, utvikler en immunitet mot imamer, og en mottakelighet for mangfold?

Noen vil kalle dette naivt, apologetisk og selvpiskende. Det får så være; nå kommer slike innsigelser stort sett automatisk. Men det handler ikke først og fremst om å plassere skyld for det som har skjedd. Det handler om å plassere ansvar for det som ikke skal skje. Og hvem skal ta det, om ikke vi."

Les hele hans tekst under "les mer."

Hurtigspor på IKEA er i gang!

Hurtigspor på Ihttp://www.ivarjohansen.no/administrator/index.php?option=com_content&view=article&layout=edit&id=5991#editorKEA er i gang!

Bydel Alna svarer på regjeringens føringer om å etablere raskere løsninger for å få flyktninger med kompetanse ut i jobb.

14 nyankomne til Norge deltar i et opplæringsprogram som skal få dem raskere ut i jobb. Dette er et unikt samarbeid mellom NAV Alna, IKEA Furuset og Oslo Helsfyr voksenopplæring, hvor elevene lærer norsk og samfunnsfag, samtidig som de får en praktisk innføring i norsk arbeidsliv. Målgruppen er nyankomne flyktninger og innvandrere med «Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnsfag i til sammen 600 timer» (Jf. Introduksjonsloven § 17).

Etter om lag fire måneders intensiv norskundervisning i klasserommet vil deltakerne rett etter påske starte opplæringen på IKEA Furuset. Tre dager i uka vil de få en praktisk innføring i norsk arbeidsliv med IKEA som ramme. Her får deltakerne opplæring på lik linje som nyansatte, samtidig som det er lagt til rette for språktrening. I tillegg er kandidatene på skolen to dager i uka hvor de får trene på de språklige utfordringene de møter på IKEA og drøfte sider ved norsk arbeidsliv som er ukjent for dem. Opplæringen som varer ut året vil bestå av klasseromsundervisning, digitalt og på arbeidsplassen. Hurtigsporet varer et år, og målet er at deltakerne i opplæringsprogrammet utstyrt med verktøy og erfaringer som gjør dem klare for arbeidslivet.

Les mer under "les mer."

Et flott opplegg, som jeg heier på.

Rik på tillit

Rik på tillit

Det er merkeleg korleis tillit avlar tillit. Tillit er ein fornybar ressurs. Viss alle får vere med på køyreturen, skriver Guro Gravem Johansen.

"Det er ein ting eg hugsar spesielt godt frå den første dagen Lwanda var utvekslingsstudent på utdanningsinstitusjonen der eg jobbar. Rykket i kroppen hans.

Cape Town er ikkje Oslo. Men kontrasten mellom den generelle frykten som hadde tatt bustad i Lwanda og den generelle tryggleiken eg tok for gjeve i gatene i Oslo, minte meg på noko om det å bo i Noreg. Tilliten. Utlendingar som besøker Noreg blir ofte fascinert over turisthyttesystemet vårt, at vi berre kan legge nøkkelen under dørmatta og så kan folk kome og gå, og attpåtil legge igjen litt vaskemiddel til nestemann. Over at du kan passere T-banesperringa, som nettopp IKKJE er ei sperring, utan streng kontroll. Denne norske tilliten er kanskje ein mykje viktigare del av norsk identitet enn brunost og binders. Vi smykker oss med den, vi er stolte av den," skriver Guro Gravem Johansen som gjesteblogger.

Les hele teksten hennes nedenfor, under "les mer."

Høyreekstrem vold og nynazisme: Flyktningeretorikken bør ettergås

Høyreekstrem vold og nynazisme: Flyktningeretorikken bør ettergås

Ingebrigt Steen Jensen skriver:

"Nyheten om økt høyreekstrem mobilisering fra potensielt voldelige miljøer i landet vårt er skremmende, men dessverre ikke helt uventet. Når vi får presentert absurde teorier om at jødiske miljøer står bak flyktningene som kommer til Norge, vekker det mildt sagt smertefulle minner. Her må det mobiliseres på bred front både fra folket og myndighetene.

Og kanskje er det lov å minne om at mange av oss har advart mot konsekvensene av en stadig mer kritisk og til tider hatsk retorikk mot flyktningene. Selv om den i seg selv er verken nazistisk eller rasistisk, kan den bidra til å legitimere slike holdninger. Dette har mange advart mot helt siden standarden ble satt med "gullstoler" og "ankerbarn" - og nå med politisk fokus på å frata tredjegenerasjons innvandrere statsborgerskap for en mulig løgn fra besteforeldrene.

Kanskje kan man til og med oppfordre noen av de mest kritiske retorikerne til å ettergå sine uttalelser i lys av den nye trusselen vi står overfor, og som altså ikke kommer fra flyktninger eller asylsøkere, men fra "gode nordmenn"?"

Vi må tora å ta debatten!

Vi må tora å ta debatten!

Tydelig Oddny I. Miljeteig:

"Det største trugsmålet mot vårt samfunn er lygna om at somme menneske er meir verde enn andre.

Når USA stengjer gruppe av menneske ute, er det ikkje berre alvorleg. Det er fælsleg. For USAs historie er historia om immigrasjon, om menneske og kulturar som har smelta saman: «The melting pot.» Men USAs historie er også historia om omsynslaus diskriminering av dei opphavlege innbyggjarane, nett slik Australia har behandla sine urinvånarar. Både USA og Australia høyrer til «den nye verda.» Begge har mørke kapittel i rasismens historie. Australia si behandling av flyktningar er sjølve definisjonen på inhumanisme. Når rasismen blir kopla med nasjonalsjåvinisme, viser Europas 1900-talshistorie meir enn noko anna kor fælsleg resultatet kan verta.

Vi må tora å ta debatten no. Det er på tide å sjå ubehaget i kvitauga, 16 år etter at Benjamin Hermansen vart drepen på Holmlia av nynazistar avdi han hadde feil hudfarge. Det handlar ikkje om isolerte ekkokammer på nettet. Det handlar om sterke krefter og rørsler midt iblant oss. Midt i Europa. No treng vi modige styresmakter på alle nivå. Vi treng humanismens faneberarar i stort og smått. For folkeretten. For solidariteten. For nestekjærleiken. For anstendigheit mellom menneske. Vi må tora å ta debatten!"

Les hele hennes tekst under "les mer."

Tilgivelse....

Tilgivelse....

"De fleste nordmenn som har begått en feil eller to for lenge siden, blir tilgitt av oss andre etter hvert. Det er i nærheten av å være en god nasjonal egenskap etter min mening.

Så til de grader at en mann kan bli olje- og energiminister et tiår eller så etter å ha begått et overgrep. En langrennsløper kan ha kræsjet en bil i sterkt beruset tilstand og fortsatt være nasjonalhelt. En toppsjef kan tilgis for å ha fikset litt på eksamenspapirene og fortsatt lede et statseid gigantselskap. Jeg synes alt dette er ok, for det er menneskelig å feile og gudommelig å tilgi.

Men romsligheten gjelder ikke flyktninger som kan ha fortalt en usannhet for sju eller sytten år siden, om alder eller opprinnelsesland, for å skape seg en fremtid uten at det har gått ut over noen. Et sted må grensen gå, og sannelig gikk den akkurat her. Men det er helt tilfeldig," skriver Ingebrigt Steen Jensen.

Oslo: Flyktningers menneskevern, menneskerettigheter og behov for internasjonal beskyttelse

Oslo: Flyktningers menneskevern, menneskerettigheter og behov for internasjonal beskyttelse

Gode holdninger og ambisjoner for flyktninger: Oslo kommune skal være en kommune som stiller opp for mennesker som trenger internasjonal beskyttelse utenfor eget hjemland og vil bygge sitt arbeid for asylsøkere og nyankomne flyktninger  på disse hovedlinjene:

- Flyktningers menneskeverd, menneskerettigheter og behov for internasjonal beskyttelse.

- Asylsøkere og nyankomne flyktningers behov for særskilt innsats fra kommunen knyttet til deres spesielle livssituasjon, deres spesielle juridiske status og de særskilte ordningene som er etablert innenfor statlige rammer.

- Fokus på flyktningenes egne ressurser hvor målet for alle tiltak er å gjøre flyktninger selvhjulpne i arbeidsmarkedet, boligmarkedet og nærmiljøet så raskt som mulig.

- Koordinering av samlet innsats for asylsøkere og nyankomne flyktninger som befinner seg i byen. Mellom etater og bydeler, mellom kommune og stat og mellom kommunen og ikke-statlige aktører som næringsliv og frivillige organisasjoner.

- En ambisiøs politikk hvor det settes som mål at den enkelte bydel skal ligge over landsgjennomsnittet når det gjelder resultater av integreringsarbeidet.

Og dette følges opp med 8 konkrete føringer for denne innsaten, samt 19 konkrete tiltak.

Byrådet sender nå fram en sak om dette til Oslo bystyre. God politikk utformes gjennom dialog, så derfor: Hva synes du om forslaget? Har du innspill og forslag? Skriv innspill i kommentarfeltet under, eller send henvendelse til bystyrepolitikerne.

 

Hva betyr det å være flyktning?

Hva betyr det å være flyktning?

"Jeg husker den siste dagen. 28. februar 2014, på grensen mellom Syria og Libanon. Jeg var redd for å se meg tilbake, for jeg visste det ville være siste gangen jeg så Syria. Jeg ville gråte, for nå hadde jeg ikke lenger en identitet. Jeg forlot alt, min far som jeg kanskje aldri mer skal se igjen.

Nå må vi som er flyktninger ta ansvar for våre liv. Når du har overlevd krigen og døden, er det en viktig melding som må sies: Vi må bevise at prisen for frihet er verdt det vi har betalt.

Jeg må som krigsflyktning også huske hvor jeg kom fra. Jeg er ikke sulten, ikke naken, ikke uvitende, ikke terrorist. Jeg har kommet fordi jeg mistet landet mitt," skriver Reem Alatasi, flyktning fra Homs i Syria og nå bosatt i Verdal.

Les hele teksten hennes under "les mer."

Andreas Hompland: Full skjering mellom godhetstyranniets elite og det trumphaugske trollitariatet

Andreas Hompland: Full skjering mellom godhetstyranniets elite og det trumphaugske trollitariatet

Andreas Hompland som gjesteblogger:

"Denne veka er ikkje utan alternative lysglimt, for det har vore full skjering mellom godhetstyranniets elite og det trumphaugske trollitariatet. Utvisings- og ekskluderingsminister Listhaug har mobilisert "pesa" og andre i sitt politiske nærområde til å stå opp mot dokkens og ulsteinars føleri og den sjyniske asylindustriens hylekor av hat, hån og nedlatenhet. Ho henger også kristenkorset rundt sin rakrygga hals i kampen mot korstoget som har ein visjon om å avkristna Norge med angrep på skulejulegudstenester. Slike jenter det vil sylvilistar ha; det forstår også vi som er sylvilismens nyttige idiotar.

Asylvi tar ikkje regi, ikkje frå Erna Solberg, ikkje frå Solveig Hornes kampanje mot netthets, og heller ikkje når Espen Teigen bruker hennar namn som psevdonym. Han er ein av Fremskrittspartiets påleggskalvar, nylig nominert på førsteplass i Nord-Trøndelag. Teigen er han ein verdig arvtakar etter den uregjerlige Per Sandberg (noen som minnest han frå før at han blei ein fiskeriminister på land?), som flytta kandidaturet sitt til Sør-Trøndelag for å sikra attval, men ikkje vidare til Troms der han og kona bur og er i full krig med partiets stortingsmann Øyvind Korsberg, som dei har "et ikke-eksisterende forhold" til. Mens Korsberg klagar på sandbergsk maktspel, kalla den uredigerbare nestleiaren sin kollega løgnaktig og hemngjerrig i boka "Mot min vilje".

Ein kan seia mye om Kristoffer Joners autentisitet som samfunnsaktør og skodespelar - med og utan anorakk. Men regi tar han, og det skapte ei monsterbølgje med Ann-Magrit Austenå på den fjerde nattevakt mellom måndag og tysdag. Ettersom eg er datateknisk analfabet, betalte eg ikkje min avlat, men eg kunne også sagt med min gamle kollega Sissel Benneche Osvold: Jeg skriver om, ikke under.

Lik og del - ikkje mitt skriftstykke, men dette diktet av Tor Jonsson:

FRAMTID

Den som ber fana, skal aldri sjå

draumane meisla til røyndom.

Difor er striden stor.

Og ætter som kjem etter våre,

skal tørke den salte tåre

med same ord.

 

Fanene logar i kvardags strev.

Dagane græt og går under

etter den tunge tid.

Men over kvar sjel som sovna,

brenn faner som bitter lovnad

om meire strid."