Innvandrere, antirasisme

Godhetstyrann, en hedersbetegnelse

Godhetstyrann, en hedersbetegnelse

Det å bli kalt godhetstyrann er en hedersbetegnelse.

"Godhetstyrann er en hedersbetegnelse, noe vi alle bør strebe etter å være. Vi ønsker å bringe ny mening til ordet, og har derfor lansert en ny definisjon til Språkrådet:

Godhetstyrann /1gu:hetsty,ran/ substantiv m (godhetstyrannen – godhetstyranner – godhetstyrannene) en som gir av sin tid og sitt engasjement for å hjelpe andre; en som tror på solidaritet og ikke veldedighet; en som sier «velkommen hit»; en som tar standpunkt og ikke tror nøytralitet er en løsning; en som tar til orde mot fremmedfrykt og rasisme; en som ønsker en human asyl- og flyktningpolitikk; en som tror på et mangfoldig og inkluderende samfunn for alle;

Denne definisjonen er mer korrekt enn den negative betydningen som preger bruken av ordet i dagens ordskifte. Hver eneste dag stiller frivillige opp og gjør en innsats for å skape et varmere samfunn, for å ta imot folk som har flyktet, for å skape små øyeblikk av lykke i liv som har vært preget av frykt og flukt. Dette er godhetstyrannens sanne natur, og det fortjener de honnør for. Ikke latterliggjøring," skriver Ingrid Aspelund , leder, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

Jeg går nå med merket "Godhetstyrann", produsert av Norsk Folkehjelp.

Sturla Stålsett: Har vi en flyktningkrise?

Sturla Stålsett: Har vi en flyktningkrise?

Sturla Stålsett stillte spørsmålet i en appell foran Stortinget, og fulgte opp: Hvem er den i tilfelle krise for, først og fremst? Oss her, eller de som flykter hit?

"Vi er her kjære venner – for å si fra til regjeringen og til Stortinget: Vend om! Dere setter verdiene på hodet og går i feil retning.

Det er flyktningene som har behov for beskyttelse. Det er ikke Norge. Flyktningkrisen er krise for dem som må flykte. Den er ikke en krise for vårt land, vår økonomi, vår velferdsmodell.

Nå er det om å gjøre å vise at vårt land og vår velferdsmodell er bygget på verdier som tåler å møte vanskelige tider – vanskelige tider for naboen vår, for nesten vår, for medmenneskene våre. Det er det som beviser bærekraft. Bærekraften styrkes ikke ved å stramme inn, skremme fortvilte folk, og stenge ute barn og familier fra muligheten til å søke asyl og framtid sammen med sine kjære," sa Stålsett blant annet.

Les hele hans appell nedenfor.

Utmerket med kommunalt drevet asylmottak på Ila

Utmerket med kommunalt asylmottak på Ila

Byrådet foreslår at Oslo kommune skal drive et asylmottak med inntil 180 plasser i gamle Ila Hybelhus.

Dette synes jeg er veldig bra. Både fordi det er behov for å styrke integreringsarbeidet og fordi Oslo må ruste seg til å ta imot det antall flyktninger som skal bosettes i Oslo de kommende år. Oslo skal ta sin del av ansvaret for at Norge kan være en nødhavn for folk som flykter fra krig og forfølgelse.

Byrådet mener at Oslo bør påta seg rollen som driftsoperatør for et statlig mottak, der det gjennom tett samarbeid med UDI og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kan legges til rette for at mottaket primært benyttes av beboere som skal bosettes i Oslo.

I dag er det ingen ordinære asylmottak i Oslo. De to nåværende transittmottakene i Oslo, Refstad med 350 plasser og Torshov med 180 plasser driftes av henholdsvis Hero og Norsk Folkehjelp. Ved et slikt kommunalt mottak kan integreringsarbeidet starte på et langt tidligere tidspunkt enn tilfellet er i dag. Mottaket vil være et selvfinansierende prosjekt ved at kommunens driftsutgifter dekkes av Staten, ved UDI.

Både statsminister Erna Solberg og ledelsen i Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS), har oppfordret kommunene til selv å ta ansvar for å opprette og drifte asylmottak. Fordelene ved å etablere et kommunalt asylmottak er særlig knyttet til mulighetene for styrket innsats ved tidlig integrering av flyktninger som skal bosettes i Oslo.

Dette heier jeg på! Nedenfor har jeg listet opp syv felter som vil profitere på en slik løsning.

Drømmeknuseren

Den beste medisinen mot utenforskap er at noen har tro på deg.

"Det er en litt hektisk morgen. Endelig sitter vi alle rundt frokostbordet. Radioen summer i bakgrunnen. På NRKs Politisk kvarter Sylvi Listhaug.

I et forsøk på å kave seg ut av vanskelige spørsmål, sier Listhaug følgende om barn på norske asylmottak: «Mange av dem som kommer, har veldig urealistiske forventninger om hva man kan oppnå i Norge. De ønsker å bli advokater og leger, og alt sånt, og mange får seg en nedtur når de kommer. Det jeg er bekymret for er at mange av disse, som blir skuffet, kan gå inn i en kriminell løpebane».

Kjære Sylvi Listhaug. Hør her: Den beste medisinen mot utenforskap er at noen har tro på deg. Som integreringsminister må du heie fram og ikke trykke ned. Den beste medisinen mot fremmedgjøring er å ha forventninger til alle barn. Til alle asylbarn i Norge må vi si høyt i kor: Du kan bli lege, dersom det er det du vil og du jobber hardt. Du kan bli advokat, dersom du står skikkelig på og aldri gir deg.

Mine tre unger møter høye forventninger fra storsamfunnet. Det de vil, får de til. Og det er nettopp denne troen på alt man kan velge å fylle livet sitt med, som gjør at unger blomstrer. Når andre tror på deg, får du tro på deg selv. Så enkelt er det. Det er usigelige trist at vi har en integreringsminister som synker så lavt at hun velger å latterliggjøre asylbarns vidunderlige framtidsdrømmer. Framtidsdrømmer er alle barns viktigste skatt. Og det er i den nøkkelen til god integrering ligger," skriver Anne Ragnhild Kjær Sti blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

Ikke la innvandrere lære seg norsk!

Ikke la innvandrere lære seg norsk!

"Våre nye landsmenn – fra Syria blant annet, kommer til Norge som flyktninger fra en grusom borgerkrig. De ønsker en trygg fremtid for seg selv og sin familie. De har Internett og bruker sosiale medier som deg og meg. De ønsker å jobbe. Bidra. Og for å bidra, ønsker de å lære seg norsk, slik at de kan integreres i det norske samfunnet. Med norsk språkkunnskap på plass vil de bli eksponert for vår rasisme og fremmedfrykt, så fort de logger seg på Facebook. Ikke bare fremmedfrykt for de som nylig har kommet, men for de som er født og oppvokst i Norge også. Så det er kanskje like greit at de ikke lærer seg språket vårt?

Definerer kommentarfeltet oss? Er det slik nordmenn flest tenker? Jeg tror ikke det. Derimot er jeg redd for at mange av oss ikke tør å stå opp mot de som hater. De som frykter. Redde for konsekvensene. Sosiale medier ga oss en stemme. La oss ikke la hatretorikken få vinne. La oss ikke overlate inntrykket våre nye landsmenn får av oss til de som hater. La oss være flere som viser hva som bor i oss. At vi ikke er så redde. At vi ikke er så fremmedfiendtlige. At vi klarer å skille sak og person, uansett hvor du kommer fra, og når du kom til Norge.

La oss vise våre nye landsmenn at du er norsk selv om du ikke er tredje generasjon nordmann," skriver Hans-Petter Nygård-Hansen blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Avtale på sandgrunn

Avtale på sandgrunn

EU håper at Tyrkia blir varig lagerplass for flyktninger som vil til Europa, skriver Dag Seierstad.

"EU har inngått en avtale med Tyrkia om at alle flyktninger som kommer seg fra Tyrkia til Hellas, skal sendes tilbake til Tyrkia. Tanken bak er at en med det får slutt på strømmen av flyktninger i overfylte gummibåter fra Tyrkia til Hellas.  Avtalen forutsetter at Hellas oppretter interneringsleirer som fanger opp alle som kommer i land på ei gresk strand. I praksis må leirene bygges som fangeleirer for å hindre at flyktningene kan dra videre til andre EU-land. Lykkes dette, er håpet at den uimotståelige flyktningstrømmen i retning av Europa kan stoppes i Tyrkia.

Avtalen er nokså enstemmig fordømt av alle frivillige organisasjoner som har engasjert seg i hjelpearbeidet for flyktningene. De oppfatter ikke Tyrkia som et «trygt land» å returnere flyktninger til. Det gjør heller ikke en del europeiske regjeringer. Fra den britiske avdelingen av Amnesty International sies det at «dette er en mørk dag for FNs flyktningkonvensjon, for Europa og for menneskeheten.» skriver Dag Seierstad blandt annet.

Flyktninger i Europa: - De har slitt ut sine sko

Flyktninger i Europa: - De har slitt ut sine sko

Det er naivt å tro det er trygt å sende folk tilbake til hjemlandet så raskt etter en krigssituasjon, sier Marit Lund Larsen, tillitsvalgt for de ansatte i IMDI - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 

Hun mener flyktninger som nå kommer til Norge er sårbare.  – Disse folka har ikke vært bært på gullstol gjennom Europa. De har slitt ut sine sko, og vi ser nå at det er et økende antall kvinner og barn som flyktninger i båt på Middelhavet. Situasjonen er alvorlig, og det er vår plikt å ta imot folk på flukt, sier hun. 

Alle har å tjene på en god inkludering av våre nye landsmenn og -kvinner som  kommer til Norge. – Vi bør alle gripe sjansen til å bli kjent med nye spennende folk og kanskje får du mulighet til å lage samosa, sier hun. Selv har hun hatt mange flotte møter med flyktninger som har lært henne mye.  – Snakk med en flyktning på butikken, på bussen eller hvor som helst.

Les portrettintervju med en godværspadler i storm i NTL-magasinet.

EUTurkeyDeal - støttet av Erna Solberg og Børge Brende - så inhuman at FN og hjelpeorganisasjonene trekker seg ut

EUTurkeyDeal - støttet av Erna Solberg og Børge Brende - så inhuman at FN og hjelpeorganisasjonene trekker seg ut

Ikke Europa verdig, sier Røde Kors. Tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors, nåværende utenriksminister Børge Brende, gir sterk støtte til avtalen. Nå skal alle som kommer til Hellas over det farlige havet fengsles.

Det kan ikke Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, Redd Barna eller UNHCR gi sin støtte til; de trekker seg ut der de tidligere har bidratt med viktig humanitær hjelp. De kan ikke bidra til at mennesker på flukt, akkurat nå flest kvinner og barn, sperres inne på ubestemt tid i overfylte leire. Asylsøkerne får ikke forlate leirene. Samtidig som leirene fylles, bygges ikke kapasiteten ut i tilstrekkelig tempo. Barna er sannsynligvis redde, kalde, på nytt og ukjent sted, med grusomme opplevelser i bagasjen. Hvor langt er Europa villig til å gå?

Les gjesteblogginnlegg av Guri Waalen Borch.

Annette Groth: Frivillig godhetstyrann

Annette Groth: Frivillig godhetstyrann

Den mangeårige NRK-reporter Annette Groth gjør seg sine refleksjoner etter 3 uker på Chios:

"Jeg tror sjelden jeg har vært så sint som jeg har vært i disse tre ukene på Chios.

Sint på menneskesmuglere som sender mennesker til havs, i noen dødsfeller av noen båter. Og tar blodig betalt for det.

Sint på dem som selger «redningsvester» til flyktningene. I noen av dem fant vi gress og plastavfall mellom tynne skiver med sitteunderlag. Dødsfeller det også.

Sint på dem som ikke klarer å finne politiske løsninger.

Og sint på dem som mistenkeliggjør disse desperate menneskene."

Les Annette Groth, som dagens gjesteblogger, under "les mer."

KS kritisk til innstramninger i Utlendingsloven

KS kritisk til innstramming i Utlendingsloven

«Først og fremst frykter KS at et krav om fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år kan bidra til å skape ytterligere usikkerhet i en fra før utfordrende tilværelse for mange enslige mindreårige, som igjen vil gjøre det vanskelig å starte en effektiv integreringsprosess,» er den krystallklare beskjed fra den foreløpige KS-høringsuttalelsen til regjeringens forslag til innstramminger i Utlendingsloven.

I uttalelsen heter det blant annet:

«Kommunene har store og omfattende oppgaver og utgifter overfor enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, enten de befinner seg i mottak eller er bosatt og skal motta oppfølgning fra kommunen. Gruppen er sammensatt både hva angår alder, bakgrunn, behov og modenhet. Felles for enslige mindreårige er imidlertid at de i tillegg til å ha opplevd oppbrudd og har lagt bak seg en farefull ferd, ved ankomst mangler stabile omsorgspersoner og er i en alder hvor forutsigbarhet og trygge rammer for fremtiden er spesielt viktig. I sum gjør dette enslige mindreårige til en spesielt utsatt og sårbar gruppe.

KS ser behovet for å forebygge at barn blir sendt ut på en farefull ferd alene, særlig i lys av den situasjonen som har oppstått høsten 2015 med svært høye ankomster av enslige mindreårige til Norge. Når det gjelder den såkalte «ankerbarn-teorien» som legges til grunn for lovendringen, stiller KS seg imidlertid tvilende til hvorvidt denne bør legges til grunn, da dokumentasjonen for dette kan synes mangelfull og lite entydig.

Først og fremst frykter KS at et krav om fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år kan bidra til å skape ytterligere usikkerhet i en fra før utfordrende tilværelse for mange enslige mindreårige, som igjen vil gjøre det vanskelig å starte en effektiv integreringsprosess. Dette kan sammenlignes med situasjonen asylsøkere befinner seg i før de har mottatt svar på asylsøknaden, som erfaringsmessig tilsier at det er vanskeligere å starte integreringsprosessen så lenge det knytter seg usikkerhet til egen framtid. Ventetiden fram til en eventuell ny beskyttelsesvurdering er foretatt kan oppleves som særlig belastende for denne målgruppen. KS frykter at forslaget kan medføre at verdifull tid som ellers kunne vært brukt til effektiv språkopplæring, skolegang og andre integreringstiltak vil gå tapt og at selve effekten av tiltakene også kan bli mindre all den tid videre opphold i Norge ikke er avklart.»

Vi skal behandle administrasjonens forslag i KS sitt hovedstyre i morgen. Jeg tar gjerne i mot innspill. Les hele administrasjonens forslag på linken nedenfor.

Frode Grytten: til orientering

Frode Grytten: til orientering

Forfatteren Frode Grytten med et dikt han har kalt "til orientering."

vi kjem til å ta klokka di

og pengane dine

vi kjem til å ta gifteringen din

og smykket du har rundt halsen

med mindre du kjem opp med

ei aldeles tåredryppande historie

vil vi konfiskere

øyredobbane dine og mobilen din

og datamaskina di

 

det er i aller beste meining

vi vil konfiskere sekken på ryggen din

og kofferten i handa di og hatten din på snei

og gåstolen din og kona di

så skal vi konfiskere gullet i plombane dine

og den frakken din som ser svindyr ut

vi kjem til å konfiskere

fiolinen din og saksofonen din

du må også bidra

sjølv om du kjem frå ingenting og har ingenting

(les hele diktet under "les mer."