Innvandrere, antirasisme

Annette Groth: Frivillig godhetstyrann

Annette Groth: Frivillig godhetstyrann

Den mangeårige NRK-reporter Annette Groth gjør seg sine refleksjoner etter 3 uker på Chios:

"Jeg tror sjelden jeg har vært så sint som jeg har vært i disse tre ukene på Chios.

Sint på menneskesmuglere som sender mennesker til havs, i noen dødsfeller av noen båter. Og tar blodig betalt for det.

Sint på dem som selger «redningsvester» til flyktningene. I noen av dem fant vi gress og plastavfall mellom tynne skiver med sitteunderlag. Dødsfeller det også.

Sint på dem som ikke klarer å finne politiske løsninger.

Og sint på dem som mistenkeliggjør disse desperate menneskene."

Les Annette Groth, som dagens gjesteblogger, under "les mer."

KS kritisk til innstramninger i Utlendingsloven

KS kritisk til innstramming i Utlendingsloven

«Først og fremst frykter KS at et krav om fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år kan bidra til å skape ytterligere usikkerhet i en fra før utfordrende tilværelse for mange enslige mindreårige, som igjen vil gjøre det vanskelig å starte en effektiv integreringsprosess,» er den krystallklare beskjed fra den foreløpige KS-høringsuttalelsen til regjeringens forslag til innstramminger i Utlendingsloven.

I uttalelsen heter det blant annet:

«Kommunene har store og omfattende oppgaver og utgifter overfor enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, enten de befinner seg i mottak eller er bosatt og skal motta oppfølgning fra kommunen. Gruppen er sammensatt både hva angår alder, bakgrunn, behov og modenhet. Felles for enslige mindreårige er imidlertid at de i tillegg til å ha opplevd oppbrudd og har lagt bak seg en farefull ferd, ved ankomst mangler stabile omsorgspersoner og er i en alder hvor forutsigbarhet og trygge rammer for fremtiden er spesielt viktig. I sum gjør dette enslige mindreårige til en spesielt utsatt og sårbar gruppe.

KS ser behovet for å forebygge at barn blir sendt ut på en farefull ferd alene, særlig i lys av den situasjonen som har oppstått høsten 2015 med svært høye ankomster av enslige mindreårige til Norge. Når det gjelder den såkalte «ankerbarn-teorien» som legges til grunn for lovendringen, stiller KS seg imidlertid tvilende til hvorvidt denne bør legges til grunn, da dokumentasjonen for dette kan synes mangelfull og lite entydig.

Først og fremst frykter KS at et krav om fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år kan bidra til å skape ytterligere usikkerhet i en fra før utfordrende tilværelse for mange enslige mindreårige, som igjen vil gjøre det vanskelig å starte en effektiv integreringsprosess. Dette kan sammenlignes med situasjonen asylsøkere befinner seg i før de har mottatt svar på asylsøknaden, som erfaringsmessig tilsier at det er vanskeligere å starte integreringsprosessen så lenge det knytter seg usikkerhet til egen framtid. Ventetiden fram til en eventuell ny beskyttelsesvurdering er foretatt kan oppleves som særlig belastende for denne målgruppen. KS frykter at forslaget kan medføre at verdifull tid som ellers kunne vært brukt til effektiv språkopplæring, skolegang og andre integreringstiltak vil gå tapt og at selve effekten av tiltakene også kan bli mindre all den tid videre opphold i Norge ikke er avklart.»

Vi skal behandle administrasjonens forslag i KS sitt hovedstyre i morgen. Jeg tar gjerne i mot innspill. Les hele administrasjonens forslag på linken nedenfor.

Frode Grytten: til orientering

Frode Grytten: til orientering

Forfatteren Frode Grytten med et dikt han har kalt "til orientering."

vi kjem til å ta klokka di

og pengane dine

vi kjem til å ta gifteringen din

og smykket du har rundt halsen

med mindre du kjem opp med

ei aldeles tåredryppande historie

vil vi konfiskere

øyredobbane dine og mobilen din

og datamaskina di

 

det er i aller beste meining

vi vil konfiskere sekken på ryggen din

og kofferten i handa di og hatten din på snei

og gåstolen din og kona di

så skal vi konfiskere gullet i plombane dine

og den frakken din som ser svindyr ut

vi kjem til å konfiskere

fiolinen din og saksofonen din

du må også bidra

sjølv om du kjem frå ingenting og har ingenting

(les hele diktet under "les mer."

De fremmede

De fremmede

En morgenandakt fra NRKs Tomm Kristiansen.

"Så fikk verdens forfulgte og vettskremte øye på oss. Øverst i det rike Europa er det kaldt, men hjertevarmt. Så de veltet inn over grensene, det var det vi sa. Veltet inn. Så har vi diskutert dem, hvem de er, hvordan de kan komme til å ødelegge pensjonen, økonomien, kulturen og kriminalstatistikken.

Jeg lytter, til debatten. Hva er det de mener, politikerne, synserne, kommentartorene, facebook’erne? Hva skal jeg mene og syns? Hvem kan fortelle meg hva jeg kan gjøre? Er det godhetstyrannene i kirken? Flyktninghjelpen? Muslimskeptikerne? Statistisk Sentralbyrå?

Det er Paulus som setter ord på Jesu generøsitet, og hans menneskesyn; at absolutt alle er like. Han skriver til en av menighetene: "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle en i Jesus Kristus."

Om Paulus hadde skrevet et eget brev til nordmennenes menighet, hadde det kanskje stått: "Her er ikke nordmenn eller syrere, fastboende eller romfolk, bostedsløse eller villaeiere. Alle er like for Gud."

Jesus foraktet den jødiske arroganse og overlegenhet. Han refset dem, og sa: "Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste."

De siste? Kan det være … oss?," sier NRKs Tomm Kristiansen som dagens gjesteblogger.

Les hele hans tekst nedenfor.

Vår misnøyes vinter

Vår misnøyes vinter

Det er ikke flyktningene som truer de nordiske verdiene. Passer vi ikke på, klarer vi å ødelegge dem helt på egen hånd, skriver Dagsavisens Hege Ulstein.

"På innvandringsdebattens høyreflanke er noen advarsler kjente gjengangere:

Innvandringen truer vår kultur. Frihetselskende nordmenn står i fare for å bli fremmede i eget land. Religionen flyktningene bekjenner seg til, er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Mange av dem som kommer hit, mangler respekt for likeverdet mellom mennesker.

Et ofte oversett paradoks er dette: De innstrammingene som foreslås for å stanse denne angivelige trusselen, er i seg selv en trussel mot de verdiene de er ment å forsvare. Når Sverige, Norge og Danmark nå er i gang med en slags kappgang for å bli det strengeste og minst attraktive landet, kan det føre riktig galt av sted," skriver Hege Ulstein blant annet.

En klok artikkel det er verdt å lese.

Ingen opposisjon?

Ingen opposisjon?

"Påfallande at Stortinget har gått inn for kraftige innstrammingar i innvandringspolitikken utan at det har ført til meir debatt om dei konkrete tiltaka.

For KrF og Venstre sin del er dette eit ganske markant linjeskifte jamført med deira tidlegare standpunkt. Vil det ha konsekvensar for kor mange som kjem til Noreg? Kanskje. Men det vil i alle fall heilt sikkert ha konsevensar for dei som skal prøva å byggja seg ei ny framtid i Noreg,"

skriver Helga Eggebø blant annet som dagens gjesteblogger.

Les hele under "les mer."

Flyktninger på flukt: Blant annet en konsekvens av norske militærintervensjoner

Flyktninger på flukt: Blant annet en konsekvens av norske militærintervensjoner

Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr med en tydelig appell på arrangementet Omkamp på Stortinget - Folk for Syria.

Så langt har FN vært handlingslammet og ute av stand til å få gjort noe med situasjonen i Syria. Men vi kan ikke legge hele ansvaret på FN.

Dagens flyktningesituasjon er også en konsekvens av enkeltstaters utenrikspolitikk og mangel på handling når det trengs. Når det gjelder dette er heller ikke Norge uskyldig. Norsk våpeneksport og deltakelse i militære intervensjoner er også en medvirkende årsak til at så mange mennesker nå er på flukt.

Det er på tide at de folkevalgte tar ansvar, og begynner å handle. Situasjonen krever nytenkning, og en vilje til å finne nye, gode løsninger. Regjeringen må tørre å se bort ifra avtaler og vedtak fattet på bakgrunn av en situasjon som ikke finnes lenger. Å avvise mennesker på flukt basert på kategoriske og feilaktige oppfatninger om kapasitet, ressurser og plass er uakseptabelt for et land som kaller seg selv en fredsnasjon!, sa Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr blant annet på markeringen foran Stortinget i dag.

Les hele hennes appell nedenfor.

En raus og human flyktningepolitikk

En raus og human flyktningepolitikk

Den folkelige mobilisering som skjer gjennom Refugees Welcome to Norway er stort. Her tar folk saken i egne hender der politikere på nasjonalt og lokalt miljø svikter.

For selvsagt burde det være felleskapet som sørget for nødvendig overnatting, mat og klær til flyktninger som kommer til vår by, enten de kommer som kvoteflyktninger, asylsøkere eller helt uanmeldt.

Vi står overfor den største flyktningekatastrofen etter den 2. verdenskrig. Flyktninger som i titusener – med livet som innsats - kommer i flåter over Middelhavet i sin flukt fra grusom krig, overgrep og forfølgelse. Norge – som et av verdens rikeste land – må selvsagt ta sin del av det humanistiske ansvar.

Jeg blir ofte fortvilet over holdningene til flertallspartiene i Oslo bystyre. Vi fremmer forslag på forslag på hvordan vi som by skal ta et større solidarisk ansvar for medmennesker i nød, men bystyreflertallet vegrer seg.

- Mer enn 5.000 flyktninger som har fått opphold i Norge sitter låst fast i statlige mottak. Vi foreslo at Oslo skulle ta initiativ til en nasjonal kommunedugnad for å få flyktningene ut, men ble nedstemt.

- Vi fikk endelig vedtak på at Oslo minst skal ta imot det antall syriske flyktninger som Staten har bedt oss om, og derfor øke det totale flyktningemottaket for i år til 811. Men så opplevde vi at Byrådet tok initiativ til forhandlinger med Staten for å redusere antallet. Dette i en situasjon hvor beskjeden burde vært det motsatte: Vi vil bidra til at Staten kan opptre med en raus og solidarisk flyktningepolitikk for blant annet å avlaste Italia, Hellas, Tyrkia og Tyskland.

- Bostedsløse i Oslo skal selvsagt få dekket de grunnleggende behov for en kriseseng for natta, litt mat og ivareta sin personlige hygiene. Men bystyreflertallet sender i stedet politi på dem, med forbud mot å tigge om hjelp eller legge seg nedpå for å få en blund. Ja, selv helt nødvendig helsehjelp til de såkalte papirløse flyktningene er det Røde Kors og Bymisjonen som må sikre.

«Med hjerte for Oslo» er et vakkert slagord. Men jeg savner hjertet. Mitt Oslo må vise et mer solidarisk ansvar for medmennesker i nød. Mennesker som flykter fra krig, undertrykkelse og forfølgelse.

Minoritetskontakt Stovner politistasjon: Gratis norskopplæring viktig

Minoritetskontakt Stovner politistasjon: Gratis norskopplæring viktig

Roy Cato Einarsen, ny minoritetskontakt på Stovner politistasjon, gir tilsvar til de mange reaksjonene.

"Vi må stille krav til minoritetene", sa Roy Cato Einarsen, ny minoritetskontakt på Stovner politistasjon. Han ga uttrykk for at samfunnet må stille krav til den flerkulturelle befolkningen dersom vi skal lykkes med å integrere dem i det norske samfunnet. Han fikk mer enn 50 reaksjoner her på bloggen, av både positiv og negativ karakter. Her følger hans tilsvar til reaksjonene.

"Det er interessant å lese det som den siste måneden er skrevet som refleksjoner til intervjuet av meg i Akers Avis. Ut ifra det jeg leser, ser jeg klart at flere momenter i intervjuet kunnet vært formulert klarere.

Overskriften "Vi må stille krav til minoritetene" var noe misvisende. Det som lå i dette var at jeg har fått mange signaler om at man ønsket å bli sett og satt krav til som medborgere i det norske samfunnet. Som minoritetskontakt i politiet er en av mine viktigste oppgaver å øke kontaktflaten og tilliten mellom politiet og medborgerne i Groruddalen. I dette arbeidet er nettverksbygging, kunnskapsdeling og dialog viktige elementer. Politiet samarbeider nært med kommunen, bydelene og alle de forskjellige trossamfunnene som en del av dette arbeidet. Politiet skal som en bevisst samfunnsaktør også bidra til at flest mulig lykkes i å bli en positiv bidragsyter i det flerkulturelle Norge. Dette er viktig i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Politiet ser ofte faresignaler tidlig og det er viktig at vi deler vår kunnskap med andre i den grad lovverket både gir rom og pålegg om dette. I mitt arbeid med barn, unge og foreldre gjennom mange år, har jeg klart sett behovet for en god norskopplæring, slik at vi alle kan dele informasjon, kunnskap og kompetanse på samme språk. Som minoritetskontakt fremhever også mine nye samarbeidspartnere dette. For å oppnå integrering og inkludering i dagliglivet er språket viktig. Både i dialog med naboen, barnehagen, skolen, i butikken, i arbeidslivet osv. er det viktig at vi forstår hverandre. Det var i denne sammenheng jeg uttalte at dette er så viktig at samfunnet både må bruke "gulrot" og "pisk".

Med dette mener jeg at vi som samfunn må gjøre vårt for at alle som bor i Norge skal få et tilbud om gratis norskopplæring. Samtidig kan vi kanskje også knytte goder som kontantstøtte opp mot kravet til norskkunnskaper? Jeg vet det gjøres mye bra arbeid allerede i flere bydeler, men ved at flere bryr seg og ser på utfordringer og løsninger sammen vil vi kanskje få bedre resultater og mer handling.

Håper dette var litt oppklarende. Ønsker alle en fortsatt god og trygg sommer."

Politiet: Vi må stille krav til minoritetene

Politiet: Vi må stille krav til minoritetene

Friskt innspill, eller kanskje er det nettopp ikke det? Kanskje er det opplagt?

Roy Cato Einarsen er ansatt som ny minoritetskontakt på Stovner politistasjon. Han mener at samfunnet må stille krav til den flerkulturelle befolkningen dersom vi skal lykkes med å integrere dem i det norske samfunnet.

Politioverbetjenten opplever at innvandrere og minoriteter ønsker at samfunnet skal stille krav til dem som medborgere i det norske samfunn.

– Derfor er det utrolig viktig at vi setter tydelige krav til dem. Samtidig må vi være klar over at det finnes mange ressursspersoner i trossamfunnene, og de ønsker å hjelpe både sine egne og andre, sier han til Akers Avis.

– Hva er det viktigste virkemiddelet for å lykkes med god integrering?

– De fleste vi møter har ingen planer om å dra tilbake til hjemlandet fordi de føler seg som en del av Norge. Det er viktig for å starte prosessen med å integrere seg.

– Men den aller viktigste forutsetningen er at man lærer seg norsk. Politiet ønsker seg et strengere regime der man bruker både pisk og gulrot for å stimulere til at flere lærer språket. Vi gjør folk en bjørnetjeneste når vi ikke sørger for at de lærer norsk, sier Einarsen til Akers Avis.

Hva mener du? Skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet.

I ytringsfrihetens navn: Takk!

I ytringsfrihetens navn: Takk!

Pakistanere og tyrkere. De var med og bygde landet i en avgjørende tid. Mange med helsa som innsats.

"Kall meg gjerne godhetsposør, jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene. La oss kalle en spade for en spade.

Jeg er født i 1971, ett år etter at Norge fant olje. Pakistanere og tyrkere kom til Norge omtrent samtidig som jeg ble født. De jobbet både ett, to og tre skift på fabrikker og bodde i kjellere og skur. De var med og bygde landet i en avgjørende tid. Mange med helsa som innsats. Ingen spurte hvilken Gud de ba til.

Jeg fikk utdanning, bolig og et trygt velferdssystem som har tatt vare på meg. Barna mine vokser opp som verdens heldigste med alle muligheter. Nå er tyrkerne og pakistanere mine naboer og medborgere. De er foreldrene til mine kolleger og barnebarna deres går i klassen til mine barn.

Hver gang jeg ser en dødsannonse med en halvmåne over tenker jeg det samme; var det noen som takket deg? Du jobbet hardt, du dør tidlig. Kommer noen i begravelsen din og takker for innsatsen du la ned for velferden vår?" skriver Guri Riksaasen blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.