Innvandrere, antirasisme

Bosetting av flyktninger: Om nødvendig må vi forlate frivillighetslinja

Bosetting av flyktninger: Om nødvendig må vi forlate frivillighetslinja

Trolig nærmer vi oss tidspunktet da det ikke lenger kan være frivillig hvorvidt kommunene skal bosette flyktninger.

I KS sitt hovedstyre drøftet vi sist uke den særs uheldige situasjonen at flyktninger blir sittende alt for lenge i flyktninge- og asylmottakene, mens de venter på å bli bosatt en kommune. Antallet som venter er dessverre økende. Staten kan opplagt i større grad legge forholdende til rette ved å finansiere de reelle kostnader ved mottak av flyktninger, og: kommunene bør vise et større solidarisk ansvar slik at Norge kan ha en human flyktninge og asylpolitikk. KS sitt hovedstyre gjorde i den sammenheng utmerkede, enstemmige, vedtak.

Men det er en grense for hvor lenge vi kan tåle frivillighet. Jeg fremmet derfor i tillegg følgende forslag, som jeg dessverre ble stående alene om: "Den internasjonale situasjon med millioner på flukt fra krig og politisk forfølgelse gjør det særs viktig at Norge tar sin del av det humanitære ansvar. Dersom frivillighetslinjen innen utgangen av 2015 ikke har gitt vesentlig bedring i forhold til å bosette de 5.000 med oppholdstillatelse som sitter i mottak aksepterer KS at bosetting av flyktninger blir en lovpålagt tjeneste."

Jeg ble også stående alene om å stemme i mot et forslag fra Venstre: "Vurdere å gjeninnføre kravet til forsørgerevne for flyktninger som søker familiegjenforening/familieinnvandring." Det ville bety å gjeninnføre en særs diskriminerende bestemmelse som rammer de sykeste og mest hjelpetrengde. Den flyktning som er frisk, ressurssterk og har vunnet i lotteriet om å få seg jobb og inntekt skal få familiegjenforening. Men den som har langvarige psykiske og fysiske lidelser fra krig og tortur, og uten evne til å få seg jobb, skal påføres en tilleggsbelastning med ikke å kunne gjenforenes med ektefelle eller egne barn.

Hvordan ser andre på dette?

Bosetting av flyktninger: Kapasiteten må økes

Skal Norge kunne oppfylle sine internasjonale forpliktelser og ta i mot sin relative andel av flyktninger som trenger beskyttelse så må kommunene øke bosettingskapasiteten.

Til tross for at flere kommuner bosetter, og at mange har økt bosettingstallene betraktelig, er det et stort gap fra behovet til antall vedtak. I 2013 var målet for bosetting 7.500, mens det ble bosatt 6.550. For 2014 var målet 10.000, og det ble bosatt i underkant av 8.000. Dette medfører at antallet flyktninger som venter i mottak øker. Kommunene har økt kapasiteten fra 4 - 5.000 bosatte pr.år til over 8.000 i løpet av 4 år. Dette er bra, men ikke tilstrekkelig.

Antallet som venter i mottak har gradvis økt de siste årene og er nå oppe i 5.000. Mange av dem er barnefamilier. De venter på å etablere seg i en kommune, slik at de kan starte på livet i Norge. Det er først i en kommune at de kan slippe å leve i usikkerhet og bli en del av lokalsamfunnet, gå i barnehage og på skole som andre barn. Flyktningesituasjonen i verden, og antallet som trenger beskyttelse, tilsier at behovet for mottak av flyktninger som senere skal bosettes, vil øke.

Mange kommuner vegrer seg for å ta i mot flyktninger. Jeg er opptatt av at Norge skal ivareta sine internasjonale forpliktelser, og ha en human flyktning- og asylpolitikk. Kan hende vi da må forlate frivillighetslinja.

Dette skal vi diskutere i KS sitt hovedstyre onsdag. Jeg tar gjerne i mot innspill på hva jeg bør fremme av synspunkter og forslag.

Niqab: God folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i

God folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i

Lærer i Osloskolen, Tore Bareksten, lar seg provosere i den norske niqab-debatten:

"Vi har et ordtak som sier: When in rome, do as the romans. Dette innebærer at det er god folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i. Er man i Tyrkia, går man ikke inn i en moske med sko. Er man i Israel, blotter man seg ikke foran den blå moske. Er du i USA, brenner du ikke flagg. Er man i Vietnam, klapper man ikke fremmed barn på hodet. Hvis du i Norge ikke får jobb, fordi du har tatovert et hakekors i panna eller går med niqab, må du ta selv ta konsekvensene av å bryte så provoserende mot norske normer og regler.

Enhver voksen ansvarlig person må selv velge hva som er viktigst og ta konsekvensene av egne valg. De som mener niqab er veldig viktig, kan selvsagt fritt flytte til et land hvor dette er rosverdig. Dette vil ofte være et land hvor kvinner ikke har de samme muligheter for utdanning og arbeid som i Norge.

Selvsagt skal vi respektere andres kultur og religion, men da må de også respektere vår. Og skal vi respektere og vise solidaritet med innvandrere, må vi selvsagt stille rimelige krav til dem," sier Tore Bareksten blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Les hele under "les mer." Denne bloggen setter kontroversiellle spørsmål under debatt, blant annet gjennom tydelige utfordringer. Om ikke annet så for, ved å få motforestillinger, få brynet oss på argumentasjon for egne standpunkter. Hva mener du?

Kom til oss på Tøyen!

Kom til oss på Tøyen!

"Direktør i UDI, Frode Forfang, skriver på sin blogg om flyttingen av Politiets utlendingsenhet til Tøyen. Han har ingen forståelse for de protestene verken fra Tøyen-beboerne, Bydelsutvalget i Gamle Oslo eller det brede lag av Oslos politikere, som alle er blitt fullstendig overkjørt i denne saken. Forfang går langt i å antyde at motstanden skyldes fordommer mot asylsøkere, og skriver at vi «bidrar til å tegne et bilde av asylsøkere generelt som nærmest et forsøplende element.»

En asylsøker er et menneske som befinner seg i en utsatt situasjon. Det er et menneske som har gjennomgått store forandringer i livet og som derfor trenger støtte.

Her på Tøyen er det allerede veldig mange mennesker som trenger støtte, på vidt ulike måter. Vi tror det er bra for ethvert nabolag å forholde seg til forskjellige mennesker, også de som trenger støtte, og vi er selv glade for at barna våre får se noe mer enn naboens hekk. Forfang har rett i at Politiets utlendingsenhet ikke er noen belastning i seg selv. Vi synes heller ikke det er noen belastning – i seg selv – å ha Norges største NAV-kontor her, metadonutdelingen på Tøyen torg, Tyrili Arena, en av Norges høyeste konsentrasjoner av sosiale boliger, Villa Mar, Gatehospitalet, Fontenehuset eller Lovisenberg DPS her. Hver for seg er dette gode tiltak. Det er når alt dette skal plasseres innenfor en radius av bare et par hundre meter, i et område hvor hvert tredje barn lever under fattigdomsgrensa og der levealderen er lavest i landet, en radius som også rommer nærskolen vår – det er da vi får inntrykk av at visse andre ser disse gruppene av utsatte mennesker som et «forsøplende element»," skriver representanter fra beboergrupper på Tøyen i nedenstående artikkel.

Nytt mottakssenter for asylsøkere på Tøyen: Særs uklokt

Nytt asylmottakssenter på Tøyen: Særs uklokt

Oslo kommune, ikke minst som en konsekvens av Tøyenavtalen mellom byrådspartiene og SV, jobber bevisst med å ta hele byen i bruk og dempe belastningen på Tøyen. Dette gjøres ved blant annet å redusere antallet kommunale utleieboliger i Gamle Oslo, og ved å se om byomfattende hjelpetiltak innenfor rus og psykisk helse flyttes til andre deler av byen. Områdeløft Tøyen er et felles spleiselag mellom stat og kommune.

Jeg blir derfor særs forundret når Politiets Utlendingsenhet til høsten planlegger å flytte inn midt i smørøyet av Tøyen med 380 ansatte: til Økernveien 11 - 13. Her etableres et mottakssenter for asylsøkere. Alle personer som kommer til Norge, og som søker beskyttelse, skal alle innom her for å registrere seg som asylsøker. Deretter transporteres de direkte til transittmottaket på Refstad i påvente av asylmottak.

Dette gjelder i løpet av et år mer enn 9.000 personer, og vi har alle registrert køene utenfor de nåværende lokalene. Det første sted i Norge nye asylsøkere skal oppsøke bør selvsagt ikke være Tøyen. Dette er uklokt og undergraver i betydelig grad Tøyensatsningen. Oslo kommune må snarest gi Staten beskjed om at dette er særs uønsket.

Les Tøyenkampanjens kloke kommentarer nedenfor.

Kampen for barna

"I 1814 hadde vi en jødeparagraf. I år trenger vi en paragraf som snur den på hodet - en paragraf som markerer grunnlovsjubileet med å åpne armene mot de lengeværende barna," sa Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter, i en appell for Stortinget lørdag.

"I 1814 hadde vi en jødeparagraf. I år trenger vi en paragraf som snur den på hodet - en paragraf som markerer grunnlovsjubileet med å åpne armene mot de lengeværende barna," sa Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter, i en appell foran Stortinget lørdag.

Les hele appellen nedenfor.

Sturla Stålsett: Det er galt å stjele barndommen fra barn

Sturla Stålsett: Det er galt å stjele barndommen fra barn

"Det er noen som mener at det er galt å stjele. Særlig galt skal det være å stjele fra barn, mener de. Verst er det å stjele godteri fra barn, særlig hvis det er voksne som gjør det, sier de. Det er både lettvint og feigt.

Jeg er enig med dem. Men jeg mener det er noe som er mye verre å stjele fra barna, enn godteri. Jeg mener det verste man kan stjele fra et barn, er barndommen," sa Sturla Stålsett blant annet i sin appell utenfor Stortinget i går vedrørende asylbarna. Les hele appellen nedenfor.

Ti myter om innvandrere og asylsøkere

Ti myter om innvandring

"Det blir sagt mye rart om innvandring, Norges kanskje mest debatterte politiske saksfelt. Enkeltpåstander etableres som sannheter, uten at de overhodet kan dokumenteres eller underbygges av tall. Dette er problematisk for oss som ønsker en opplyst og sann debatt, men også svært alvorlig for mange enkeltmennesker. Når både stortingspolitikere, kommentarfelt og aviser til stadighet gjentar myter og usannheter, fører det trolig til dårligere vedtak med konsekvenser svært få ønsker.

Her er en rask gjennomgang av ti myter om innvandring/asylsøkere," skriver Kr.F-byråd Filip Rygg i Bergen. Les hele artikkelen hans under "les mer".

Flyktninger: Fremskrittspartiet undergraver regjeringens politikk

Flyktninger: Fremskrittspartiet undergraver regjeringens politik

Regjeringen, ved statsrådene Jan Tore Sanner (Høyre) og Solveig Horne (Fr.P) sendte forleden et brev til kommunene og ber dem bosette det antallet flyktninger som IMDi har anmodet om. De minner kommunene på at:

"Mer enn 5 000 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse sitter nå i asylmottak og venter på en kommune å bosette seg i. Dette er flere enn noen gang. Blant disse er det om lag 800 barn i familier og 120 enslige mindreårige som trenger et hjem. De venter på å etablere seg i en kommune, slik at de kan starte på livet i Norge. Det er først i en kommune at de kan slippe å leve i usikkerhet og bli en del av lokalsamfunnet, gå i barnehage og på skole som andre barn.

Mange kommuner har bosatt flyktninger i 2013 og mange har svart positivt på statens anmodning om å bosette flyktninger i 2014, 2015 og 2016. Til dere vil vi bare si: Tusen takk. Vi registrerer at bosettingsvedtakene i 2014 er høyere enn i 2013 . Likevel er det behov for at enda flere kommuner tar ansvar og stiller opp til felles dugnad for å hjelpe. Og det er behov for å øke bosettingen ytterligere, først og fremst ved at den enkelte kommune sier ja til å bosette det antallet flyktninger som Integrerings - og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber om."

Oslo bystyre vil i dagens møte vedta at kommunen selvsagt skal ta sin del av ansvaret, og tar i mot 500 flyktninger i 2014, det antall Staten har bedt om. Fremskrittspartiet derimot, vil peke nese til sin Fr.P-statsråd og sin regjering og foreslår: "Oslo kommune tar i mot 0 flyktninger i 2014". At Fr.P. på den måten så grunnleggende vil undergrave og hindre H/Fr.P.-regjeringen i å få gjennomført sin politikk er nå en ting. Verre er det at Fr.P. gjennom dette vil påføre særs sårbare flyktninger nye måneder og år i flyktningemottak, med de sosiale belastninger og helsemessige skader dette fører til. Dette er særs inhumant.

Kommunene må ta imot flere flyktninger

Kommunene må ta imot flere flyktninger

"Kommunene bør være mer offensive og framtidsrettede når det gjelder mottak av flyktninger. Og hvis de tross økte tilskudd ikke tar imot flere, bør staten kunne pålegge dem det. 4500 flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge venter i mottak. De har behov for å komme i gang med sitt nye liv i Norge.  Et helt vanlig liv, som innebærer å bo i en bolig, lære seg norsk, gå på skole, få jobb og nye bekjentskaper. I dag bor de «i staten». "

Dette skriver Kirsten Hasvoll og jeg i en artikkel i siste utgave av ukeavisa Kommunal Rapport. Les hele artikkelen nedenfor.

Krystallnatta

Krystallnatta

I dag er det 9. november, som vil si at det er Krystallnattmarkering. Krystallnatta markeres for å minnes nazistenes overgrep mot jøder i Tyskland i 1938. Rundt 267 synagoger ble brent ned, over 7500 butikker ble vandalisert og rundt 200 jøder ble slått ihjel denne natta for 75 år siden. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder sendt til konsentrasjonsleire. På morgenen dagen etter lå det knust glass overalt i gatene fra alle butikkene som hadde blitt ødelagt. Derav navnet Krystallnatta.

I dag ser vi et Europa der høyreekstremisme og rasistiske grupperinger er på fremmarsj. Det er på tide å stå sammen mot denne tendensen. Minne oss selv på hva som kan skje når sånne grupperinger får for mye fotfeste i befolkninga. Og minne oss selv på hvorfor det er så viktig at vi hver dag tar kampen mot rasisme og fremmedhat, hvor enn vi befinner oss.

Jeg oppfordrer alle til å bli med på markering av Krystallnatta. I Oslo arrangeres markeringa av Antirasistisk Senter, Ungdom mot Rasisme og Det Mosaiske Trossamfunn. Det blir fakkeltog fra Jernbanetorget klokken 18.00, og før det er det panelsamtale på Kulturhuset på Youngstorget klokken 16.30.